skyt meg nå...

[huuff]

Etter å hatt null kontakt med HAN på 2mnd, etter jeg endelig skjønte at han ikke ville, sendte jeg han i dag tidlig en melding.

Bakgrunn; Jeg var ute med et par venninner i går og så han tvers over gata, men vinket ikke eller noe, gikk videre og latet som jeg ikke så han. Har tenkt på dette i hele natt og besluttet å være normal og sendte: Hei, så deg i går, men ble bare så perpleks at jeg ikke hilste. Håper du har det noen lunde."

NULL svar. Han må tydeligvis hate meg.... Går det an å være så dum... Jeg ville ikke oppta kontakt, men vi vil nok sees innimellom og vil jo ha en ok tone... Men nå krymper jeg meg så veldig....

Ellers er vi single begge to - vet ikke hvordan han har det, og jeg og min eks er i tenkeboksen. Men nå blir vel han gal også om han får vite at jeg sendte denne meldingen...

[Gjest Kayia]

Ingen skudd herfra, men kanskje et spark bak? ;-) Nå er jo begge voksne, single personer og kan gjøre hva dere vil. Som du vet er jeg en av dem som har ment at den redebyggende og verpesyke samboeren din burde får slippe å gå å håpe at også du skulle ønske å bygge rede med han, samtidig som du har visst med sikkerhet at det var det siste du ønsket. Jeg syns både du og han fortjente bedre, unge og barnløse som dere er.

En sms i bakfylla er ingen krise, og jeg skjønner forsåvidt behovet ditt. Du har jo lenge vært besatt av fyren, og som i besettelser flest er du desperat på å bli sett, og kanskje har du behov for en slags oppreising også? At han skal erkjenne at han har trådt feil? Dream on - kommer aldri til å skje

Er det noen som skyter i din retning er det nemlig han, gjennom å ha ALL kontroll på når og hvordan du skal bli sett og bekreftet. Hver gang han lar være å svare på dine henvendelser eller overhører det amorøse du sier bruker du D-A-G-E-R på å bearbeide skuffelsen. Deg om det - nå er du singel og kan fortsette å plage deg selv på denne måten om du vil.

Jeg unner deg imidlertid alt godt, tror du er ei flott dame som bare har falt pladask for feil fyr, og håper du møter noen som får besettelsen til å blekne. Jeg kan nemlig her og nå uten å kjenne noen av dere love deg at du ikke blir lykkelig med denne fyren Sannsynligvis får du ikke oppleve å ha et offentlig forhold med han engang... ;-)

[PieLill]

Du har holdt deg på matta i to måneder. Det har du all mulig grunn til å være stolt av. Bra kjempa.

''Har tenkt på dette i hele natt og besluttet å være normal og sendte: Hei, så deg i går, men ble bare så perpleks at jeg ikke hilste. Håper du har det noen lunde.''

Du vet vel utmerket godt at det normale her ville være å ikke sende noen melding? Det er slutt mellom dere, og det var ingen pen eller hyggelig avsluttning.

Hva trenger du å gjøre for å slutte å tigge, krype og åle deg i søla for denne mannen? Hvorfor er det fortsatt viktig for deg å få hans anerkjennelse?

Mens du finner ut av dette, kan du definere den SMSen du sendt som et arbeidsuhell, rette på ryggen og gå videre.

mvh

[Gjest den må du lenger ut på landet med]

Nå lurer du deg selv. Du vil jo tydeligvis oppnå kontakt.

Hvis du hadde vært like over han som han er over deg, hadde du sett på han og knapt registrert at det var han, så hadde du levd videre som om ingenting hadde skjedd.

Det er det som må være målet ditt, om du virkelig vil ut av dette.

[Gjest wowh]

Nå lurer du deg selv. Du vil jo tydeligvis oppnå kontakt.

Hvis du hadde vært like over han som han er over deg, hadde du sett på han og knapt registrert at det var han, så hadde du levd videre som om ingenting hadde skjedd.

Det er det som må være målet ditt, om du virkelig vil ut av dette.

Jeg skyter ;-). Du må ikke ta kontakt på noen som helst måte med denne fyren. Selvdisiplin menneske

[Gjest Elextra]

Hvorfor skyte deg, nå er du jo fri og frank og kan gjøre som du vil.

Men du VIL ikke ham! Ikke om du vil ditt eget beste, i hvertfall.

[huuff]

Ingen skudd herfra, men kanskje et spark bak? ;-) Nå er jo begge voksne, single personer og kan gjøre hva dere vil. Som du vet er jeg en av dem som har ment at den redebyggende og verpesyke samboeren din burde får slippe å gå å håpe at også du skulle ønske å bygge rede med han, samtidig som du har visst med sikkerhet at det var det siste du ønsket. Jeg syns både du og han fortjente bedre, unge og barnløse som dere er.

