Venninnes utro samboer...

[Elis31]

Jeg syns ikke det er din jobb å fortelle dette til venninnen din. Egentlig syns jeg ikke du har noe med dette i det hele tatt.

Hva godt mener du det kan føre med seg å si dette? Vil du såre venninnen din og ødelegge forholdet hennes, sier du noe. Vil du skåne venninnen din for sorg og faenskap holder du kjeft!

Hva med kjønnsykdommer? Hva med å leve på en løgn og bli bedratt? Er det bedre enn sannheten?

[Gjest EIIi]

Hva med kjønnsykdommer? Hva med å leve på en løgn og bli bedratt? Er det bedre enn sannheten?

''Hva med kjønnsykdommer? Hva med å leve på en løgn og bli bedratt? Er det bedre enn sannheten?''

Disse spørsmåla er det mannen som skal ta stilling til, ikke VENNINNEN. Jeg mener ikke at det mannen gjør er rett, men at det ikke nødvendigvis er rett å blande seg inn om venninne i en slik sak.

[Elis31]

''Hva med kjønnsykdommer? Hva med å leve på en løgn og bli bedratt? Er det bedre enn sannheten?''

Disse spørsmåla er det mannen som skal ta stilling til, ikke VENNINNEN. Jeg mener ikke at det mannen gjør er rett, men at det ikke nødvendigvis er rett å blande seg inn om venninne i en slik sak.

For meg hadde en god venninne ikke latt meg bli utsatt for noe sånt.

[jubalong70]

Kanskje du kan fortelle til samboeren at du vet hva han driver med, og at du synes han skal manne seg opp å fortelle det til venninnen din.

[Lillemus]

Jeg hadde definitivt villet vite det dersom jeg var i din venninnes situasjon.

[Sør]

''Saken er at de har det veldig fint i dag, og jeg vet dette var et feilsteg av mannen. Tror det ville gjort mer skade enn gagn om jeg hadde fortalt. Men helt sikker kan jeg jo ikke være.''

Jeg tenker slik at om det var min samboer, så ville jeg ønsket å vite. Uansett hvor mye det "ødela". Det er jo tross alt hans valg og handling som ødelegger, ikke min viten. For meg (og han) ville det potensielt føltes som å leve på en løgn, uansett hvor fint vi hadde det.

Men nå er jeg slik skapt at jeg nesten synes det er verre om man går ut og har seg, helt tilfeldig, enn om man forelsker seg og innleder et forhold. Forelskelse og kjærlighet kan jeg forstå, men å ofre hele vårt forhold kun for å stikke snabelen i noen/få snabelen til noen andre stukket i seg er for meg talende for viktigheten av livet vi deler sammen.

''Men nå er jeg slik skapt at jeg nesten synes det er verre om man går ut og har seg, helt tilfeldig, enn om man forelsker seg og innleder et forhold. Forelskelse og kjærlighet kan jeg forstå, men å ofre hele vårt forhold kun for å stikke snabelen i noen/få snabelen til noen andre stukket i seg er for meg talende for viktigheten av livet vi deler sammen.''

Meget godt poeng.

Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.

Med vennlig hilsen

[Gjest Kayia]

..''.tok han på fersken på kontoret hans mens han tok ei dame over kontorpulten før sommeren''

Hvor er det du jobber ? Klarer ikke å ta dette innlegget seriøst.

''tok han på fersken på kontoret hans mens han tok ei dame over kontorpulten før sommeren'' ''Hvor er det du jobber ? Klarer ikke å ta dette innlegget seriøst'' Dette kunne hypotetisk ha hent i flere tilfeller jeg kjenner til. Begge tilfellene jeg skisserte nedenfor har foregått på jobb feks..

[EnolaGay]

Jeg har en venninne, hun hadde drept meg med en piperenser dersom jeg visste at mannen rota rundt og ikke sa noe. Hennes egne ord.

Så jeg hadde sagt det på timen, men sørget for BEVIS!

