Sølvlysestaker. Er det jeg som er på jordet?

[Gjest Kayia]

Jeg trodde at hun likte meg og jeg likte godt henne, men nå har det skjedd for mange sårende ting. Det er ikke bare dette. Jeg får referat fra barna. Jeg ville ikke greie å ta iniativ til en samtale etter dette. Isteden skal jeg pakke inn lysestakene og sende dem til henne i posten.

''Isteden skal jeg pakke inn lysestakene og sende dem til henne i posten'' For å demonstrere da eller? Hun vil jo at de skal stå hos sin sønn... Nei slutt da du, det er bare ting og ikke verd å lage bråk over. Dersom støy er årsaken til at du og din mann trenger tid bort fra hverandre høres det ikke lurt eller nyttig ut å generere nytt støy over filleting.

[Gjest En fillesak]

''Isteden skal jeg pakke inn lysestakene og sende dem til henne i posten'' For å demonstrere da eller? Hun vil jo at de skal stå hos sin sønn... Nei slutt da du, det er bare ting og ikke verd å lage bråk over. Dersom støy er årsaken til at du og din mann trenger tid bort fra hverandre høres det ikke lurt eller nyttig ut å generere nytt støy over filleting.

Var det det og sende lysestakene til henne som var feil? Hvis det er feil skal jeg ikke gjøre det. mjeg har bare fått inntrykk av hun veldig gjerne vil ha dem. Jeg kan godt få mannen min til å overlevere dem i steden, men da tar mange dager før hun får dem.

[Gjest En fillesak]

''Isteden skal jeg pakke inn lysestakene og sende dem til henne i posten'' For å demonstrere da eller? Hun vil jo at de skal stå hos sin sønn... Nei slutt da du, det er bare ting og ikke verd å lage bråk over. Dersom støy er årsaken til at du og din mann trenger tid bort fra hverandre høres det ikke lurt eller nyttig ut å generere nytt støy over filleting.

Var det det og sende lysestakene til henne som var feil? Hvis det er feil skal jeg ikke gjøre det. mjeg har bare fått inntrykk av hun veldig gjerne vil ha dem. Jeg kan godt få mannen min til å overlevere dem i steden, men da tar mange dager før hun får dem.

[Gjest Kayia]

Var det det og sende lysestakene til henne som var feil? Hvis det er feil skal jeg ikke gjøre det. mjeg har bare fått inntrykk av hun veldig gjerne vil ha dem. Jeg kan godt få mannen min til å overlevere dem i steden, men da tar mange dager før hun får dem.

Nei du bør ikke sende dem til svigermor. Hun eier dem ikke, og har aldri gjort det, men stakene har sannsynligvis familiær affeksjonsverdi for henne, så du bør sette dem tilbake i ditt og mannen din sitt felles hjem, der mannen din bor pr nå. Deretter bør du ta en prat med mannen din og be han ta en prat ala den du har tatt med dine foreldre slik at svigermor ikke blir overivrig på å være beskyttende mamma for lillegutten sin...

[Gjest En fillesak]

Selv om du ikke har forårsaket konflikten, så er jeg overbevist om at du er i stand til å få skrinlagt den. Du kjenner henne godt, du vil kunne klare å få forklart hvordan du har opplevd dette og du kan fokusere på det gode forholdet dere har hatt i alle år. Så vil hun kanskje vrenge ut av seg litt eder og galle, men det klarer du sikkert rolig å parere slik at hun ser annerledes på dette i etterkant. Tror jeg :-)

Det jeg ser at jeg kan gjøre er å be henne hjem til juleselskap slik jeg pleier å gjøre. Jeg har nå tenkt å lage jul i huset på vanlig måte og så kan jeg sørge for at lysestakene står på middagsbordet. Noen oppklarende samtale kan jeg ikke se at jeg skylder henne iom at jeg ikke ser hva det er å oppklare.

[Gjest Kayia]

Det jeg ser at jeg kan gjøre er å be henne hjem til juleselskap slik jeg pleier å gjøre. Jeg har nå tenkt å lage jul i huset på vanlig måte og så kan jeg sørge for at lysestakene står på middagsbordet. Noen oppklarende samtale kan jeg ikke se at jeg skylder henne iom at jeg ikke ser hva det er å oppklare.

