Venninnes utro samboer...

[nitty-gritty]

''Det kan skje ganske plutselig og det kan være vanskelig å vite når grensen krysses...''

Seriøst? En partner som ikke vet hvor grensen for å bygge opp et vennskap og seksuell tiltrekning går, vil iallefall ikke jeg ha. Det bør virkelig ringe ei varselbjelle lenge før man "plutselig" er til køys meg et menneske man bare trodde var en venn?

Ingen har snakket om å "plutselig" ende opp i seng med noen. Jeg snakker om å utvikle følelser.

Et godt eksempel er når jeg møtte samboeren min. Jeg var riktignok ikke i et forhold, men jeg mislikte han. Synes hele fyren var en plage. Inntil jeg, ganske overraskende, innså at jeg var dypt forelsket.

[adhemar]

''Jeg har en god venninne'' ''tok han på fersken på kontoret hans mens han tok ei dame over kontorpulten før sommeren'' ''Første gang jeg så dem sammen var for over et år siden, siste gang nå nettopp'' ''De ser nyforelska og lykkelige ut når jeg ser dem sammen'' Dette diskuteres med jevne mellomrom her inne, og svarene fordeler seg i noen tydelige bolker;

De som mener at man så og si alltid skal la være å si noe

De som mener man kun sier fra om langvarige forhold (ikke ons)

De som mener man sier fra dersom man kjenner vedkommende godt (og som ville satt pris på å bli fortalt seg)

Jeg havner ofte i den siste gruppen, og i dette tilfellet ville jeg definitivt sagt fra. Ettersom du og mannen er kollegaer er det mulig jeg ville bedt han om å snakke med kona si selv, men jeg ville helt klart sørget for at hun fikk vite. For å si det sånn: Dersom en av mine beste venninner så min mann ta en dame på kontorpulten og latt som ingenting etterpå hadde vi ikke vært gode venninner lenger.

Det er nettop siste kommentaren din som fucker til.. "da hadde vi ikke vært gode veninder lenger".

jeg hadde selv sagt fra, men vet ikke om det er det beste. Man blander seg inn i noe man ikke har noe med, og kan slå feil ut uansett hva man gjør. Hva om dere blir sittende å prate om hvilken drittsekk mannen er, Veninna støtter opp og legger ut om at hun aldri har likt han og blahblah. Så fortsetter likevell forholdet til mannen din. Da blir det guffent for alle etterpå.

[PieLill]

Det er nettop siste kommentaren din som fucker til.. "da hadde vi ikke vært gode veninder lenger".

jeg hadde selv sagt fra, men vet ikke om det er det beste. Man blander seg inn i noe man ikke har noe med, og kan slå feil ut uansett hva man gjør. Hva om dere blir sittende å prate om hvilken drittsekk mannen er, Veninna støtter opp og legger ut om at hun aldri har likt han og blahblah. Så fortsetter likevell forholdet til mannen din. Da blir det guffent for alle etterpå.

''Man blander seg inn i noe man ikke har noe med, og kan slå feil ut uansett hva man gjør.''

Når man vet noe slikt (ang. nære venner), har man noe med det. Det finnes ingen nøytral grunn. Ens egen relasjon ltil både den bedratte og den som blir bedratt påvirkes. Man må enten holde på en hemmelighet og dermed bli delaktig i et bedrag eller sørge for at sannheten kommer for en dag.

Kommer det i ettertid fram at man har visst uten å fortelle, vil den bedratte part ofte føle seg dobbelt lurt.

''Hva om dere blir sittende å prate om hvilken drittsekk mannen er, Veninna støtter opp og legger ut om at hun aldri har likt han og blahblah. Så fortsetter likevell forholdet til mannen din. Da blir det guffent for alle etterpå.''

