Nygift med mann som har barn fra før.

[Gro Helen]

5-10 dager pr år?

Nei, pr.mnd.

[Gro Helen]

5-10 dager pr år?

Nei, pr.mnd.

[Gjest sangsol]

Nei, pr.mnd.

Ja, det var vel drøyt- særlig om det blir 10 dager pr mnd.

Men hvordan håndtere det? Bør de spørre deg i forkant? Eller hvordan tenker du deg det bør gjøres for å få det mest mulig knirkefritt?

[Gro Helen]

Enig. Jeg synes bruken av ordet "koneplassen" sier en hel del, og levner ikke dette noen særlig sjanse dersom ikke TS slapper av litt.

Hva mener du? jeg datt visst av her. TS? Hvem?

[EnolaGay]

Hva mener du? jeg datt visst av her. TS? Hvem?

Trådstarter, TS = deg.

De problemstillingene du skisserer her burde vært tatt opp med ham FØR dere flytta sammen. At ungene hans har hatt disse vanene med fars velsignelse kan ikke ha kommet som en bombe på deg.

Nå skal du inn og rydde deg plass og sette grenser. Det kommer du til å løpe i veggen med, dersom han ikke har forståelse for din sak.

[Gjest Elextra]

Hva mener du? jeg datt visst av her. TS? Hvem?

TS = trådstarter = deg.

[Gro Helen]

Ja, det var vel drøyt- særlig om det blir 10 dager pr mnd.

Men hvordan håndtere det? Bør de spørre deg i forkant? Eller hvordan tenker du deg det bør gjøres for å få det mest mulig knirkefritt?

Jeg burde bli spurt, og så burde hennes far og jeg ta en samtale med henne, der vi sier hun alltid er velkommen, men når det blir såpass mye, så må hun organisere økonomien bedre eller få hjelp til det. For slik er det å være voksen, man må ta ansvar. Hun burde også etter mitt syn få noen arbeidsoppgaver hos oss. Hun lever som hun er på hotell, men må bidra når det blir så ofte. Men jeg blir jo ikke spurt og mye blir sett på som en inngripen MOT barna, selv om det ikke er det, fordi om jeg vil ha

en stemme.

[jubalong70]

Hmmm, her tror jeg det er kommunikasjon det skorter på.

Slik jeg leser innlegget ditt (jeg har ikke lest hele tråden), så virker det som om ungene ønsker å ha ting som de har pleid å hatt det (og det er forståelig), mens du ønsker å gjøre endringer. Jeg forstår det også slik at dere ikke har snakket sammen på forhånd om dette.

Mitt forslag er at dere i god tid før neste jul setter dere ned og snakker om hvordan dere har lyst til å gjøre det for fremtiden. Ungene må forstå at far har fått en kone som også ønsker å være med på tradisjonene, samtidig som kona må forstå at det ikke er bare-bare å endre på tradisjoner som har vært over mange år.

[Gro Helen]

Trådstarter, TS = deg.

De problemstillingene du skisserer her burde vært tatt opp med ham FØR dere flytta sammen. At ungene hans har hatt disse vanene med fars velsignelse kan ikke ha kommet som en bombe på deg.

Nå skal du inn og rydde deg plass og sette grenser. Det kommer du til å løpe i veggen med, dersom han ikke har forståelse for din sak.

Ja, det er alltid lett å være etterpåklok, men det hjelper så lite.

[Gro Helen]

Hmmm, her tror jeg det er kommunikasjon det skorter på.

Slik jeg leser innlegget ditt (jeg har ikke lest hele tråden), så virker det som om ungene ønsker å ha ting som de har pleid å hatt det (og det er forståelig), mens du ønsker å gjøre endringer. Jeg forstår det også slik at dere ikke har snakket sammen på forhånd om dette.

Mitt forslag er at dere i god tid før neste jul setter dere ned og snakker om hvordan dere har lyst til å gjøre det for fremtiden. Ungene må forstå at far har fått en kone som også ønsker å være med på tradisjonene, samtidig som kona må forstå at det ikke er bare-bare å endre på tradisjoner som har vært over mange år.

