I brudd-øyeblikket - ang. barn

[Gjest nei, ikke nå]

Vi lever i et vanskelig forhold.

For noen dager siden ba han meg dra. Han ville ikke mer, sa han. Han skulle ta barna våre (2 og 4 år) med på kino, og når de kom tilbake, skulle jeg ha dratt.

Jeg nektet, og ting har roet seg. Akkurat nå er det stille - stille før stormen.

At forholdet ikke fungerer, er soleklart. Men hvordan gjør man det i "brudd-øyeblikket"? Det er jo ikke holdbart at jeg bare skulle dra? Tenk dere, når pappa og barna kom hjem fra kino, så var mamma reist?! Og pappan kunne da sagt til de små:"Vet dere, mamma har reist i fra oss!"

For det første hadde jeg ikke klart det.

For det andre hadde jeg da mer eller mindre underskrevet en erklæring om at "Ja, jeg er totalt uskikket som mor!".

Hvis jeg skal dra, vil jeg jo ha barna med meg. Og jeg ville, før jeg hadde dratt, undertegnet en foreløpig avtale ang. samvær med barna. En permanent løsning ville antagelig ha vært delt omsorg. Men han nekter meg dette, for barna vil han ha. På sikt vil han også ha delt omsorg, men i første omgang vil han ha omsorgen.

Så - der står vi. Hva gjør jeg nå, og hva gjør jeg den dagen han kaster meg ut? (Vi har vært sammen i 11 år).

På forhånd takk for svar, og takk til de som har lest dette!

[Gjest GBirk]

For det første det var helt RIKTIG av deg å ikkje flytte ut !

Håper eg (og flere) kan hjelpe deg litt her, har sjøl vært igjennom "Barnefordelings tvist" i rettsapparatet o.l.

Har dere alle (inkludert) barna felles bostedsadresse i

folkeregisteret, så er det å anse som att dere har (praktiserer) delt omsorg og felles foreldreansvar.

Er dere gift eller samboere ?

Ett råd IKKJE flytt ut før du vet hva det innebærer i forhold til omsorgen o.l., skriv heller ikkje under noen papirer før du vet KONSEKVENSEN av det du gjør!

Bare spør, kanskje du får avklart endel ting du er usikker på FØR du gjør noe !

Mvh Geir

[Gjest nei, ikke nå]

For det første det var helt RIKTIG av deg å ikkje flytte ut !

Håper eg (og flere) kan hjelpe deg litt her, har sjøl vært igjennom "Barnefordelings tvist" i rettsapparatet o.l.

Har dere alle (inkludert) barna felles bostedsadresse i

folkeregisteret, så er det å anse som att dere har (praktiserer) delt omsorg og felles foreldreansvar.

Er dere gift eller samboere ?

Ett råd IKKJE flytt ut før du vet hva det innebærer i forhold til omsorgen o.l., skriv heller ikkje under noen papirer før du vet KONSEKVENSEN av det du gjør!

Bare spør, kanskje du får avklart endel ting du er usikker på FØR du gjør noe !

Mvh Geir

Å, så godt å få et slikt svar, Geir!

Ja, jeg har mange, mange spørsmål. For det først, er det noe jeg kan gjøre nå for å bedre situajonen som etter all sannsynlighet kommer til å oppstå?

Vil det være galt av meg å ta med meg barna å stikke av, mens han er på jobb? Det er den eneste løsningen jeg kan finne...

SELVFØLGELIG skal han få ha samvær med barna, bevare meg vel. Men jeg ønsker å ha hovedansvaret, iallefall den første tida.

Jeg har jo vært hjemmeværende helt siden barna ble født, og det er meg barna kjenner aller, aller best.

Altså, jeg ønsker jo å ta med meg barna den dagen bruddet oppstår, men han er fysisk sterkere enn meg. Dessuten ønsker jeg ikke å forvolde barna psykisk skade ved å "dra dem med meg".

Ja, alle vi har felles bostedsadresse i folkeregisteret.

[Gjest GBirk]

Å, så godt å få et slikt svar, Geir!

