Sølvlysestaker. Er det jeg som er på jordet?

[Gjest En fillesak.]

Innledning: Jeg flyttet fra mannen min i vår etter at vi har hatt noen turbulente måneder med mye bråk hjemme. Jeg orket ikke mer. Vi ser på dette som en pause for å roe ned familieforholdene. Vi er ikke separert. Vi har snakket om fremtiden og jeg tror familieforholdene vil roe seg når den eldste sønnen flytter hjemmefra. Det er disse som krangler mest og som involverer hele familien. Da ser vi for oss at han selger huset og jeg selger leiligheten jeg har kjøpt og flytter sammen igjen i noe helt nytt. Ingenting er sikkert, men vi tenker at det kan gå sånn. I disse månedene har vi vært litt her og der når han er hjemme. Han pendler.

Problemet nå er svigermor. Vi hadde et godt forhold, men nå gjør hun alt hun kan for å ødelegge mellom oss. Han er hjemme i 14 dager om gangen og borte 14 dager om gangen. Hun tar mange av disse dagene, slik at det blir lite tid på meg. Hun ber ikke meg lenger. Mine foreldre ber oss begge.

Det er mye jeg kunne fortalt, men jeg skal nøye meg med det siste som har skjedd.Mannen min lurte på hvor noen sølvlysestaker var som moren hans hadde etterspurt. Det var en julegave (arv) vi fikk av mormoren hans for mange år siden.Jeg fortalte at de var hos meg, at jeg fant dem på mørkloftet svarte og stygge da jeg ryddet der og at jeg nå har pusset dem og hadde dem stående hos meg.Dette var helt ok for han. Moren hans ville bare vite hvor de var.

Men i går kom nest yngste sønn og da at han skulle hilse fra farmor og si at sølvlysestakene ikke skulle være hos meg, men hos sønnen hennes.Jeg må si at jeg blir veldig lei meg og fornærmet når hun holder på slik. Jeg har mange dyrebare ting som står hos mannen min enda. Vi har ikke tatt noen endelig deling og jeg har bare tatt med meg noen få ting for å gjøre det hyggelig i den bittelille leiligheten. Jeg har også arvegods fra mine besteforeldre stående hos han.Jeg ville ikke tømme huset for barna sin skyld. Nå involverer hun ungene i dette og fucker opp familielivet igjen. De siste månedene har hun gjort mange ting for å fucke opp familielivet og skvise meg ut, mens vi prøver å redde det. Det blir veldig vanskelig dette her og jeg har ikke lyst til å gi meg på disse lysestakene. Det er en prinsippsak for meg, for jeg mener hun ikke har noe med hvordan vi deler mellom oss. Dessuten hvis det blir en endelig deling vil sønnen sitte igjen med hele huset og han vil også eie 43% av leiligeheten jeg nå bor i fordi jeg ikke hadde råd til den på egenhånd, så jeg synes det blir veldig smålig og krangle om lysestaker selv om det var arv etter hennes mor. Det er 3 små lysestaker som ikke er noe spesielle på noen som helst måte. De har stått på mørkloftet i mange år og hun har ikke spurt etter dem før jeg flyttet. Mannen min synes det er helt ok at jeg har dem stående hos meg. Han bryr seg ikke om lysestaker, men jeg tror han vil krangle om å få dem, hvis moren begynner å bråke mer om dette når han kommer hjem. Er jeg vanskelig hvis jeg nekter å gi dem fra meg? Jeg har ikke tenkt å beholde dem hvis det blir endelig slutt mellom oss, men det er det altså ikke.

[Gjest mener jeg]

Når det gjelder arv synes jeg det skal beholdes av næreste familie. Det er det som er vanlig kutyme.

[Gjest En fillesak.]

Når det gjelder arv synes jeg det skal beholdes av næreste familie. Det er det som er vanlig kutyme.

Men det var en julegave til oss begge fra mormoren som nå er død. Moren hans var altså ikke innvolvert i denne gaven den gangen. Mannen min mener nå at den skal stå hos meg, så spørsmålet blir vel om det er mannen min (som er eier av lysestakene) eller moren hans som skal bestemme det? Jeg har ikke tenkt å beholde dem hvis vi skal dele boet, men vi har ikke foretatt noen deling. Jeg har arv stående hos han etter mine besteforeldre også.

[Lillemus]

Jeg skjønner henne litt, for henne er dette dyrebare minner og hun er redd de skal forsvinne ut fra slekta. Jeg hadde gitt dem til ham og heller tatt med meg noe som hadde affeksjonsverdi for meg, som arven fra egne besteforeldre.

Om du blånekter på dette så får du få mannen din til å ta en prat med svigermor og fortelle henne hvor skapet skal stå.

[tonie]

Ja, da synes jeg du er vanskelig. De har tilhørt slekten hans, og siden moren hans er i live og ønsker dem tilbake synes jeg du skal overlevere dem. Det virker som det betyr mye mer for henne enn for deg, så da bør det vel være greit å la henne få viljen sin der?