''Noen oppklarende samtale kan jeg ikke se at jeg skylder henne'' Det har du sikkert rett i, vi her inne vet iallefall lite om det Det jeg tenker du evt kan gjøre nå som dere bor fra hverandre er å fortelle henne hvordan dere har tenkt. De ferreste gjør som dere, så det er ikke sikkert hun helt skjønner greia, og tror at dere har flyttet fra hverandre uten å greie å se/ innse det i forhold til andre.

[Gjest En fillesak]

Nei du bør ikke sende dem til svigermor. Hun eier dem ikke, og har aldri gjort det, men stakene har sannsynligvis familiær affeksjonsverdi for henne, så du bør sette dem tilbake i ditt og mannen din sitt felles hjem, der mannen din bor pr nå. Deretter bør du ta en prat med mannen din og be han ta en prat ala den du har tatt med dine foreldre slik at svigermor ikke blir overivrig på å være beskyttende mamma for lillegutten sin...

Ok, jeg trodde bare det var veldig viktig for henne siden hun vet vi oppholder oss like mye både i huset og leiligheten begge to. Derfor skjønte jeg ikke problemet.

Siden jeg ska lage jul i huset på vanlig måte, sørger jeg bare for å sette lysestakene på middagsbordet når hun blir bedt i juleselskap. Da håper jeg hun blir fornøyd.

[Gjest Kayia]

Ok, jeg trodde bare det var veldig viktig for henne siden hun vet vi oppholder oss like mye både i huset og leiligheten begge to. Derfor skjønte jeg ikke problemet.

Siden jeg ska lage jul i huset på vanlig måte, sørger jeg bare for å sette lysestakene på middagsbordet når hun blir bedt i juleselskap. Da håper jeg hun blir fornøyd.

''Siden jeg ska lage jul i huset på vanlig måte, sørger jeg bare for å sette lysestakene på middagsbordet når hun blir bedt i juleselskap. Da håper jeg hun blir fornøyd'' Super ide I det andre svaret skrev jeg om det å formidle tydelig at dere tenker dette som en pause, ikke et brudd, både med ord og handling. Å feire hyggelig 'vanlig' jul er suverent i så måte, og gjør det kanskje lettere for generasjonen over å forstå.

[Gjest En fillesak.]

''Noen oppklarende samtale kan jeg ikke se at jeg skylder henne'' Det har du sikkert rett i, vi her inne vet iallefall lite om det Det jeg tenker du evt kan gjøre nå som dere bor fra hverandre er å fortelle henne hvordan dere har tenkt. De ferreste gjør som dere, så det er ikke sikkert hun helt skjønner greia, og tror at dere har flyttet fra hverandre uten å greie å se/ innse det i forhold til andre.

Vi bor like mye i leiligheten og huset begge to. Vi har ikke delt noen ting og eier alt i sammen. Jeg anser det ikke som min oppgave og forklare henne det, hvis ikke hun har skjønt det. jeg synes det får være opp til sønnen og vurdere hva han ønsker og si til sin mor og så er det opp til meg å avgjøre hva jeg ønsker å fortelle min familie.

[Gjest Kayia]

Ok, jeg trodde bare det var veldig viktig for henne siden hun vet vi oppholder oss like mye både i huset og leiligheten begge to. Derfor skjønte jeg ikke problemet.

Siden jeg ska lage jul i huset på vanlig måte, sørger jeg bare for å sette lysestakene på middagsbordet når hun blir bedt i juleselskap. Da håper jeg hun blir fornøyd.

En ting til; Ettersom hun involverer ungene er det nok på sin plass å ta en prat med dem også. Vær diplomat og fortell at "farmor eller nn har ikke helt skjønt at pappa og jeg ikke er kjærester lenger, men når de spør om ting eller forteller ting trenger dere ikke å svare noe særlig om dere ikke vil". Greit for dem å slippe lojalitetskrysspress.

[Gjest Kayia]

Vi bor like mye i leiligheten og huset begge to. Vi har ikke delt noen ting og eier alt i sammen. Jeg anser det ikke som min oppgave og forklare henne det, hvis ikke hun har skjønt det. jeg synes det får være opp til sønnen og vurdere hva han ønsker og si til sin mor og så er det opp til meg å avgjøre hva jeg ønsker å fortelle min familie.

