Nygift med mann som har barn fra før.

[Gro Helen]

Vi skal feire vår første jul sammen som nygifte i egen heim. Men jeg synes det er vanskelig å finne min plass. Mannen min har to døtre på 21 og 26 som er flyttet hjemmefra. De har hatt sine tradisjoner i de 16årene min mann har vært skilt fra deres mor. Når pappa gifter seg og det kommer en kvinne i hist som også tar med seg sine tradisjoner og som vil ha kone-plassen i huset, er visst det vanskelig å svelge. Jeg har måttet kjempe for å få lov til å handle julegaver fra min mann og meg til hans familie, fordi det har hans eldste datter tatt seg av. Jeg har også måtte forlange å bli nevnt med navn på til-fra lappen på julegaven til hans farmor, i stedetfor bare min manns navn m/ fam. Gaven inneholder brudebilde av oss. I dag lagde jeg peppekakedeig, og tenkte jeg kunne lage hus og lime det sammen til døtrene skal komme og pynte det. Men nei. Jeg kunne ikke lime det sammen, for det pleide han og den eldste datteren gjøre sammen. Det var slik de pleide å gjøre det. Det var nok forandringer for dem, om ikke dette også ble forandret. Jeg mistet helt lysten på å lage hus. Det blir for stramt for meg når ting må godkjennes av døtrene. Jeg velger å se det som deres aktivitet. Jeg finner på noe annet annet den dagen. Men jeg blir så lei av dette... Huff, trodde det skulle bli fint å bygge hjem og familie,jeg. Trodde ikke det skulle bli så vanskelig med stadige episoder. Dette er ikke lett å "bygge" og styrke forhold under slike omstendigheter. Noen som har tips til hvordan bygge et slitesterke ekteskap og hjem i dette?

[Gjest Hulderen]

Det viktigste er at du tar det litt rolig og pent i starten. De tingene du nevner burde være bagateller for deg, mens det er viktig tradisjon for din mann og døtrene hans. Du vinner ikke noe på å komme på kant med døtrene.

Folk flest er glade for å slippe å kjøpe gaver til svigerfamilien. Gjør det noe om den eldste datteren fortsetter med det?

Du har giftet deg med en mann som du vet har voksne barn. Du gjør klokt i å komme dem i møte, ikke prøve å forandre på det de har sammen med sin far.

[Gjest sangsol]

Skjønner deg godt. Det er voksne døtre, som til og med har flyttet hjemmefra.

Fint du fikk "mast " deg til å være med på den til-lappen. De må bare venne seg til at du også bør være med på slike ting. Men ting tar tid. Ikke bli lei deg, for at de ikke automatisk husker på deg i alle slike øyemed ennå. Men fortsett å minn dem på det. Etter hvert vil det gli inn.

Det med datter og far og pepperkakehus. Du er deres fars nye livsledsager. En Kvinne som skal være med deres far hver dag, hver uke, hvert år fremover. Døtrene kommer innom i ny og ne. Da vil de ha "fri tilgang" til pappa, og kanskje til og med ha litt alenetid med han?

Det går over. Om noen år så har de egne familier, og annet å holde på med. Da er det ingen datter som maser om å bygge pepperkakehus med sin far (din mann).

Jeg råder deg egentlig til å tiden til hjelp. Tiden går i din favør, nemlig. Unngå havne i konflikt med døtrene. Det kan virke inn også på forholdet mellom deg og deres far.

[Gro Helen]

Skjønner deg godt. Det er voksne døtre, som til og med har flyttet hjemmefra.

Fint du fikk "mast " deg til å være med på den til-lappen. De må bare venne seg til at du også bør være med på slike ting. Men ting tar tid. Ikke bli lei deg, for at de ikke automatisk husker på deg i alle slike øyemed ennå. Men fortsett å minn dem på det. Etter hvert vil det gli inn.

Det med datter og far og pepperkakehus. Du er deres fars nye livsledsager. En Kvinne som skal være med deres far hver dag, hver uke, hvert år fremover. Døtrene kommer innom i ny og ne. Da vil de ha "fri tilgang" til pappa, og kanskje til og med ha litt alenetid med han?

Det går over. Om noen år så har de egne familier, og annet å holde på med. Da er det ingen datter som maser om å bygge pepperkakehus med sin far (din mann).

Jeg råder deg egentlig til å tiden til hjelp. Tiden går i din favør, nemlig. Unngå havne i konflikt med døtrene. Det kan virke inn også på forholdet mellom deg og deres far.

