Skuffet over menn....

[Gjest Skuffet jeg også..]

Dette kunne jeg ha skrevet selv..

Er en 42 år gammel kvinne, helt normal på alle måter. Har møtt forskjellige menn i de 5 årene jeg har vært singel.

Felles for dem er at de er single og ønsker en kjæreste. Det er dating, meldinger og mailer. Massevis av fine møter. Men så endrer de "reglene". De vil ha sex og nærhet, ja. Men ingen forpliktelser, forventninger eller særlig snakk om fremtiden.

Altså, ikke noe seriøst forhold likevel...

Hver gang jeg selv skaper mer avstand eller vil avslutte et forhold, legger de godviljen til og vil ha meg likevel..De gir ikke slipp på meg enkelt. Og når ny tjangse blir gitt dem, går det en liten stund, så glir det tilbake til det som var.

Skjønner mindre og mindre. Dette er alle menn mellom 40 og 50. som gir inntrykk av å ville ha en livspartner.

[PieLill]

Du sier noe fornuftig her, barn er med i bildet, og han siste sliter med dårlig samvittighet ift å lyve for tenåringsbarn om hvor han er når han dater, men problemet er at de mennene jeg treffer vil så veldig mye i starten, for så å bli mindre pågående når jeg blir interessert.

De sier jeg ser bra ut, og har masse sjarm, men ja, jeg ønsker meg jo et seriøst forhold nå, og er åpen på det, men blir nok litt for raskt følelsesmessig engasjert.

Kan være jeg viser dette litt for mye, men synes det er vanskelig å late som...

'' men problemet er at de mennene jeg treffer vil så veldig mye i starten, for så å bli mindre pågående når jeg blir interessert.''

Kanskje du skulle se etter dem som ikke er så fulle av fagre løfter.

Lurer forresten på hvem som kan sies å være 100% ærlig. Tror ikke jeg er kvalifisert. Er du?

mvh

[Gjest Elextra]

Gode poeng....trenger å få bekreftet at det er vanlig å tenke som dere beskriver, siden jeg ikke gjør det selv...er jeg tiltrukket går jeg for det, uten å tenke på så mye annet enn om jeg evt skulle gå på trynet...;-).

''er jeg tiltrukket går jeg for det, uten å tenke på så mye annet enn om jeg evt skulle gå på trynet...''

Gjensidig tiltrekning er en forutsetning for et godt forhold, men ikke alene nok!

Oh boy, glad jeg ikke endte opp med en av rockerne jeg synes var så sexy i nattens mulm og mørke...

[Zoolo]

Dette kunne jeg ha skrevet selv..

Er en 42 år gammel kvinne, helt normal på alle måter. Har møtt forskjellige menn i de 5 årene jeg har vært singel.

Felles for dem er at de er single og ønsker en kjæreste. Det er dating, meldinger og mailer. Massevis av fine møter. Men så endrer de "reglene". De vil ha sex og nærhet, ja. Men ingen forpliktelser, forventninger eller særlig snakk om fremtiden.

Altså, ikke noe seriøst forhold likevel...

Hver gang jeg selv skaper mer avstand eller vil avslutte et forhold, legger de godviljen til og vil ha meg likevel..De gir ikke slipp på meg enkelt. Og når ny tjangse blir gitt dem, går det en liten stund, så glir det tilbake til det som var.

Skjønner mindre og mindre. Dette er alle menn mellom 40 og 50. som gir inntrykk av å ville ha en livspartner.

Får en følelse av at du legger alt over på mennene du har møtt, og ikke tar tak i det du kan gjøre selv.

[Dorthe]

Jeg har vært alene i mange år nå jeg og synes i grunnen det du beskriver er ganske riktig. Det finnes sikkert andre slag også, men dem har i hvert fall ikke jeg truffet.

Må du ha en mann da? Jeg hadde ikke giddet å gå på jakt, kommer det en så er det greit, ellers så er det greit å være alene også både med og uten unger.

[Gjest Skuffet jeg også..]

Får en følelse av at du legger alt over på mennene du har møtt, og ikke tar tak i det du kan gjøre selv.

Ja, det er din fortolkning.

[mah-jong]

Veldig klokt svar...tror det kan være slik.

Jeg har selv aldri hatt behov for å ta det rolig, liker jeg en fyr som er det stabilt liksom fra min side, selv om vi har hoppet til køys sammen litt tidlig.

Er tiltrekningen der så skjønner jeg ikke hvordan den bare kan forsvinne.

Er vel derfor det er så vanskelig å holde seg unna, kjenner da på balansegangen ift til å holde seg så langt unna at de mister interessen...;-)

''. Er tiltrekningen der så skjønner jeg ikke hvordan den bare kan forsvinne.''

Personlig har jeg vel opplevd noen ganger at når det er veldig intenst i første fase, så ..kan det fort bikke den andre veien. At jeg er kjempeforelsket men så plutselig har jeg overdoset på personen. Men jeg kan sjelden forklare helt hvorfor han plutselig nesten irriterer meg. Det er frustrerende å ha det slik, for man mister jo selv den deilige følelsen man hadde + må såre en person. Det gjør at jeg bremser litt ift nye menn, men det er vanskelig hvis de er like intense tilbake..

"Er vel derfor det er så vanskelig å holde seg unna, kjenner da på balansegangen ift til å holde seg så langt unna at de mister interessen...;-)"

Vanskelig balansegang ja, og det er jo veldig 'kjedelig' å måtte bremse en blomstrende glad følelse inni seg også. :-)

Lykke til!

[Gjest togli]

Får en følelse av at du legger alt over på mennene du har møtt, og ikke tar tak i det du kan gjøre selv.

Hvordan kom du til den konklusjonen? Ikke kritikk, men jeg skjønner det bare ikke

[Gjest Betty31]

Første daten var lørdag som var, neste date er neste lørdag...om litt over en uke.

Vi hadde daglig kontakt 4 uker før daten, og da var han like "på" som meg, men sluttet plutselig med dette (han sluttet med dette noen dager før daten altså, så hadde ikke noe med daten å gjøre), uten å si noe.

Kan hende han ikke har behov for masse kontakt mellom treffene, gudene vet....

Jeg ser at han har endret mønster, og prøver å gjøre det samme, men lurer da på hvor jeg skal legge meg på kontakten...og hva som er vanlig, om man ikke ønsker å "kvele" noen....

Selv kjenner jeg at jeg begynner å bli usikker etter 2-3 dager uten kontakt....

Har det aldri slått deg at det er andre damer på nett? Kanskje damer som han også finner mer interessant? Kanskje er det også slik som dette han er.

Hvor gammel er du og de mennene du dater, og hvorfor dater du kun nysingle eller gifte menn? Det virker nesten slik.... Du virker å ha litt panikk....