Posttraumatisk stressyndrom - frisk igjen?

[Gjest togli]

Hvis man har fått diagnosen PTSS, kan man da bli frisk igjen og i så fall hvordan? Prognoser etc..

[nitty-gritty]

Ja, man kan bli frisk igjen. Slik jeg oppfatter det avhenger prognosene av om man har utviklet kronisk PTSS og hva PTSS'en skyldes. De som utvikler det etter incest/barnemishandling har dårligst prognose.

Det sees betydelig bedring hos ca. 70 % etter tre måneders terapi (uavhengig av om dette er eksponeringsterapi, psykoterapi, kognitiv terapi eller en kombinasjon). Dessverre får de fleste også tilbakefall.

[Gjest togli]

Ja, man kan bli frisk igjen. Slik jeg oppfatter det avhenger prognosene av om man har utviklet kronisk PTSS og hva PTSS'en skyldes. De som utvikler det etter incest/barnemishandling har dårligst prognose.

Det sees betydelig bedring hos ca. 70 % etter tre måneders terapi (uavhengig av om dette er eksponeringsterapi, psykoterapi, kognitiv terapi eller en kombinasjon). Dessverre får de fleste også tilbakefall.

Ok, takk for svar!

[EnolaGay]

For meg selv; helt fin i perioder. Men jeg tåler ikke øvrig stress. Da bobler det gamle opp til overflaten igjen. Og enkelte lyder/ting/opplevelser gir kraftige flash fra ting som har hendt. Nattevåk og "støy". Og hvis jeg ikke har noe å støtte meg til/bruke så kan det "ta over" hele meg. Stort sett har jeg for mye ansvar for andre til å "tillate" meg å synke inn i det, men jeg har et bein i grøfta med jevne mellomrom.

[Gjest togli]

For meg selv; helt fin i perioder. Men jeg tåler ikke øvrig stress. Da bobler det gamle opp til overflaten igjen. Og enkelte lyder/ting/opplevelser gir kraftige flash fra ting som har hendt. Nattevåk og "støy". Og hvis jeg ikke har noe å støtte meg til/bruke så kan det "ta over" hele meg. Stort sett har jeg for mye ansvar for andre til å "tillate" meg å synke inn i det, men jeg har et bein i grøfta med jevne mellomrom.

Skjønner..... har du fått eller får behandling for dette?

[XbellaX]

Ubehandlet PTSD har stor risiko for å bli kronisk. I 1995/96 ble det antatt at 1/3del av alle med PTSD aldri ble helt frisk.

Men, dersom: 1- tidlig diagnostisering 2. korrekt behandling 3. godt sosialt støtteapparat/nettverk - er tilstede er prognosen likevel svært god.

[Gjest togli]

Ubehandlet PTSD har stor risiko for å bli kronisk. I 1995/96 ble det antatt at 1/3del av alle med PTSD aldri ble helt frisk.

Men, dersom: 1- tidlig diagnostisering 2. korrekt behandling 3. godt sosialt støtteapparat/nettverk - er tilstede er prognosen likevel svært god.

Ok, takk for svar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ubehandlet PTSD har stor risiko for å bli kronisk. I 1995/96 ble det antatt at 1/3del av alle med PTSD aldri ble helt frisk.

Men, dersom: 1- tidlig diagnostisering 2. korrekt behandling 3. godt sosialt støtteapparat/nettverk - er tilstede er prognosen likevel svært god.

Ta også med "premorbid psyke", den psykiske tilstand før traumet, så er prognostikken komplett. Dette er en meget viktig faktor.

[XbellaX]

Ta også med "premorbid psyke", den psykiske tilstand før traumet, så er prognostikken komplett. Dette er en meget viktig faktor.

Sant nok :-)

[EnolaGay]

Skjønner..... har du fått eller får behandling for dette?

Jeg har vært et par år i terapi ved to anledninger, så jeg antar det kvalifiserer for ja. Men fokuset for terapien har ikke vært spesifikt dette. Det er konstatert at dette er et resultat, men fokuset har vært på å få meg til å fungere best mulig og ha redskaper til å takle de ikke så gode dagene.

[ekte nick]

Jeg ville råde deg til å søke terapi hos en psykolog som driver med EMDR, som er en teknikk spesielt egnet på å bearbeide traumer.

[Gjest togli]

Jeg har vært et par år i terapi ved to anledninger, så jeg antar det kvalifiserer for ja. Men fokuset for terapien har ikke vært spesifikt dette. Det er konstatert at dette er et resultat, men fokuset har vært på å få meg til å fungere best mulig og ha redskaper til å takle de ikke så gode dagene.

Takk for svar:) Finnes det ikke medikamenter man kan ta for å dempe sykdommen?

