Sølvlysestaker. Er det jeg som er på jordet?

[Gjest Elextra]

''Jeg vil råde deg til å tenke over hva du ønsker å oppnå; å fokusere på egen stolthet, rettferd og det å vinne små kamper, eller å legge tilrette for at dere kan få mest mulig ro rundt dere fram til og når dere tenker å bli samboende famile igjen. Jeg tror at dersom du virkelig VIL det siste er det lurt å unngå unødvendig støy. Det er nemlig ikke lett å bo fra hverandre heller''

Du tenker som jeg alltid har tenkt, men i praksis fungerer ikke dette. Hvis den ene parten alltid er den som skal unngå støy, alltid er det som skal føye seg. En mann som liker å dominere, bestemme og være sjef, vil ta hele hånden når du gir han lillefingeren. Eldstesønnen så det. Han var blitt voksen. Han overtalte meg til å flytte fra pappaen, fordi han mente jeg ville få det så mye bedre uten han. Han tok opp kampen med faren. Det er disse to som er mest lik. Faren takler ikke at noen tar opp kampen med han, så det utviklet seg krig hjemme hos oss. Da orket jeg ikke mer. Jeg tok sønnen på alvor og flyttet. Min svigermor så også aggresjonsprobemene til sin sønn. Hun var hos oss flere ganger da de utsplite seg. hun ble sjokkert og ba sin sønn innstendig om å oppsøke psykolog. Hans søsken ser det også. Han krangler med alle i familien sin.

Så flyttet jeg og svigermoren min snur tvert om. Nå har hun plutselig glemt at sønnen burde gå til psykolog, enda hun fremdeles ser de samme aggresjonsproblemene der hjemme i følge min sønn. Nå har hun begynt å baksnakke meg og blir irritert når ungene protesterer.

Da jeg flyttet fikk jeg høre av hans venner som har kjent han i enda flere år enn meg at de hadde ventet på dette, fordi han alltid hadde levd sitt eget liv og gjprt hva han ville og aldri tatt hensyn til noen. Nå synes de jeg var flink og tøff som greide det. Mannen min uttalte til ungene at jeg ville bli gal av å bo den lille leiligheten, så jeg kom nok tilbake snart. Alle rundt meg ser og forstår hva jeg flytter fra. Alle rundt meg ser at jeg ikke har hatt noen medbestemmelsesrett i ekteskapet slik det skal være mellom to likebyrdige. Det er en annen type mennesker her på dol enn det er der ute i RL. Her inne er jeg vanskelig. Her inne må jeg skjerpe meg. Her inne kverulerer jeg over et par lysestaker. Dette handler ikke om lysestaker i det hele tatt egentlig. Dette handler om noe helt annet og foreløpig har jeg ikke en gang laget noe styr ut av lysestakene, bare spurt på dol om jeg er fullstendig på jordet. Så når du sier jeg må tenke på hva jeg vil for å skape ro for å flytte sammen igjen, så tenker jeg at jeg har da aldri gjort annet enn å skape ro og jeg kjenner nå at jeg må bli feridg en gang for alle med å tro at vi kan flytte sammen igjen. Jeg synes ikke det er vanskelig og bo for meg selv. Jeg synes det er veldig deilig og jeg kjenner at det er det jeg vil for fremtiden. Jeg behøver ikke store plassen, jeg vil bare ikke fortsette og bli tråkket på. Det er også feil å spørre folk til råds her på dol , for her blir alt snudd fullstendig på hodet.

Les hva du selv skriver:

''Hvis den ene parten alltid er den som skal unngå støy, alltid er det som skal føye seg. En mann som liker å dominere, bestemme og være sjef, vil ta hele hånden når du gir han lillefingeren. ''

''Faren takler ikke at noen tar opp kampen med han, så det utviklet seg krig hjemme hos oss. Da orket jeg ikke mer. Jeg tok sønnen på alvor og flyttet. ''

''Min svigermor så også aggresjonsprobemene til sin sønn. Hun var hos oss flere ganger da de utsplite seg. hun ble sjokkert og ba sin sønn innstendig om å oppsøke psykolog. ''

''Da jeg flyttet fikk jeg høre av hans venner som har kjent han i enda flere år enn meg at de hadde ventet på dette, fordi han alltid hadde levd sitt eget liv og gjprt hva han ville og aldri tatt hensyn til noen.''