Takk, sangsol. Jeg kjenner mer mer oppmuntret nå.

[Lillemus]

Her må pappan på banen! Men jeg tror ikke jeg ville insistert på alt på en gang.

Pepperkakehustradisjonen f.eks. - la nå far og datter ha denne koselige stunden, hun får vel barn i løpet av noen år og da vil hun nok gjøre det med sine egne barn istedet.

Selvfølgelig skal ditt navn stå på gavene også, men kjøper ikke jentene egne gaver? De er jo voksne? Er det spleisegaver så får man skrive "Til farmor fra Petter, Trine, Hanne, Johan og Merethe" og ikke "fra Petter m/fam".

Du får ta en prat med din mann og si hvordan du gjerne vil ha det, uten å rakke ned på hans døtre og se hva dere kommer frem til. )

[Ferskenblomst]

At du skal være med på til og fra lappen er jo en selvfølge. Men ellers hadde jeg lagt lista lavt overfor andre ting. Jeg er selv gift med en mann som har barn fra før, og her har det vært VM i kamelsvelging både mothårs og på tvers, for både han og meg. Spesielt er dette noe som vises veldig tydelig i spesielt "tradisjons"aktiviteter. I de julene vi har hatt både "dine og mine" har jeg stått for to typer mat til julaften, deres og vår tradisjonelle julemiddag. Tror det er veldig vanlig for "barn" uansett alder at alt skal være som det pleier. Det er noe av tryggheten i tilværelsen. Min stedatter sa engang til meg at selv om hun var så og si voksen, at det var kjempetøft å se at mor og far, først gikk fra å være gift, separert og gift på nytt på hver sin kant i løpet av et par år. Da har jeg innimellom gått og lagt meg tidlig, og istedet lest på senga, for å gi stebarna tid med far, uten "ste"mor som vedheng til fortrolige samtaler. Selv nå etter 7 år kjører vi to middager, og prøver etter beste evne å tilfredstille alle så godt vikan. Og vi får igjen av takknemlige unger som selv om de ikke sier det tydlig viser at de setter pris på de "ofrene" vi gjør. Det er ikke enkelt å sy sammen en ny familie, med nye regler, og noen ganger er det bare best å la ting være som de "alltid" har vært. Innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig.

[Axcia]

Enig med sangsol.

Jeg måtte le da jeg leste av døtrene er 21 og 26 år, og at pepperkakehuset var et problem...

[laban]

Jeg skjønner forsåvidt at det ikke er så festlig å stadig få planene korrigert, men dere burde vel kunne kommunisert / planlagt litt bedre på forhånd, slik at døtrene fikk fulgt opp de viktigste tradisjonene og dere to voksne kunne laget noen nye som er bare deres.

At et par i 40-årene(?) gnager over hvem som skal lime sammen pepperkakehuset, går langt over min forstand. Betyr det virkelig at du må "finne på noe annet den dagen"?

Vær nå litt raus med de mest intense julegreiene. Avtal med mannen din om at du er med, men litt i bakgrunnen der det passer. Det kommer flere juler - og de har vel noen tradisjoner med moren også.

[Gro Helen]

Enig med sangsol.

Jeg måtte le da jeg leste av døtrene er 21 og 26 år, og at pepperkakehuset var et problem...

Ja, det er ganske utrolig. Med stadige småting som dette, er det slitsomt, synes jeg.

[Gro Helen]

Jeg skjønner forsåvidt at det ikke er så festlig å stadig få planene korrigert, men dere burde vel kunne kommunisert / planlagt litt bedre på forhånd, slik at døtrene fikk fulgt opp de viktigste tradisjonene og dere to voksne kunne laget noen nye som er bare deres.

At et par i 40-årene(?) gnager over hvem som skal lime sammen pepperkakehuset, går langt over min forstand. Betyr det virkelig at du må "finne på noe annet den dagen"?

Vær nå litt raus med de mest intense julegreiene. Avtal med mannen din om at du er med, men litt i bakgrunnen der det passer. Det kommer flere juler - og de har vel noen tradisjoner med moren også.

Ja, det høres enkelt ut, det du skisserer. Men enkelt er det ikke i min verden. Problemet er ting som OFTE dukker opp. Der jeg stadig blir stemoderlig behandlet. Mitt forslag i forhold til det der pepperkakehus-greiene, var en måte å finne min plass og rolle i deres tradisjoner. Ikke egentlig selve pepperkakehuset i seg selv. Jeg kjenner jeg blir lei og meg og usikker når det er så mye sånne rammer totalt sett. Vi som par får for lite fokus, og det er vanskelig å bygge vårt eget, når så mye handler om de voksne barna. Det blir feil, synes jeg.

