Gjest virrvar Skrevet 14. november 2011 Skrevet 14. november 2011 Er i et forhold på 3. året. Vi var forsiktige i starten og var kun sammen når vi ikke hadde barna våre. Vi har forsøkt å være sammen med barna også. Dette gikk bra en stund, men så skar det seg. Nå sees vi kun når vi ikke har barna igjen. Har ingen kontakt med familien til den andre osv. Føler ingen tilhørighet med han mer. Han synes det er greit nok, men jeg kjenner det begynner å røyne litt på. Er jo glad i han men lar han ta mindre og mindre del i mitt liv og omvendt. Andre som har fått denne type forhold til å fungere? Yngstemann er nå 7 år. 0 Siter
Lillemus Skrevet 14. november 2011 Skrevet 14. november 2011 Det høres mer ut som et elsker/elskerinneforhold enn et kjæresteforhold synes jeg. Tror ikke jeg hadde vært fornøyd med et slikt opplegg i lengden. 0 Siter
Gjest virrvar Skrevet 14. november 2011 Skrevet 14. november 2011 Det høres mer ut som et elsker/elskerinneforhold enn et kjæresteforhold synes jeg. Tror ikke jeg hadde vært fornøyd med et slikt opplegg i lengden. -Vet snart ikke hva et "kjæresteforhold" er jeg.. kommer fra et noe spesielt ekteskap med en mann med lett Asberger også, så dette... Tror noen snart må fortelle meg hvordan et kjæresteforhold med mine og dine barn skal være.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.