En sms i bakfylla er ingen krise, og jeg skjønner forsåvidt behovet ditt. Du har jo lenge vært besatt av fyren, og som i besettelser flest er du desperat på å bli sett, og kanskje har du behov for en slags oppreising også? At han skal erkjenne at han har trådt feil? Dream on - kommer aldri til å skje

Er det noen som skyter i din retning er det nemlig han, gjennom å ha ALL kontroll på når og hvordan du skal bli sett og bekreftet. Hver gang han lar være å svare på dine henvendelser eller overhører det amorøse du sier bruker du D-A-G-E-R på å bearbeide skuffelsen. Deg om det - nå er du singel og kan fortsette å plage deg selv på denne måten om du vil.

Jeg unner deg imidlertid alt godt, tror du er ei flott dame som bare har falt pladask for feil fyr, og håper du møter noen som får besettelsen til å blekne. Jeg kan nemlig her og nå uten å kjenne noen av dere love deg at du ikke blir lykkelig med denne fyren Sannsynligvis får du ikke oppleve å ha et offentlig forhold med han engang... ;-)

Takk for hyggelig svar!

Han svarte - og ba meg til og med komme. Ærlig sagt, så er det ikke noe mer jeg kunne tenke meg. Men av respekt og følelser for min ex, så klarer jeg ikke. Jeg svarte at jeg måtte tenke gjennom mye nå - noe han skjønte. Jeg tenkte også på hvor mye av og på han har vært og hvor kjipt det har vært.

Er på en måte glad for jeg greide det og for at han fortsatt "vil." Nå må jeg bare ikke falle for fristelsen igjen.

Skylder min ex, som fortsatt vil ha meg, å tenke gjennom alt grundig.

Herregud, hvorfor skal alt være så vanskelig....

[huuff]

Du har holdt deg på matta i to måneder. Det har du all mulig grunn til å være stolt av. Bra kjempa.

''Har tenkt på dette i hele natt og besluttet å være normal og sendte: Hei, så deg i går, men ble bare så perpleks at jeg ikke hilste. Håper du har det noen lunde.''

Du vet vel utmerket godt at det normale her ville være å ikke sende noen melding? Det er slutt mellom dere, og det var ingen pen eller hyggelig avsluttning.

Hva trenger du å gjøre for å slutte å tigge, krype og åle deg i søla for denne mannen? Hvorfor er det fortsatt viktig for deg å få hans anerkjennelse?

Mens du finner ut av dette, kan du definere den SMSen du sendt som et arbeidsuhell, rette på ryggen og gå videre.

mvh

Hei

Ja, må gå videre, selv om han ville treffe meg. Han er så viktig for meg, fordi jeg var sikker på at han var HAN i veldig lang tid...

Jeg fatter ikke at jeg kan være så håpløs - og jeg fatter ikke at han fortsatt vil treffe meg. Likevel på en måte deilig å ha sagt nei!

[huuff]

Jeg skyter ;-). Du må ikke ta kontakt på noen som helst måte med denne fyren. Selvdisiplin menneske

Jeg er håpløs... jeg vet... Skyt meg og vekk meg om et år!

[huuff]

Nå lurer du deg selv. Du vil jo tydeligvis oppnå kontakt.

Hvis du hadde vært like over han som han er over deg, hadde du sett på han og knapt registrert at det var han, så hadde du levd videre som om ingenting hadde skjedd.

Det er det som må være målet ditt, om du virkelig vil ut av dette.

Klart jeg ikke er over han! Men sa i alle fall nei til å treffe han i dag.

[huuff]

Hvorfor skyte deg, nå er du jo fri og frank og kan gjøre som du vil.

Men du VIL ikke ham! Ikke om du vil ditt eget beste, i hvertfall.

Hadde gjort alt i verden for å fjerne han. Jeg er ganske så normal og fornuftig ellers i livet, men dette er en skikkelig hang up...

[Gjest Kayia]

Takk for hyggelig svar!

Han svarte - og ba meg til og med komme. Ærlig sagt, så er det ikke noe mer jeg kunne tenke meg. Men av respekt og følelser for min ex, så klarer jeg ikke. Jeg svarte at jeg måtte tenke gjennom mye nå - noe han skjønte. Jeg tenkte også på hvor mye av og på han har vært og hvor kjipt det har vært.

Er på en måte glad for jeg greide det og for at han fortsatt "vil." Nå må jeg bare ikke falle for fristelsen igjen.