Les det andre innlegget mitt. Jeg syns som deg at det er naturlig at det er mannen din som tar denne praten, men du kan godt gi han gode råd om hva han skal si ;-) Det viktigste han bør formidle er at svigermor gjør det vanskelig for sin sønn ved å nøre opp under en konflikt som ikke er der føør hun rasler med sabelen...

[Gjest En fillesak.]

En ting til; Ettersom hun involverer ungene er det nok på sin plass å ta en prat med dem også. Vær diplomat og fortell at "farmor eller nn har ikke helt skjønt at pappa og jeg ikke er kjærester lenger, men når de spør om ting eller forteller ting trenger dere ikke å svare noe særlig om dere ikke vil". Greit for dem å slippe lojalitetskrysspress.

Ja, det har jeg gjort allerede og sønnen min sa: "Jeg må si jeg ble overrasket da farmor spurte etter disse lysestakene"

Når det gjelder andre ting hun har sagt, så har jeg fått referert fra dem at de har protestert.

Men selv om jeg synes dette er sårende, så vet jeg også at dette blir flauset for henne den dagen hun sitter hos oss på juleselskap sammen med min familie også og må late som ingenting.

[Gjest En fillesak]

Les det andre innlegget mitt. Jeg syns som deg at det er naturlig at det er mannen din som tar denne praten, men du kan godt gi han gode råd om hva han skal si ;-) Det viktigste han bør formidle er at svigermor gjør det vanskelig for sin sønn ved å nøre opp under en konflikt som ikke er der føør hun rasler med sabelen...

Jeg har nå tenkt at han skal få lov til å bruke hodet selv og jeg har også tenkt at jeg ikke skal flytte sammen med han igjen på ordentlig før ha bruker det. Jeg har snakket fra meg for lenge siden.

[Gjest En fillesak]

Jeg har nå tenkt at han skal få lov til å bruke hodet selv og jeg har også tenkt at jeg ikke skal flytte sammen med han igjen på ordentlig før ha bruker det. Jeg har snakket fra meg for lenge siden.

Og det er fordi jeg er fullstendig utslitt av alt som har skjedd dette året. Det har skjedd andre ting også som har skyvd hele famileproblematikken litt vekk for meg. Jeg orker ikke å forholde meg til det, jeg orker ikke eneneste liten diskusjon eller sånne type samtaler. Jeg er kun interesert i å sitte på gjerdet og ta en dag av gangen, så kan andre rindt meg bare få styre så mye de vil. Jeg er såret, men jeg skal riste det av meg og konsentere meg om det jeg er nødt til å konsentere meg om. Noe mer enn det er det ikke plass til.

[Gjest Melis36]

Avsnitt neste gang......Lysestakene.....glem dem....

[Gjest En fillesak]

Avsnitt neste gang......Lysestakene.....glem dem....

Jeg skal glemme dem. Jeg skal føye meg. Jeg skal fortsette og være den underdanige. Jeg skal fortsette og bli dominert over som jeg har blitt i over 20 år og som er hovedårsaken til at jeg flyttet. Den eldste sønnen så det og tok opp kampen med faren sin. Det endte i et forferdelig bråk på hjemmebane jeg ikke orket mer. Ingen kan ta opp kampen med "overmakten" Jeg har allerede gitt fra meg alt. Jeg skal da gi fra med disse usle lysestakene også. Nå skal jeg slå av pc`n og ikke lese flere svar. Dette får meg til og lure på om jeg lider av vrangforestillinger.

[cathlin]

Jeg skal glemme dem. Jeg skal føye meg. Jeg skal fortsette og være den underdanige. Jeg skal fortsette og bli dominert over som jeg har blitt i over 20 år og som er hovedårsaken til at jeg flyttet. Den eldste sønnen så det og tok opp kampen med faren sin. Det endte i et forferdelig bråk på hjemmebane jeg ikke orket mer. Ingen kan ta opp kampen med "overmakten" Jeg har allerede gitt fra meg alt. Jeg skal da gi fra med disse usle lysestakene også. Nå skal jeg slå av pc`n og ikke lese flere svar. Dette får meg til og lure på om jeg lider av vrangforestillinger.

Det er din jobb å ta opp kampen for degselv hvis du føler for det, ikke sønnen din.

Skjerp deg.

[Gjest Kayia]

Jeg har nå tenkt at han skal få lov til å bruke hodet selv og jeg har også tenkt at jeg ikke skal flytte sammen med han igjen på ordentlig før ha bruker det. Jeg har snakket fra meg for lenge siden.