''Alle rundt meg ser og forstår hva jeg flytter fra. Alle rundt meg ser at jeg ikke har hatt noen medbestemmelsesrett i ekteskapet slik det skal være mellom to likebyrdige. ''

''Så når du sier jeg må tenke på hva jeg vil for å skape ro for å flytte sammen igjen, så tenker jeg at jeg har da aldri gjort annet enn å skape ro og jeg kjenner nå at jeg må bli feridg en gang for alle med å tro at vi kan flytte sammen igjen. Jeg synes ikke det er vanskelig og bo for meg selv. Jeg synes det er veldig deilig og jeg kjenner at det er det jeg vil for fremtiden. ''

Innledningsvis i tråden sa du at dere bodde fra hverandre høyst midlertidig og det virket som du så frem til at dere skulle begynne sammen helt på nytt. Du mente også at svigermor burde vite dette.

Les hva du skriver her - det er jo noe helt annet.

Kanskje du først må finne ut hva du vil? Som du sier virker det som problemet er et helt annet enn to lysestaker.

[morsan]

Men man må jo skjønne TS litt da. Dama har hatt et godt forhold til svigerdragen hele livet. Og når hun og mannen tar en pause, så snur dragen på hælen og maser om arvesølvet som om hun skulle vært en simpel tyv. Arvesølv som ikke tilhører dragen engang.

Det er å blande seg i ting man ikke har noe med, OG avsløre hva man egentlig tenker om folk. Istedet for å gnelle om lysestaker kunne jo gamla sendt en hilsen og sagt at hun er lei for separasjonen, at hun håper det ordner seg igjen. Eller lignende. Men neida.

Så jeg skjønner at hun er sår. Tenk om/når hun og mannen finner ut at de skal flytte sammen igjen. En smule creepy følelse da når svigermor står på trappa, eller fyller år. Hun skulle fått arsenikk i de lysestakene av meg!

Men uansett er det mannen som må rette ryggen og ta tak her. Mener jeg bestemt. Og så får TS sende stakene og ta det med han.

''Men man må jo skjønne TS litt da. Dama har hatt et godt forhold til svigerdragen hele livet. Og når hun og mannen tar en pause, så snur dragen på hælen og maser om arvesølvet som om hun skulle vært en simpel tyv. Arvesølv som ikke tilhører dragen engang. ''

Helt enig.

Men som du ogå har vært inne på: Ikke noe å gjøre en sak av for TS/gjøre ting verre, så like greit å lever stakene tilbake til mannen.

[morsan]

Ok, jeg trodde bare det var veldig viktig for henne siden hun vet vi oppholder oss like mye både i huset og leiligheten begge to. Derfor skjønte jeg ikke problemet.

Siden jeg ska lage jul i huset på vanlig måte, sørger jeg bare for å sette lysestakene på middagsbordet når hun blir bedt i juleselskap. Da håper jeg hun blir fornøyd.

''Siden jeg ska lage jul i huset på vanlig måte, sørger jeg bare for å sette lysestakene på middagsbordet når hun blir bedt i juleselskap. Da håper jeg hun blir fornøyd.''

Smart!

[morsan]

Les hva du selv skriver:

''Hvis den ene parten alltid er den som skal unngå støy, alltid er det som skal føye seg. En mann som liker å dominere, bestemme og være sjef, vil ta hele hånden når du gir han lillefingeren. ''

''Faren takler ikke at noen tar opp kampen med han, så det utviklet seg krig hjemme hos oss. Da orket jeg ikke mer. Jeg tok sønnen på alvor og flyttet. ''

''Min svigermor så også aggresjonsprobemene til sin sønn. Hun var hos oss flere ganger da de utsplite seg. hun ble sjokkert og ba sin sønn innstendig om å oppsøke psykolog. ''

''Da jeg flyttet fikk jeg høre av hans venner som har kjent han i enda flere år enn meg at de hadde ventet på dette, fordi han alltid hadde levd sitt eget liv og gjprt hva han ville og aldri tatt hensyn til noen.''

