Hvordan håndterer jeg dette da?

[Gjest En fillesak]

Det var jeg som skrev det innlegget om lysestakene og fikk svar jeg har tenkt å følge, selv om mannen min mener at jeg skal ha dem stående i leiligheten. Han mener at hennes følelse ikke betyr noe så lenge det bare er følelser. Han eier dem, hun eier dem ikke og det ønsker han å tvinge henne til å forstå.Dessuten er de ikke ute av familien for de står i hans leilighet som vi eier sammen. Om de står i huset eller i leiligheten er altså ubetydelig.

Neste sak jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere. Jeg er veldig glad i å dille og pynte til jul. Jeg planlegger gjerne i god tid hvordan jeg vil ha det. Derfor tok jeg frem noen juleekser og satte på stuegulvet for å finne ut av hva jeg skulle pynte med i huset og hva jeg skulle pynte med i leiligheten. Gjennom jula tenker vi å være begge steder. Nå har svigermor tatt seg til rette med julepynten jeg satte på gulvet, hun har satt opp staker og hengt opp stjerner. Hvis hun virkelig tror at jeg er helt ute av bildet, kan jeg skjønne henne. Hun vil vel gjøre det koselig for barnebarna. Men dette er veldig uvant for meg likevel. jeg er ikke vant til det. jeg styrt med pynting alene i alle år, så jeg føler det rart, jeg føler meg innvadert og jeg greier ikke se på dette som annet enn veldig trist. Jeg tror hun vil markere seg, hun vil vise meg at hun bestemmer nå, ikke jeg. Jeg har fortsatt ikke tenkt å ta en prat med henne. Jeg mener at hun ser jeg ikke er ute av bildet, men jeg tror hun har sagt til alle hun kjenner at jeg er ute av bildet.

Skal jeg gjøre som jeg hadde tenkt? Lage jul for familien der på vanlig måte?.Da blir det litt omrokkeringer på det hun har gjort, eller skal jeg bare trekke meg helt tilbake nå og la henne ta styringa? Akkurat nå er vel det siste best inntil sønnen hennes tar en samtale?

[frosken]

Jeg synes du tolker alt hun gjør ut fra ditt eget node uten overhodet å sjekke med henne hva hun tenker og hva som er begrunnelsen for hennes handlinger. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du velger å ikke prate med henne om det som skjer, istedet for denne skyggeboksingen. Det er veldig vanskelig å se at familien som helhet har noe å vinne på din innstilling i denne saken.

Jeg skjønner at du blir såret og kanskje har du mer enn nok å håndtere i ditt eget liv - men jeg synes fortsatt du har mye å vinne på å forsøke å skrinlegge konflikten før den vokser ytterligere.

[Gjest en fillesak]

Jeg synes du tolker alt hun gjør ut fra ditt eget node uten overhodet å sjekke med henne hva hun tenker og hva som er begrunnelsen for hennes handlinger. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du velger å ikke prate med henne om det som skjer, istedet for denne skyggeboksingen. Det er veldig vanskelig å se at familien som helhet har noe å vinne på din innstilling i denne saken.

Jeg skjønner at du blir såret og kanskje har du mer enn nok å håndtere i ditt eget liv - men jeg synes fortsatt du har mye å vinne på å forsøke å skrinlegge konflikten før den vokser ytterligere.

Da skal du få vite hva jeg tenker rundt dette. Jeg liker og ha den hele og fulle kontrollen på hvordan jeg fremstiller brudd/pause overfor mine venner og min familie. Det er jeg som skal leve videre med dem hvis det skulle bli slutt mellom oss.Defor er jeg også helt klar på at mannen min må få bestemme hvordan han ville formidle det hele til sin familie og sine venner. Jeg ønsker ikke å kontrillere hva sier til dem. For alt jeg vet kan det hende han har sagt til henne at det er slutt mellom oss of da kan ikke jeg komme her og kommer her og si at nei det er ikke slutt mellom oss, det er bare en pause og det siste vet vi jo ikke en gang. Derfor tar jeg ikke den samtalen. Jeg lar det være opp til mannen min og det kommer jeg til å stå ved. Og det er godt mulig at jeg er velig skjør nå. Det er en grunn til at jeg flyttet. Vi hadde problemer. Nå har det blitt en helt ny type problemer som jeg _ikke_ skal gå inn i på noen som helst måte. DET orker jeg ikke, men jeg håper at det er ok at jeg lufter det her.

