skyt meg nå...

[Lillemus]

Ja, jeg prøver... Men blir bekymret når alle sier at forelskelsen og lidenskapen osv går over for alle. At det er den kjærligheten som ligger i bunnen som er limet. Vi er jo gode venner, men er redd for å aldri oppleve hjertebank og kribling noe mer... Men også for å kasnkje ikke få barn og familie osv.

Jeg har aldri vært så usikker... Ønsker at h a n skal melde meg, vise at han vil ha meg så mye at han blåser i at jeg avviste han -det gjør han ikke likevel...

''Jeg har aldri vært så usikker... Ønsker at h a n skal melde meg, vise at han vil ha meg så mye at han blåser i at jeg avviste han -det gjør han ikke likevel...''

Han vil ikke ha deg. Kan du ikke innse det og komme deg videre? Jeg er stygt redd for at den dagen du våkner er det for sent å stifte familie med noen andre.

[Gjest togli]

Ja, jeg prøver... Men blir bekymret når alle sier at forelskelsen og lidenskapen osv går over for alle. At det er den kjærligheten som ligger i bunnen som er limet. Vi er jo gode venner, men er redd for å aldri oppleve hjertebank og kribling noe mer... Men også for å kasnkje ikke få barn og familie osv.

Jeg har aldri vært så usikker... Ønsker at h a n skal melde meg, vise at han vil ha meg så mye at han blåser i at jeg avviste han -det gjør han ikke likevel...

Jeg tror ikke et forhold som kun er basert på vennskap vil kunne holde resten av livet.... Det sier seg selv at når du gikk så langt som å være utro over lengre tid, så er det ikke dette forholdet du skal være i i fortsettelsen.... Hva skjer neste gang du treffer en som gir deg skikkelig hjertebank og som vil ha deg? Kommer du da til å falle for fristelsen til å være utro igjen? I så fall bør du være så omtenksom at du lar eksen din få finne seg ei som vil være ham trofast uansett...

[huuff]

''Jeg har aldri vært så usikker... Ønsker at h a n skal melde meg, vise at han vil ha meg så mye at han blåser i at jeg avviste han -det gjør han ikke likevel...''

Han vil ikke ha deg. Kan du ikke innse det og komme deg videre? Jeg er stygt redd for at den dagen du våkner er det for sent å stifte familie med noen andre.

Det er nok lettere sagt enn gjort. Skulle gjerne skrudd av bryteren, men må kjempe så mye for å ikke melde han nå. Vet jo at han vil treffe meg - men kan ikke utsette meg for det, så lenge han ikke vil mer...

[huuff]

Jeg tror ikke et forhold som kun er basert på vennskap vil kunne holde resten av livet.... Det sier seg selv at når du gikk så langt som å være utro over lengre tid, så er det ikke dette forholdet du skal være i i fortsettelsen.... Hva skjer neste gang du treffer en som gir deg skikkelig hjertebank og som vil ha deg? Kommer du da til å falle for fristelsen til å være utro igjen? I så fall bør du være så omtenksom at du lar eksen din få finne seg ei som vil være ham trofast uansett...

Jeg har vært på byen nå og må si at det singellivet overhodet ikke frister... Kanskje bedre å være halveis fornøyd da... Hvem er 100 % fornøyd da?

[Gjest Kayia]

Jeg har vært på byen nå og må si at det singellivet overhodet ikke frister... Kanskje bedre å være halveis fornøyd da... Hvem er 100 % fornøyd da?

Au, superfelle: Ikke vær på byen for å finne en mann, vær på byen for å ha et gøy - og dropp byen når du ikke har lyst til å gå ut. Det er langt fra sikkert at du møter en ny mann på byen, men det betyr ikke at det er bedre å leve med en mann du ikke tenner skikkelig på vel?

[Gjest liknende situasjon]

Det er nok lettere sagt enn gjort. Skulle gjerne skrudd av bryteren, men må kjempe så mye for å ikke melde han nå. Vet jo at han vil treffe meg - men kan ikke utsette meg for det, så lenge han ikke vil mer...

Men han vil jo ikke ha DEG, han vil bare ha oppmerksomhet og kos.. Og husk at hvis du ser han igjen vil det bare bli verre igjen og alt slitet du har brukt for å komme dit du er og ikke sende meldinger eller ha kontakt vil du måtte gjøre på nytt. Vær sterk!

Jeg har fulgt litt med på innleggene og er i litt samme situasjon som deg (minus samboer i tillegg til ustabil eks), jeg vet vi kan møtes når jeg vil, men jeg vil aldri få det forholdet jeg vil ha med han og han kan ikke gi meg det jeg trenger i en mann. Så jeg må bare være sterk og ikke gi etter, noe som særlig er vanskelig på kveldene i helgene, da man aller mest ønsker en armkrok. Jeg har løst den ensomhetsfølelsen med å ta initiativ til å finne på ting med venner, konserter, invitere på middag, gå tureri frisk luft osv. alt for å ha andre ting å tenke på enn han. Jeg merker det går bedre og bedre, men er selvfølgelig fortsatt lei meg. Kanskje kan det være en ide for deg å engasjere deg i noe nytt for å få "en ny start"?