Ja, jeg har mange, mange spørsmål. For det først, er det noe jeg kan gjøre nå for å bedre situajonen som etter all sannsynlighet kommer til å oppstå?

Vil det være galt av meg å ta med meg barna å stikke av, mens han er på jobb? Det er den eneste løsningen jeg kan finne...

SELVFØLGELIG skal han få ha samvær med barna, bevare meg vel. Men jeg ønsker å ha hovedansvaret, iallefall den første tida.

Jeg har jo vært hjemmeværende helt siden barna ble født, og det er meg barna kjenner aller, aller best.

Altså, jeg ønsker jo å ta med meg barna den dagen bruddet oppstår, men han er fysisk sterkere enn meg. Dessuten ønsker jeg ikke å forvolde barna psykisk skade ved å "dra dem med meg".

Ja, alle vi har felles bostedsadresse i folkeregisteret.

" Ja, jeg har mange, mange spørsmål. For det først,

er det noe jeg kan gjøre nå for å bedre situajonen

som etter all sannsynlighet kommer til å oppstå?"

1.Prioritet nemlig BARNA, må aldri komme ut av fokus.

Dere må begge forskåne barna for krangler/konflikter o.l. (unngå disse når barna er tilstede).

Avklar som nummer 1, barnas situasjon i forbindelse med bruddet, forutsigbarthet og trygghet er viktige stikkord.

" Vil det være galt av meg å ta med meg barna å

stikke av, mens han er på jobb? Det er den eneste

løsningen jeg kan finne..."

JA, det vil ikkje være noe bedre enn hans forslag om att du skulle være utflytta når han og barna kom tilbake fra kino.

Dessuten så ville det (i deres situasjon) være å anse som Barnebortføring/kidnapping i henhold til Barneloven, som følge av barnas bostedsadresse.

" SELVFØLGELIG skal han få ha samvær med

barna, bevare meg vel. Men jeg ønsker å ha

hovedansvaret, iallefall den første tida."

Noe slikt var det vel han hadde ønske om også, bare att han ville ha "hovedansvaret" den "første tiden" !?

" Jeg har jo vært hjemmeværende helt siden barna

ble født, og det er meg barna kjenner aller, aller

best."

Det stemmer sikkert, men eg vil anta att barna har like stort behov for omsorg, trygghet og kjærlighet fra dere begge.

Og att dere begge er like glade i barna deres!

" Altså, jeg ønsker jo å ta med meg barna den

dagen bruddet oppstår, men han er fysisk sterkere

enn meg."

Unngå kamp om barna, både fysisk og psykisk det er helt uholdbart og slår tilbake på dere begge samt er meget vondt for barna.

" Dessuten ønsker jeg ikke å forvolde

barna psykisk skade ved å "dra dem med meg"."

BRA !

Mitt råd er:

Sjøl om forholdet dere i mellom skulle ryke så annbefaler eg att dere fortsetter deres foreldreskap,

ved å inngå en skriftlig avtale (der begge skriver under) om "Delt Omsorg" og "Felles Foreldreansvar".

Denne kan godkjennes hos Fylkesmannen der dere bor, slik att den får "Rettskraftig Virkning".

Dere har også med "Delt Omsorg" store friheter til å avtale hvor barna skal bo til enhver tid.

Bo i nærheten av hverandre (barnehage o.l.) for å gjøre det enkelt for barna.

Mvh

[Gjest GBirk]

" Ja, jeg har mange, mange spørsmål. For det først,

er det noe jeg kan gjøre nå for å bedre situajonen

som etter all sannsynlighet kommer til å oppstå?"

1.Prioritet nemlig BARNA, må aldri komme ut av fokus.

Dere må begge forskåne barna for krangler/konflikter o.l. (unngå disse når barna er tilstede).

Avklar som nummer 1, barnas situasjon i forbindelse med bruddet, forutsigbarthet og trygghet er viktige stikkord.

" Vil det være galt av meg å ta med meg barna å

stikke av, mens han er på jobb? Det er den eneste

løsningen jeg kan finne..."