Hva man selv sier, styrer man vitterligen selv. Viktig å gjennomføre en slik vond samtale med et klart mål om å fortelle det man vet og for øvrig dømme, mene og synse minst mulig.

mvh

[Gjest Kayia]

Det er nettop siste kommentaren din som fucker til.. "da hadde vi ikke vært gode veninder lenger".

jeg hadde selv sagt fra, men vet ikke om det er det beste. Man blander seg inn i noe man ikke har noe med, og kan slå feil ut uansett hva man gjør. Hva om dere blir sittende å prate om hvilken drittsekk mannen er, Veninna støtter opp og legger ut om at hun aldri har likt han og blahblah. Så fortsetter likevell forholdet til mannen din. Da blir det guffent for alle etterpå.

''Det er nettop siste kommentaren din som fucker til.. "da hadde vi ikke vært gode veninder lenger"'' Jeg er ikke overrasket over at du og jeg er uenige om dette. I tråden ”Han har kjæreste” under sier du følgende til en dame som er forelsket i en opptatt mann ''Ikke hør på persille mannen med stor M, hvis du er rette for han, vil sette pris på litt direkte ærlighet om hva du tenker. Slikt halvantyded kvad blir bare tullball. Jeg byttet kjæreste en gang, når en jente sa "ditch jenta di og bli med meg" det er 10 år og 2 barn siden22'' Så ditt og mitt utgangspunkt som rådgivere er nok temmelig forskjellig her

Når det er sagt ville jeg ikke sittet og ment noe som helst om en venninnes mann, men jeg ville heller ikke risikert å bli konfrontert med at jeg i over et år VISSTE at en god venninne ble lurt heller. Og – jeg ville ikke synes at vennskapet stakk dypt dersom noen gikk rundt og visste at jeg levde på en løgn, foreksempel snakket om mitt samliv som om det var flott til tilhørere som visste at dette bare var tull – og uten å si fra. Jeg ville – som en annen i tråden sa – følt meg dobbelt sveket i en slik situasjon, og det er bakgrunnen for mitt råd.

[adhemar]

''Det er nettop siste kommentaren din som fucker til.. "da hadde vi ikke vært gode veninder lenger"'' Jeg er ikke overrasket over at du og jeg er uenige om dette. I tråden ”Han har kjæreste” under sier du følgende til en dame som er forelsket i en opptatt mann ''Ikke hør på persille mannen med stor M, hvis du er rette for han, vil sette pris på litt direkte ærlighet om hva du tenker. Slikt halvantyded kvad blir bare tullball. Jeg byttet kjæreste en gang, når en jente sa "ditch jenta di og bli med meg" det er 10 år og 2 barn siden22'' Så ditt og mitt utgangspunkt som rådgivere er nok temmelig forskjellig her

Når det er sagt ville jeg ikke sittet og ment noe som helst om en venninnes mann, men jeg ville heller ikke risikert å bli konfrontert med at jeg i over et år VISSTE at en god venninne ble lurt heller. Og – jeg ville ikke synes at vennskapet stakk dypt dersom noen gikk rundt og visste at jeg levde på en løgn, foreksempel snakket om mitt samliv som om det var flott til tilhørere som visste at dette bare var tull – og uten å si fra. Jeg ville – som en annen i tråden sa – følt meg dobbelt sveket i en slik situasjon, og det er bakgrunnen for mitt råd.

For meg handler det om å ta styring på eget liv, kan man det, kan man gi mer til de man er glad i. Jeg snakker ikke om å være empatiløs og egoistisk, men kontrollere mer hva man selv gjør for å nå egne mål.

Når det gjelder å si fra om utroskap: det er faktisk ikke sikkert alle ville vist om det, så du skal være vereldig sikker på at vennen faktisk vil høre det.

Men som jeg sier, jeg hadde nok sakt fra selv, gjorde det en gang dama til en kompis skulle til å kline med meg på fest

Hovedpoenget mitt er at man skal være forsiktig ned å blande seg inn i andres liv uten a det er avklart og ok. Jeg kjenner ikke trådstarter, vennen hennes eller deres relasjon, så på generelt grunnlag mener jeg man skal passe sine egne saker.

Mannen et kanskje en utro kødd, men hva vet jeg om hvorfor han surrer rundt. Det kan være mye, som selv en god venn, ikke vet om. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

[Gjest EIIi]

Ingen har snakket om å "plutselig" ende opp i seng med noen. Jeg snakker om å utvikle følelser.

