tidligere fødselsopplevelse

[Gjest (Anonymous)]

For ett år siden fødte jeg en stor gutt, mitt første barn. Det var mye som holdt på å gå galt under fødselen, og jordmor og leger sa at det var flere ting de ville vurdert anderledes hvis de bl.a. hadde visst hvor stort barnet var. Smertestillende virket ikke, barnet satt fast og fødselen tok laaang tid, han pustet ikke da han ble født, jeg måtte opereres etterpå osv. osv.

Jordmor beskrev fødselen som "dramatisk", og både jeg og lillegutt fikk ganske hard medfart. Alt gikk tilsynelatende bra til slutt.

Like etter fødselen fikk jeg tilbud om å komme og snakke med jordmor osv. for å bearbeide fødselsopplevelsen. Jeg takket nei dengang, uten at jeg helt kan forklare det nå. Var vel så "bortreist" i hodet av alt som hadde skjedd og av hele det nye livet som mor, antar jeg. På 6-ukers kontrollen ble jeg fortalt at ved et evt. nytt svangerskap ville jeg bli fulgt opp på en helt annen måte enn denne gang.

Helt inntil nylig har jeg vært "stor i kjeften" og sagt at pytt, jeg er ikke redd for å bli gravid på nytt.

Nå er det ikke særlig aktuelt å bli gravid på enda en stund, men de siste månedene har jeg begynt å tenke mer på fødselsopplevelsen. Tanken på å bli gravid og føde på nytt byr meg nå helt i mot.

Dette ble veldig rotete, men er dette noe jeg burde gripe fatt i nå, og snakke med jordmora "mi", eller er det like greit å bare vente til jeg evt. vurderer å gravid på nytt? Hva er jormødres erfaringer på dette punktet. Det er bl.a. snakk om å ta keisersnitt neste gang, og det høres helt forskrekkelig ut.

[Trine Endsjø, jordmor]

Det er helt tydelig at du har hatt en svært tøff fødsel, og det er ikke tvil om at slike opplevelser må bearbeides før man blir i stand til å legge den bak seg. Det er faktisk ganske typisk det du opplevde, at du rett etter fødsel og en stund etter, ikke var interressert i å problematisere fødselen. Etter en stund innhentet fødselen deg, siden du ikke gikk aktivt inn for å dvele ved den. Du trenger helt klart å ta den fram i lyset igjen. Dette faktisk selv om du mot formodning ikke skulle bli gravid igjen. Jeg kjenner gamle kvinner (bestemødre) som fremdeles kan ta til tårer når de forteller om tøffe fødsler, og dette gjelder spes. i de tilfeller hvor livet sto på spill. Du forteller at ditt barn faktisk ikke pustet da han kom ut, og du måtte opereres. Slikt setter spor. Det skulle helt sikkert ikke by på noe problem hvis du kontakter fødeavdelingen, evt. ved et brev til overjordmor, og spør om å få en samtale/gjennomgang av fødselen. Det kan godt tenkes at det vil være bra for deg å få avklart hva som egentlig skjedde, hva som kunne vært gjort annerledes, og ikke minst om hvilke forholdsregler man bør ta ved en senere fødsel. Det skulle sikkert ikke være grunn til å satse på keisersnitt neste gang, men det går an å være ekstra på vakt i forhold til en del ting.

[hewa]

Hei du,

Jeg ville bare si at jeg tok planlagt keisersnitt for 8 uker siden, og det var en FLOTT opplevelse :-) Ikke noe "skummelt" i det hele tatt. Jeg var våken under inngrepet og mannen min var med hele tiden.

Jeg kom meg kjemperaskt, reiste hjem like tidlig som de som hadde født vaginalt. Såret har grodd pent, jeg har ikke hatt noe problemer med det. Har i det store og det hele hatt lite vondt i forbindelse med keisersnittet.

Ville bare si dette for å "beroige" deg litt angående keisersnitt. Du må også huske på at det er stor forskjell på hastesnitt og planlagt snitt.

Fødeslslegen sa til meg at de aller fleste keisersnitt går kjempebra, komplikasjonsfrekvensen er lav.

Det kan jo blir aktuellt for deg med keisersnitt hvis du skal ha flere barn :-)

Hilsen

[Gjest litago]

Kjære Anonymous

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du forteller. Hadde også en traumatisk fødsel for 1 år siden som ende i hastekeisersnitt. Det var mitt andre barn og jeg hadde ventet i 10 år på dette siste da jeg også for ti år siden opplevde fødselen min nokså traumatisk. Jeg gikk til flere samtaler hos jordmor før denne fødselen for å bearbeide inntrykk under fødselen for for 10 år tilbake så jeg følte at jeg vår nokså godt forberedt.I og med at også denne fødselen ikke endte slik vi ønsket (han lå i noe som kalles panneinnstilling og var ikke mulig å føde på normal måte) ble også denne veldig traumatisk for meg. Men som du følte jeg ikke særlig behov for bearbeiding rett etter fødselen fordi jeg vår så lettet over at alt hadde gått bra. Imidlertid innhentet opplevelsen meg og etter å ha motet meg opp tok jeg kontakt med min jordmor og var til samtale der i går. Det er alltid noe man vil dvele over og det er godt å få snakket litt om det. Derfor anbefaler jeg deg at du tar kontakt med fødeavdelingen og får en gjennomgang av fødselen din.

Lykke til videre.