Trenger bistand??

[Gjest Unormalt?!?!]

Hei alle sammen.

Jeg har lenge vært "leser" av dette forumet - men aldri skrevet inn. Ser at mange har opplevd det jeg har opplevd, og søker derfor om noen råd/ tips!!

For neste to år siden oppdaget jeg at mannen min (gift i snart 15 år) hadde en godt forhold til ei dame på jobben. De skrev romatiske SMSèr til hverandre, han tilbrakte mer tid på jobb, gaver, mailer osv, jobbfester osv. Han innrømmet at han var begeistret for denne unge damen. (17 års aldersforskjell). Han lovte dyrt og hellig at de kun skulle ha jobbkontakt. Etter at dette skjedde har det oppstått en del som bidrar til at jeg ikke klare å glemme hendelsn:

- Han har blant annet brukt fødselsdatoen hennes som kode på mobilen sin (han har kode på mobilen som jeg ikke får vite)

- Han har byttet navn på henne i kontakter i mobilen - slik at jeg ikke skal vite at det er fra henne han får meldinger (han har laget et guttenavn på henne - å ja det merket jeg for jeg "snoket" på mobilen hans. Unnskyld!!)

- Hun har sendt mail til han på vår felles mailadresse.

- Han har vært ute og spsit middag med henne.

- Han har lagret hennes private mailadresse på datamaskina - etter at jeg ba han bare ha jobbkontakt med henne.

- med mere

Jeg har et problem og det er at jeg ikke klarer å glemme dette. JEg ønsker så inderlig å komme meg/ oss videre, men slite med det. Vi har tre barn sammen - og ønsket om å fortsette ekteskapet er stort. JEg kjenner at han er ikke den mannen jeg ble forelsket i, føler han har forandre seg. JEg tenker daglig på dette, og blir fryktelig sliten.

Noen som har noen gode råd/ tips, så mottas de med takk.

Reagerer jeg unormalt??

[Gjest fortrengt, men ikke glemt]

Jeg vet ikke om jeg hadde maktet det om min mann holdt på sånn. Da hadde tilliten til han fallt bort.

Min mann har vært utro imot meg en gang. Det vet jeg helt sikkert. Tok han på fersken. Tiden går og jeg merker jeg ikke stoler så mye på han lengre. Det gjorde noe med meg og forholdet vårt selv om jeg jobber med saken. Jeg heller ønsker ikke å skilles. Vanskelig dette.

[petter smart]

For at dere skal komme dere videre må han legge seg helt flat. At han gjør alt det du beskriver viser at han ønsker å opprettholde kontakten med henne.

Med mindre han legger seg flat og gjør alt han kan for å gjenopprette tilliten er det nok håpløst. Da må du velge om du ønsker å leve med en utro mann eller ikke.

[Gjest Unormalt?!?!]

For at dere skal komme dere videre må han legge seg helt flat. At han gjør alt det du beskriver viser at han ønsker å opprettholde kontakten med henne.

Med mindre han legger seg flat og gjør alt han kan for å gjenopprette tilliten er det nok håpløst. Da må du velge om du ønsker å leve med en utro mann eller ikke.

Problemet er at han sier at det kun har hvert et godt vennskap - ikke noe seksuelt. Jeg velger å tru han på det, men det sårer likemye at han har et så godt forhold til henne. Huff.... Hvorfor kan ikke disse tankene forsvinne??

[Gjest beklager]

Problemet er at han sier at det kun har hvert et godt vennskap - ikke noe seksuelt. Jeg velger å tru han på det, men det sårer likemye at han har et så godt forhold til henne. Huff.... Hvorfor kan ikke disse tankene forsvinne??

Han lurer deg. Innse det og ta ut separasjon. Han har null respekt for deg og vil fortsette uansett hva som skjer. Så lenge hun er interessert eller så lenge han tror han kan få henne interressert.

[Gjest Bermen]

har vært i en lignende situasjon selv. I tillegg til dameeventyret var det også slik at han ikke var åpen og ærlig med økonomi og snakket stygt til meg. Men når det gjelder dameeventyret, så ligner situasjonen på din. Jeg hadde sterke mistanker, men fikk ingen innrømmelse. Han hadde de klassiske symptomene på utroskap, trente mer, likte meg mindre, var mer ute. At han ble forelsket klandrer jeg han ikke for, men det er hvordan man forholder seg til slike følelser. Det mannen din driver med er i beste fall å legge til rette for utroskap. Han kan ikke ha en nær venninne som han er betatt av å drive å flørte!