[Katt-ja]

''Men nå er jeg slik skapt at jeg nesten synes det er verre om man går ut og har seg, helt tilfeldig, enn om man forelsker seg og innleder et forhold. Forelskelse og kjærlighet kan jeg forstå, men å ofre hele vårt forhold kun for å stikke snabelen i noen/få snabelen til noen andre stukket i seg er for meg talende for viktigheten av livet vi deler sammen.''

Meget godt poeng.

Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.

Med vennlig hilsen

''Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.''

Jeg kan egentlig forstå begge synspunkter. Altså, man synes vel kanskje det er mer usympatisk, overfladisk å ha tilfeldige forhold - og derved verre enn det forståelige å gå over streken med en man er forelsket i - mens det selvsagt sårer en selv mer om den andre virkelig føler mye for en annen...

[Sør]

''Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.''

Jeg kan egentlig forstå begge synspunkter. Altså, man synes vel kanskje det er mer usympatisk, overfladisk å ha tilfeldige forhold - og derved verre enn det forståelige å gå over streken med en man er forelsket i - mens det selvsagt sårer en selv mer om den andre virkelig føler mye for en annen...

''mens det selvsagt sårer en selv mer om den andre virkelig føler mye for en annen...''

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det (sier ikke at det er "feil", men at jeg heller ikke tror det alltid er slik). Det at en person føler noe for en annen betyr jo ikke nødvendigvis at vedkommende føler mindre for meg.

Med vennlig hilsen

[Katt-ja]

''mens det selvsagt sårer en selv mer om den andre virkelig føler mye for en annen...''

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det (sier ikke at det er "feil", men at jeg heller ikke tror det alltid er slik). Det at en person føler noe for en annen betyr jo ikke nødvendigvis at vedkommende føler mindre for meg.

Med vennlig hilsen

''Det at en person føler noe for en annen betyr jo ikke nødvendigvis at vedkommende føler mindre for meg. ''

Tror nok mange (de fleste?) ville føle seg litt mindre verdsatt hvis partneren ble forelsket i andre...

[nitty-gritty]

''mens det selvsagt sårer en selv mer om den andre virkelig føler mye for en annen...''

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det (sier ikke at det er "feil", men at jeg heller ikke tror det alltid er slik). Det at en person føler noe for en annen betyr jo ikke nødvendigvis at vedkommende føler mindre for meg.

Med vennlig hilsen

Vi er rørende enige der

For mange er det utenkelig å ha romantiske følelser for flere, men for en del er jo det ganske naturlig og normalt. Jeg synes ikke nødvendigvis kvaliteten på mitt forhold måles i at jeg er den eneste ene, men heller hvordan jeg behandles og om vi møtes på de aspektene som er viktig for meg.

[Gjest anonym her og nå]

''mens det selvsagt sårer en selv mer om den andre virkelig føler mye for en annen...''

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det (sier ikke at det er "feil", men at jeg heller ikke tror det alltid er slik). Det at en person føler noe for en annen betyr jo ikke nødvendigvis at vedkommende føler mindre for meg.

Med vennlig hilsen

Alle er vi vel forskjellige. Jeg har vært i et langvarig forhold hvor min partner hadde en ONS, og jeg fant det ut et halvt år senere. Da tenkte jeg også at dette var verre enn om han hadde forelsket seg. Etter en pause valgte jeg likevel å tilgi og fortsette forholdet.

Noen år senere forelsket jeg meg i en annen, det var attpåtil gjensidig. Det var en enda tøffere runde.

Jeg vil si at de to tingene er ødeleggende på hvert sitt vis. ONS er ødeleggende for den gjensidige respekten i et forhold. For min del også for tilliten. Men intensiteten i en forelskelse river teppet bort under en. Hvis jeg noen gang måtte velge, ville jeg merkelig nok ha foretrukket at min partner hadde nok en ONS enn at han forelsket seg i en annen. Selv om en forelskelse i motsetning til en ONS er en ærlig sak, ville jeg opplevd det som langt mer truende - fordi jeg selv vet hvor nær jeg var ved å gå da jeg var forelsket.

