Venninnes utro samboer...

[Sør]

''Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.''

Ser du virkelig forskjellen her? For å bygge opp følelser for noen må man over tid oppsøke personen å velge å gi seg hen til følelsen. Dette er etter mitt syn utroskap på et annet nivå enn å gi seg hen i nytelse der og da. Det ene handler om følelser som må bygges opp over tid, det andre om fysisk nytelse, der og da.

Jeg hadde nok lettere kunnet tilgi ONS enn forhold der følelser var involvert. For meg er det to vidt forskjellige ting.

Hei,

Hva så med en mann som ikke støtter konen, men snakker ned om henne foran andre? Er det utroskap? Eller ikke ivrer for at hun skal få utdanning, en bedre jobb, osv.?

Det er tusenvis av folk som gjør det, uten at det kalles utroskap. Men i mine øyne er det langt verre.

At noen derimot kommer "litt for nær" noen (kanskje en kollega, eller lignende), er ikke noe de gjør for å skade partneren. Det er ingen hensikt å være "slem" der, selv om de selvsagt ofte påfører smerte. Men det er ikke hensikten.

For meg er det mye verre hvis jeg hadde hatt en partner som ikke "heiet på meg", enn en som "gjorde noe hun ikke burde med en hun var glad i" en gang i mellom. Det første er slemt, det andre er menneskelig.

Med vennlig hilsen

[nitty-gritty]

Jeg er absolutt enig i at det kan være mulig å ha romantiske følelser for mer enn én av gangen. Men balansen kan lett forrykkes. Jeg er svært forsiktig med å gi plass til den typen småforelsker som kan dukke opp hos alle i et langvarig forhold, fordi jeg har erfart hvor intenst det kan bli.

Ja, nå oppfordrer jeg ikke alle og enhver til å dyrke betatthet i andre. Jeg kommenterer bare på ideen om at det nødvendigvis er så mye verre. Som de fleste andre vil jeg ikke miste den jeg elsker og om det er hva som er konsekvensen, så ville jeg naturligvis vært knust.

[nitty-gritty]

''Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.''

Ser du virkelig forskjellen her? For å bygge opp følelser for noen må man over tid oppsøke personen å velge å gi seg hen til følelsen. Dette er etter mitt syn utroskap på et annet nivå enn å gi seg hen i nytelse der og da. Det ene handler om følelser som må bygges opp over tid, det andre om fysisk nytelse, der og da.

Jeg hadde nok lettere kunnet tilgi ONS enn forhold der følelser var involvert. For meg er det to vidt forskjellige ting.

''For å bygge opp følelser for noen må man over tid oppsøke personen å velge å gi seg hen til følelsen. Dette er etter mitt syn utroskap på et annet nivå enn å gi seg hen i nytelse der og da. Det ene handler om følelser som må bygges opp over tid, det andre om fysisk nytelse, der og da.''

Det kan skje ganske plutselig og det kan være vanskelig å vite når grensen krysses, spesielt om man har venner av begge kjønn (som jeg håper de fleste tillater seg å ha). Selv om det er et svik, så er det ikke gjort av vond vilje. Og jeg vil heller ha en partner som har mye kjærlighet å gi enn en som knuller vilt i fylla og driter i hvem det er.

[nitty-gritty]

''Tror nok mange (de fleste?) ville føle seg litt mindre verdsatt hvis partneren ble forelsket i andre...''

Enig i det, men svært mange lever med partnere som neppe verdsetter dem i hverdagen uansett. Det er forholdet mellom dem det er noe galt med, uansett hva som skjer på andre fronter.

Med vennlig hilsen

''Enig i det, men svært mange lever med partnere som neppe verdsetter dem i hverdagen uansett. Det er forholdet mellom dem det er noe galt med, uansett hva som skjer på andre fronter.''

Helt enig.

Det man frykter ved at partneren forelsker seg i noen andre er vel at man kan miste de eller miste noe man har sammen. De som er konstruktive, sjenerøse og velmenende mennesker i forhold kan fint ha flere romantiske forbindelser uten at noen av disse lider under dette. Ingen av forholdene vil føles halvveis.

[trollemor;o)]

Jeg ville startet med å fortelle den utro samboeren at du vet. Fortalt ham hvor vanskelig du syns det er og at det føles galt av deg å ikke fortelle det til henne.