[Gjest actro]

Han er forelsket i henne - dump ham! Du kan la være å dumpe ham også selvfølgelig, men da må du fortsette å ha det slik du har det inntil hans forelskelse går over eller han får skikkelig napp hos henne og forlater deg.

[mil1365380270]

Trist lesing. Han bedrar deg. Mannen din lyver så det renner av ham. Forstår du ikke orker ta tak i det, men du lurer kun deg selv om du tror noe annet.

[Gjest Elextra]

Enig med de andre, uansett om de har hatt sex eller ikke, synes det klart at han er forelsket OG dyrker forelskelsen. Hvis han ikke innrømmer dette og legger seg flat, inkludert full åpenhet/innsyn i mobil/data etc., har jeg liten tro på forholdet deres.

Han innser tydelig ikke alvoret, kunne det være en idé å oppsøke familieterapi? Har jo liten sans for bare å dumpe uten å prøve alt først.

[fruen11]

- du reagerer ikke unormalt! Tvert om; det du opplever er et svik mot deg og forholdet dere har .

Jeg har vært gjennom lignende situasjon. I ettertid ser jeg at det som ødela min tiltro til han og vårt ekteskap ikke var at han forelsket seg i en kollega, heller ikke at han ved neste korsvei var fysisk utro mot en ny/annen kvinne.

Det som ødela var de løgner han sa og at han istedet valgte taushet og avvisning mot meg og mine reaksjoner; at han prøvde å få det til å virke jeg som var "unormal" når situasjonen gjorde meg redd og usikker . Vi prøvde familievernkontor- men han tiet seg gjennom møtene. Så skal familievernkontoret kunne gi hjelp må begge parter ønske hjelp med forholdet.

Vi er i dag skilt. I etterpåklokskpens lys vet jeg at det ikke var selve forelskelsen/utroskapen som ødela mine følelser og vårt ekteskap, men at han ikke hadde mere respekt for meg og vårt forhold og ikke var villig /ikke innså at jeg hadde behov for at han skulle å kjempe for "oss"

Stå på. Krev din rett i ditt eget parforhold.

[Gjest Unormalt?!?!]

- du reagerer ikke unormalt! Tvert om; det du opplever er et svik mot deg og forholdet dere har .

Jeg har vært gjennom lignende situasjon. I ettertid ser jeg at det som ødela min tiltro til han og vårt ekteskap ikke var at han forelsket seg i en kollega, heller ikke at han ved neste korsvei var fysisk utro mot en ny/annen kvinne.

Det som ødela var de løgner han sa og at han istedet valgte taushet og avvisning mot meg og mine reaksjoner; at han prøvde å få det til å virke jeg som var "unormal" når situasjonen gjorde meg redd og usikker . Vi prøvde familievernkontor- men han tiet seg gjennom møtene. Så skal familievernkontoret kunne gi hjelp må begge parter ønske hjelp med forholdet.

Vi er i dag skilt. I etterpåklokskpens lys vet jeg at det ikke var selve forelskelsen/utroskapen som ødela mine følelser og vårt ekteskap, men at han ikke hadde mere respekt for meg og vårt forhold og ikke var villig /ikke innså at jeg hadde behov for at han skulle å kjempe for "oss"

Stå på. Krev din rett i ditt eget parforhold.

Hei fruen11

Det er akkurat den følsesen jeg også sitter inne med. Det er ikke det han har gjort som sliter mest, men løgnene, sviket, avvsininga, at det er mi skyld osv..

JEg vet ikke hva som skal til for at jeg får det bedre....

Hvordan er et med deg nå da, etter skilsmissen?

Føltes det som et rett valg??

[Gjest Unormalt?!?!]

Enig med de andre, uansett om de har hatt sex eller ikke, synes det klart at han er forelsket OG dyrker forelskelsen. Hvis han ikke innrømmer dette og legger seg flat, inkludert full åpenhet/innsyn i mobil/data etc., har jeg liten tro på forholdet deres.

Han innser tydelig ikke alvoret, kunne det være en idé å oppsøke familieterapi? Har jo liten sans for bare å dumpe uten å prøve alt først.

Han vill ikke snakke med noen - har ingenting å snakke om. Han har ikke gjort noe galt, bare en god venn. Kanksje er det det da? MEN jeg takler det ikke. HUFF..

Takk for svar.