Et godt eksempel er når jeg møtte samboeren min. Jeg var riktignok ikke i et forhold, men jeg mislikte han. Synes hele fyren var en plage. Inntil jeg, ganske overraskende, innså at jeg var dypt forelsket.

''Jeg snakker om å utvikle følelser.''

Ok, da snakker vi om to ulike ting. Jeg snakket om å være utro (altså være seksuelt aktiv med andre enn partneren) med og uten følelser.

Jeg er selvsagt enig i at det kan være lettere å tilgi en partner som har fått følelser for en annen og ikke levd ut disse seksuelt, enn en som faktisk har levd ut sin lyst med en annen.

Men slik forstod jeg deg ikke først. Jeg trodde du mente å være utro med en du hadde utviklet følelser for og en du bare plutselig traff en kveld. (ONS) Og at det siste var verre enn det første for deg.

Men så anser ikke jeg det å få følelser for andre som utroskap heller, så sant man ikke bygge opp under og lever ut følelsene seksuelt.

[nitty-gritty]

''Jeg snakker om å utvikle følelser.''

Ok, da snakker vi om to ulike ting. Jeg snakket om å være utro (altså være seksuelt aktiv med andre enn partneren) med og uten følelser.

Jeg er selvsagt enig i at det kan være lettere å tilgi en partner som har fått følelser for en annen og ikke levd ut disse seksuelt, enn en som faktisk har levd ut sin lyst med en annen.

Men slik forstod jeg deg ikke først. Jeg trodde du mente å være utro med en du hadde utviklet følelser for og en du bare plutselig traff en kveld. (ONS) Og at det siste var verre enn det første for deg.

Men så anser ikke jeg det å få følelser for andre som utroskap heller, så sant man ikke bygge opp under og lever ut følelsene seksuelt.

Sex kan gjerne være involvert etterhvert. Jeg synes fremdeles sex med en man er glad i er langt mer tilgivelig enn sex med en fremmeds hull.

[Gjest EIIi]

Sex kan gjerne være involvert etterhvert. Jeg synes fremdeles sex med en man er glad i er langt mer tilgivelig enn sex med en fremmeds hull.

Okey, da hadde jeg forstått deg rett, uten å forstå deg i det hele tatt :0)

Jeg tenker at en partner som kan gå så langt at han utvikler følelser for en annen over tid ikke er forenelig med ''en partner som har mye kjærlighet å gi''

Eller, jo, han har jo masse kjærlighet å gi, men han gir den til feil person. Jeg ville heller han skulle forbeholdt kjærligheten til meg og sine nærmeste. Jeg ser det ikke som ekstra kjærlig å dele seg selv med andre ;0)

Men når det er sagt, så ville nok jeg prøvd å tilgi begge typer utroskap. Uten å sette de opp mot hverandre.

[Gjest Kayia]

For meg handler det om å ta styring på eget liv, kan man det, kan man gi mer til de man er glad i. Jeg snakker ikke om å være empatiløs og egoistisk, men kontrollere mer hva man selv gjør for å nå egne mål.

Når det gjelder å si fra om utroskap: det er faktisk ikke sikkert alle ville vist om det, så du skal være vereldig sikker på at vennen faktisk vil høre det.

Men som jeg sier, jeg hadde nok sakt fra selv, gjorde det en gang dama til en kompis skulle til å kline med meg på fest

Hovedpoenget mitt er at man skal være forsiktig ned å blande seg inn i andres liv uten a det er avklart og ok. Jeg kjenner ikke trådstarter, vennen hennes eller deres relasjon, så på generelt grunnlag mener jeg man skal passe sine egne saker.

Mannen et kanskje en utro kødd, men hva vet jeg om hvorfor han surrer rundt. Det kan være mye, som selv en god venn, ikke vet om. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Som jeg sa i mitt forrige svar; du og jeg blir neppe enige her:) Jeg syns du snakker med to tunger når du sier at man ikke skal blande seg inn i andres liv, samtidig som du råder en forelsket kvinne å blande seg inn i andres liv (ved å bekjenne sine følelser).