Enig.

[Gjest sangsol]

Jeg burde bli spurt, og så burde hennes far og jeg ta en samtale med henne, der vi sier hun alltid er velkommen, men når det blir såpass mye, så må hun organisere økonomien bedre eller få hjelp til det. For slik er det å være voksen, man må ta ansvar. Hun burde også etter mitt syn få noen arbeidsoppgaver hos oss. Hun lever som hun er på hotell, men må bidra når det blir så ofte. Men jeg blir jo ikke spurt og mye blir sett på som en inngripen MOT barna, selv om det ikke er det, fordi om jeg vil ha

en stemme.

Så hun er egentlig noe bortskjemt? Ikke lett for deg som bonus-mor å skulle stramme inn. Det setter deg fort i dårlig lys.

Du sier dere er nygift. Jeg synes fremdeles det er best "å ligge lavt" en stund- til de venner seg til at far har funnet en livsledsager.

Oppdragelse av voksne unger er uansett ikke lett, særlig ikke når en ny kone/mann er involvert. Men kanskje du kan pent spørre henne om å hjelpe deg med noe konkret mens hun er der? Ikke kreve- men spørre, slik man spør andre voksne mennesker.

Hvordan tror du hun vil ta det dersom hun ringer far og sier hun kommer, hvorpå far sier "vent, jeg må først spørre Gro Helen" ? Hun har alltid kommet som hun ville, og nå er det noen som fratar henne den friheten? vil hun få stor motvilje mot deg? Og stort øsnke om å trosse deg? (dersom hun er barnslig nok)

Skjønner deg, altså. Ikke helt lett å komme inn som bonus-mor til voksne barn.

[Gro Helen]

Så hun er egentlig noe bortskjemt? Ikke lett for deg som bonus-mor å skulle stramme inn. Det setter deg fort i dårlig lys.

Du sier dere er nygift. Jeg synes fremdeles det er best "å ligge lavt" en stund- til de venner seg til at far har funnet en livsledsager.

Oppdragelse av voksne unger er uansett ikke lett, særlig ikke når en ny kone/mann er involvert. Men kanskje du kan pent spørre henne om å hjelpe deg med noe konkret mens hun er der? Ikke kreve- men spørre, slik man spør andre voksne mennesker.

Hvordan tror du hun vil ta det dersom hun ringer far og sier hun kommer, hvorpå far sier "vent, jeg må først spørre Gro Helen" ? Hun har alltid kommet som hun ville, og nå er det noen som fratar henne den friheten? vil hun få stor motvilje mot deg? Og stort øsnke om å trosse deg? (dersom hun er barnslig nok)

Skjønner deg, altså. Ikke helt lett å komme inn som bonus-mor til voksne barn.

Nei, jeg ser den...med at det kan være vondt for henne at jeg skal bli spurt. Huff, ikke lett. Ja, i mine øyne er hun bortskjemt på grunn av at hennes far har dårlig samvittighet for å ha gått fra hennes mor og det destruktivt ekteskap for 16 år siden. Det med å spørre henne om å bidra...å snakke til henne som en voksen, Vil jjeg gjøre. Takk. Jeg har nok vært for dårlig til å spørre henne, og bare servert, for å vise velvilje overfor henne. Men jeg ser jo at å fortsette med det ikke er bra for henne, eller meg. Det å gjøre godt på en sunn måte, er ikke å bare please. I stedet

Har jeg holdt lav profil, pleaset og ventet på at far skulle sette

grenser. Jeg har prøvd å bli likt. Men far setter ikke grenser og går raskt i forsvar på dette. Jeg har følt meg låst i et dilemma og følt at faren har nøkelen. Dermed har det blitt for mye for meg...som et høyt fjell. Men da vet jeg hva jeg skal begynne med. Takk.