Da gir du ham en sjanse til å fortelle det selv.

[Gjest anonym her og nå]

Ja, nå oppfordrer jeg ikke alle og enhver til å dyrke betatthet i andre. Jeg kommenterer bare på ideen om at det nødvendigvis er så mye verre. Som de fleste andre vil jeg ikke miste den jeg elsker og om det er hva som er konsekvensen, så ville jeg naturligvis vært knust.

Beklager lite stringent kommentar. Jeg oppfattet det ikke som om du oppfordret til det. Det jeg forsøkte å få fram, var følgende:

I diskusjonen om hva som oppleves som "verst", er det forskjellige målestokker som legges til grunn. Jeg er mest opptatt av det pragmatiske: Hva vil utgjøre den største trusselen mot mitt forhold, gitt at jeg ønsker å fortsette det? Jeg tenker at konsekvensene av en ONS nok kan ødelegge et forhold innenfra, men at en forelskelse (med eller uten sidesprang) utgjør en mer direkte, ytre trussel det ikke engang er gitt at man får muligheten til å jobbe seg gjennom som par. Selv om den godt kan være mer "moralsk høyverdig":

[Sør]

Beklager lite stringent kommentar. Jeg oppfattet det ikke som om du oppfordret til det. Det jeg forsøkte å få fram, var følgende:

I diskusjonen om hva som oppleves som "verst", er det forskjellige målestokker som legges til grunn. Jeg er mest opptatt av det pragmatiske: Hva vil utgjøre den største trusselen mot mitt forhold, gitt at jeg ønsker å fortsette det? Jeg tenker at konsekvensene av en ONS nok kan ødelegge et forhold innenfra, men at en forelskelse (med eller uten sidesprang) utgjør en mer direkte, ytre trussel det ikke engang er gitt at man får muligheten til å jobbe seg gjennom som par. Selv om den godt kan være mer "moralsk høyverdig":

Hei,

Men du kan også se helt omvendt på det, spesielt hvis det har foregått over lengre tid: han har ikke forlatt deg enda, så det er lite trolig at han gjør det nå.

Tilsvarende kan man argumentere at en person som har ONS med en person som er helt uviktig, virkelig ikke verdsetter forholdet han allerede er i.

Jeg sier ikke det er slik, men at man kan argumentere for det motsatte også.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym her og nå]

Hei,

Men du kan også se helt omvendt på det, spesielt hvis det har foregått over lengre tid: han har ikke forlatt deg enda, så det er lite trolig at han gjør det nå.

Tilsvarende kan man argumentere at en person som har ONS med en person som er helt uviktig, virkelig ikke verdsetter forholdet han allerede er i.

Jeg sier ikke det er slik, men at man kan argumentere for det motsatte også.

Med vennlig hilsen

I prinsippet ja, men for egen del ikke i praksis ;-)

[løvinne71]

''Men nå er jeg slik skapt at jeg nesten synes det er verre om man går ut og har seg, helt tilfeldig, enn om man forelsker seg og innleder et forhold. Forelskelse og kjærlighet kan jeg forstå, men å ofre hele vårt forhold kun for å stikke snabelen i noen/få snabelen til noen andre stukket i seg er for meg talende for viktigheten av livet vi deler sammen.''

Meget godt poeng.

Jeg under meg også over de som "overser" en "meningsløs ONS", men har mindre forståelse for at partneren blir glad i noen, og ender meg å gå over streken med den ene personen.

Med vennlig hilsen

Det handler om "trusselgraden" i utroskapet.

Om min man hadde "vært på fylla" og i et beruset og svakt øyeblikk latt seg friste til å ha sex med en annen ( noe han forhåpentligvis angret på etterpå) så hadde jeg ikke ansett dette som like "skadelig" som hvis han hadde innledet et forhold til en annen over tid, og kanskje fått følelser for henne.

Det første tilfelle kan være en "glipp" som i realiteten ikke truer vårt forhold og hans følelser for meg.

Men det andre tilfellet ville selvsagt gjort meg usikker på om han hadde mistet følelsene, for meg og redd for at forholdet evt. skulle ta slutt.