Dersom jeg skal forsøke å trekke ett budskap utav dette blir det at du og jeg ikke syns det samme mht til hva det betyr å være lojal i et forhold. For meg betyr dette at jeg ikke gjør meg tilgjengelig for andre menn ennnden jeg er i et forhold med, og for deg betyr det at dersom det er noe som er mer fristendene eller riktig så er det helt greit å åpne for dette. Dette betyr at du og jeg får ulik oppfatning av hva e avtalebrudd i et forhold er, og hvordan man kan reagere på slike avtalebrudd. For meg er det ikke bare mannen min sin businiss dersom han ligger med noen andre, det er også min, siden jeg forventer at vi kun ligger med hverandre. Dersom han lurer meg mht denne uformelle men likevel gjensidig gyldende avtalen vil jeg vite det, også dersom han er ubekvem med at jeg får vite og derfor lar vær å være ærlig.

Dersom vi hadde hatt en avtale om at vi godt kan ligge med andre, uten at dette er noe vi flagger for venner ville jeg kunne spille overrasket om en venninne fortalte at mannen min lå med en annen - eller jeg kunne fortalt om avtalen vi hadde. Jeg ville uansett ikke kunne vært overrasket eller tatt på sengen, og budbringeren ville derfor ikke hatt noe å frykte.

[Sør]

Som jeg sa i mitt forrige svar; du og jeg blir neppe enige her:) Jeg syns du snakker med to tunger når du sier at man ikke skal blande seg inn i andres liv, samtidig som du råder en forelsket kvinne å blande seg inn i andres liv (ved å bekjenne sine følelser).

Dersom jeg skal forsøke å trekke ett budskap utav dette blir det at du og jeg ikke syns det samme mht til hva det betyr å være lojal i et forhold. For meg betyr dette at jeg ikke gjør meg tilgjengelig for andre menn ennnden jeg er i et forhold med, og for deg betyr det at dersom det er noe som er mer fristendene eller riktig så er det helt greit å åpne for dette. Dette betyr at du og jeg får ulik oppfatning av hva e avtalebrudd i et forhold er, og hvordan man kan reagere på slike avtalebrudd. For meg er det ikke bare mannen min sin businiss dersom han ligger med noen andre, det er også min, siden jeg forventer at vi kun ligger med hverandre. Dersom han lurer meg mht denne uformelle men likevel gjensidig gyldende avtalen vil jeg vite det, også dersom han er ubekvem med at jeg får vite og derfor lar vær å være ærlig.

Dersom vi hadde hatt en avtale om at vi godt kan ligge med andre, uten at dette er noe vi flagger for venner ville jeg kunne spille overrasket om en venninne fortalte at mannen min lå med en annen - eller jeg kunne fortalt om avtalen vi hadde. Jeg ville uansett ikke kunne vært overrasket eller tatt på sengen, og budbringeren ville derfor ikke hatt noe å frykte.

Her tror jeg du misforstår det adhemar skriver.

En diskusjon er hvorvidt man forteller om (antatt) utroskap til venner.

En annen diskusjon er hvorvidt man skal forsøker å "vinner over" en person som allerede er i et forhold, men som man forelsker seg i. (F. eks. ved å fortelle personen i forholdet at man er interessert i dem.)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Okey, da hadde jeg forstått deg rett, uten å forstå deg i det hele tatt :0)

Jeg tenker at en partner som kan gå så langt at han utvikler følelser for en annen over tid ikke er forenelig med ''en partner som har mye kjærlighet å gi''

Eller, jo, han har jo masse kjærlighet å gi, men han gir den til feil person. Jeg ville heller han skulle forbeholdt kjærligheten til meg og sine nærmeste. Jeg ser det ikke som ekstra kjærlig å dele seg selv med andre ;0)

Men når det er sagt, så ville nok jeg prøvd å tilgi begge typer utroskap. Uten å sette de opp mot hverandre.