[Lillemus]

Da skal du få vite hva jeg tenker rundt dette. Jeg liker og ha den hele og fulle kontrollen på hvordan jeg fremstiller brudd/pause overfor mine venner og min familie. Det er jeg som skal leve videre med dem hvis det skulle bli slutt mellom oss.Defor er jeg også helt klar på at mannen min må få bestemme hvordan han ville formidle det hele til sin familie og sine venner. Jeg ønsker ikke å kontrillere hva sier til dem. For alt jeg vet kan det hende han har sagt til henne at det er slutt mellom oss of da kan ikke jeg komme her og kommer her og si at nei det er ikke slutt mellom oss, det er bare en pause og det siste vet vi jo ikke en gang. Derfor tar jeg ikke den samtalen. Jeg lar det være opp til mannen min og det kommer jeg til å stå ved. Og det er godt mulig at jeg er velig skjør nå. Det er en grunn til at jeg flyttet. Vi hadde problemer. Nå har det blitt en helt ny type problemer som jeg _ikke_ skal gå inn i på noen som helst måte. DET orker jeg ikke, men jeg håper at det er ok at jeg lufter det her.

Men så lenge du ikke først tar en prat med mannen din og hører hva han egentlig har sagt til sin mor og at du (eller dere sammen) deretter tar en prat med hans mor så vil det jo bare fortsette sånn!

Hun tror sannsynligvis at det er slutt mellom dere, i alle fall tror hun ikke at du kommer til å flytte sammen med hennes sønn igjen. Og så lenge ingen av dere sier noe til henne så er det heller ingen grunn til at hun plutselig skal begynne å tro noe helt annet. Hun er ikke tankeleser og en mann kan godt si ting på en helt annen måte enn en kvinne (og mene noe helt annet enn det han sier forsåvidt) så hva han har sagt til sin mor er veldig viktig her, men du er visst ikke videre interessert i å finne ut hva det er.

[Gjest Elextra]

''Nå har svigermor tatt seg til rette med julepynten jeg satte på gulvet, hun har satt opp staker og hengt opp stjerner.''

Hvor er mannen din oppi det hele, hvorfor lar han moren holde på slik? Du omtaler huset som et sted der enten du eller svigermor skal "regjere". Det er meg en gåte. Forøvrig tillegger du også din svigermor en masse motiver, det må da være bedre å snakke sammen og gjerne vise henne hvor skapet skal stå, bokstavelig talt.

[EnolaGay]

''Nå har svigermor tatt seg til rette med julepynten jeg satte på gulvet, hun har satt opp staker og hengt opp stjerner.''

Hvor er mannen din oppi det hele, hvorfor lar han moren holde på slik? Du omtaler huset som et sted der enten du eller svigermor skal "regjere". Det er meg en gåte. Forøvrig tillegger du også din svigermor en masse motiver, det må da være bedre å snakke sammen og gjerne vise henne hvor skapet skal stå, bokstavelig talt.

Ser for meg at svigermor har styrt alt sammen i mange år allerede. Og at TS er engstelig, har dårlig selvbilde, har ikke turt å si fra osv og heller enn å stå på sine retter har underlagt seg sviger, og forsøkt å bli slik hun tror sviger liker henne best.

Problemet med taktikken er at den ofte gjør deg til passiv/agressiv over tid. Lett martyr og deprimert.

Og så sprekker man til slutt. Og da er det ikke så mye håp for redning. For den andre parten har ikke peil, ikke evne til å sette seg inn i hvordan det er å være engstelig, ikke så tøff, ikke ha tro på seg selv. Og har vært vant til å styre hele livet.

Oppi alt har man ikke fått støtte og hjelp fra den som burde gitt den; mannen. Kanskje tvert i mot har han hele tiden tråkket på med samme taktikk som her inne; Jeg synes du overdriver, du er ikke villig til, mamma vil jo bare hjelpe! Osv.