Ikke minst ville jeg følt meg langt mere sviktet og bedratt hvis han hadde gått bak min rygg over lengre tid. For selvom han evt ikke kunne noe for at han fikk følelser for en annen, så hadde han tross alt hatt et bevisst forhold til hva han holdt på med, og med fullt overlegg skjult dette for meg.

Det er jo ikke tvil om hvilken av disse tilfellene som er den største trusselen for et parforhold.

[EnolaGay]

Det handler om "trusselgraden" i utroskapet.

Om min man hadde "vært på fylla" og i et beruset og svakt øyeblikk latt seg friste til å ha sex med en annen ( noe han forhåpentligvis angret på etterpå) så hadde jeg ikke ansett dette som like "skadelig" som hvis han hadde innledet et forhold til en annen over tid, og kanskje fått følelser for henne.

Det første tilfelle kan være en "glipp" som i realiteten ikke truer vårt forhold og hans følelser for meg.

Men det andre tilfellet ville selvsagt gjort meg usikker på om han hadde mistet følelsene, for meg og redd for at forholdet evt. skulle ta slutt.

Ikke minst ville jeg følt meg langt mere sviktet og bedratt hvis han hadde gått bak min rygg over lengre tid. For selvom han evt ikke kunne noe for at han fikk følelser for en annen, så hadde han tross alt hatt et bevisst forhold til hva han holdt på med, og med fullt overlegg skjult dette for meg.

Det er jo ikke tvil om hvilken av disse tilfellene som er den største trusselen for et parforhold.

Og man kan ikke dra "sterke følelser for den andre" inn i det, når synderen står i knestående på trappa, griner offentlig og sverger i blod på at det bare var sex/spenning. Og vil gjøre ALT for å komme inn i varmen igjen. Selv om sidespranget både varte og rakk.

;0P

[Sør]

Det handler om "trusselgraden" i utroskapet.

Om min man hadde "vært på fylla" og i et beruset og svakt øyeblikk latt seg friste til å ha sex med en annen ( noe han forhåpentligvis angret på etterpå) så hadde jeg ikke ansett dette som like "skadelig" som hvis han hadde innledet et forhold til en annen over tid, og kanskje fått følelser for henne.

Det første tilfelle kan være en "glipp" som i realiteten ikke truer vårt forhold og hans følelser for meg.

Men det andre tilfellet ville selvsagt gjort meg usikker på om han hadde mistet følelsene, for meg og redd for at forholdet evt. skulle ta slutt.

Ikke minst ville jeg følt meg langt mere sviktet og bedratt hvis han hadde gått bak min rygg over lengre tid. For selvom han evt ikke kunne noe for at han fikk følelser for en annen, så hadde han tross alt hatt et bevisst forhold til hva han holdt på med, og med fullt overlegg skjult dette for meg.

Det er jo ikke tvil om hvilken av disse tilfellene som er den største trusselen for et parforhold.

Men det er ikke så enkelt.

For det første, det er ingen automatikk i at "fordi han er glad i en annen er han mindre glad i deg". Det kan være slik, men det er ikke automatikk i det.

For det andre, en person som går på ONSer med personer han knapt vet navnet på, og kanskje i fylla, har ikke usannsynlig lave tanker om eksisterende forhold, og trusselen er derfor allerede eksisterende. ONSen er bare en manifestasjon - et symptom.

Igjen, jeg sier ikke at "dette er fasit", men at man også kan tolke det slik.

Med vennlig hilsen

[løvinne71]

Hei,

Hva så med en mann som ikke støtter konen, men snakker ned om henne foran andre? Er det utroskap? Eller ikke ivrer for at hun skal få utdanning, en bedre jobb, osv.?

Det er tusenvis av folk som gjør det, uten at det kalles utroskap. Men i mine øyne er det langt verre.

At noen derimot kommer "litt for nær" noen (kanskje en kollega, eller lignende), er ikke noe de gjør for å skade partneren. Det er ingen hensikt å være "slem" der, selv om de selvsagt ofte påfører smerte. Men det er ikke hensikten.

For meg er det mye verre hvis jeg hadde hatt en partner som ikke "heiet på meg", enn en som "gjorde noe hun ikke burde med en hun var glad i" en gang i mellom. Det første er slemt, det andre er menneskelig.