''Alle rundt meg ser og forstår hva jeg flytter fra. Alle rundt meg ser at jeg ikke har hatt noen medbestemmelsesrett i ekteskapet slik det skal være mellom to likebyrdige. ''

''Så når du sier jeg må tenke på hva jeg vil for å skape ro for å flytte sammen igjen, så tenker jeg at jeg har da aldri gjort annet enn å skape ro og jeg kjenner nå at jeg må bli feridg en gang for alle med å tro at vi kan flytte sammen igjen. Jeg synes ikke det er vanskelig og bo for meg selv. Jeg synes det er veldig deilig og jeg kjenner at det er det jeg vil for fremtiden. ''

Innledningsvis i tråden sa du at dere bodde fra hverandre høyst midlertidig og det virket som du så frem til at dere skulle begynne sammen helt på nytt. Du mente også at svigermor burde vite dette.

Les hva du skriver her - det er jo noe helt annet.

Kanskje du først må finne ut hva du vil? Som du sier virker det som problemet er et helt annet enn to lysestaker.

''virker det som problemet er et helt annet enn to lysestaker.''

Det er vel nesten alltid slik... problemet er ikke de bagatellene det først ser ut til å være

[Gjest Kayia]

''Jeg vil råde deg til å tenke over hva du ønsker å oppnå; å fokusere på egen stolthet, rettferd og det å vinne små kamper, eller å legge tilrette for at dere kan få mest mulig ro rundt dere fram til og når dere tenker å bli samboende famile igjen. Jeg tror at dersom du virkelig VIL det siste er det lurt å unngå unødvendig støy. Det er nemlig ikke lett å bo fra hverandre heller''

Du tenker som jeg alltid har tenkt, men i praksis fungerer ikke dette. Hvis den ene parten alltid er den som skal unngå støy, alltid er det som skal føye seg. En mann som liker å dominere, bestemme og være sjef, vil ta hele hånden når du gir han lillefingeren. Eldstesønnen så det. Han var blitt voksen. Han overtalte meg til å flytte fra pappaen, fordi han mente jeg ville få det så mye bedre uten han. Han tok opp kampen med faren. Det er disse to som er mest lik. Faren takler ikke at noen tar opp kampen med han, så det utviklet seg krig hjemme hos oss. Da orket jeg ikke mer. Jeg tok sønnen på alvor og flyttet. Min svigermor så også aggresjonsprobemene til sin sønn. Hun var hos oss flere ganger da de utsplite seg. hun ble sjokkert og ba sin sønn innstendig om å oppsøke psykolog. Hans søsken ser det også. Han krangler med alle i familien sin.

Så flyttet jeg og svigermoren min snur tvert om. Nå har hun plutselig glemt at sønnen burde gå til psykolog, enda hun fremdeles ser de samme aggresjonsproblemene der hjemme i følge min sønn. Nå har hun begynt å baksnakke meg og blir irritert når ungene protesterer.

Da jeg flyttet fikk jeg høre av hans venner som har kjent han i enda flere år enn meg at de hadde ventet på dette, fordi han alltid hadde levd sitt eget liv og gjprt hva han ville og aldri tatt hensyn til noen. Nå synes de jeg var flink og tøff som greide det. Mannen min uttalte til ungene at jeg ville bli gal av å bo den lille leiligheten, så jeg kom nok tilbake snart. Alle rundt meg ser og forstår hva jeg flytter fra. Alle rundt meg ser at jeg ikke har hatt noen medbestemmelsesrett i ekteskapet slik det skal være mellom to likebyrdige. Det er en annen type mennesker her på dol enn det er der ute i RL. Her inne er jeg vanskelig. Her inne må jeg skjerpe meg. Her inne kverulerer jeg over et par lysestaker. Dette handler ikke om lysestaker i det hele tatt egentlig. Dette handler om noe helt annet og foreløpig har jeg ikke en gang laget noe styr ut av lysestakene, bare spurt på dol om jeg er fullstendig på jordet. Så når du sier jeg må tenke på hva jeg vil for å skape ro for å flytte sammen igjen, så tenker jeg at jeg har da aldri gjort annet enn å skape ro og jeg kjenner nå at jeg må bli feridg en gang for alle med å tro at vi kan flytte sammen igjen. Jeg synes ikke det er vanskelig og bo for meg selv. Jeg synes det er veldig deilig og jeg kjenner at det er det jeg vil for fremtiden. Jeg behøver ikke store plassen, jeg vil bare ikke fortsette og bli tråkket på. Det er også feil å spørre folk til råds her på dol , for her blir alt snudd fullstendig på hodet.

