Forhold til ei på jobben/utroskap

[Gjest noen som har vært der..?]

Så skjedde det som ikke skulle skje. Fest med jobben, sex med ei fra jobben. Jeg er bifil og i forhold med en mann som jeg er svært glad i. Vi har vært sammen i mange år og det er liksom oss to. Så begynner det ei jente på jobben som jeg blir veldig betatt av.

Jeg har aldri hatt et forhold til ei jente før, bare sex. I en singelperiode ønsket jeg å gjøre noe med dette, for jeg blir aldri kvitt tanken på hvordan det hadde vært. Desverre traff jeg aldri noen, så tanken plager meg ennå. Jeg er ikke åpent bifil, mye pga foreldres (antatte) reaksjoner. Det skremmer meg hva omgivelsene "vil tro," selv om jeg vet det er helt idiotisk av meg. Hva betyr det egentlig opp imot min lykke? Det er som om jeg vil få bekreftet at et forhold med ei jente ikke ville funket, bare for å få denne tanken ut av hodet mitt.

Kjæresten min vet at jeg er bifil og hele historien der. Vi har slitt litt med sexen en periode nå, men like før jeg traff denne jenta rettet det seg. For min del tror jeg det jentegreiene gjorde at jeg tente mindre på mannen min i den perioden. Så og si alle fantasiene mine var om jenter da. Dette går veldig i perioder. Noen ganger fantaserer jeg veldig om jenter og ønsker et forhold, andre ganger er det bare menn som gjelder. Dette er utrolig frustrerende!! Hva skal jeg gjøre med dette? Jeg vet jo at jeg må velge, og utroskap er i alle fall ikke tingen. Å ha to "forhold" samtidig blir like ille for alle tre. Da tror jeg jeg hadde valgt et ordentlig/offentlig forhold til mannen og et hemmelig kjæresteforhold til kvinnen. Men tenker jeg det fordi jeg ikke "vil være lesbisk"? Fordi det er mest praktisk med en mann, sett i forhold til barn en gang i fremtiden. (Jeg er snart i midten av 30-åra og føler klokken tikker...) Et sånt opplegg hadde uansett vært helt urealistisk.

Jeg vet at utroskap er galt, jeg "er ikke" en sånn person, jeg vet at jeg må velge.

Jeg hadde satt pris på tanker rundt dette, særlig fra noen som har vært i samme situasjon. Utskjelling trengs ikke, da jeg vet utmerket godt hvilken drittsekk jeg er.

[Persille1365381127]

Jeg hadde håpet at du hadde fått noen svar til nå, for jeg kjenner at jeg er litt nysgjerrig på hva folk mener om dette.

Vi er jo alle enige i at utroskap er feil, og det er du klar over selv også.

Men så er det noe med den indre konflikten over noe du ikke får levd ut, som gjør at du velger feil når muligheten byr seg - fordi fristelsen blir for stor. Og det er jo ikke noe du kan få hjemme, så det er ikke et alternativ til det du allerede har - det er noe annet.

Men du elsker samboeren din og vil bli der? Det er han du VIL ha et forhold til?

Eller er du sammen med ham fordi du ikke vil være lesbisk eller leve i et åpent forhold med en jente?

Jeg tenker at det siste er ganske råttent mot ham. Men om det er slik at det er han du vil dele livet ditt med, du har bare seksuelle fantasier om jenter i tillegg - så blir det en litt annen ting å svare på...

[Gjest Noen som har vært der..?]

Jeg hadde håpet at du hadde fått noen svar til nå, for jeg kjenner at jeg er litt nysgjerrig på hva folk mener om dette.

Vi er jo alle enige i at utroskap er feil, og det er du klar over selv også.

Men så er det noe med den indre konflikten over noe du ikke får levd ut, som gjør at du velger feil når muligheten byr seg - fordi fristelsen blir for stor. Og det er jo ikke noe du kan få hjemme, så det er ikke et alternativ til det du allerede har - det er noe annet.

Men du elsker samboeren din og vil bli der? Det er han du VIL ha et forhold til?

Eller er du sammen med ham fordi du ikke vil være lesbisk eller leve i et åpent forhold med en jente?

Jeg tenker at det siste er ganske råttent mot ham. Men om det er slik at det er han du vil dele livet ditt med, du har bare seksuelle fantasier om jenter i tillegg - så blir det en litt annen ting å svare på...

Hei!

Det er denne indre konflikten, ja. Jeg har alltid regnet meg som bifil, fordi jeg tror, - men vet ikke siden jeg aldri har prøvd, at jeg også kunne vært i et forhold med en jente. Det er litt det det ligger, skal jeg kaste meg uti det med denne jenta og risikere ham jeg har og er utrolig glad i? Jeg _vet_ jo ikke om et forhold til en jente er det riktige for meg. Jeg pines av å ikke vite, for det er en utrolig sterk lengsel, samtidig er jeg virkelig glad i kjæresten min. Det er ikke noe "kjæreste til jeg kommer ut av skapet som lesbisk". Tror jeg. Huff... Jeg er ekstremt forvirret. :-/

Og om/når jeg får bekreftet at et forhold til en jente er ok for meg, så sliter jeg med hva alle andre tenker. Jeg er fra et veldig lite sted og bygdedyret står sterkt.