[Gjest togli]

Jeg ville råde deg til å søke terapi hos en psykolog som driver med EMDR, som er en teknikk spesielt egnet på å bearbeide traumer.

Jeg har ikke PTSS selv, men har to venner som har det - og vil lære mer

[nitty-gritty]

Jeg ville råde deg til å søke terapi hos en psykolog som driver med EMDR, som er en teknikk spesielt egnet på å bearbeide traumer.

Det er ingenting som tyder på at denne behandlingen er mer effektiv enn andre. Øyebevegelses-delen av EMDR, for de som tar i bruk det, er vel stort sett bortkastet tid, virker det som.

[nitty-gritty]

Takk for svar:) Finnes det ikke medikamenter man kan ta for å dempe sykdommen?

Man kan bruke SSRI, men det har begrenset effekt. Det hjelper dog noen Det er vel mest effektivt ved co-morbid (norsk?) diagnose - altså at man har tilleggsdiagnoser/-problemer.

[ekte nick]

Det er ingenting som tyder på at denne behandlingen er mer effektiv enn andre. Øyebevegelses-delen av EMDR, for de som tar i bruk det, er vel stort sett bortkastet tid, virker det som.

Det stemmer ikke.

[EnolaGay]

Takk for svar:) Finnes det ikke medikamenter man kan ta for å dempe sykdommen?

Sikkert, man har da fått tilbud om X antall preparater ;0P De demper symptomer, men det er som å pisse i buksa for å holde varmen synes jeg. Funker garantert for mange folk, men jeg står over.

Medisiner gir bivirkninger som i mange tilfeller er like ræva som "sykdommen". Og tar vekk gode følelser også. Sexlivet for eksempel, kan lide. Og det er et av godene i ekteskapet mitt som vi begge har jobbet steinhardt for å få til. Jeg er ikke villig til å risikere å få år med kompromisser og samtaler ødelagt når vi har greid å møte hverandre så bra der. *rødmer* Det vil koste for mye for oss begge. Han er mindre påvirket av mine nedturer enn han ville vært av en flat og lite interessert dame. ;0)

Dessuten, jeg vil ikke leve med angst for "hva som skjer når jeg ikke kan/vil/bør ta medisinene mer" Eller tenke på at jeg kanskje ikke oppfatter det dersom barna skulle slite med noe fordi jeg selv er "flat og lykkelig".

For meg funker det å sette grenser, når jeg endelig har lært det! Og fysisk aktivitet. Jeg trener aktivt og har gjort det i mange år, de siste fem årene bevisst som en form for terapi. Og det virker! Dessuten har jeg fått hjelp til å stoppe ytre press som jeg personlig er lite herre over, NAV for eksempel.

Men det finnes medisiner (heldigvis) for de som må, bør eller ønsker det.

[nitty-gritty]

Det stemmer ikke.

http://psycnet.apa.org/journals/ccp/69/2/305/

http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=522724

Hvis du finner meta-analyser som sier det motsatte, så må du gjerne linke de.

[Gjest togli]

Man kan bruke SSRI, men det har begrenset effekt. Det hjelper dog noen Det er vel mest effektivt ved co-morbid (norsk?) diagnose - altså at man har tilleggsdiagnoser/-problemer.

Ok! Takk:)

[Gjest togli]

Sikkert, man har da fått tilbud om X antall preparater ;0P De demper symptomer, men det er som å pisse i buksa for å holde varmen synes jeg. Funker garantert for mange folk, men jeg står over.

Medisiner gir bivirkninger som i mange tilfeller er like ræva som "sykdommen". Og tar vekk gode følelser også. Sexlivet for eksempel, kan lide. Og det er et av godene i ekteskapet mitt som vi begge har jobbet steinhardt for å få til. Jeg er ikke villig til å risikere å få år med kompromisser og samtaler ødelagt når vi har greid å møte hverandre så bra der. *rødmer* Det vil koste for mye for oss begge. Han er mindre påvirket av mine nedturer enn han ville vært av en flat og lite interessert dame. ;0)

Dessuten, jeg vil ikke leve med angst for "hva som skjer når jeg ikke kan/vil/bør ta medisinene mer" Eller tenke på at jeg kanskje ikke oppfatter det dersom barna skulle slite med noe fordi jeg selv er "flat og lykkelig".

For meg funker det å sette grenser, når jeg endelig har lært det! Og fysisk aktivitet. Jeg trener aktivt og har gjort det i mange år, de siste fem årene bevisst som en form for terapi. Og det virker! Dessuten har jeg fått hjelp til å stoppe ytre press som jeg personlig er lite herre over, NAV for eksempel.

Men det finnes medisiner (heldigvis) for de som må, bør eller ønsker det.

Skjønner.... Takk for at du tok deg tid til å forklare