[EnolaGay]

La dragen få¨dem for guds skyld! Men snakk med mannen din om hvordan dette føles. Hvis han strengt tatt ikke er interessert i en reell skillsmisse i fremtiden han heller, så bør han sørge for å stoppe truten på gamla før paddene fyller gårdsplassen hans!

[Gjest En fillesak]

Ja, da synes jeg du er vanskelig. De har tilhørt slekten hans, og siden moren hans er i live og ønsker dem tilbake synes jeg du skal overlevere dem. Det virker som det betyr mye mer for henne enn for deg, så da bør det vel være greit å la henne få viljen sin der?

Men jeg har ikke tenkt å ta disse lysestakene fra han. han får dem tilbake hvis vi blir separert og foretar en deling, selv om jeg må si at jeg også synes det blir smålig. Moren hans vet at han eier mange eiendommer, bare huset er verd 10.mill. Jeg er eier bare 57 % av en 45kvm liten leilighet. Her bor jeg på nåde, da han eier 43% av den. han spyttet inn 1 mill i den for at jeg skulle slippe å flytte langt fra barna. Når han eier så mye og jeg nesten ingenting, så må jeg si at jeg blir veldig lei meg over at det skal krangles om noen lysestaker. Vi har vært gift i veldig mange år.

[adhemar]

Men det var en julegave til oss begge fra mormoren som nå er død. Moren hans var altså ikke innvolvert i denne gaven den gangen. Mannen min mener nå at den skal stå hos meg, så spørsmålet blir vel om det er mannen min (som er eier av lysestakene) eller moren hans som skal bestemme det? Jeg har ikke tenkt å beholde dem hvis vi skal dele boet, men vi har ikke foretatt noen deling. Jeg har arv stående hos han etter mine besteforeldre også.

Det er ikke moren hans som bestemmer.

Det sagt, større gaver og arvegods er ikke nødvendigvis begge sitt, selv om gaven var til begge i navnet. Slike gaver er ofte forutsatt at man har et samliv sammen, og kan tas ut som særeie ved Evt deling.

[tonie]

Men jeg har ikke tenkt å ta disse lysestakene fra han. han får dem tilbake hvis vi blir separert og foretar en deling, selv om jeg må si at jeg også synes det blir smålig. Moren hans vet at han eier mange eiendommer, bare huset er verd 10.mill. Jeg er eier bare 57 % av en 45kvm liten leilighet. Her bor jeg på nåde, da han eier 43% av den. han spyttet inn 1 mill i den for at jeg skulle slippe å flytte langt fra barna. Når han eier så mye og jeg nesten ingenting, så må jeg si at jeg blir veldig lei meg over at det skal krangles om noen lysestaker. Vi har vært gift i veldig mange år.

Ja, jeg forstår deg godt, det er ikke det. Likevel, jeg ville ikke giddet å lage baluba om slike småting. De stakene er jo egentlig mest deres. Synes jeg, da.

[Gjest En fillesak.]

Det er ikke moren hans som bestemmer.

Det sagt, større gaver og arvegods er ikke nødvendigvis begge sitt, selv om gaven var til begge i navnet. Slike gaver er ofte forutsatt at man har et samliv sammen, og kan tas ut som særeie ved Evt deling.

''og kan tas ut som særeie ved Evt deling''

Det er jeg enig i, men vi har ikke foretatt noen deling. Nesten alt sammen står hos han. Jeg tok med meg noen svært få ting. Det er nesten ikke plass til noenting her. Lysestakene fant jeg på mørkloftet og tok med meg dem, slik at jeg skulle slippe å tømme stua for ungenes skyld. Det rart hun ikke har etterlyst dem tidligere.

[Gjest En fillesak.]

Ja, jeg forstår deg godt, det er ikke det. Likevel, jeg ville ikke giddet å lage baluba om slike småting. De stakene er jo egentlig mest deres. Synes jeg, da.

Lysestakene er min og mannen sin selvfølgelig siden vi ikke har foretatt noen deling. Hvis vi blir separert blir de hans.

[Lillemus]

''og kan tas ut som særeie ved Evt deling''

Det er jeg enig i, men vi har ikke foretatt noen deling. Nesten alt sammen står hos han. Jeg tok med meg noen svært få ting. Det er nesten ikke plass til noenting her. Lysestakene fant jeg på mørkloftet og tok med meg dem, slik at jeg skulle slippe å tømme stua for ungenes skyld. Det rart hun ikke har etterlyst dem tidligere.

''Det er jeg enig i, men vi har ikke foretatt noen deling.''

Har du virkelig ikke noen forståelse for at svigermor ikke ser det på samme måte? Du har flyttet ut, for henne er det det samme som at det er mer eller mindre slutt mellom dere og, naturlig nok, velger hun sin sønns parti.