''Så når du sier jeg må tenke på hva jeg vil for å skape ro for å flytte sammen igjen, så tenker jeg at jeg har da aldri gjort annet enn å skape ro og jeg kjenner nå at jeg må bli feridg en gang for alle med å tro at vi kan flytte sammen igjen'' Dette var en annen problembeskrivelse enn du har skissert tidligere, og jeg skjønner godt at lysestaker bare er symbol for deg. Husk imidlertid at situasjonen er konkret, og islolert sett høres ut slik vi på dol har oppfattet den - før vi fikk høre mer. Etter det siste svaret ditt skjønner jeg godt at du har behov for at mannen din endrer seg dramatisk, og du har helt rett i at samliv IKKE skal være sånn. Du har også rett i at det ikke er din plikt eller oppgave å tie fordi andre ikke tåler motstand, og jeg skjønner godt at nok har blitt nok for deg. Jeg er fremdeles skeptisk mht hvorvidt mannen din er i stand til å lese situasjonen av seg selv, og ytterligere skeptisk til hvorvidt han er i stand til å endre seg - uten massiv hjelp utenfra. Sta, selvgode, sinte og i tillegg velstående menn har ikke for vane å springe hverken til psykolog eller familievernkontor og meddele at de trenger hjelp, er min erfaring. ''Jeg synes ikke det er vanskelig og bo for meg selv. Jeg synes det er veldig deilig og jeg kjenner at det er det jeg vil for fremtiden'' Kjenn mer på dette nå denne tiden med hus/ leilighet. En ting; Hvorfor eier mannen din 53 % av leilighetene og hele huset? Har dere ikke felleseie? Jeg syns det høres ut som du skal ta kontakt med en advokat for å vite hva du evt har rett på dersom dere ender opp med å skille dere. Kunne du hatt nytte av å snakke med noen på familievernkontoret tror du?

[Gjest ddfesfr]

''Virker som du er ute etter å statuere et eksempel og være litt krass ovenfor svigermor nå og at dette egentlig handler om at du er veldig såra over hvordan hun behandler deg''

Det er umulig og være krass mot et menneske du ikke har snakket med siden før påske.

Jeg har ikke sett henne eller pratet med henne, jeg har bare fått referat fra ungene om hvordan hun synes jeg er. Før jeg flyttet var hun veldig greit mot meg og den gangen ønsket hun at sønnen hennes skulle oppsøke en psykolog. Jeg skal ikke gå inn på hvorfor. Men ja jeg er jo såret. Det skal jeg innrømme.

2011 har det vært det verste året jeg har hatt på flere måter og jeg er nok litt lei meg når andre spør meg meg om svigermor har ringt meg for å høre hvordan det går med meg og jeg må svare nei. Hvis hun hadde vært i min situasjon nå og da tenker jeg ikke bare på forholdet mellom meg og sønnen hennes, ville jeg har ringt henne og spurt om hun trengte hjelp til noe. Det er slik verden fungerer i mitt hode, men isteden for å ringe og høre hvordan det går, inviterer hun hele familien bortsett fra meg på utenlandsreise i en 14 dagersperiode sønnen hennes er hjemme.

Jeg sa ikke noe på det heller og nå kommer dette med lysestakene i tillegg. Jo, jeg er nok såret, men jeg skal ikke hevne meg. Det har jeg bestemt meg for, men jeg skal nok bruke god tid før jeg flytter sammen med sønnen hennes. Tror det er best at jeg holder meg i leiligheten nå. Jeg vet ikke hvordan hun vil være hvis jeg risikerer og støte på henne og det er noe jeg ikke orker akkurat nå.

