Hvordan håndterer jeg dette da?

[frosken]

Ja, det er noe av det beste med dol, men også litt slitsomt fordi man kan si noe, man kan ikke si alt og da blir det lett misforståelser.

Enig i at det lett kan bli misforståelser, og at det noen ganger blir litt sånn at "bordet fanger" i for stor grad.

[Dorthe]

Selvfølgelig skal de både bestemme og få det som de vil. Det er sånn julefeiring sikal være;-) Men når hun får egne barn, DA er det din tur til å være gjest.

Hun får det da vet du, her lages både pinneribbe og svineribbe på julaften )

[Gjest Kayia]

''Han arbeider i et annet land og er ikke hjemme''

Når jeg spurte hvor mannen din var oppi det hele, lurte jeg ikke på hvor han fysisk befant seg. Det synes for meg åpenbart som at du og din mann har mye uavklart dere i mellom, og at han muligens også lar moren styre mer enn du/dere ønsker. Svigermor tror antakelig at dere er helt på vei til å bli skilt, og da er det ikke så rart at hun velger sin sønns "parti".

TS har tegnet et bilde av en kar som jobber mye, og også jobber utenlands, og det er nesten på det viset at jeg hadde blitt mer overrasket om han tok sin skjerv på hjemmebane. Jeg har sett flere slike tilfeller, og det ser slettes ikke ut som det er uvanlig at mammaen til disse mennene tar over når den lojale og mangeårige "fixer-av-alt-hjemme", dvs kona, backer ut.

[Dorthe]

Helt enig, Dorthe. Var på en interessant foredrag med Per Anders Nordengen i høst, han snakket mye om barne og ungd.oppdragelse og de fleste i dag "syr nok puter under armene" på avkommene sine.

Vi skal skåne dem for det meste, beskytte dem, men plutselig så får også de unge en motgang. Livet er ikke bare en oppoverbakke. Mange tilhørere på dette kurset kjente seg veldig godt igjen, jeg også, særlig når det gjelder "attpåklatten".

Vi allikevel si at de to eldste, nå med egne familier klarer seg bra, men motgang har dem vært forskånet fra så langt. Vært heldige sikkert, men de kommer jo de også, ingen slipper unna.

Dattera mi har møtt veggen før hun altså, så hun har oppdaget at alt ikke bare er fryd og gammen og hun synes faktisk ikke det er så stas å ha blitt voksen. Hun er 26 år da så hun er ikke noen unge lenger.

[Gjest Kayia]

Det vil gjerne jeg også ha, til nød kunne svigerdøtre og døtre komme å ordne litt opp så jeg slapp. Jeg sa til dattera mi at hun kunne lage jul i år, men da trodde jeg hun skulle steile

Snedig det der, jeg forventet blankt nei på å forlate hjemme første gang jeg spurte mine foreldre om å komme til oss, og det er ikke mange år siden. "JA!" var imidlertid svaret, og det viste seg at dét spørsmålet hadde de håpet på omtrent like mange år som jeg hadde hatt lyst til å spørre... ;-)

[Dorthe]

Samme her, Dorthe, jeg har hatt julaften i alle år, vi har vært mellom 7 og 12 stk, jeg blir sliten både før, under selskapet og etterpå.

Jeg sa til datteren min: vil dere ikke være hjemme julaften da (de har to små barn), Nei, det kunne de ikke. Jeg sa det må være koselig å skape egne tradisjoner. Ja, kanskje, men vi vil ikke være alene sa hun, var jo ikke det jeg mente heller, ville be meg selv jeg

De pleier å være hos oss til julemiddagen og pakkeutdelingen, så er det videre til hans foreldre til nye pakker....jeg synes dette er så stressende, alt må skje så fort fordi dem skal videre.

Nå skal dem snakke om dette og jeg venter spent på svar....

Hører andre bestemødre sier at det er så deilig å gå bort julaften, komme hjem til ryddig hus.

Selvfølgelig vil jeg dra bort til dem på forhånd å hjelpe til. Vil også gjerne lage surkålen og betale ribba.

Dette blir spennende

Ups, nå svarte jeg deg på feil sted )

[Gjest En fillesak]

Snedig det der, jeg forventet blankt nei på å forlate hjemme første gang jeg spurte mine foreldre om å komme til oss, og det er ikke mange år siden. "JA!" var imidlertid svaret, og det viste seg at dét spørsmålet hadde de håpet på omtrent like mange år som jeg hadde hatt lyst til å spørre... ;-)

Jeg synes du er flink til å se hvordan det er. Jeg har sagt fra til han at jeg aldri flytter sammen med han igjen før han slutter og pendle og tar en hel del andre grep.

[Dorthe]

Snedig det der, jeg forventet blankt nei på å forlate hjemme første gang jeg spurte mine foreldre om å komme til oss, og det er ikke mange år siden. "JA!" var imidlertid svaret, og det viste seg at dét spørsmålet hadde de håpet på omtrent like mange år som jeg hadde hatt lyst til å spørre... ;-)

Det er jo slik at etter noen tiår så er man lei av å stå for maten og pynten og rotet og man har lyst til å bli bedt bort isteden. Særlig når man ikke har små unger lenger. Jeg er likevel ikke sikker på om minste min på 15 hadde synes det var stas å bli bedt bort, men han er bare her annenhvert år.