Jeg sliter med å se en fremtid uten kjæresten min, men jeg tror jeg aldri vil få fred om jeg ikke finner ut av det her jentegreiene... :-(

[Persille1365381127]

Hei!

Det er denne indre konflikten, ja. Jeg har alltid regnet meg som bifil, fordi jeg tror, - men vet ikke siden jeg aldri har prøvd, at jeg også kunne vært i et forhold med en jente. Det er litt det det ligger, skal jeg kaste meg uti det med denne jenta og risikere ham jeg har og er utrolig glad i? Jeg _vet_ jo ikke om et forhold til en jente er det riktige for meg. Jeg pines av å ikke vite, for det er en utrolig sterk lengsel, samtidig er jeg virkelig glad i kjæresten min. Det er ikke noe "kjæreste til jeg kommer ut av skapet som lesbisk". Tror jeg. Huff... Jeg er ekstremt forvirret. :-/

Og om/når jeg får bekreftet at et forhold til en jente er ok for meg, så sliter jeg med hva alle andre tenker. Jeg er fra et veldig lite sted og bygdedyret står sterkt.

Jeg sliter med å se en fremtid uten kjæresten min, men jeg tror jeg aldri vil få fred om jeg ikke finner ut av det her jentegreiene... :-(

Bygdedyret trenger du hvertfall ikke bekymre deg for før du VET at du vil være med en jente da.

Slik jeg ser det (litt kaldt) så har du tre valg:

1) bli i forholdet og legg jentegreiene bak deg.

2) Bli i forholdet, vær ærlig med samboeren din, gå i terapi for å se om det kan hjelpe deg med å avklare noe.

3) Avslutt forholdet, se om jenter er noe for deg - og risikere å miste det du har nå.

Ingen enkle valg, dessverre... Men jeg synes samboeren din fortjener at du enten bare er sammen med ham, eller ikke sammen med ham i det hele tatt. Og skal dere ha en annen løsning enn det, der du kan eksperimentere med jenter - så må det være hans valg å initiere å dele deg.

Det er ikke sikkert at et forhold til en jente er så annerledes enn til en mann, forhold handler om nærhet, fellesskap, omsorg og flere ting som kan ytes ganske likt av begge kjønn. De fleste vil nok kanskje heller passe i forhold med eget kjønn, fordi man da lettere vet hva den andre vil ha.

Men så kommer sex-delen, og den er avgjørende for hvilket kjønn man velger å ha et forhold til, ettersom den kun er en del av forhold - og ikke noe man kan (bør) praktisere på tvers av forholdet.

Så spørsmålet er vel egentlig om du kan leve uten sex med jenter? For jeg tror samboeren din kan tilføre deg akkurat like mye som en jente kan på de andre områdene. Forutsatt at han er den rette, da.

[Gjest Noen som har vært der..?]

Bygdedyret trenger du hvertfall ikke bekymre deg for før du VET at du vil være med en jente da.

Slik jeg ser det (litt kaldt) så har du tre valg:

1) bli i forholdet og legg jentegreiene bak deg.

2) Bli i forholdet, vær ærlig med samboeren din, gå i terapi for å se om det kan hjelpe deg med å avklare noe.

3) Avslutt forholdet, se om jenter er noe for deg - og risikere å miste det du har nå.

Ingen enkle valg, dessverre... Men jeg synes samboeren din fortjener at du enten bare er sammen med ham, eller ikke sammen med ham i det hele tatt. Og skal dere ha en annen løsning enn det, der du kan eksperimentere med jenter - så må det være hans valg å initiere å dele deg.

Det er ikke sikkert at et forhold til en jente er så annerledes enn til en mann, forhold handler om nærhet, fellesskap, omsorg og flere ting som kan ytes ganske likt av begge kjønn. De fleste vil nok kanskje heller passe i forhold med eget kjønn, fordi man da lettere vet hva den andre vil ha.

Men så kommer sex-delen, og den er avgjørende for hvilket kjønn man velger å ha et forhold til, ettersom den kun er en del av forhold - og ikke noe man kan (bør) praktisere på tvers av forholdet.

Så spørsmålet er vel egentlig om du kan leve uten sex med jenter? For jeg tror samboeren din kan tilføre deg akkurat like mye som en jente kan på de andre områdene. Forutsatt at han er den rette, da.

Takk, så enkelt er det egentlig, om man klarer å bruke hodet og ikke bare hjertet. Det er vel det som kalles å være voksen. Skulle bare ønske jeg hadde truffet denne jenta tidligere... Og at det ikke var på jobb. Jeg jobber i et veldig spesielt yrke og må flytte om jeg skal finne ny jobb.

Skal si jeg kommer til å få testa viljestyrke og moral fremover...

[Gjest Hulderen]

Hei!