Nå holder det i grunnen med én runde med pest og kolera, altså - jeg tror neppe vi ville ha overlevd en runde til med noen av delene ;-)

[Sør]

''Det at en person føler noe for en annen betyr jo ikke nødvendigvis at vedkommende føler mindre for meg. ''

Tror nok mange (de fleste?) ville føle seg litt mindre verdsatt hvis partneren ble forelsket i andre...

''Tror nok mange (de fleste?) ville føle seg litt mindre verdsatt hvis partneren ble forelsket i andre...''

Enig i det, men svært mange lever med partnere som neppe verdsetter dem i hverdagen uansett. Det er forholdet mellom dem det er noe galt med, uansett hva som skjer på andre fronter.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym her og nå]

Vi er rørende enige der

For mange er det utenkelig å ha romantiske følelser for flere, men for en del er jo det ganske naturlig og normalt. Jeg synes ikke nødvendigvis kvaliteten på mitt forhold måles i at jeg er den eneste ene, men heller hvordan jeg behandles og om vi møtes på de aspektene som er viktig for meg.

Jeg er absolutt enig i at det kan være mulig å ha romantiske følelser for mer enn én av gangen. Men balansen kan lett forrykkes. Jeg er svært forsiktig med å gi plass til den typen småforelsker som kan dukke opp hos alle i et langvarig forhold, fordi jeg har erfart hvor intenst det kan bli.

[Sør]

Alle er vi vel forskjellige. Jeg har vært i et langvarig forhold hvor min partner hadde en ONS, og jeg fant det ut et halvt år senere. Da tenkte jeg også at dette var verre enn om han hadde forelsket seg. Etter en pause valgte jeg likevel å tilgi og fortsette forholdet.

Noen år senere forelsket jeg meg i en annen, det var attpåtil gjensidig. Det var en enda tøffere runde.

Jeg vil si at de to tingene er ødeleggende på hvert sitt vis. ONS er ødeleggende for den gjensidige respekten i et forhold. For min del også for tilliten. Men intensiteten i en forelskelse river teppet bort under en. Hvis jeg noen gang måtte velge, ville jeg merkelig nok ha foretrukket at min partner hadde nok en ONS enn at han forelsket seg i en annen. Selv om en forelskelse i motsetning til en ONS er en ærlig sak, ville jeg opplevd det som langt mer truende - fordi jeg selv vet hvor nær jeg var ved å gå da jeg var forelsket.

Nå holder det i grunnen med én runde med pest og kolera, altså - jeg tror neppe vi ville ha overlevd en runde til med noen av delene ;-)

Det finnes da mange andre pestformer også! ;-)

Jeg forstår det, og det er klart at det er individuelt, men jeg synes nitty-gritty forklarte det veldig godt. Hvis man har tilfeldige ONS så sier det kanskje mer om at "sexen hjemme kanskje ikke er interessant/god", mens et langvarig-forhold-på-si (som kan vare i 10 år) trolig gjøres av "føles godt"-grunner, og ikke "være slem"-grunner.

Jeg sier selvsagt ikke at noen av dem er "enkle" å håndtere for partneren.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym her og nå]

Det finnes da mange andre pestformer også! ;-)

Jeg forstår det, og det er klart at det er individuelt, men jeg synes nitty-gritty forklarte det veldig godt. Hvis man har tilfeldige ONS så sier det kanskje mer om at "sexen hjemme kanskje ikke er interessant/god", mens et langvarig-forhold-på-si (som kan vare i 10 år) trolig gjøres av "føles godt"-grunner, og ikke "være slem"-grunner.

Jeg sier selvsagt ikke at noen av dem er "enkle" å håndtere for partneren.

Med vennlig hilsen

Jeg snakker egentlig bare indirekte om hva som er enklest å takle. Jeg er mer opptatt av hva et forhold kan tåle - forutsatt at det er noe i det forholdet som er verdt å beholde, naturligvis.