Det er nok bare for de fleste å spørre så får de antagelig ja.

[Gjest En fillesak]

Jeg synes du er flink til å se hvordan det er. Jeg har sagt fra til han at jeg aldri flytter sammen med han igjen før han slutter og pendle og tar en hel del andre grep.

Dette svaret havnet på feil sted, ser jeg

[Hønemoren]

Vi syntes det var både behagelig og koselig å flytte julaften til oss etter at vi fikk andre barnet. Da inviterer vi også besteforeldre og single onkler og tanter, og disse bytter gjerne litt på om de kommer til oss eller til andre barn/søsken.

Jeg syntes det var litt stressende å skulle bort på julaften, ha med seg flere bager med gaver og enda mer tilbake. I tillegg er det jo litt stressende å ha med små barn bort, en er redd for at de skal knuse arveporselenet etc. Men det mest avgjørende var jo ønsket om å skape egne juletradisjoner for oss og barna :-).

Nettopp, det å skape egne tradisjoner med barna er hygglelig, det gjorde jeg da mine barn var små og håper også mine vil gjøre det nå, om ikke etterhvert...

[Gjest En fillesak]

''Det tror jeg faktisk at jeg skal greie fint altså Dette stikker tross alt ikke så dypt, selv om det sikkert virker slik iom at jeg tar det opp her.''

Godt å høre! Det hørtes på meg ut til å være en ganske alvorlig konflikt både mellom mannen og deg og mellom svigermor og deg/dere.

Konflikten mellom meg og mannen min er ihvertfall svært alvorlig.Da han var på tur med moren sin sist han var hjemme, sendte jeg han noen daoer han skulle forholde seg til neste gang han kommer hjem, bare for å være 100% sikker på at ikke alle andre booket tiden hans også neste gang han var hjemme. Joda, han skulle sette av disse datoene, så jeg bestillte billletter til hele familien for at vi skulle gjøre noe hyggelig sammen alle sammen før jul. Billettene har jeg kjøpt og betalt, så sier han nå at dette går ikke, for den dagen skal han på julebord med villmarksklubben. Så det og planlegge og sette av en dato er også helt meningsløst. Blir han ikke med nå, står jeg igjen med billett jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med og resultatet for min del da er at jeg ikke kommer til å feire jul med han i det hele tatt.

[Gjest Kayia]

Det er jo slik at etter noen tiår så er man lei av å stå for maten og pynten og rotet og man har lyst til å bli bedt bort isteden. Særlig når man ikke har små unger lenger. Jeg er likevel ikke sikker på om minste min på 15 hadde synes det var stas å bli bedt bort, men han er bare her annenhvert år.

Det er nok bare for de fleste å spørre så får de antagelig ja.

Jeg trodde både mamma og pappa hadde sterke følelser knyttet til å være hjemme jeg, men tror du har helt rett; de er nok møkk lei av å stå for alt og takker gladelig ja hehe ;-)

[Gjest Kayia]

Jeg synes du er flink til å se hvordan det er. Jeg har sagt fra til han at jeg aldri flytter sammen med han igjen før han slutter og pendle og tar en hel del andre grep.

Hva sier han til det da? Innser han at hans valg påfører familien som sådan slitasje, eller stiller han seg uforstående til dine ønsker?

[Lillemus]

Samme her, Dorthe, jeg har hatt julaften i alle år, vi har vært mellom 7 og 12 stk, jeg blir sliten både før, under selskapet og etterpå.

Jeg sa til datteren min: vil dere ikke være hjemme julaften da (de har to små barn), Nei, det kunne de ikke. Jeg sa det må være koselig å skape egne tradisjoner. Ja, kanskje, men vi vil ikke være alene sa hun, var jo ikke det jeg mente heller, ville be meg selv jeg

De pleier å være hos oss til julemiddagen og pakkeutdelingen, så er det videre til hans foreldre til nye pakker....jeg synes dette er så stressende, alt må skje så fort fordi dem skal videre.

Nå skal dem snakke om dette og jeg venter spent på svar....

Hører andre bestemødre sier at det er så deilig å gå bort julaften, komme hjem til ryddig hus.

Selvfølgelig vil jeg dra bort til dem på forhånd å hjelpe til. Vil også gjerne lage surkålen og betale ribba.

Dette blir spennende

''Jeg sa til datteren min: vil dere ikke være hjemme julaften da (de har to små barn), Nei, det kunne de ikke. Jeg sa det må være koselig å skape egne tradisjoner. Ja, kanskje, men vi vil ikke være alene sa hun, var jo ikke det jeg mente heller, ville be meg selv jeg :)''

Si det rett ut til henne du, på en fin måte selvfølgelig. ) At du (og mannen din?) kunne tenke deg å komme til dem på julaften, men at du selvfølgelig kan hjelpe dem med en del av maten og andre ting om nødvendig. )

[Gjest En fillesak]

Hva sier han til det da? Innser han at hans valg påfører familien som sådan slitasje, eller stiller han seg uforstående til dine ønsker?