Du er såret og kanskje med grunn? Eller hvem vet hva hun egentlig går og tror og tenker og sier, utover det som unga sier til deg? Vet du egentlig hva din mann snakker med henne om? Tolker du alt i beste mening eller i verste? Kan virke som du har antennene rimelig ute i forhold til å sense negativitet nå, kanskje henger det sammen med sinnstilstand..

Hvorfor er det naturlig at svigermor kontakter deg, og ikke du kontakter henne?

Uansett hva du skal gjøre med de lysestakene så syns jeg du skal gjøre det på en hyggeligst mulig måte. Ellers slår det bare tilbake på deg selv med mindre det blir slutt mellom deg og din mann. Du kan jo være åpen på at du syns at du har blitt urettferdig/dårlig behandlet og at du er skuffet og lei deg over dette.. og se hva som skjer? Helst må det sies på en måte som ikke er for klandrende, men litt spørrende.

Slenger med en artikkel, les den flere ganger, gjerne når du er rolig og føler deg bra. Bli gjerne provosert. Men tenk over hovedbudskapet, selv om du kanskje ikke syns alt ser fornuftig ut.

http://www.gpo.no/index.php?option=com_content&view=article&id=150:lar-du-deg-krenke-&catid=58:artikler&Itemid=118

[org]

Dette er, som du selv sier, en fillesak.

Lever dem tilbake, og få saken ut av verden.

[Gjest tror_jeg]

Jeg forstår etter å ha lest tråden at det er mange forvirrende følelser og tanker rundt dette bruddet.

Jeg skal ikke gi meg inn på det, men jeg får en følelse av at du ikke helt klarer å se på dette med lysestakene som annet enn at du ikke en gang blir unnet et par lysestaker.

Jeg tror uansett hva du måtte tro om dette at dette kun handler om affeksjonsverdi for svigermoren din.

Jeg er selv en person som knytter meg til familiære ting som har tilhørt familien min. Og jeg forstår svigermoren din veldig godt. Jeg hadde følt det på samme måte, og vært redd for at stakene skulle bli borte.

Når det er sagt, jobber hun mot deg og mannen din, er ikke det greit.

Men igjen altså, jeg har vært igjennom to store brudd. Uansett hvor godt forhold jeg hadde til svigerfamilien, forblir det ikke slik etter et brudd. Det er viktig å se at det er mange som blir berørt og såret, og ikke minst usikre i et brudd. Ting som disse lysestakene står plutselig der og minner om at bruddet er et faktum, ( selv om det ikke behøver å ende slik) og at hun vil beholde noe hun føler tilhører familien hennes.

Vi har så lett for å se dette kun fra vårt eget ståsted, og hvordan vi selv tenker. Og er ikke disse lysestakene mer verdt for deg enn at de har blitt liggende på loftet, kan jeg lett se at du ikke følger henne i hennes tankegang rundt dette.

Jeg synes ikke du er vanskelig, jeg synes heller ikke svigermoren din er smålig.

Jeg er glad du skal levere stakene tilbake. Hent heller noe som betyr noe for deg fra din familie.

[Gjest Elextra]

Jeg forstår etter å ha lest tråden at det er mange forvirrende følelser og tanker rundt dette bruddet.

Jeg skal ikke gi meg inn på det, men jeg får en følelse av at du ikke helt klarer å se på dette med lysestakene som annet enn at du ikke en gang blir unnet et par lysestaker.

Jeg tror uansett hva du måtte tro om dette at dette kun handler om affeksjonsverdi for svigermoren din.

Jeg er selv en person som knytter meg til familiære ting som har tilhørt familien min. Og jeg forstår svigermoren din veldig godt. Jeg hadde følt det på samme måte, og vært redd for at stakene skulle bli borte.

Når det er sagt, jobber hun mot deg og mannen din, er ikke det greit.

Men igjen altså, jeg har vært igjennom to store brudd. Uansett hvor godt forhold jeg hadde til svigerfamilien, forblir det ikke slik etter et brudd. Det er viktig å se at det er mange som blir berørt og såret, og ikke minst usikre i et brudd. Ting som disse lysestakene står plutselig der og minner om at bruddet er et faktum, ( selv om det ikke behøver å ende slik) og at hun vil beholde noe hun føler tilhører familien hennes.