Får man foreslå at TS tar kontakt med legen og får time hos en terapeut. Kanskje hun må løse konflikten med seg selv først?

[laban]

''Derfor tok jeg frem noen juleekser...''

Artig skrivefeil i denne sammenhengen :-) Antakelig ser svigermor på deg som en jule-eks.

Forøvrig reagerer jeg, i likhet med andre her, på beskrivelsene av heimen som et sted der det "regjeres" og "styres". Men det virker som om betegnelsene regjering og opposisjon passer like godt i familien deres som i politikken.

Jeg vakler mellom hysterisk latter og mordlyst når jeg leser om (sviger)mødre som blander seg i voksne barns rengjøring, julepynting og jeg vet ikke hva. Min hypotetiske framtidige svigerdatter aner ikke hvor heldig hun er - jeg kommer aldri til å blande meg opp i verken julepynt eller lysestaker, så lenge barnebarna mine ser ut til å få en minimumsdose med jul...

[nitty-gritty]

''Derfor tok jeg frem noen juleekser...''

Artig skrivefeil i denne sammenhengen :-) Antakelig ser svigermor på deg som en jule-eks.

Forøvrig reagerer jeg, i likhet med andre her, på beskrivelsene av heimen som et sted der det "regjeres" og "styres". Men det virker som om betegnelsene regjering og opposisjon passer like godt i familien deres som i politikken.

Jeg vakler mellom hysterisk latter og mordlyst når jeg leser om (sviger)mødre som blander seg i voksne barns rengjøring, julepynting og jeg vet ikke hva. Min hypotetiske framtidige svigerdatter aner ikke hvor heldig hun er - jeg kommer aldri til å blande meg opp i verken julepynt eller lysestaker, så lenge barnebarna mine ser ut til å få en minimumsdose med jul...

''Jeg vakler mellom hysterisk latter og mordlyst når jeg leser om (sviger)mødre som blander seg i voksne barns rengjøring, julepynting og jeg vet ikke hva.''

Jeg vil ha en (sviger)mor som kommer hit og ordner til jul for meg

[Gjest Elextra]

Ser for meg at svigermor har styrt alt sammen i mange år allerede. Og at TS er engstelig, har dårlig selvbilde, har ikke turt å si fra osv og heller enn å stå på sine retter har underlagt seg sviger, og forsøkt å bli slik hun tror sviger liker henne best.

Problemet med taktikken er at den ofte gjør deg til passiv/agressiv over tid. Lett martyr og deprimert.

Og så sprekker man til slutt. Og da er det ikke så mye håp for redning. For den andre parten har ikke peil, ikke evne til å sette seg inn i hvordan det er å være engstelig, ikke så tøff, ikke ha tro på seg selv. Og har vært vant til å styre hele livet.

Oppi alt har man ikke fått støtte og hjelp fra den som burde gitt den; mannen. Kanskje tvert i mot har han hele tiden tråkket på med samme taktikk som her inne; Jeg synes du overdriver, du er ikke villig til, mamma vil jo bare hjelpe! Osv.

Får man foreslå at TS tar kontakt med legen og får time hos en terapeut. Kanskje hun må løse konflikten med seg selv først?

Tror du er inne på noe vesentlig.

[Gjest En fillesak]

''Nå har svigermor tatt seg til rette med julepynten jeg satte på gulvet, hun har satt opp staker og hengt opp stjerner.''

Hvor er mannen din oppi det hele, hvorfor lar han moren holde på slik? Du omtaler huset som et sted der enten du eller svigermor skal "regjere". Det er meg en gåte. Forøvrig tillegger du også din svigermor en masse motiver, det må da være bedre å snakke sammen og gjerne vise henne hvor skapet skal stå, bokstavelig talt.

''Hvor er mannen din oppi det hele, hvorfor lar han moren holde på slik?''

Han arbeider i et annet land og er ikke hjemme. Sist han var hjemme ba hun alle sammen i familien med på utenlandstur, slik at han bare fikk en uke hjemme. Sønnen vår ville ikke bli med av diverse årsaker, så han ble hjemme.