For meg er denne pendlinga et rent HELVETE for familielivet, men han vil nok aldri komme til å innse det. Jeg kopierer et svar jeg ga en annen. Dette er det siste som har skjedd nå.

''Konflikten mellom meg og mannen min er ihvertfall svært alvorlig.Da han var på tur med moren sin sist han var hjemme, sendte jeg han noen daoer han skulle forholde seg til neste gang han kommer hjem, bare for å være 100% sikker på at ikke alle andre booket tiden hans også neste gang han var hjemme. Joda, han skulle sette av disse datoene, så jeg bestillte billletter til hele familien for at vi skulle gjøre noe hyggelig sammen alle sammen før jul. Billettene har jeg kjøpt og betalt, så sier han nå at dette går ikke, for den dagen skal han på julebord med villmarksklubben. Så det og planlegge og sette av en dato er også helt meningsløst. Blir han ikke med nå, står jeg igjen med billett jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med og resultatet for min del da er at jeg ikke kommer til å feire jul med han i det hele tatt''

[mariaflyfly]

For meg er denne pendlinga et rent HELVETE for familielivet, men han vil nok aldri komme til å innse det. Jeg kopierer et svar jeg ga en annen. Dette er det siste som har skjedd nå.

''Konflikten mellom meg og mannen min er ihvertfall svært alvorlig.Da han var på tur med moren sin sist han var hjemme, sendte jeg han noen daoer han skulle forholde seg til neste gang han kommer hjem, bare for å være 100% sikker på at ikke alle andre booket tiden hans også neste gang han var hjemme. Joda, han skulle sette av disse datoene, så jeg bestillte billletter til hele familien for at vi skulle gjøre noe hyggelig sammen alle sammen før jul. Billettene har jeg kjøpt og betalt, så sier han nå at dette går ikke, for den dagen skal han på julebord med villmarksklubben. Så det og planlegge og sette av en dato er også helt meningsløst. Blir han ikke med nå, står jeg igjen med billett jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med og resultatet for min del da er at jeg ikke kommer til å feire jul med han i det hele tatt''

Jeg er litt overraska over at du i går sa at dere snart skulle flytte sammen igjen. Hvorfor vil du fortsatt dele livet ditt med denne fyren når dere har så store vansker?

[Gjest En stor sak.]

Jeg er litt overraska over at du i går sa at dere snart skulle flytte sammen igjen. Hvorfor vil du fortsatt dele livet ditt med denne fyren når dere har så store vansker?

Jeg er svært overrasket selv også. Jeg klarer ikke å svare på det. Sett utenifra burde jeg ha kuttet ut for lengst, men så greier jeg det ikke. Eller jeg flyttet jo til slutt, men så greier jeg likevel ikke å slippe taket. Jeg tror det er fordi jeg dveler ved alt som har vært bra og at vi har mange like interesser som jeg ikke ser for meg at jeg vil finne hos en annen. Jeg har datet jeg i løpet av denne tiden og jeg har hatt en etter meg som ikke ville jeg meg opp. En usedvanlig kjekk fyr å se på, men der fant jeg noe annet feil og det er type interesser. Tror ikke vi ville hatt så mye felles. Tror jeg må forandre nicket til:

[Lillemus]

Jeg er litt overraska over at du i går sa at dere snart skulle flytte sammen igjen. Hvorfor vil du fortsatt dele livet ditt med denne fyren når dere har så store vansker?

''Jeg er litt overraska over at du i går sa at dere snart skulle flytte sammen igjen. Hvorfor vil du fortsatt dele livet ditt med denne fyren når dere har så store vansker?''

Jeg stusser også mer og mer i denne saken må jeg innrømme...

[Gjest En fillesak]

''Jeg er litt overraska over at du i går sa at dere snart skulle flytte sammen igjen. Hvorfor vil du fortsatt dele livet ditt med denne fyren når dere har så store vansker?''

Jeg stusser også mer og mer i denne saken må jeg innrømme...

Kjærlighet og følelser er ikke alltid like enkelt. Et par som ikke fungerer sammen kan godt elske hverandre likevel. Det er det som gjør det så forbasket vanskelig.

[PieLill]

''Han mener at hennes følelse ikke betyr noe så lenge det bare er følelser. Han eier dem, hun eier dem ikke og det ønsker han å tvinge henne til å forstå.''

Da synes jeg du bør la ham få gjennomføre dette. For all del. Ikke legg fingrene i mellom når din mann setter grenser for sin mor!!!

Pynt huset som du vil til jul. Plukk ned det svigermor har hengt opp og begynn på nytt. Blir det spørsmål sier du bare at det ikke var slik du hadde tenkt det.

Du ergrer deg så mye og tjafser sammen så mye eder og galle om du lar dette passere, at du like godt kan konfrontere det. Og du ser ut til å ha mannen din med på det.

mvh