Vi har så lett for å se dette kun fra vårt eget ståsted, og hvordan vi selv tenker. Og er ikke disse lysestakene mer verdt for deg enn at de har blitt liggende på loftet, kan jeg lett se at du ikke følger henne i hennes tankegang rundt dette.

Jeg synes ikke du er vanskelig, jeg synes heller ikke svigermoren din er smålig.

Jeg er glad du skal levere stakene tilbake. Hent heller noe som betyr noe for deg fra din familie.

'' Jeg er selv en person som knytter meg til familiære ting som har tilhørt familien min. Og jeg forstår svigermoren din veldig godt. Jeg hadde følt det på samme måte, og vært redd for at stakene skulle bli borte.''

Slike tanker klarer jeg ikke helt å forstå. Har erfart at deler av de to generasjonene over har følt det på samme måte i slekta, og har sett noen bli uvenner over hva som må kategoriseres som småting. Jeg klarer bare ikke forstå det, utover det at tingene tydeligvis symboliserer noe ikke klart definert.

[morsan]

'' Jeg er selv en person som knytter meg til familiære ting som har tilhørt familien min. Og jeg forstår svigermoren din veldig godt. Jeg hadde følt det på samme måte, og vært redd for at stakene skulle bli borte.''

Slike tanker klarer jeg ikke helt å forstå. Har erfart at deler av de to generasjonene over har følt det på samme måte i slekta, og har sett noen bli uvenner over hva som må kategoriseres som småting. Jeg klarer bare ikke forstå det, utover det at tingene tydeligvis symboliserer noe ikke klart definert.

Ja, det er trist å se søsken osv bli uvenner på grunn av et kaffeservise eller et møbel.

[Gjest tror_jeg]

'' Jeg er selv en person som knytter meg til familiære ting som har tilhørt familien min. Og jeg forstår svigermoren din veldig godt. Jeg hadde følt det på samme måte, og vært redd for at stakene skulle bli borte.''

Slike tanker klarer jeg ikke helt å forstå. Har erfart at deler av de to generasjonene over har følt det på samme måte i slekta, og har sett noen bli uvenner over hva som må kategoriseres som småting. Jeg klarer bare ikke forstå det, utover det at tingene tydeligvis symboliserer noe ikke klart definert.

Det er nettopp det, vi er forskjellige. For noen er gjenstander døde ting uansett om de har tilhørt familien eller ikke. For andre noe mye mer. Slike konflikter kan bli veldig såre, det var det jeg forsøkte å forklare trådstarter. Jeg kan ikke forklare hvorfor de betyr så mye for meg, de bare gjør det. Og jeg vet det mange som føler det på samme måte, og det er jo nettopp derfor det blir strid i arvesaker. Det er like ofte de små tingene som gir konflikter, som pengeoppgjør.

[Gjest tror_jeg]

Ja, det er trist å se søsken osv bli uvenner på grunn av et kaffeservise eller et møbel.

Jeg er enig i deg i at det er veldig trist. Men tror det er viktig å se at for noen har disse gjenstandene høy affeksjonsverdi.

[morsan]

'' Jeg er selv en person som knytter meg til familiære ting som har tilhørt familien min. Og jeg forstår svigermoren din veldig godt. Jeg hadde følt det på samme måte, og vært redd for at stakene skulle bli borte.''

Slike tanker klarer jeg ikke helt å forstå. Har erfart at deler av de to generasjonene over har følt det på samme måte i slekta, og har sett noen bli uvenner over hva som må kategoriseres som småting. Jeg klarer bare ikke forstå det, utover det at tingene tydeligvis symboliserer noe ikke klart definert.

Ja, det er trist å se søsken osv bli uvenner på grunn av et kaffeservise eller et møbel.

[morsan]

Jeg er enig i deg i at det er veldig trist. Men tror det er viktig å se at for noen har disse gjenstandene høy affeksjonsverdi.