Det er denne indre konflikten, ja. Jeg har alltid regnet meg som bifil, fordi jeg tror, - men vet ikke siden jeg aldri har prøvd, at jeg også kunne vært i et forhold med en jente. Det er litt det det ligger, skal jeg kaste meg uti det med denne jenta og risikere ham jeg har og er utrolig glad i? Jeg _vet_ jo ikke om et forhold til en jente er det riktige for meg. Jeg pines av å ikke vite, for det er en utrolig sterk lengsel, samtidig er jeg virkelig glad i kjæresten min. Det er ikke noe "kjæreste til jeg kommer ut av skapet som lesbisk". Tror jeg. Huff... Jeg er ekstremt forvirret. :-/

Og om/når jeg får bekreftet at et forhold til en jente er ok for meg, så sliter jeg med hva alle andre tenker. Jeg er fra et veldig lite sted og bygdedyret står sterkt.

Jeg sliter med å se en fremtid uten kjæresten min, men jeg tror jeg aldri vil få fred om jeg ikke finner ut av det her jentegreiene... :-(

Er den jenta du hadde sex med singel? Og er hun interessert i deg?

Jeg har ikke opplevd noe lignende selv, men en venninne av neg har. Hun er bifil, litt mer mot den lesbiske siden. I motsetning til deg, så har hun levd i flere lesbiske forhold. Nå er hun gift med en mann og de har store barn sammen. I tillegg har hun en ekskerinne på si. Mannen vet om elskerinnen og godtar det. For det meste lever venninnen min et normalt liv med sin ektemann. Men et par ganger i året reiser hun og elskerinnen på kjærlighetsferier sammen.

[Gjest Noen som har vært der..?]

Er den jenta du hadde sex med singel? Og er hun interessert i deg?

Jeg har ikke opplevd noe lignende selv, men en venninne av neg har. Hun er bifil, litt mer mot den lesbiske siden. I motsetning til deg, så har hun levd i flere lesbiske forhold. Nå er hun gift med en mann og de har store barn sammen. I tillegg har hun en ekskerinne på si. Mannen vet om elskerinnen og godtar det. For det meste lever venninnen min et normalt liv med sin ektemann. Men et par ganger i året reiser hun og elskerinnen på kjærlighetsferier sammen.

Hei!

Dennne jenta er singel og viser veldig interesse for meg. Vi har ikke snakket så mye om dette, da vi kun har møttes på jobb med andre til stede. Men flørten er der, og blikkene. Jeg har veldig lyst til å være alene med henne, samtidig som jeg er livredd for det. Hvor ender det da, liksom? Dessuten blir jeg så usikker på meg selv når andre viser interesse. En av de tingene jeg har fallt for hos denne dama er at hun er litt tøff og virker til å ha god selvtillit.

[Gjest Noen som har vært der..?]

Hei!

Dennne jenta er singel og viser veldig interesse for meg. Vi har ikke snakket så mye om dette, da vi kun har møttes på jobb med andre til stede. Men flørten er der, og blikkene. Jeg har veldig lyst til å være alene med henne, samtidig som jeg er livredd for det. Hvor ender det da, liksom? Dessuten blir jeg så usikker på meg selv når andre viser interesse. En av de tingene jeg har fallt for hos denne dama er at hun er litt tøff og virker til å ha god selvtillit.

Beklager, iPhonen min hang seg opp så jeg fikk ikke skrevet hele innlegget i ett.

Det forholdet du beskriver at venninna di har høres veldig godt ut. Hun er heldig som har en forståelsesfull og raus mann. Er elskerinnen hennes singel? Er også deres (jenteforholdet) et langvarig kjæresteforhold? Det er noe lignende jeg kan se for meg at jeg skal være så heldig å ha, men det kan ikke være bare enkelt å ha to kjærester heller.

[Gjest Hulderen]

Beklager, iPhonen min hang seg opp så jeg fikk ikke skrevet hele innlegget i ett.

Det forholdet du beskriver at venninna di har høres veldig godt ut. Hun er heldig som har en forståelsesfull og raus mann. Er elskerinnen hennes singel? Er også deres (jenteforholdet) et langvarig kjæresteforhold? Det er noe lignende jeg kan se for meg at jeg skal være så heldig å ha, men det kan ikke være bare enkelt å ha to kjærester heller.

Det elskerinneforholdet er langvarig, ja. De har hatt det i mange år. Elskerinnen er ikke singel. Hun er gift med en mann som ikke vet hva som foregår. Så den siden er litt mer komplisert. Men for min venninne og hennes mann så fungerer dette godt, og de har ingen planer om å gå fra hverandre.

[Gjest noen som har vært der..?]

Det elskerinneforholdet er langvarig, ja. De har hatt det i mange år. Elskerinnen er ikke singel. Hun er gift med en mann som ikke vet hva som foregår. Så den siden er litt mer komplisert. Men for min venninne og hennes mann så fungerer dette godt, og de har ingen planer om å gå fra hverandre.

Så heldig venninnen din er. For min del begynner dette å plage meg mer og mer. Jeg treffer jo denne jenta på jobben hele tiden. Vi har en veldig god kjemi og hun vil at vi skal treffes på fritiden også. Jeg kjenner det sliter på meg å holde dette hemmelig, inntil videre. Uff, jeg klarer ikke tanken på å miste mannen min pga dette. :-/