Skylder min ex, som fortsatt vil ha meg, å tenke gjennom alt grundig.

Herregud, hvorfor skal alt være så vanskelig....

Klart han vil møte deg. Han er også singel og har som før lyst på litt julekos - med p ;-)

[Gjest Hulderen]

Jeg må ha gått glipp av et par kapitler her. Er dere begge single? Hadde ikke HAN ei dame som du mente ikke var like intelligent og oppegående som deg? Og har du endelig gjort det slutt med din samboer?

Du sier at dere er single, men samtidig at din ex vil bli rasende om han får høre om meldingen, og at din ex fortsatt vil ha deg.

Du er ikke singel om du og din ex bare har en tenkepause. Se til å bli ferdig med tenkingen. Gjør det helt slutt med din ex, så du står fri til å sende de meldinger du måtte ønske.

Nå bør du være helt(!) singel en pereiode, mens du kommer over både HAM og din ex. Deretter skrur du på radaren overfor andre menn.

Du kommer ikke til å bli lykkelig hverken med HAM eller din ex, her må det nytt blod inn.

[Gjest nåde]

Du har holdt deg på matta i to måneder. Det har du all mulig grunn til å være stolt av. Bra kjempa.

''Har tenkt på dette i hele natt og besluttet å være normal og sendte: Hei, så deg i går, men ble bare så perpleks at jeg ikke hilste. Håper du har det noen lunde.''

Du vet vel utmerket godt at det normale her ville være å ikke sende noen melding? Det er slutt mellom dere, og det var ingen pen eller hyggelig avsluttning.

Hva trenger du å gjøre for å slutte å tigge, krype og åle deg i søla for denne mannen? Hvorfor er det fortsatt viktig for deg å få hans anerkjennelse?

Mens du finner ut av dette, kan du definere den SMSen du sendt som et arbeidsuhell, rette på ryggen og gå videre.

mvh

''Mens du finner ut av dette, kan du definere den SMSen du sendt som et arbeidsuhell, rette på ryggen og gå videre.''

Meget godt råd!

[Gjest nåde]

Hei

Ja, må gå videre, selv om han ville treffe meg. Han er så viktig for meg, fordi jeg var sikker på at han var HAN i veldig lang tid...

Jeg fatter ikke at jeg kan være så håpløs - og jeg fatter ikke at han fortsatt vil treffe meg. Likevel på en måte deilig å ha sagt nei!

''Jeg fatter ikke at jeg kan være så håpløs - og jeg fatter ikke at han fortsatt vil treffe meg''

Det kan jeg kanskje fatte; du har sannsynligvis ikke kommet helt over han enda og du liker kanskje ikke tilværelsen som singel fordi du er avhengig av andre?

Dette vil ta tid, kjære deg. _IKKE_ gjør deg selv en bjørnetjeneste og forleng denne prosessen (dvs all smerten fordi du aldri kan få han, eller han aldri vil ha deg). Du gjør det bare verre for deg selv på den måten.

Det eneste han ønsker er sex, og thats it. Det ønsker ikke du.

Han er ikke verdt det. Og selv om du aldri ville vært utro mot han om du fikk han, så har du ingen som helst garanti for at han ikke vil være utro mot deg (og sjansen for det er stor - jmfr hans også tidligere adferd). Du ville sannsynligvis ikke fått det godt sammen med han fordi du ikke kan stole på han.

Det finnes mange fisker der ute i havet. La dette være en livserfaring, og gå videre. Jeg er også helt sikker på at du ikke vil komme til å være utro mot noen andre.

[huuff]

Klart han vil møte deg. Han er også singel og har som før lyst på litt julekos - med p ;-)

Ja, han har vel det. Jeg skjønner fortsatt ikke at han vil det når han vet hvor jeg står. Ei heller etter så lang tid. Noe ved meg må han jo like. Nå kunne vi i teorien vært sammen litt lenger også, når vi bor alene.

[huuff]

Jeg må ha gått glipp av et par kapitler her. Er dere begge single? Hadde ikke HAN ei dame som du mente ikke var like intelligent og oppegående som deg? Og har du endelig gjort det slutt med din samboer?

Du sier at dere er single, men samtidig at din ex vil bli rasende om han får høre om meldingen, og at din ex fortsatt vil ha deg.

Du er ikke singel om du og din ex bare har en tenkepause. Se til å bli ferdig med tenkingen. Gjør det helt slutt med din ex, så du står fri til å sende de meldinger du måtte ønske.

Nå bør du være helt(!) singel en pereiode, mens du kommer over både HAM og din ex. Deretter skrur du på radaren overfor andre menn.