Ja, men ihvertfall basert på trådstarters forklearing får jeg inntrykk av en svigermor som går litt vel langt. Det er jo naturlig at blod er tykkere enn vann, men noen kan gå litt vel langt i hat...

[Gjest Hulderen]

Jeg skal glemme dem. Jeg skal føye meg. Jeg skal fortsette og være den underdanige. Jeg skal fortsette og bli dominert over som jeg har blitt i over 20 år og som er hovedårsaken til at jeg flyttet. Den eldste sønnen så det og tok opp kampen med faren sin. Det endte i et forferdelig bråk på hjemmebane jeg ikke orket mer. Ingen kan ta opp kampen med "overmakten" Jeg har allerede gitt fra meg alt. Jeg skal da gi fra med disse usle lysestakene også. Nå skal jeg slå av pc`n og ikke lese flere svar. Dette får meg til og lure på om jeg lider av vrangforestillinger.

Det er særdeles lite sjarmerende å ikle seg offerrollen.

[Gjest tror_jeg]

Ja, men ihvertfall basert på trådstarters forklearing får jeg inntrykk av en svigermor som går litt vel langt. Det er jo naturlig at blod er tykkere enn vann, men noen kan gå litt vel langt i hat...

Ja, det er sant.

[Gjest En fillesak]

Jeg er enig i deg i at det er veldig trist. Men tror det er viktig å se at for noen har disse gjenstandene høy affeksjonsverdi.

''Men tror det er viktig å se at for noen har disse gjenstandene høy affeksjonsverdi''

Nei, det handler ikke om det for henne heller. Da hadde hun tittet etter dem og lurt på hvor de var for lenge siden. Dette handler om noe helt annet også for henne.Det siste nå er at hun har tatt seg til rette i huset og pyntet med julepynten min.Jeg hadde tatt frem noen esker og satt på stuegulvet fordi jeg skulle sortere ut noe som skulle være i leiligheten og noe i huset, men der hadde hun allerede hengt opp stejerner og satt opp staker. Dette er for å markere at nå er det hun som bestemmer mer der i huset enn det jeg gjør. Nå er jeg ute av bildet, så jeg har ingenting jeg skulle sagt. saken er jo at jeg ikke er ute av bildet og at jeg fremdeles har sakene mine der og regjerer der, men hun vil ha meg vekk. Sånn som jeg ser det nå er det best at mannen min finner ut av dette og hvordan han ønsker å ha det. Jeg vet ihvertfall at han ikke ønsker at jeg skal levere tilbake lysestakene fordi at hennes følelse rundt lysestakene er hennes problem og ikke vårt problem. Det er vi som eier dem og da mener han at hun bare kan føle så mye hun vil uten at hun får gjort noe med det. Så nå vet jeg ikke helt lenger hva jeg skal gjøre lenger, om jeg bare skal trekke meg helt tilbake og la henne styre som husfrue der i huset, eller markere at det fremdeles er vi som bestemmer inntil vi kommer frem til noe annet. Jeg føler vel mest for å trekke meg tilbake, mest fordi jeg kjenner at jeg trenger ro.

[Gjest tror_jeg]

''Men tror det er viktig å se at for noen har disse gjenstandene høy affeksjonsverdi''

Nei, det handler ikke om det for henne heller. Da hadde hun tittet etter dem og lurt på hvor de var for lenge siden. Dette handler om noe helt annet også for henne.Det siste nå er at hun har tatt seg til rette i huset og pyntet med julepynten min.Jeg hadde tatt frem noen esker og satt på stuegulvet fordi jeg skulle sortere ut noe som skulle være i leiligheten og noe i huset, men der hadde hun allerede hengt opp stejerner og satt opp staker. Dette er for å markere at nå er det hun som bestemmer mer der i huset enn det jeg gjør. Nå er jeg ute av bildet, så jeg har ingenting jeg skulle sagt. saken er jo at jeg ikke er ute av bildet og at jeg fremdeles har sakene mine der og regjerer der, men hun vil ha meg vekk. Sånn som jeg ser det nå er det best at mannen min finner ut av dette og hvordan han ønsker å ha det. Jeg vet ihvertfall at han ikke ønsker at jeg skal levere tilbake lysestakene fordi at hennes følelse rundt lysestakene er hennes problem og ikke vårt problem. Det er vi som eier dem og da mener han at hun bare kan føle så mye hun vil uten at hun får gjort noe med det. Så nå vet jeg ikke helt lenger hva jeg skal gjøre lenger, om jeg bare skal trekke meg helt tilbake og la henne styre som husfrue der i huset, eller markere at det fremdeles er vi som bestemmer inntil vi kommer frem til noe annet. Jeg føler vel mest for å trekke meg tilbake, mest fordi jeg kjenner at jeg trenger ro.