Og så synes jeg du ikke skal stresse med å finne en ny mann. For min del er det hvertfall slik at jeg ikke blir ofte forelsket, og jeg kan hvertfall ikke ha en annen mann i tankene når jeg blir det. Selv regner jeg med minst et halvt år - 1 år som singel før jeg er klar til noe seriøst igjen, og selv da kan man jo ikke regne med å møte en man blir forelsket i med en gang. Og man kan ikke regne med å møte de på byen, heller gjennom felles venner eller interesser. Skjønner du er stresset med den "familieidyllen" hvis du har en biologisk klokke som tikker høyt, men kanskje må du legge en alternativ plan dersom du ikke finner drømmemannen?

[mirami]

Ja, jeg har vel vært lenge i den gjørma nå; kommer aldri til å treffe en slik mann igjen, aldri bli så forelsket osv... Får prøve å endre tankegang.

Godt det har gått for deg!

Ja, kjærlighetssorg er vondt, men det går over! Det er en sorg det også, man har mistet noen man er svært glad i. Men som vi alle vet blir det bedre og lettere å håndtere etterhvert, men minnene med den personene vil alltid være en del av oss.

[huuff]

Au, superfelle: Ikke vær på byen for å finne en mann, vær på byen for å ha et gøy - og dropp byen når du ikke har lyst til å gå ut. Det er langt fra sikkert at du møter en ny mann på byen, men det betyr ikke at det er bedre å leve med en mann du ikke tenner skikkelig på vel?

Ja, blir nedfor av byen og på tanken på å starte en leteprosess der. Det er heller ingen kjente å se lenger på byen heller, håpløst.

Når jeg nå sitter klin alene en lørdag, så må jeg innrømme at det er bedre å leve i at det kanskje kan orden seg med samboer - enn at jeg var h e l t singel. Men så drømmer jeg om drømmeforholdet også da. Vet bare ikke om det er mulig å få både i pose og sekk. Er sex limet liksom...

[huuff]

Ja, kjærlighetssorg er vondt, men det går over! Det er en sorg det også, man har mistet noen man er svært glad i. Men som vi alle vet blir det bedre og lettere å håndtere etterhvert, men minnene med den personene vil alltid være en del av oss.

Jo takk. Jeg føler at jeg på en måte sørger over to gutter, et liv som ikke ble som jeg håpet -en slags krise - mens mange rundt ser mine muligheter, så ser visst jeg kun begrensninger . Og nå orker jeg ikke å kaste bort mer tid på dette...

[huuff]

Men han vil jo ikke ha DEG, han vil bare ha oppmerksomhet og kos.. Og husk at hvis du ser han igjen vil det bare bli verre igjen og alt slitet du har brukt for å komme dit du er og ikke sende meldinger eller ha kontakt vil du måtte gjøre på nytt. Vær sterk!

Jeg har fulgt litt med på innleggene og er i litt samme situasjon som deg (minus samboer i tillegg til ustabil eks), jeg vet vi kan møtes når jeg vil, men jeg vil aldri få det forholdet jeg vil ha med han og han kan ikke gi meg det jeg trenger i en mann. Så jeg må bare være sterk og ikke gi etter, noe som særlig er vanskelig på kveldene i helgene, da man aller mest ønsker en armkrok. Jeg har løst den ensomhetsfølelsen med å ta initiativ til å finne på ting med venner, konserter, invitere på middag, gå tureri frisk luft osv. alt for å ha andre ting å tenke på enn han. Jeg merker det går bedre og bedre, men er selvfølgelig fortsatt lei meg. Kanskje kan det være en ide for deg å engasjere deg i noe nytt for å få "en ny start"?

Og så synes jeg du ikke skal stresse med å finne en ny mann. For min del er det hvertfall slik at jeg ikke blir ofte forelsket, og jeg kan hvertfall ikke ha en annen mann i tankene når jeg blir det. Selv regner jeg med minst et halvt år - 1 år som singel før jeg er klar til noe seriøst igjen, og selv da kan man jo ikke regne med å møte en man blir forelsket i med en gang. Og man kan ikke regne med å møte de på byen, heller gjennom felles venner eller interesser. Skjønner du er stresset med den "familieidyllen" hvis du har en biologisk klokke som tikker høyt, men kanskje må du legge en alternativ plan dersom du ikke finner drømmemannen?

Takk for langt svar - håper du også kommer deg ut av situasjonen du er i. Som en venninne sa til meg; du virker helt manisk forelsket i han, noe jeg nok er. Kanskje jeg heller ikke har støtt på å ønske noe så mye i livet og ikke få det før heller. Jeg er dessuten vanvittig glad i min eks, så hvorfor kan jeg ikke bare greie å få det til å funke...?

Jeg skal prøve å engasjere meg i noe - men vanskelig når jobb og plikter stjeler mye tid. Føler også at de fleste rundt meg har startet på familielivet.