Du kommer ikke til å bli lykkelig hverken med HAM eller din ex, her må det nytt blod inn.

Det hørtes fælt ut ifht hans eks, men jeg har vel ment at jeg har hatt mer likt nivå på å diskutere osv... Vil overhodet ikke sette meg over noen - jeg mener at det er på det intime planet mine sterke sider ikke er, for å si det sånn - at jeg har mye mer å by på - og det var det jeg trodde han falt for.

Vi er begge single i teorien, men jeg begynner å se denne tenkepausen som veldig ufri. Jeg vil gjøre alt godt for samboeren min og hater at han lider. Jeg skulle gjerne levd et lykkelig liv med han. Jeg er derimot også dessverre veldig opptatt av hva som skjer med han andre - altfor mange tanker og lengsler etter han. Andre menn er jeg helt likegyldig til og har overhodet ikke lyst på andre fisk i havet... Jeg vil bare være lykkelig!

[huuff]

''Jeg fatter ikke at jeg kan være så håpløs - og jeg fatter ikke at han fortsatt vil treffe meg''

Det kan jeg kanskje fatte; du har sannsynligvis ikke kommet helt over han enda og du liker kanskje ikke tilværelsen som singel fordi du er avhengig av andre?

Dette vil ta tid, kjære deg. _IKKE_ gjør deg selv en bjørnetjeneste og forleng denne prosessen (dvs all smerten fordi du aldri kan få han, eller han aldri vil ha deg). Du gjør det bare verre for deg selv på den måten.

Det eneste han ønsker er sex, og thats it. Det ønsker ikke du.

Han er ikke verdt det. Og selv om du aldri ville vært utro mot han om du fikk han, så har du ingen som helst garanti for at han ikke vil være utro mot deg (og sjansen for det er stor - jmfr hans også tidligere adferd). Du ville sannsynligvis ikke fått det godt sammen med han fordi du ikke kan stole på han.

Det finnes mange fisker der ute i havet. La dette være en livserfaring, og gå videre. Jeg er også helt sikker på at du ikke vil komme til å være utro mot noen andre.

Takk for svar - og jeg er nok ikke over han. Det merket jeg da vi tekstet igjen. Plutselig steg energien og livsgleden. Men en ting var forandret siden sist, nå hadde jeg en samvittighet overfor min eks. Jeg tør ikke ta sjansen på å forspille alle muligheter med han. Likevel lengter jeg etter han andre... Og, ja , jeg sliter med å være alene.

[Gjest Kayia]

Ja, han har vel det. Jeg skjønner fortsatt ikke at han vil det når han vet hvor jeg står. Ei heller etter så lang tid. Noe ved meg må han jo like. Nå kunne vi i teorien vært sammen litt lenger også, når vi bor alene.

''Ja, han har vel det. Jeg skjønner fortsatt ikke at han vil det når han vet hvor jeg står'' Det er et blindspor å tenke at han tenker som deg, huuff. Han har vist mange ganger - svært tydelig - at han ikke gjør det. ''Noe ved meg må han jo like'' Dette har jeg sagt til deg før, - selvfølgelig gjør han det! Han liker sannsynligvis både å sbakke med deg, flørte med deg og å ha sex med deg, han syns sikkert du både er søt og real. Han vil imidlertid likevel ikke være sammen med deg, og jeg er ikke så sikker på at du noensinne får vite hvorfor. Kanskje vet han det ikke selv heller? ''Nå kunne vi i teorien vært sammen litt lenger også, når vi bor alene'' Ikke sant, men han vil ikke det, og jeg tror du skal begynne å s e det. Brutalt, ja, men dette er likevel min oppriktige mening.

[nitty-gritty]

Det hørtes fælt ut ifht hans eks, men jeg har vel ment at jeg har hatt mer likt nivå på å diskutere osv... Vil overhodet ikke sette meg over noen - jeg mener at det er på det intime planet mine sterke sider ikke er, for å si det sånn - at jeg har mye mer å by på - og det var det jeg trodde han falt for.

Vi er begge single i teorien, men jeg begynner å se denne tenkepausen som veldig ufri. Jeg vil gjøre alt godt for samboeren min og hater at han lider. Jeg skulle gjerne levd et lykkelig liv med han. Jeg er derimot også dessverre veldig opptatt av hva som skjer med han andre - altfor mange tanker og lengsler etter han. Andre menn er jeg helt likegyldig til og har overhodet ikke lyst på andre fisk i havet... Jeg vil bare være lykkelig!

Slipp nå eksen din fri. Slik at han kan sørge og så gå videre med livet sitt.