Et langvarig forhold på si' som ikke er "klarert" ville for meg oppleves som det størst tenkelige sviket - mest på grunn av den grunnleggende løgnen det vil medføre. Nå har jeg tilfeldigvis prøvd den åpne, "snille" varianten, og for mitt forhold var det en langt større belastning enn min partners ONS (primært et utslag av forbannelse, tror jeg egentlig).

Jeg er ikke egentlig uenig, altså - jeg tror ikke det finnes noen one-size-fits-all-løsning på forholdsfronten

[Gjest Elextra]

Jeg snakker egentlig bare indirekte om hva som er enklest å takle. Jeg er mer opptatt av hva et forhold kan tåle - forutsatt at det er noe i det forholdet som er verdt å beholde, naturligvis.

Et langvarig forhold på si' som ikke er "klarert" ville for meg oppleves som det størst tenkelige sviket - mest på grunn av den grunnleggende løgnen det vil medføre. Nå har jeg tilfeldigvis prøvd den åpne, "snille" varianten, og for mitt forhold var det en langt større belastning enn min partners ONS (primært et utslag av forbannelse, tror jeg egentlig).

Jeg er ikke egentlig uenig, altså - jeg tror ikke det finnes noen one-size-fits-all-løsning på forholdsfronten

''Et langvarig forhold på si' som ikke er "klarert" ville for meg oppleves som det størst tenkelige sviket - mest på grunn av den grunnleggende løgnen det vil medføre. Nå har jeg tilfeldigvis prøvd den åpne, "snille" varianten, og for mitt forhold var det en langt større belastning enn min partners ONS (primært et utslag av forbannelse, tror jeg egentlig)''

Akkurat hva jeg har tenkt også. Sviket ved planmessig utroskap er verre enn å ramle utpå.

[Gjest EIIi]

''Men nå er jeg slik skapt at jeg nesten synes det er verre om man går ut og har seg, helt tilfeldig, enn om man forelsker seg og innleder et forhold. Forelskelse og kjærlighet kan jeg forstå, men å ofre hele vårt forhold kun for å stikke snabelen i noen/få snabelen til noen andre stukket i seg er for meg talende for viktigheten av livet vi deler sammen.''

Meget godt poeng.

Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.

Med vennlig hilsen

''Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.''

Ser du virkelig forskjellen her? For å bygge opp følelser for noen må man over tid oppsøke personen å velge å gi seg hen til følelsen. Dette er etter mitt syn utroskap på et annet nivå enn å gi seg hen i nytelse der og da. Det ene handler om følelser som må bygges opp over tid, det andre om fysisk nytelse, der og da.

Jeg hadde nok lettere kunnet tilgi ONS enn forhold der følelser var involvert. For meg er det to vidt forskjellige ting.

[Gjest Elextra]

''Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.''

Ser du virkelig forskjellen her? For å bygge opp følelser for noen må man over tid oppsøke personen å velge å gi seg hen til følelsen. Dette er etter mitt syn utroskap på et annet nivå enn å gi seg hen i nytelse der og da. Det ene handler om følelser som må bygges opp over tid, det andre om fysisk nytelse, der og da.

Jeg hadde nok lettere kunnet tilgi ONS enn forhold der følelser var involvert. For meg er det to vidt forskjellige ting.

''Ser du virkelig forskjellen her? For å bygge opp følelser for noen må man over tid oppsøke personen å velge å gi seg hen til følelsen. Dette er etter mitt syn utroskap på et annet nivå enn å gi seg hen i nytelse der og da. Det ene handler om følelser som må bygges opp over tid, det andre om fysisk nytelse, der og da.

Jeg hadde nok lettere kunnet tilgi ONS enn forhold der følelser var involvert. For meg er det to vidt forskjellige ting.''

Så godt at det finnes noen som setter ord på det jeg tenker. Utroskap over tid må nødvendigvis innebære en høy grad av svik.

Men om noen skulle være i tvil sier jeg nei takk til begge deler! :-)