Med vennlig hilsen

Jeg er enig i mye av det du skriver her. Men det blir jo en litt annen type problemstilling igjen..

[Gjest Kayia]

Beklager lite stringent kommentar. Jeg oppfattet det ikke som om du oppfordret til det. Det jeg forsøkte å få fram, var følgende:

I diskusjonen om hva som oppleves som "verst", er det forskjellige målestokker som legges til grunn. Jeg er mest opptatt av det pragmatiske: Hva vil utgjøre den største trusselen mot mitt forhold, gitt at jeg ønsker å fortsette det? Jeg tenker at konsekvensene av en ONS nok kan ødelegge et forhold innenfra, men at en forelskelse (med eller uten sidesprang) utgjør en mer direkte, ytre trussel det ikke engang er gitt at man får muligheten til å jobbe seg gjennom som par. Selv om den godt kan være mer "moralsk høyverdig":

''Jeg tenker at konsekvensene av en ONS nok kan ødelegge et forhold innenfra, men at en forelskelse (med eller uten sidesprang) utgjør en mer direkte, ytre trussel det ikke engang er gitt at man får muligheten til å jobbe seg gjennom som par. Selv om den godt kan være mer "moralsk høyverdig"'' Enig.

[katjakai]

Oiiii...fikk helt hakeslipp da jeg logget meg på og så alle svarene som hadde kommet her...takk for mange fornuftige, gode svar.

Litt uenighet om hva som er riktig å gjøre er det ser jeg, men ser ut som de fleste er enige i at de selv hadde ønsket å vite...det er akkurat sånn jeg tenker også: om min samboer noen gang skulle være utro vil jeg vite! Så jeg kommer nok til å si noe...men lurer på om jeg skal ta rådet om å si det til ham først, gi ham muligheten til å fortelle henne selv.

Hun er en av mine beste venninner, så vi snakker om absolutt alt, så at de har lite sex var ingen gjetning Problemet er at pga at jeg har visst om utroskapen hans såpass lenge har jeg trukket meg litt bort fra henne, for det er så ubehagelig å vite, men ikke kunne si noe...men er livredd for å miste henne som venn hvis jeg sier noe...

Han VAR en av mine beste venner, men nå greier jeg ikke å forholde meg til ham lenger... Han er forresten ikke en arbeidskollega, jeg tok ham på fersken en gang jeg stakk innom ham på kontoret for å sende med ham en bok som min venninne skulle låne...

...og det at han hadde sex med ei dame på kontorpulten er absolutt ikke oppspinn...skulle ønske det var det, for bildet av ham og henne på kontoret har brent seg fast...:/

[Dark-Angel 82]

Om du vet 100% sikkert at de ikke har åpent forhold, ville jeg sagt noe.

Men jeg ville sagt fra til mannen, gitt han muligheten til å innrømme alt selv.

Jeg gjorde lignende selv for en tid siden....

Mann fortalte det selv. Det ordnet seg visstnok, men vårt forhold blir aldri det samme igjen. Desverre.

Så ser jeg mer, ( han er ikke den trofaste typen...) kommer jeg ikke til å si fra igjen.....

[Franzeska]

Hei,

Hva så med en mann som ikke støtter konen, men snakker ned om henne foran andre? Er det utroskap? Eller ikke ivrer for at hun skal få utdanning, en bedre jobb, osv.?

Det er tusenvis av folk som gjør det, uten at det kalles utroskap. Men i mine øyne er det langt verre.

At noen derimot kommer "litt for nær" noen (kanskje en kollega, eller lignende), er ikke noe de gjør for å skade partneren. Det er ingen hensikt å være "slem" der, selv om de selvsagt ofte påfører smerte. Men det er ikke hensikten.

For meg er det mye verre hvis jeg hadde hatt en partner som ikke "heiet på meg", enn en som "gjorde noe hun ikke burde med en hun var glad i" en gang i mellom. Det første er slemt, det andre er menneskelig.

Med vennlig hilsen

''Hva så med en mann som ikke støtter konen, men snakker ned om henne foran andre? Er det utroskap? Eller ikke ivrer for at hun skal få utdanning, en bedre jobb, osv.?''

Skjønner hvor du vil, men dette blir ikke utroskap i den forstand. Illojalitet og utroskap er ikke helt det sammen.