[Gjest Elextra]

Ja, det høres enkelt ut, det du skisserer. Men enkelt er det ikke i min verden. Problemet er ting som OFTE dukker opp. Der jeg stadig blir stemoderlig behandlet. Mitt forslag i forhold til det der pepperkakehus-greiene, var en måte å finne min plass og rolle i deres tradisjoner. Ikke egentlig selve pepperkakehuset i seg selv. Jeg kjenner jeg blir lei og meg og usikker når det er så mye sånne rammer totalt sett. Vi som par får for lite fokus, og det er vanskelig å bygge vårt eget, når så mye handler om de voksne barna. Det blir feil, synes jeg.

''Jeg kjenner jeg blir lei og meg og usikker når det er så mye sånne rammer totalt sett. Vi som par får for lite fokus, og det er vanskelig å bygge vårt eget, når så mye handler om de voksne barna''

Det er bare en ting en må akseptere når en gifter seg med en med barn fra før, mener jeg:I julen en først og fremst forelder, når en har barn. Du har antakelig hovedrollen i din manns liv store deler av resten av året, og det er vel uansett ikke snakk om at du ikke får være med å feire jul.

[mariaflyfly]

Enig med sangsol.

Jeg måtte le da jeg leste av døtrene er 21 og 26 år, og at pepperkakehuset var et problem...

''Jeg måtte le da jeg leste av døtrene er 21 og 26 år, og at pepperkakehuset var et problem...''

Da er vi to...

[Gro Helen]

''Jeg kjenner jeg blir lei og meg og usikker når det er så mye sånne rammer totalt sett. Vi som par får for lite fokus, og det er vanskelig å bygge vårt eget, når så mye handler om de voksne barna''

Det er bare en ting en må akseptere når en gifter seg med en med barn fra før, mener jeg:I julen en først og fremst forelder, når en har barn. Du har antakelig hovedrollen i din manns liv store deler av resten av året, og det er vel uansett ikke snakk om at du ikke får være med å feire jul.

Ikke når barna er voksne og har flyttet hjemmefra for lengst. ..Yngre barn som bor hjemme stiller saken seg annerledes med. Slik problematikk blit nok tydeligere i julen, men det kommet opp liknende situasjoner året rundt, der mine behov ikke teller fremfor deres. For eksempel i sommer da vi var midt i flytting og oppussing av min leilighet som skulle leies ut. Leiligheten skulle i tillegg tømmes, da jeg skulle flytte til min kommende mann. Da fikk faren til disse jentene forespørsel om de kunne komme og være noen dager. I tillegg tok de med kusinen. Det var 5 dager til vi skulle være ute av leiligheten og vi jobbet på spreng. Men jentene hadde lyst på en liten ferie. Alt var kaos, menfaren sa ja, og vi vartet opp gjester samtidig. Det var fælt, for jeg var så trett. Mem det det i bunn og grunn handler om er at far ikke setter grenser for dem, for han er redd for å såre dem. I tillegg hender det også at den yngste datteren hans blir hos oss i 4-5 dager, for hun har ikke råd til mat. Hun har da brukt opp pengene sine, og lever på oss. Her får hun middag på bordet og får slapper av. Min mann spør ikke meg om det passet at hun kommer. Jeg blir informert om at hun kommer noen dager. Det er ok at jeg steller for dem, men min mann er dårlig på å skape rom for meg utover det. Så det er ikke bare jula dette handler om, men HELE bildet.

[Gjest sangsol]

Ikke når barna er voksne og har flyttet hjemmefra for lengst. ..Yngre barn som bor hjemme stiller saken seg annerledes med. Slik problematikk blit nok tydeligere i julen, men det kommet opp liknende situasjoner året rundt, der mine behov ikke teller fremfor deres. For eksempel i sommer da vi var midt i flytting og oppussing av min leilighet som skulle leies ut. Leiligheten skulle i tillegg tømmes, da jeg skulle flytte til min kommende mann. Da fikk faren til disse jentene forespørsel om de kunne komme og være noen dager. I tillegg tok de med kusinen. Det var 5 dager til vi skulle være ute av leiligheten og vi jobbet på spreng. Men jentene hadde lyst på en liten ferie. Alt var kaos, menfaren sa ja, og vi vartet opp gjester samtidig. Det var fælt, for jeg var så trett. Mem det det i bunn og grunn handler om er at far ikke setter grenser for dem, for han er redd for å såre dem. I tillegg hender det også at den yngste datteren hans blir hos oss i 4-5 dager, for hun har ikke råd til mat. Hun har da brukt opp pengene sine, og lever på oss. Her får hun middag på bordet og får slapper av. Min mann spør ikke meg om det passet at hun kommer. Jeg blir informert om at hun kommer noen dager. Det er ok at jeg steller for dem, men min mann er dårlig på å skape rom for meg utover det. Så det er ikke bare jula dette handler om, men HELE bildet.