[Gjest En fillesak]

Ser for meg at svigermor har styrt alt sammen i mange år allerede. Og at TS er engstelig, har dårlig selvbilde, har ikke turt å si fra osv og heller enn å stå på sine retter har underlagt seg sviger, og forsøkt å bli slik hun tror sviger liker henne best.

Problemet med taktikken er at den ofte gjør deg til passiv/agressiv over tid. Lett martyr og deprimert.

Og så sprekker man til slutt. Og da er det ikke så mye håp for redning. For den andre parten har ikke peil, ikke evne til å sette seg inn i hvordan det er å være engstelig, ikke så tøff, ikke ha tro på seg selv. Og har vært vant til å styre hele livet.

Oppi alt har man ikke fått støtte og hjelp fra den som burde gitt den; mannen. Kanskje tvert i mot har han hele tiden tråkket på med samme taktikk som her inne; Jeg synes du overdriver, du er ikke villig til, mamma vil jo bare hjelpe! Osv.

Får man foreslå at TS tar kontakt med legen og får time hos en terapeut. Kanskje hun må løse konflikten med seg selv først?

''Ser for meg at svigermor har styrt alt sammen i mange år allerede. Og at TS er engstelig, har dårlig selvbilde, har ikke turt å si fra osv og heller enn å stå på sine retter har underlagt seg sviger, og forsøkt å bli slik hun tror sviger liker henne best''

Nei, det har hun ikke gjort. Rett skal være rett

[Gjest En fillesak]

Men så lenge du ikke først tar en prat med mannen din og hører hva han egentlig har sagt til sin mor og at du (eller dere sammen) deretter tar en prat med hans mor så vil det jo bare fortsette sånn!

Hun tror sannsynligvis at det er slutt mellom dere, i alle fall tror hun ikke at du kommer til å flytte sammen med hennes sønn igjen. Og så lenge ingen av dere sier noe til henne så er det heller ingen grunn til at hun plutselig skal begynne å tro noe helt annet. Hun er ikke tankeleser og en mann kan godt si ting på en helt annen måte enn en kvinne (og mene noe helt annet enn det han sier forsåvidt) så hva han har sagt til sin mor er veldig viktig her, men du er visst ikke videre interessert i å finne ut hva det er.

Det er mulig hun tror det. Jeg har ikke snakket med henne eller sett henne, men hun vet at jeg er mye i huset og hun vet at vi gjør ting sammen, så jeg tenker at hun bør skjønne det av selv, men kanskje hun ikke gjør det. Hun passer på og være i huset når hun vet jeg er i leiligheten. Hun kom ikke den måneden jeg var der.

[frosken]

''Hvor er mannen din oppi det hele, hvorfor lar han moren holde på slik?''

Han arbeider i et annet land og er ikke hjemme. Sist han var hjemme ba hun alle sammen i familien med på utenlandstur, slik at han bare fikk en uke hjemme. Sønnen vår ville ikke bli med av diverse årsaker, så han ble hjemme.

''Sist han var hjemme ba hun alle sammen i familien med på utenlandstur, slik at han bare fikk en uke hjemme. Sønnen vår ville ikke bli med av diverse årsaker, så han ble hjemme.''

For meg virker det som om det er mannen din du trenger å ta opp ting med, du kan da umulig være sint på svigermor fordi hun ba dem med på en ukes ferie?

Du sa et annet sted i tråden at du ville at det skulle være slik at du hadde full kontroll med hva som ble sagt til din familie og han til sin. Men har du snakket med ham om hva han har sagt til svigermor?

Jeg tenker at de fleste mødere vil både forsvare og forsøke å hjelpe sine barn i forbindelse med samlivsbrudd. Jeg oppfatter det ikke som påfallende at hun tenker at hun hjelper til med å pynte til jul i huset han disponerer, siden du for tiden bor i leiligheten. Esker med julepynt på stuegulvet roper jo nesten på å bli hengt opp...*s*

Jeg tenker at du gjør henne til syndebukk i en konflikt som handler om deg og din mann og hvordan dere klarer å komme frem til løsninger på vanskelige temaer. Jeg synes også det er synd at det virker som om i det minste sønnen din nærmest blir litt brukt i samlivskonflikten.