Åhh, skulle ønske noen kom og ga meg fasiten; sånn skal du leve livet ditt!

[Gjest togli]

Jeg har vært på byen nå og må si at det singellivet overhodet ikke frister... Kanskje bedre å være halveis fornøyd da... Hvem er 100 % fornøyd da?

Er man halvveis fornøyd er man iallefall ikke utro

[huuff]

Er man halvveis fornøyd er man iallefall ikke utro

Det tror jeg vel man kan være. Etter å ha oppleved HAN; 100% tiltrekning, kjemi, "jeg gjør hva som helst for deg-følelsen"

Dette var noe helt nytt, en dragning. -Hadde jeg ikke møtt han, så tror jeg livet med min eks ville fortsatt på det helt greie planet.

Mener du at overalt hvor det forekommer utroskap, så er forholdet i teorien dødt? Da kan jo heller ikke HAN ha vært særlig fornøyd hjemme...

[Gjest Elextra]

Ja, blir nedfor av byen og på tanken på å starte en leteprosess der. Det er heller ingen kjente å se lenger på byen heller, håpløst.

Når jeg nå sitter klin alene en lørdag, så må jeg innrømme at det er bedre å leve i at det kanskje kan orden seg med samboer - enn at jeg var h e l t singel. Men så drømmer jeg om drømmeforholdet også da. Vet bare ikke om det er mulig å få både i pose og sekk. Er sex limet liksom...

''Når jeg nå sitter klin alene en lørdag, så må jeg innrømme at det er bedre å leve i at det kanskje kan orden seg med samboer - enn at jeg var h e l t singel. ''

Du er fortsatt ung, det er _ingen_ grunn til å etablere deg med en som "bare" er god og trygg. Vær litt tålmodig, og du kan ikke forvente å trives som singel så lenge du har kjærlighetssorg.

[Gjest togli]

Det tror jeg vel man kan være. Etter å ha oppleved HAN; 100% tiltrekning, kjemi, "jeg gjør hva som helst for deg-følelsen"

Dette var noe helt nytt, en dragning. -Hadde jeg ikke møtt han, så tror jeg livet med min eks ville fortsatt på det helt greie planet.

Mener du at overalt hvor det forekommer utroskap, så er forholdet i teorien dødt? Da kan jo heller ikke HAN ha vært særlig fornøyd hjemme...

''Mener du at overalt hvor det forekommer utroskap, så er forholdet i teorien dødt? Da kan jo heller ikke HAN ha vært særlig fornøyd hjemme...''

Nei, det tror jeg ikke... jeg vet bare at jeg aldri kunne funnet på å være utro mot eksen min selv om forholdet var helt dødt de siste årene... men det er meg da.. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan fortsette i et forhold når man vet at man faktisk kan være utro (det eneste måtte være om det var barn med i bildet).

[huuff]

''Når jeg nå sitter klin alene en lørdag, så må jeg innrømme at det er bedre å leve i at det kanskje kan orden seg med samboer - enn at jeg var h e l t singel. ''

Du er fortsatt ung, det er _ingen_ grunn til å etablere deg med en som "bare" er god og trygg. Vær litt tålmodig, og du kan ikke forvente å trives som singel så lenge du har kjærlighetssorg.

Takk for det. Jeg skulle ønske jeg kunne se det med dine briller. Sånn det er nå, så ser jeg ikke noe lys altså. Bare frustrasjon... De fleste rundt meg er i gifte seg og få barn-fasen". Ergo er alt av venninne-ferier, byturer osv svært sjelden vare. Ser for meg 17.mai, påskeaften, ferier alt alene. Få meg billigere bil, bo i liten leilighet. Nå føler jeg meg rett og slett mislykket.

Jeg hadde gått for min eks asap, hadde bare ikke vært for tankene og fantasiene om HAN. (Jeg føler meg dypt tragisk som ikke kommer over han, hopeless...)

[huuff]

''Mener du at overalt hvor det forekommer utroskap, så er forholdet i teorien dødt? Da kan jo heller ikke HAN ha vært særlig fornøyd hjemme...''

Nei, det tror jeg ikke... jeg vet bare at jeg aldri kunne funnet på å være utro mot eksen min selv om forholdet var helt dødt de siste årene... men det er meg da.. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan fortsette i et forhold når man vet at man faktisk kan være utro (det eneste måtte være om det var barn med i bildet).

Nei, jeg skulle så klart ha gått. Men det er vel meg i et nøtteskall; helgardering. Som HAN sa da dette kom fram: Du gikk ikke du heller... Men det er det jeg skulle gjort, såklart, sett i ettertid. Det var dog også noe med omstendighetene som gjorde det veldig vanskelig.

Eller rett og slett dårlig moral, lite respekt for samboer osv.

Jeg skulle så gjerne valgt vei på nytt den gangen jeg rotet meg bort i HAN. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne,men det føltes bare så riktig, helt uimotståelig, som noe jeg hadde ventet på hele livet...