Det at voksne barn kommer og blir noen dager hos far eller mor er helt vanlig. At de til og med foretrekker snakke med far eller mor fremfor ny kone eller mann, er også veldig vanlig.

Hvor mange dager av årets 365 dager er det snakk om ?

Har ei venninne som har fraskilte foreldre. Hun _hater_ den nye mannen til mora. For han har "tatt fra henne" mora. Ingenting av barndommens minner er igjen, fordi den nye mannen ville ha nye tradisjoner med mora. Venninna mi kunne ikke snakke som hun alltid hadde gjort med mora, fordi den nye mannen alltid blandet seg inn. Barndommens yndlingsretter blir aldri laget mer, fordi mannen liker det annerledes.

Som bonus-mor eller bonus-far, så vet man hva man går til. Det er foreldre-barn forhold som alltid vil være der, og i veldig mange tilfeller foretrekker barna egne foreldre. Dette til tross for at de er voksne.

Råder deg til å fortsette å være raus. La tiden hjelpe deg. For det første vil døtrene stifte egne familier etter hvert. For det andre, så vil du ved å være raus kunne oppleve bli invitert med dem - i stedet for å måtte mase deg til dem.

[Gjest Elextra]

Det at voksne barn kommer og blir noen dager hos far eller mor er helt vanlig. At de til og med foretrekker snakke med far eller mor fremfor ny kone eller mann, er også veldig vanlig.

Hvor mange dager av årets 365 dager er det snakk om ?

Har ei venninne som har fraskilte foreldre. Hun _hater_ den nye mannen til mora. For han har "tatt fra henne" mora. Ingenting av barndommens minner er igjen, fordi den nye mannen ville ha nye tradisjoner med mora. Venninna mi kunne ikke snakke som hun alltid hadde gjort med mora, fordi den nye mannen alltid blandet seg inn. Barndommens yndlingsretter blir aldri laget mer, fordi mannen liker det annerledes.

Som bonus-mor eller bonus-far, så vet man hva man går til. Det er foreldre-barn forhold som alltid vil være der, og i veldig mange tilfeller foretrekker barna egne foreldre. Dette til tross for at de er voksne.

Råder deg til å fortsette å være raus. La tiden hjelpe deg. For det første vil døtrene stifte egne familier etter hvert. For det andre, så vil du ved å være raus kunne oppleve bli invitert med dem - i stedet for å måtte mase deg til dem.

Godt svar.

[Gjest Elextra]

Ikke når barna er voksne og har flyttet hjemmefra for lengst. ..Yngre barn som bor hjemme stiller saken seg annerledes med. Slik problematikk blit nok tydeligere i julen, men det kommet opp liknende situasjoner året rundt, der mine behov ikke teller fremfor deres. For eksempel i sommer da vi var midt i flytting og oppussing av min leilighet som skulle leies ut. Leiligheten skulle i tillegg tømmes, da jeg skulle flytte til min kommende mann. Da fikk faren til disse jentene forespørsel om de kunne komme og være noen dager. I tillegg tok de med kusinen. Det var 5 dager til vi skulle være ute av leiligheten og vi jobbet på spreng. Men jentene hadde lyst på en liten ferie. Alt var kaos, menfaren sa ja, og vi vartet opp gjester samtidig. Det var fælt, for jeg var så trett. Mem det det i bunn og grunn handler om er at far ikke setter grenser for dem, for han er redd for å såre dem. I tillegg hender det også at den yngste datteren hans blir hos oss i 4-5 dager, for hun har ikke råd til mat. Hun har da brukt opp pengene sine, og lever på oss. Her får hun middag på bordet og får slapper av. Min mann spør ikke meg om det passet at hun kommer. Jeg blir informert om at hun kommer noen dager. Det er ok at jeg steller for dem, men min mann er dårlig på å skape rom for meg utover det. Så det er ikke bare jula dette handler om, men HELE bildet.