I en ideell verden er det sikkert sånn at han setter seg og tenker "Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli best mulig, også for min kone", men dere står tross alt en pågående vrien case, og jeg tror ikke du skal forvente at han gjør det. Jeg vil råde deg til å tenke over hva du ønsker å oppnå; å fokusere på egen stolthet, rettferd og det å vinne små kamper, eller å legge tilrette for at dere kan få mest mulig ro rundt dere fram til og når dere tenker å bli samboende famile igjen. Jeg tror at dersom du virkelig VIL det siste er det lurt å unngå unødvendig støy. Det er nemlig ikke lett å bo fra hverandre heller.

[Gjest En fillesak]

I en ideell verden er det sikkert sånn at han setter seg og tenker "Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli best mulig, også for min kone", men dere står tross alt en pågående vrien case, og jeg tror ikke du skal forvente at han gjør det. Jeg vil råde deg til å tenke over hva du ønsker å oppnå; å fokusere på egen stolthet, rettferd og det å vinne små kamper, eller å legge tilrette for at dere kan få mest mulig ro rundt dere fram til og når dere tenker å bli samboende famile igjen. Jeg tror at dersom du virkelig VIL det siste er det lurt å unngå unødvendig støy. Det er nemlig ikke lett å bo fra hverandre heller.

''Jeg vil råde deg til å tenke over hva du ønsker å oppnå; å fokusere på egen stolthet, rettferd og det å vinne små kamper, eller å legge tilrette for at dere kan få mest mulig ro rundt dere fram til og når dere tenker å bli samboende famile igjen. Jeg tror at dersom du virkelig VIL det siste er det lurt å unngå unødvendig støy. Det er nemlig ikke lett å bo fra hverandre heller''

Du tenker som jeg alltid har tenkt, men i praksis fungerer ikke dette. Hvis den ene parten alltid er den som skal unngå støy, alltid er det som skal føye seg. En mann som liker å dominere, bestemme og være sjef, vil ta hele hånden når du gir han lillefingeren. Eldstesønnen så det. Han var blitt voksen. Han overtalte meg til å flytte fra pappaen, fordi han mente jeg ville få det så mye bedre uten han. Han tok opp kampen med faren. Det er disse to som er mest lik. Faren takler ikke at noen tar opp kampen med han, så det utviklet seg krig hjemme hos oss. Da orket jeg ikke mer. Jeg tok sønnen på alvor og flyttet. Min svigermor så også aggresjonsprobemene til sin sønn. Hun var hos oss flere ganger da de utsplite seg. hun ble sjokkert og ba sin sønn innstendig om å oppsøke psykolog. Hans søsken ser det også. Han krangler med alle i familien sin.

Så flyttet jeg og svigermoren min snur tvert om. Nå har hun plutselig glemt at sønnen burde gå til psykolog, enda hun fremdeles ser de samme aggresjonsproblemene der hjemme i følge min sønn. Nå har hun begynt å baksnakke meg og blir irritert når ungene protesterer.

Da jeg flyttet fikk jeg høre av hans venner som har kjent han i enda flere år enn meg at de hadde ventet på dette, fordi han alltid hadde levd sitt eget liv og gjprt hva han ville og aldri tatt hensyn til noen. Nå synes de jeg var flink og tøff som greide det. Mannen min uttalte til ungene at jeg ville bli gal av å bo den lille leiligheten, så jeg kom nok tilbake snart. Alle rundt meg ser og forstår hva jeg flytter fra. Alle rundt meg ser at jeg ikke har hatt noen medbestemmelsesrett i ekteskapet slik det skal være mellom to likebyrdige. Det er en annen type mennesker her på dol enn det er der ute i RL. Her inne er jeg vanskelig. Her inne må jeg skjerpe meg. Her inne kverulerer jeg over et par lysestaker. Dette handler ikke om lysestaker i det hele tatt egentlig. Dette handler om noe helt annet og foreløpig har jeg ikke en gang laget noe styr ut av lysestakene, bare spurt på dol om jeg er fullstendig på jordet. Så når du sier jeg må tenke på hva jeg vil for å skape ro for å flytte sammen igjen, så tenker jeg at jeg har da aldri gjort annet enn å skape ro og jeg kjenner nå at jeg må bli feridg en gang for alle med å tro at vi kan flytte sammen igjen. Jeg synes ikke det er vanskelig og bo for meg selv. Jeg synes det er veldig deilig og jeg kjenner at det er det jeg vil for fremtiden. Jeg behøver ikke store plassen, jeg vil bare ikke fortsette og bli tråkket på. Det er også feil å spørre folk til råds her på dol , for her blir alt snudd fullstendig på hodet.