[Sør]

''Hva så med en mann som ikke støtter konen, men snakker ned om henne foran andre? Er det utroskap? Eller ikke ivrer for at hun skal få utdanning, en bedre jobb, osv.?''

Skjønner hvor du vil, men dette blir ikke utroskap i den forstand. Illojalitet og utroskap er ikke helt det sammen.

Hei,

Selvsagt er det forskjellig, men poenget handlet mer om hva man kan leve med, og hva som er verst. Det er få mennesker som "av og til har sex med noen de har vært glad i i flere år" for å være slem med partneren. Det er mange som er slem med partneren ved å "snakke dem ned".

Det siste er altså "med viten og vilje".

Med vennlig hilsen

[Gjest sollja]

Jeg synes du er temmelig feig om du ikke sier noe til henne. Hun vil vel neppe leve på en falsk løgn? Jeg synes ikke du skal ta det personlig om hun blir sint på deg. Sinne er en naturlig reaksjon p.g.a sorgen og smerten over å ha blitt sviktet på det groveste. Det blir som med dødsfall. De som må fortelle om at en nær person er død sånn brått og uventet kan også forvente seg en sint reaksjon. Det kan være like vondt eller vondere å oppleve at den man trodde elsket en plutselig ikke elsker en likevel. Det å føle kjærlighet og det å føle seg elsket er et grunneleggende behov i oss mennesker.

[trollemor;o)]

Oiiii...fikk helt hakeslipp da jeg logget meg på og så alle svarene som hadde kommet her...takk for mange fornuftige, gode svar.

Litt uenighet om hva som er riktig å gjøre er det ser jeg, men ser ut som de fleste er enige i at de selv hadde ønsket å vite...det er akkurat sånn jeg tenker også: om min samboer noen gang skulle være utro vil jeg vite! Så jeg kommer nok til å si noe...men lurer på om jeg skal ta rådet om å si det til ham først, gi ham muligheten til å fortelle henne selv.

Hun er en av mine beste venninner, så vi snakker om absolutt alt, så at de har lite sex var ingen gjetning Problemet er at pga at jeg har visst om utroskapen hans såpass lenge har jeg trukket meg litt bort fra henne, for det er så ubehagelig å vite, men ikke kunne si noe...men er livredd for å miste henne som venn hvis jeg sier noe...

Han VAR en av mine beste venner, men nå greier jeg ikke å forholde meg til ham lenger... Han er forresten ikke en arbeidskollega, jeg tok ham på fersken en gang jeg stakk innom ham på kontoret for å sende med ham en bok som min venninne skulle låne...

...og det at han hadde sex med ei dame på kontorpulten er absolutt ikke oppspinn...skulle ønske det var det, for bildet av ham og henne på kontoret har brent seg fast...:/

Snakk med ham først!! Jeg er ikke sikker på om jeg ville satt pris på at mi venninne fortalte meg at min mann var utro....Jeg ville nok helst ikke trodd henne og blitt sint, frustrert og sur.

Det enkleste ville vært om min mann selv fortalte det. Da slapp jeg å lure. Min sterke anbefaling er; Snakk med ham først!!

[Gjest EIIi]

''For å bygge opp følelser for noen må man over tid oppsøke personen å velge å gi seg hen til følelsen. Dette er etter mitt syn utroskap på et annet nivå enn å gi seg hen i nytelse der og da. Det ene handler om følelser som må bygges opp over tid, det andre om fysisk nytelse, der og da.''

Det kan skje ganske plutselig og det kan være vanskelig å vite når grensen krysses, spesielt om man har venner av begge kjønn (som jeg håper de fleste tillater seg å ha). Selv om det er et svik, så er det ikke gjort av vond vilje. Og jeg vil heller ha en partner som har mye kjærlighet å gi enn en som knuller vilt i fylla og driter i hvem det er.

''Det kan skje ganske plutselig og det kan være vanskelig å vite når grensen krysses...''

Seriøst? En partner som ikke vet hvor grensen for å bygge opp et vennskap og seksuell tiltrekning går, vil iallefall ikke jeg ha. Det bør virkelig ringe ei varselbjelle lenge før man "plutselig" er til køys meg et menneske man bare trodde var en venn?