''Ikke når barna er voksne og har flyttet hjemmefra for lengst.''

Barn vil alltid være barn overfor sine foreldre, og særlig i forbindelse med jul om de ikke har familie selv.

Jeg synes med andre ord du bør la "barna" få en sto del av fars oppmerksomhet i julen, og at du da bør stille deg litt i bakgrunnen og tilpasse deg. Det vil du temmelig sikkert tjene på, i form av bedre forhold til barna, over tid. Nå kjenner jeg ikke alderen din og om dere vurderer barn sammen, men dette vil sikkert endre seg om dere skulle få barn sammen.

Irritasjon over prioriteringene i forbindelse med fllytteepisoden i sommer forstår jeg bedre, men det var antakelig en vanskelig og kompleks situasjon.

Synes elles sangsol svarer godt her.

[Gro Helen]

Det at voksne barn kommer og blir noen dager hos far eller mor er helt vanlig. At de til og med foretrekker snakke med far eller mor fremfor ny kone eller mann, er også veldig vanlig.

Hvor mange dager av årets 365 dager er det snakk om ?

Har ei venninne som har fraskilte foreldre. Hun _hater_ den nye mannen til mora. For han har "tatt fra henne" mora. Ingenting av barndommens minner er igjen, fordi den nye mannen ville ha nye tradisjoner med mora. Venninna mi kunne ikke snakke som hun alltid hadde gjort med mora, fordi den nye mannen alltid blandet seg inn. Barndommens yndlingsretter blir aldri laget mer, fordi mannen liker det annerledes.

Som bonus-mor eller bonus-far, så vet man hva man går til. Det er foreldre-barn forhold som alltid vil være der, og i veldig mange tilfeller foretrekker barna egne foreldre. Dette til tross for at de er voksne.

Råder deg til å fortsette å være raus. La tiden hjelpe deg. For det første vil døtrene stifte egne familier etter hvert. For det andre, så vil du ved å være raus kunne oppleve bli invitert med dem - i stedet for å måtte mase deg til dem.

Du spurte om hvor mange dager det e snakk o

at datteren er her på grunn av dårlig råd. Vel 1-2 ganger imåneden gjennomssnittlig. Jeg vil presisere at jeg aldri har satt

meg i mot at hun kommer, men hadde satt pris på å bli spurt, siden dette er hjemmet mitt. Jeg stiller også spørsmål om hvor mye datteren lærer av å ha lite økonomisk kontroll, selv om hun har fast inntekt, når det bare er å ta en timeout hos pappa og meg. Så det er måten ting blir gjort på her. Jeg liker ikke å bli umyndigjort i mitt eget hjem.

[Gro Helen]

Du spurte om hvor mange dager det e snakk o

at datteren er her på grunn av dårlig råd. Vel 1-2 ganger imåneden gjennomssnittlig. Jeg vil presisere at jeg aldri har satt

meg i mot at hun kommer, men hadde satt pris på å bli spurt, siden dette er hjemmet mitt. Jeg stiller også spørsmål om hvor mye datteren lærer av å ha lite økonomisk kontroll, selv om hun har fast inntekt, når det bare er å ta en timeout hos pappa og meg. Så det er måten ting blir gjort på her. Jeg liker ikke å bli umyndigjort i mitt eget hjem.

...altså 5-10 dager.

[Gjest sangsol]

...altså 5-10 dager.

5-10 dager pr år?

[EnolaGay]

''Ikke når barna er voksne og har flyttet hjemmefra for lengst.''

Barn vil alltid være barn overfor sine foreldre, og særlig i forbindelse med jul om de ikke har familie selv.

Jeg synes med andre ord du bør la "barna" få en sto del av fars oppmerksomhet i julen, og at du da bør stille deg litt i bakgrunnen og tilpasse deg. Det vil du temmelig sikkert tjene på, i form av bedre forhold til barna, over tid. Nå kjenner jeg ikke alderen din og om dere vurderer barn sammen, men dette vil sikkert endre seg om dere skulle få barn sammen.

Irritasjon over prioriteringene i forbindelse med fllytteepisoden i sommer forstår jeg bedre, men det var antakelig en vanskelig og kompleks situasjon.

Synes elles sangsol svarer godt her.

Enig. Jeg synes bruken av ordet "koneplassen" sier en hel del, og levner ikke dette noen særlig sjanse dersom ikke TS slapper av litt.