JA, det vil ikkje være noe bedre enn hans forslag om att du skulle være utflytta når han og barna kom tilbake fra kino.

Dessuten så ville det (i deres situasjon) være å anse som Barnebortføring/kidnapping i henhold til Barneloven, som følge av barnas bostedsadresse.

" SELVFØLGELIG skal han få ha samvær med

barna, bevare meg vel. Men jeg ønsker å ha

hovedansvaret, iallefall den første tida."

Noe slikt var det vel han hadde ønske om også, bare att han ville ha "hovedansvaret" den "første tiden" !?

" Jeg har jo vært hjemmeværende helt siden barna

ble født, og det er meg barna kjenner aller, aller

best."

Det stemmer sikkert, men eg vil anta att barna har like stort behov for omsorg, trygghet og kjærlighet fra dere begge.

Og att dere begge er like glade i barna deres!

" Altså, jeg ønsker jo å ta med meg barna den

dagen bruddet oppstår, men han er fysisk sterkere

enn meg."

Unngå kamp om barna, både fysisk og psykisk det er helt uholdbart og slår tilbake på dere begge samt er meget vondt for barna.

" Dessuten ønsker jeg ikke å forvolde

barna psykisk skade ved å "dra dem med meg"."

BRA !

Mitt råd er:

Sjøl om forholdet dere i mellom skulle ryke så annbefaler eg att dere fortsetter deres foreldreskap,

ved å inngå en skriftlig avtale (der begge skriver under) om "Delt Omsorg" og "Felles Foreldreansvar".

Denne kan godkjennes hos Fylkesmannen der dere bor, slik att den får "Rettskraftig Virkning".

Dere har også med "Delt Omsorg" store friheter til å avtale hvor barna skal bo til enhver tid.

Bo i nærheten av hverandre (barnehage o.l.) for å gjøre det enkelt for barna.

Mvh

På denne adressen:

[email protected]

Etter hvert som du (eventuellt) ønsker råd el.l.

Mvh Geir

[Atene]

For det første har du fått mange gode råd av Geir.

En viktig ting angående det juridiske her: Det virker som dere er samboere ? Har dere skrevet under på felles foreldreansvar ? Hvis du ikke vet/husker, vet folkeregisteret det, det er bare å ta en telefon. Hvis du har foreldreansvaret alene, står du juridisk veldig sterkt.

Så kontakter du advokat. Du kommer ikke utenom, for du er nødt til å vite hva du gjør og hva du eventuelt skriver under på, pluss å ha støtte hvis det blir tøft. Det er _ikke_ min mening å oppfordre deg til strid, men du trenger råd, for det virker som du har en noe manipulerende mann.

Ikke bekymre deg for utgiftene. Hvis du er hjemmeværende, tjener du garantert så lite at du får fri rettshjelp (grense på ca. 210000 kroner i året i inntekt).

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Forsøk å unngå akutte hendelser som å stikke av eller rømme huset. Det kan virke dramatisk på barn, og er som regel unødvendig, hvis ikke det er fare for vold, rus eller annen truende situasjon.

Jeg forstår situasjonen deres til å være på bristepunktet for samlivsbrudd. Eller har dere slike trusler om å dra ofte?

Jeg råder deg til å saken opp med din mann snarest, nå mens ting er rolige.

Rydd plass til tid og rom uten barna.

Forbered deg selv gjerne i punkter, helst skriftlig.

Hvilke følger for barna og dere voksne blir det nå?

Altså hvor skal barna bo, og når og hvor lenge skal barna være sammen med dere to foreldre?

Hvor skal dere bo? Og hva har dere råd til?

Klarer dere ikke å snakke fornuftig om dette, at det fort raser ut i følelser og anklager, råder jeg deg til å bruke familiekontoret. Be om hastetime.

[Gjest nei, ikke nå]

Tusen hjertelig takk for gode og veloverveide svar.

Ja, vi er samboer. Har felles foreldreansvar, og ingen samboerkontrakt. (Helt idiotisk, jeg innser det jo nå).

Jeg skal ringe advokat umiddelbart, for dette er ikke holdbart.