[Lillemus]

''Jeg vil råde deg til å tenke over hva du ønsker å oppnå; å fokusere på egen stolthet, rettferd og det å vinne små kamper, eller å legge tilrette for at dere kan få mest mulig ro rundt dere fram til og når dere tenker å bli samboende famile igjen. Jeg tror at dersom du virkelig VIL det siste er det lurt å unngå unødvendig støy. Det er nemlig ikke lett å bo fra hverandre heller''

Du tenker som jeg alltid har tenkt, men i praksis fungerer ikke dette. Hvis den ene parten alltid er den som skal unngå støy, alltid er det som skal føye seg. En mann som liker å dominere, bestemme og være sjef, vil ta hele hånden når du gir han lillefingeren. Eldstesønnen så det. Han var blitt voksen. Han overtalte meg til å flytte fra pappaen, fordi han mente jeg ville få det så mye bedre uten han. Han tok opp kampen med faren. Det er disse to som er mest lik. Faren takler ikke at noen tar opp kampen med han, så det utviklet seg krig hjemme hos oss. Da orket jeg ikke mer. Jeg tok sønnen på alvor og flyttet. Min svigermor så også aggresjonsprobemene til sin sønn. Hun var hos oss flere ganger da de utsplite seg. hun ble sjokkert og ba sin sønn innstendig om å oppsøke psykolog. Hans søsken ser det også. Han krangler med alle i familien sin.

Så flyttet jeg og svigermoren min snur tvert om. Nå har hun plutselig glemt at sønnen burde gå til psykolog, enda hun fremdeles ser de samme aggresjonsproblemene der hjemme i følge min sønn. Nå har hun begynt å baksnakke meg og blir irritert når ungene protesterer.

Da jeg flyttet fikk jeg høre av hans venner som har kjent han i enda flere år enn meg at de hadde ventet på dette, fordi han alltid hadde levd sitt eget liv og gjprt hva han ville og aldri tatt hensyn til noen. Nå synes de jeg var flink og tøff som greide det. Mannen min uttalte til ungene at jeg ville bli gal av å bo den lille leiligheten, så jeg kom nok tilbake snart. Alle rundt meg ser og forstår hva jeg flytter fra. Alle rundt meg ser at jeg ikke har hatt noen medbestemmelsesrett i ekteskapet slik det skal være mellom to likebyrdige. Det er en annen type mennesker her på dol enn det er der ute i RL. Her inne er jeg vanskelig. Her inne må jeg skjerpe meg. Her inne kverulerer jeg over et par lysestaker. Dette handler ikke om lysestaker i det hele tatt egentlig. Dette handler om noe helt annet og foreløpig har jeg ikke en gang laget noe styr ut av lysestakene, bare spurt på dol om jeg er fullstendig på jordet. Så når du sier jeg må tenke på hva jeg vil for å skape ro for å flytte sammen igjen, så tenker jeg at jeg har da aldri gjort annet enn å skape ro og jeg kjenner nå at jeg må bli feridg en gang for alle med å tro at vi kan flytte sammen igjen. Jeg synes ikke det er vanskelig og bo for meg selv. Jeg synes det er veldig deilig og jeg kjenner at det er det jeg vil for fremtiden. Jeg behøver ikke store plassen, jeg vil bare ikke fortsette og bli tråkket på. Det er også feil å spørre folk til råds her på dol , for her blir alt snudd fullstendig på hodet.

Mulig det var jeg som misforsto i det første innlegget ditt for jeg forsto det dithen at du og mannen din hadde det helt fint sammen, men at problemene lå hos deres eldste sønn.

Nå sier du jo det stikk motsatte og mannen din høres jo ikke akkurat ut som en sjarmklump som jeg ville ønsket å flytte tilbake til i alle fall...

At din svigermor snur kappa etter vinden til fordel for sin sønn må du bare ta som det er - blod er tykkere enn vann.