Som jeg sa et annet sted, så har jeg stor forståelse for om du på nåværende tidspunkt både er sliten og sårbar - men jeg synes du skal se nærmere på dine egne tolkninger (og fantasier) knyttet til svigermor. Du insisterer på at du ikke vil snakke med henne om det du reagerer på, og fantaserer om hvor dum hun vil føle seg når hun blir invitert til jul som vanlig. Du kan da umulig ønske at dette skal være stemningen som dominerer julefeiringen?

Kom igjen; finn frem din voksenhet og evne til å være konstruktiv!

[Gjest En fillesak]

''Sist han var hjemme ba hun alle sammen i familien med på utenlandstur, slik at han bare fikk en uke hjemme. Sønnen vår ville ikke bli med av diverse årsaker, så han ble hjemme.''

For meg virker det som om det er mannen din du trenger å ta opp ting med, du kan da umulig være sint på svigermor fordi hun ba dem med på en ukes ferie?

Du sa et annet sted i tråden at du ville at det skulle være slik at du hadde full kontroll med hva som ble sagt til din familie og han til sin. Men har du snakket med ham om hva han har sagt til svigermor?

Jeg tenker at de fleste mødere vil både forsvare og forsøke å hjelpe sine barn i forbindelse med samlivsbrudd. Jeg oppfatter det ikke som påfallende at hun tenker at hun hjelper til med å pynte til jul i huset han disponerer, siden du for tiden bor i leiligheten. Esker med julepynt på stuegulvet roper jo nesten på å bli hengt opp...*s*

Jeg tenker at du gjør henne til syndebukk i en konflikt som handler om deg og din mann og hvordan dere klarer å komme frem til løsninger på vanskelige temaer. Jeg synes også det er synd at det virker som om i det minste sønnen din nærmest blir litt brukt i samlivskonflikten.

Som jeg sa et annet sted, så har jeg stor forståelse for om du på nåværende tidspunkt både er sliten og sårbar - men jeg synes du skal se nærmere på dine egne tolkninger (og fantasier) knyttet til svigermor. Du insisterer på at du ikke vil snakke med henne om det du reagerer på, og fantaserer om hvor dum hun vil føle seg når hun blir invitert til jul som vanlig. Du kan da umulig ønske at dette skal være stemningen som dominerer julefeiringen?

Kom igjen; finn frem din voksenhet og evne til å være konstruktiv!

''Jeg synes også det er synd at det virker som om i det minste sønnen din nærmest blir litt brukt i samlivskonflikten''

Nei, det blir han ikke, men dette hadde med skolen å gjøre. Han er midt i prøver og tentamener nå.

[frosken]

''Jeg synes også det er synd at det virker som om i det minste sønnen din nærmest blir litt brukt i samlivskonflikten''

Nei, det blir han ikke, men dette hadde med skolen å gjøre. Han er midt i prøver og tentamener nå.

Jeg tenkte mest på det at du har sagt at konfliktene mellom han og faren er hovedgrunnen til at dere ikke får familielivet til å fungere, samt at farmor hadde bedt ham gi beskjed om lysestakene. Men forhåpentligvis har jeg tolket dette feil :-)

[Gjest En fillesak]

''Sist han var hjemme ba hun alle sammen i familien med på utenlandstur, slik at han bare fikk en uke hjemme. Sønnen vår ville ikke bli med av diverse årsaker, så han ble hjemme.''

For meg virker det som om det er mannen din du trenger å ta opp ting med, du kan da umulig være sint på svigermor fordi hun ba dem med på en ukes ferie?

Du sa et annet sted i tråden at du ville at det skulle være slik at du hadde full kontroll med hva som ble sagt til din familie og han til sin. Men har du snakket med ham om hva han har sagt til svigermor?

