av-og-på forhold og generell utmattelse

[Gjest umotivert]

Dette er mer et samlivsspørsmål enn direkte sexrelatert. Jeg møtte en mann for ca 1,5 år siden som jeg har truffet fra og til og hatt et slags forhold med. Flere ganger har jeg forsøkt å orden i vår frem-og-tilbake situasjon uten lykkes. Jeg liker ham utrolig godt, og kjenner meg frustrert over at jeg ikke greier håndtere dette. Saken er den at han mener han ikke er klar for et fast forhold, han er redd for å binde seg, men likevel interessert i å tilbringe tid med meg. Han sier selv at han er trist over at han ikke kan tilby "det jeg søker", og kjenner seg litt som en egoist, samtidig som han sier han er glad i meg og tar meg med hjem til sine foreldres hus. Han har selv sagt at han er forvirret (ene øyeblikket ønsker han at vi skal dra på ferie sammen, andre ganger blir han bare irritert over småting.). Det er mulig jeg er sensitiv i forhold til hans væremåte, men jeg mener selv det kommer av at jeg aldri vet hvor jeg har ham. Han har selv opplevd to opprivende brudd og vil (derfor) unngå drama, å bli såret, og å såre noen. Jeg mener at hans væremåte lager unødvendig drama i dette tilfellet. Tålmodighet har jeg hatt en stund nå, men jeg unngår å bli kjent med nye mennesker når jeg føler så sterkt for ham. Skal jeg gi ham mer tid? I såfall trenger jeg tips til hvordan jeg selv kan gi litt faen, og leve litt selv uten å ha dårlig samvittiget for det. Jeg har virkelig ikke lyst å gi slipp på ham (og han ikke på meg heller). . Inviterer han meg med ut på noe så kaster jeg meg over det. Vi finner stadig på noe, en helg borte, trening, kafè, om vi ikke treffes så er vi på tlf og sms flere ganger daglig. Han har mange jentevenner, og jeg vet han finner på masse med dem, trener, lager mat, melder masse etc. Han sier selv det er helt overfladiske vennskap, han er veldig sosial (men også veeeldig sjarmerende!) Selv unngår jeg å bli kjent med nye menn for å slippe eventuelle konflikter (med dem og med meg selv, jeg har ingen aning hvordan han vil reagere på det...). Har du noen tips til hvordan jeg kan bearbeide dette? Jeg er ufokusert i mine studier, og bruker mye tid på å reflektere over saker og ting. Det at jeg er uforkusert kan også henge sammen med at jeg gikk fra hektisk jobb til hektisk studier, og fikk en miniatyrsmell som følge av massiv stressperiode i fokant av denne livsendringen. Jeg sover mye, tar ikke tak i oppgaver på samme måte som før, mistet interesse for saker jeg egentlig brenner for, rett og slett umotivert og ufokusert. Situasjonen i dag (med ham og generelt ellers) preger meg nesten mer enn når jeg endte et 8 år langt forhold for to år siden. Kanskje jeg bare ikke er vant til å være alene? Håper du (eller en av dine kolleger) har noen gode råd til hvordan jeg kan finne fokuset igjen, og hvordan jeg kan håndtere min situasjon på en mest mulig smidig måte.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Du skriver ikke hvor gammel du er, noe som kan påvirke hvor du er i livet. Uansett virker det som om du er mer opptatt av mannen du har møtt, enn han er av deg. Mulig du bruker masse energi på dette forholdet likevel.

Slik jeg skjønner situasjonen ut fra din beskrivelse, så hadde du vært åpen for et nytt forpliktende, langvarig forhold til mannen du har møtt, mens han ikke vil ha samme forpliktelsen.. Selv om han gir usikre signaler, siden han også driver langtisplanlegging sammen med deg.

Om noe av dine beveggrunner er at du ikke trives alene må du kjenne på selv og eventuelt jobbe med.

Du vil neppe klare å være mer fokusert før du får en avklaring eller før du bestemmer deg for å gå veien videre uten han. Vil anbefale at du tar den store samtalen med ham, selv om du risikerer å bi skuffet. Fortell ham at du er usikker på i hvor stor grad du skal involvere deg i andre menn mens du treffer ham og få hans synspunkt på dette.