Du har vennskap, og du har flere venner. Det er ikke slik at hvis du går fra å ha 2 venner til 3 venner, så "reduseres vennskapet med 33% for hver av dem, og du er ikke så gode venner med dem".

Det er ikke ***nødvendigvis*** slik at bare fordi man også er litt glad i en annen, så er man mindre glad i partneren. Det kan være slik, men det behøver ikke å være det.

Med vennlig hilsen

[Gjest EIIi]

Du har vennskap, og du har flere venner. Det er ikke slik at hvis du går fra å ha 2 venner til 3 venner, så "reduseres vennskapet med 33% for hver av dem, og du er ikke så gode venner med dem".

Det er ikke ***nødvendigvis*** slik at bare fordi man også er litt glad i en annen, så er man mindre glad i partneren. Det kan være slik, men det behøver ikke å være det.

Med vennlig hilsen

''Det er ikke ***nødvendigvis*** slik at bare fordi man også er litt glad i en annen, så er man mindre glad i partneren''

Det finnes vel kulturer der det er lov å vise slikt offentlig :0) Men ærlig talt? Jeg er ikke romantiker av meg, men den spesielle måten to mennesker som er kjærester er glad i hverandre på, skal man vel ikke dele med andre?

Jeg tror godt man kan blir glad i og få følelser for andre enn den man er sammen med. Men når man utvikler disse følelsene og lever de ut med andre enn den man bor sammen med, bak ryggen, da går man over grensen for hva som er greit.

[adhemar]

Som jeg sa i mitt forrige svar; du og jeg blir neppe enige her:) Jeg syns du snakker med to tunger når du sier at man ikke skal blande seg inn i andres liv, samtidig som du råder en forelsket kvinne å blande seg inn i andres liv (ved å bekjenne sine følelser).

Dersom jeg skal forsøke å trekke ett budskap utav dette blir det at du og jeg ikke syns det samme mht til hva det betyr å være lojal i et forhold. For meg betyr dette at jeg ikke gjør meg tilgjengelig for andre menn ennnden jeg er i et forhold med, og for deg betyr det at dersom det er noe som er mer fristendene eller riktig så er det helt greit å åpne for dette. Dette betyr at du og jeg får ulik oppfatning av hva e avtalebrudd i et forhold er, og hvordan man kan reagere på slike avtalebrudd. For meg er det ikke bare mannen min sin businiss dersom han ligger med noen andre, det er også min, siden jeg forventer at vi kun ligger med hverandre. Dersom han lurer meg mht denne uformelle men likevel gjensidig gyldende avtalen vil jeg vite det, også dersom han er ubekvem med at jeg får vite og derfor lar vær å være ærlig.

Dersom vi hadde hatt en avtale om at vi godt kan ligge med andre, uten at dette er noe vi flagger for venner ville jeg kunne spille overrasket om en venninne fortalte at mannen min lå med en annen - eller jeg kunne fortalt om avtalen vi hadde. Jeg ville uansett ikke kunne vært overrasket eller tatt på sengen, og budbringeren ville derfor ikke hatt noe å frykte.

Jeg ser poengene dine, men disse to sakene er for meg helt adskilt

Når en dame er forelsket i en mann, må hun ha lov å si det. Jeg mener uke hun skal ha noe lojalitet ovenfor en Evt annen kjæreste. Jeg snakker ikke om en fristerinne som bare skal fucke til fordi hun kan. samme som en jobbsøknad, er det en kar som søker samme jobb som meg, og kanskje til og med er bedre skikket, ville jeg jo aldri sagt det på intervju ! "nei du, jeg vil ha jobben, men han andre vil nok mer enn meg og gjør bedre jobb".

Noen ganger må man stå frem, step it up og ta en sjanse. Det er livet ditt det dreier seg om, og her var de snakk om mannen med stor M. Det er verdt å risikere tråkke på en ukjent kvinnes tær.

Jeg er forøvrig helt enig med tilgjengelighet og det der, livet tar ikke alltid de vendingene som var helt planlagt. Jeg var for øvrig på vei ut av mitt forhold da min kone kom å snagga meg, så var ikke så brutalt som det hørtes ut. Og jeg var ikke utro heller, men ble stygt brudd hehe. Men nok om det.