Du er så skråsikker på motivene til din svigemor. Hvordan kan du være det?

Jeg vil råde deg til det samme som mange andre sier. prøv å legg godvilja til og løs dette ved å snakke sammen. Det er ingen vinnere i en slik sak. Du virker veldig låst i hvordan du tolker konflikten med din svigermor. Det kan være mange grunner til at hun reagerer som hun gjør, du tolker motivet hennes ut i hvordan du tenker.

Ønsker deg/dere lykke til. Håper dere kan bevare vennskapet og legge dette bak dere.

[Gjest En fillesak.]

Du er så skråsikker på motivene til din svigemor. Hvordan kan du være det?

Jeg vil råde deg til det samme som mange andre sier. prøv å legg godvilja til og løs dette ved å snakke sammen. Det er ingen vinnere i en slik sak. Du virker veldig låst i hvordan du tolker konflikten med din svigermor. Det kan være mange grunner til at hun reagerer som hun gjør, du tolker motivet hennes ut i hvordan du tenker.

Ønsker deg/dere lykke til. Håper dere kan bevare vennskapet og legge dette bak dere.

''Du virker veldig låst i hvordan du tolker konflikten med din svigermor''

Jeg vet ikke hvorfor du kaller det en konflikt? Jeg har ikke sett henne eller pratet med henne siden før påske. Hvordan kan det da være en koflikt? Jeg lufter bare tanker. Så lenge tanker bare er tanker, har ikke dette blitt en konflikt i mine øyne. Hun aner jo ikke hva jeg tenker. Heldigvis er hun ingen tankeleser.

[Gjest En fillesak]

Jeg forstår etter å ha lest tråden at det er mange forvirrende følelser og tanker rundt dette bruddet.

Jeg skal ikke gi meg inn på det, men jeg får en følelse av at du ikke helt klarer å se på dette med lysestakene som annet enn at du ikke en gang blir unnet et par lysestaker.

Jeg tror uansett hva du måtte tro om dette at dette kun handler om affeksjonsverdi for svigermoren din.

Jeg er selv en person som knytter meg til familiære ting som har tilhørt familien min. Og jeg forstår svigermoren din veldig godt. Jeg hadde følt det på samme måte, og vært redd for at stakene skulle bli borte.

Når det er sagt, jobber hun mot deg og mannen din, er ikke det greit.

Men igjen altså, jeg har vært igjennom to store brudd. Uansett hvor godt forhold jeg hadde til svigerfamilien, forblir det ikke slik etter et brudd. Det er viktig å se at det er mange som blir berørt og såret, og ikke minst usikre i et brudd. Ting som disse lysestakene står plutselig der og minner om at bruddet er et faktum, ( selv om det ikke behøver å ende slik) og at hun vil beholde noe hun føler tilhører familien hennes.

Vi har så lett for å se dette kun fra vårt eget ståsted, og hvordan vi selv tenker. Og er ikke disse lysestakene mer verdt for deg enn at de har blitt liggende på loftet, kan jeg lett se at du ikke følger henne i hennes tankegang rundt dette.

Jeg synes ikke du er vanskelig, jeg synes heller ikke svigermoren din er smålig.

Jeg er glad du skal levere stakene tilbake. Hent heller noe som betyr noe for deg fra din familie.

''Jeg tror uansett hva du måtte tro om dette at dette kun handler om affeksjonsverdi for svigermoren din''

Neppe, siden jeg heller ikke fikk julegave. Mannen min fikk av mine foreldre som vanlig.