Jeg synes det er du som er den vrange her faktisk. Men hvis du vil lage et helvete over 3 små lysestaker så må du bare fortsette å stå på ditt.

[Gjest En fillesak]

''Det er jeg enig i, men vi har ikke foretatt noen deling.''

Har du virkelig ikke noen forståelse for at svigermor ikke ser det på samme måte? Du har flyttet ut, for henne er det det samme som at det er mer eller mindre slutt mellom dere og, naturlig nok, velger hun sin sønns parti.

Jeg synes det er du som er den vrange her faktisk. Men hvis du vil lage et helvete over 3 små lysestaker så må du bare fortsette å stå på ditt.

''naturlig nok, velger hun sin sønns parti''

Nei, det gjør hun ikke. Sønnens vilje er at de står hos meg inntil vi flytter sammen eller separeres. Dette er ikke sønnes vilje. Hun vet at jeg ikke har flyttet for godt. Hun vet at jeg bor der og han bor hos meg og at vi prøver og ordne opp oss i mellom, men det er mye som tyder på at hun er fornærmet over at jeg flyttet. Vi hadde et usedvanlig godt forhold vi to, men hun har vært en drage mot meg etter at jeg flyttet og jeg tror hun tenker på at hun har dreti på draget hvis vi flytter sammen igjen, så hun gjør alt hun kan for at det ikke skal skje. Jeg ba mine foreldre oppføre seg veldig pent mot mannen min etter at jeg flyttet, nettopp fordi vi ikke visste noe om fremtiden og det har de gjort.

[nitty-gritty]

''naturlig nok, velger hun sin sønns parti''

Nei, det gjør hun ikke. Sønnens vilje er at de står hos meg inntil vi flytter sammen eller separeres. Dette er ikke sønnes vilje. Hun vet at jeg ikke har flyttet for godt. Hun vet at jeg bor der og han bor hos meg og at vi prøver og ordne opp oss i mellom, men det er mye som tyder på at hun er fornærmet over at jeg flyttet. Vi hadde et usedvanlig godt forhold vi to, men hun har vært en drage mot meg etter at jeg flyttet og jeg tror hun tenker på at hun har dreti på draget hvis vi flytter sammen igjen, så hun gjør alt hun kan for at det ikke skal skje. Jeg ba mine foreldre oppføre seg veldig pent mot mannen min etter at jeg flyttet, nettopp fordi vi ikke visste noe om fremtiden og det har de gjort.

Kanskje dere trenger en oppklarende prat, du og svigermor?

[Gjest En fillesak]

Kanskje dere trenger en oppklarende prat, du og svigermor?

Jeg trodde at hun likte meg og jeg likte godt henne, men nå har det skjedd for mange sårende ting. Det er ikke bare dette. Jeg får referat fra barna. Jeg ville ikke greie å ta iniativ til en samtale etter dette. Isteden skal jeg pakke inn lysestakene og sende dem til henne i posten.

[tonie]

Lysestakene er min og mannen sin selvfølgelig siden vi ikke har foretatt noen deling. Hvis vi blir separert blir de hans.

Men kjære vene, dere bor hver for dere. Det er vel ikke så rart at svigermor er redd de skal forsvinne ut av slekta? De var jo hennes mors.

[mariaflyfly]

Du har noe som ikke er ditt. Sørg for å få levert det tilbake.

Dermed er saken ute av verden. Som du selv sier: Dette er en fillesak.

[Gjest En fillesak.]

Men kjære vene, dere bor hver for dere. Det er vel ikke så rart at svigermor er redd de skal forsvinne ut av slekta? De var jo hennes mors.

Vi føler ikke selv at vi bor hver for oss. Vi føler at vi bor litt her og litt der. Jeg har bodd i huset i en måned nå og akkurat nå er jeg i leiligheten i noen dager, mens han er på jobb.

[frosken]

Jeg synes du velger helt feil fokus hvis du lager konflikt av dette. Jeg ville ha sendt lysestakene med enten mann eller barn ved første anledning uten å lage noe "fuss" ut av det.

Har du forsøkt å ha en åpen og direkte samtale med svigermor? Ikke om lysestakene, men om ditt ønske om å få ekteskapet til å fungere igjen. Kanskje hun vil kunne roe seg litt og være mindre konfliktskapende hvis hun var sikker på at adskillelsen er midlertidig?

[Gjest En fillesak]

Du har noe som ikke er ditt. Sørg for å få levert det tilbake.

Dermed er saken ute av verden. Som du selv sier: Dette er en fillesak.

''Du har noe som ikke er ditt''

Jeg har noe som er mitt og mannen min sitt, så du har misforstått en smule. Lysestakene har aldri tilhørt hans mor, men hans mormor som ga dem til oss i gave mens hun levde. Nå tilhører de meg og mannen min . Det er ikke tilfelle at jeg har noe som ikke er mitt, men jo hun skal få dem, selv om de ikke er hennes men våres.