Om man skal si fra eller ikke, mener jeg man skal trå varsomt. Jeg kan ikke med god samvittighet si til trådstarter at "du mååå si fra".

Gjør hun det, tar hun et valg på andres vegne, som kanskje ikke har bedt om det. Mine kompiser vet feks at om de skulle sett nin kone kline med en eller annen på byen, skal de holde kjeft. Jeg har det for bra og for mye sammen til at jeg ville at eller annet tullball skulle ødelagt for det. Hadde det skjedd noe hadde hun enten fortalt det, eller jeg ville vært lykkelig uvitende.

Nå hørtes jo trådstarters situasjon noe mer drastisk ut, og som jeg sier, jeg hadde nok sagt fra, men jeg hadde tenkt meg meeget grundig om, og jeg syns ikke det er noe rett eller feil svar. Men hva skal hun si nå da ? Du, jeg fortalte det ikke for ett år siden, men nå har jeg sett det igjen, så nå sier jeg fra?"

[Sør]

''Det er ikke ***nødvendigvis*** slik at bare fordi man også er litt glad i en annen, så er man mindre glad i partneren''

Det finnes vel kulturer der det er lov å vise slikt offentlig :0) Men ærlig talt? Jeg er ikke romantiker av meg, men den spesielle måten to mennesker som er kjærester er glad i hverandre på, skal man vel ikke dele med andre?

Jeg tror godt man kan blir glad i og få følelser for andre enn den man er sammen med. Men når man utvikler disse følelsene og lever de ut med andre enn den man bor sammen med, bak ryggen, da går man over grensen for hva som er greit.

Jeg snakker ikke om hva som er riktig og galt, men om "en ekstra" reduserer kjærligheten til partneren.

Jeg kjenner folk som er i åpne forhold ("et hovedforhold, og en venn på si"-type ting), og jeg er 100% sikker på at det er genuin kjærlighet til begge personer. Faktisk ofte mer enn vanlig, fordi "hun i midten" er glad for at partneren er tolerant og vidsynt.

Jeg sier ikke at det er lett, vanlig eller noe annet, men det er heller ikke uvanlig.

Med vennlig hilsen

[Gjest Karco]

Jeg sa dette til den utro kjæresten til kompisen min:

" Jeg vet dessverre hva du holder på med bak ryggen på kompisen min. Håper du vil fortelle ham om dette selv, slik at jeg slipper å gjøre det.."

[katjakai]

Snakk med ham først!! Jeg er ikke sikker på om jeg ville satt pris på at mi venninne fortalte meg at min mann var utro....Jeg ville nok helst ikke trodd henne og blitt sint, frustrert og sur.

Det enkleste ville vært om min mann selv fortalte det. Da slapp jeg å lure. Min sterke anbefaling er; Snakk med ham først!!

Ja, jeg kommer til å ta en prat med ham først...det er nok det beste for alle parter...gruer meg...

[Spirello]

jeg FORVENTER av mine venninner at de forteller meg om det hvis de vet mannen min er utro - det skulle bare mangle! Jeg ville snakket med han, og sagt at han får en uke på seg å fortelle det, ellers gjør du det.. Ingen fortjener å bli behandlet sånn som venninna di. tenk hvor enda mer svik hun vilføle når hun får vite at du har visst om dette så lenge uten å ha gjort noe? Holdt for narr.. Stakkars..

[Sør]

jeg FORVENTER av mine venninner at de forteller meg om det hvis de vet mannen min er utro - det skulle bare mangle! Jeg ville snakket med han, og sagt at han får en uke på seg å fortelle det, ellers gjør du det.. Ingen fortjener å bli behandlet sånn som venninna di. tenk hvor enda mer svik hun vilføle når hun får vite at du har visst om dette så lenge uten å ha gjort noe? Holdt for narr.. Stakkars..

''tenk hvor enda mer svik hun vilføle når hun får vite at du har visst om dette så lenge uten å ha gjort noe? Holdt for narr.. Stakkars..''