Jeg tenker at de fleste mødere vil både forsvare og forsøke å hjelpe sine barn i forbindelse med samlivsbrudd. Jeg oppfatter det ikke som påfallende at hun tenker at hun hjelper til med å pynte til jul i huset han disponerer, siden du for tiden bor i leiligheten. Esker med julepynt på stuegulvet roper jo nesten på å bli hengt opp...*s*

Jeg tenker at du gjør henne til syndebukk i en konflikt som handler om deg og din mann og hvordan dere klarer å komme frem til løsninger på vanskelige temaer. Jeg synes også det er synd at det virker som om i det minste sønnen din nærmest blir litt brukt i samlivskonflikten.

Som jeg sa et annet sted, så har jeg stor forståelse for om du på nåværende tidspunkt både er sliten og sårbar - men jeg synes du skal se nærmere på dine egne tolkninger (og fantasier) knyttet til svigermor. Du insisterer på at du ikke vil snakke med henne om det du reagerer på, og fantaserer om hvor dum hun vil føle seg når hun blir invitert til jul som vanlig. Du kan da umulig ønske at dette skal være stemningen som dominerer julefeiringen?

Kom igjen; finn frem din voksenhet og evne til å være konstruktiv!

''Du kan da umulig ønske at dette skal være stemningen som dominerer julefeiringen?''

Jeg må svare på dette også. Fra min side vil det ikke være noen dårlig stemning under julefeiringen. jeg kommer til å se bli ut og late som jeg ikke har hørt noen ting. Det er ikke alt som trengs og snakkes om.

[Gjest Elextra]

''Hvor er mannen din oppi det hele, hvorfor lar han moren holde på slik?''

Han arbeider i et annet land og er ikke hjemme. Sist han var hjemme ba hun alle sammen i familien med på utenlandstur, slik at han bare fikk en uke hjemme. Sønnen vår ville ikke bli med av diverse årsaker, så han ble hjemme.

''Han arbeider i et annet land og er ikke hjemme''

Når jeg spurte hvor mannen din var oppi det hele, lurte jeg ikke på hvor han fysisk befant seg. Det synes for meg åpenbart som at du og din mann har mye uavklart dere i mellom, og at han muligens også lar moren styre mer enn du/dere ønsker. Svigermor tror antakelig at dere er helt på vei til å bli skilt, og da er det ikke så rart at hun velger sin sønns "parti".

[frosken]

''Du kan da umulig ønske at dette skal være stemningen som dominerer julefeiringen?''

Jeg må svare på dette også. Fra min side vil det ikke være noen dårlig stemning under julefeiringen. jeg kommer til å se bli ut og late som jeg ikke har hørt noen ting. Det er ikke alt som trengs og snakkes om.

Nei, men du fantaserte i går over hvilken søt hevn det ville være at hun følte seg dum under julefeiringen.

[frosken]

Det er mulig hun tror det. Jeg har ikke snakket med henne eller sett henne, men hun vet at jeg er mye i huset og hun vet at vi gjør ting sammen, så jeg tenker at hun bør skjønne det av selv, men kanskje hun ikke gjør det. Hun passer på og være i huset når hun vet jeg er i leiligheten. Hun kom ikke den måneden jeg var der.

''men hun vet at jeg er mye i huset og hun vet at vi gjør ting sammen, så jeg tenker at hun bør skjønne det av selv''

Det er mange par som velger å være en god del sammen av hensyn til barna den første tiden etter et brudd. Det at dere gjør mange ting sammen innebærer ikke at det er opplagt at dere har tenkt å få ekteskapet til å fungere igjen. Det at en flytter ut pleier jo normalt å betyd brudd.

[Gjest Elextra]

''Du kan da umulig ønske at dette skal være stemningen som dominerer julefeiringen?''

Jeg må svare på dette også. Fra min side vil det ikke være noen dårlig stemning under julefeiringen. jeg kommer til å se bli ut og late som jeg ikke har hørt noen ting. Det er ikke alt som trengs og snakkes om.

''Fra min side vil det ikke være noen dårlig stemning under julefeiringen. jeg kommer til å se bli ut og late som jeg ikke har hørt noen ting. Det er ikke alt som trengs og snakkes om.''

Høres jo riktig trivelig ut... :/