[fruen11]

Hei fruen11

Det er akkurat den følsesen jeg også sitter inne med. Det er ikke det han har gjort som sliter mest, men løgnene, sviket, avvsininga, at det er mi skyld osv..

JEg vet ikke hva som skal til for at jeg får det bedre....

Hvordan er et med deg nå da, etter skilsmissen?

Føltes det som et rett valg??

Skilsmissen har vært tøff, selv om jeg vet at vårt forhold aldri ville blitt det gode gamle. Jeg har slitt med følelsen av å være vraket, sinne på han for en umoden og ufin oppførsel etter bruddet, og sårhet fordi han gikk fort videre i livet (etablert seg offentlig med elskerinnen enormt kort tid etter han sa det var hos meg han ville være). Men føler også takknemmelighet for gode venner og familie, og kjenner vel at livet kan begynne å leves igjen. Men det tar tid, for meg tok det over ett år. Anbefaler deg å lese hva en annen skrev til meg tidligere i år når jeg var langt nede, hun satte ord på Kaoset. Men det behøver jo ikke gå slik med deg, kanskje du greier å nå inn til din mann selv om det ser mørkt ut nå . Klem

[fruen11]

Hei fruen11

Det er akkurat den følsesen jeg også sitter inne med. Det er ikke det han har gjort som sliter mest, men løgnene, sviket, avvsininga, at det er mi skyld osv..

JEg vet ikke hva som skal til for at jeg får det bedre....

Hvordan er et med deg nå da, etter skilsmissen?

Føltes det som et rett valg??

Vet ikke om du leser tråden ennå. Skal være forsiktig med å gi råd men hvis jeg skulle gjort noe anderledes- noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde da jeg stod i lignende situasjon

Front problemet ! Hvis han sier han vil bygge deres forhold videre må han innse at denne situasjonen er ødeleggende for ekteskapet og vise at han vil satse . Om dette er så uskyldig som han vil ha det til, så tåler det dagens lys- da må han tåle at du forteller om det til slekt og venner. Men informere han om at du vil gjøre det, slik at han kan få ombestemt seg og håndtere dette som en krise mellom to som er lojale og vil jobbe seg ut av krisa.

Jeg var lojal mot min eks, fortalte ingen om problemene. Han slapp å stå for det han mente, kunne trekke seg unna og jeg ble gående alene og følte at jeg var "unormal" som ikke forsto at de kun var gode venner Men tenk deg om, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde dette dengang, kan det hende at ekteskapet hadde endt med skilsmisse tidligere, men jeg tror jeg hadde spart meg for endel smerte

[Gjest Unormalt?!?!]

Vet ikke om du leser tråden ennå. Skal være forsiktig med å gi råd men hvis jeg skulle gjort noe anderledes- noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde da jeg stod i lignende situasjon

Front problemet ! Hvis han sier han vil bygge deres forhold videre må han innse at denne situasjonen er ødeleggende for ekteskapet og vise at han vil satse . Om dette er så uskyldig som han vil ha det til, så tåler det dagens lys- da må han tåle at du forteller om det til slekt og venner. Men informere han om at du vil gjøre det, slik at han kan få ombestemt seg og håndtere dette som en krise mellom to som er lojale og vil jobbe seg ut av krisa.

Jeg var lojal mot min eks, fortalte ingen om problemene. Han slapp å stå for det han mente, kunne trekke seg unna og jeg ble gående alene og følte at jeg var "unormal" som ikke forsto at de kun var gode venner Men tenk deg om, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde dette dengang, kan det hende at ekteskapet hadde endt med skilsmisse tidligere, men jeg tror jeg hadde spart meg for endel smerte

Takk for gode ord. Jeg har kun snakket med to venninner om dette. Jeg føler også at jeg er unormal, for jeg er så teit som ikke forstår at det kun er et godt vennskap. Det KAN hende, men da er jeg unormal - for jeg klarer ikke å akseptere dette vennskapet. I jula er det ingenting som tyder på at de har hatt kontakt - iallefall må det være pr mail eller facebook. Allikevel klarer jeg ikke å stole på han - kjenner irritasjon mot han enkelte ganger. Føler at jeg lever sammen med en fremmed. Det er ikke den mannen jeg ble glad i for snart 20 år siden. I tillegg kaller han meg litt forskjellig. At jeg er dum som vanlig, at jeg ikke er attraktiv nok (det sa han en gang jeg spurte om han hvorfor han ikke ville ha sex med meg lengre.) osv... HUFF