Hvordan skal hun få vite det? Og hvorfor?

Med vennlig hilsen

[Gjest Kayia]

Jeg ser poengene dine, men disse to sakene er for meg helt adskilt

Når en dame er forelsket i en mann, må hun ha lov å si det. Jeg mener uke hun skal ha noe lojalitet ovenfor en Evt annen kjæreste. Jeg snakker ikke om en fristerinne som bare skal fucke til fordi hun kan. samme som en jobbsøknad, er det en kar som søker samme jobb som meg, og kanskje til og med er bedre skikket, ville jeg jo aldri sagt det på intervju ! "nei du, jeg vil ha jobben, men han andre vil nok mer enn meg og gjør bedre jobb".

Noen ganger må man stå frem, step it up og ta en sjanse. Det er livet ditt det dreier seg om, og her var de snakk om mannen med stor M. Det er verdt å risikere tråkke på en ukjent kvinnes tær.

Jeg er forøvrig helt enig med tilgjengelighet og det der, livet tar ikke alltid de vendingene som var helt planlagt. Jeg var for øvrig på vei ut av mitt forhold da min kone kom å snagga meg, så var ikke så brutalt som det hørtes ut. Og jeg var ikke utro heller, men ble stygt brudd hehe. Men nok om det.

Om man skal si fra eller ikke, mener jeg man skal trå varsomt. Jeg kan ikke med god samvittighet si til trådstarter at "du mååå si fra".

Gjør hun det, tar hun et valg på andres vegne, som kanskje ikke har bedt om det. Mine kompiser vet feks at om de skulle sett nin kone kline med en eller annen på byen, skal de holde kjeft. Jeg har det for bra og for mye sammen til at jeg ville at eller annet tullball skulle ødelagt for det. Hadde det skjedd noe hadde hun enten fortalt det, eller jeg ville vært lykkelig uvitende.

Nå hørtes jo trådstarters situasjon noe mer drastisk ut, og som jeg sier, jeg hadde nok sagt fra, men jeg hadde tenkt meg meeget grundig om, og jeg syns ikke det er noe rett eller feil svar. Men hva skal hun si nå da ? Du, jeg fortalte det ikke for ett år siden, men nå har jeg sett det igjen, så nå sier jeg fra?"

Jeg har sett at også du sier at du ville sagt fra i ts sitt tilfelle altså, så jeg skjønner at vi ikke er bare uenige Det vi ikke er helt sams om er det der med å blande seg inn. Skal man aldri blande seg inn i andres saker? Det går et selvsagt skille mellom det lovlige og ulovlige her, så jeg vil ikke eksemplifisere ved kriminelle handlinger, men hva om en venn forteller at en annen venn blir såret av måten h*n snakker på? Om en venn lukter sterk svette og folk snakker om det bak ryggen hans? Bare for å nevne noen?

Som jeg skrev i det første innlegget mitt har jeg sett at alle ikke mener det samme som meg her inne, og det er ikke noe mål for meg å overbevise alle om at jeg har rett heller, men for m e g ville det vært et svik om en venninne visste at min mann pulte en annen bak ryggen min i over et år, og det er bakgrunn for mitt råd. Dersom en venninne visste at det var tilfelle ville jeg oppfattet henne som både feig og mer lojal min mann ennn meg, og slike mennesker ville jeg hatt problem med å forholde meg til. Når det er sagt - dersom jeg var budbringer hadde jeg ikke tat parti eller baksnakket bedrageren, selv om det for meg hadde vært riktig å si fra.

[Gjest Kayia]

Her tror jeg du misforstår det adhemar skriver.

En diskusjon er hvorvidt man forteller om (antatt) utroskap til venner.

En annen diskusjon er hvorvidt man skal forsøker å "vinner over" en person som allerede er i et forhold, men som man forelsker seg i. (F. eks. ved å fortelle personen i forholdet at man er interessert i dem.)

Med vennlig hilsen

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, men har en følelse av at både ademar og jeg skjønner hva han og jeg har diskutert i denne tråden