[laban]

Ja, det høres enkelt ut, det du skisserer. Men enkelt er det ikke i min verden. Problemet er ting som OFTE dukker opp. Der jeg stadig blir stemoderlig behandlet. Mitt forslag i forhold til det der pepperkakehus-greiene, var en måte å finne min plass og rolle i deres tradisjoner. Ikke egentlig selve pepperkakehuset i seg selv. Jeg kjenner jeg blir lei og meg og usikker når det er så mye sånne rammer totalt sett. Vi som par får for lite fokus, og det er vanskelig å bygge vårt eget, når så mye handler om de voksne barna. Det blir feil, synes jeg.

''Ja, det høres enkelt ut, det du skisserer. Men enkelt er det ikke i min verden. Problemet er ting som OFTE dukker opp. ''

Det kan godt hende de er helt urimelige, men nå var det de juletingene jeg hadde lest om og derfor kunne kommentere.

Dere to voksne er nødt til å stå samlet hvis dere vil forandre på noe (velg noe som virkelig betyr noe), ellers vil mannen din føle seg presset fra to kanter og "frontene" vil tilspisse seg

tror

[Gro Helen]

''Ja, det høres enkelt ut, det du skisserer. Men enkelt er det ikke i min verden. Problemet er ting som OFTE dukker opp. ''

Det kan godt hende de er helt urimelige, men nå var det de juletingene jeg hadde lest om og derfor kunne kommentere.

Dere to voksne er nødt til å stå samlet hvis dere vil forandre på noe (velg noe som virkelig betyr noe), ellers vil mannen din føle seg presset fra to kanter og "frontene" vil tilspisse seg

tror

Enig.

[Dorthe]

Enig med sangsol.

Jeg måtte le da jeg leste av døtrene er 21 og 26 år, og at pepperkakehuset var et problem...

Ha, jeg skjønner at dere ikke har store unger, de eier deg med hud og hår og stort sett går alt etter deres pipe. De blir bare verre og verre

[Gro Helen]

Ha, jeg skjønner at dere ikke har store unger, de eier deg med hud og hår og stort sett går alt etter deres pipe. De blir bare verre og verre

Hva skal jeg i min situasjon gjøre? Faren deres trekker seg bare.

[Gro Helen]

Ha, jeg skjønner at dere ikke har store unger, de eier deg med hud og hår og stort sett går alt etter deres pipe. De blir bare verre og verre

Hva skal jeg i min situasjon gjøre? Faren deres trekker seg bare.

[Dorthe]

Hva skal jeg i min situasjon gjøre? Faren deres trekker seg bare.

Du må jo bare begynne i det små. Ingen av dem som har kjæreste sjøl? Jeg synes de forsvinner sånn delvis i perioden ny kjæreste og så kommer de tilbake igjen og da kan du antagelig ta over og la ting bli en vane.

[Persille1365381127]

Ja, det er alltid lett å være etterpåklok, men det hjelper så lite.

Nei, det hjelper ikke lite.

Du har to valg:

1) innfinne deg med situasjonen og holde kjeft

2) gjøre noe med det

Jeg ville gått for alternativ 2, og startet med en samtale med mannen din.

Hva vil vi med dette? Hva betyr vi for hverandre? Hvilken plass har jeg i dine døtres liv? Hvilken plass har de i mitt liv?

Jeg synes det er HELT fjernt at det plutselig skal stå hans og ditt navn på en gavelapp, dersom det alltid tidligere har stått han med familie. Jeg synes også det er helt fjernt at du skal handle gave til svigermor, la datteren handle til farmor. Virkelig.

Men at en datter kan bo hos dere 10 dager i måneden som er hun er på hotell, det går ikke.

Først må du få vite hva han tenker om dette. Når du har fått avklart det - så må dere enes om noe.

Når dere er enige, så må dere snakke med døtrene hans, forklare problemstillingen (ikke at de er problemet), og si at dere foreslår følgende løsning - og spørre hva de synes om den. Om de ikke liker den står de fritt til å foreslå noe annet, og så kan dere diskutere om det er gjennomførbart eller ikke.

Men om du skal komme i mål med dette må du legge av deg tull som gavelapper og annet altså.

Jeg er samboer og har barn - men ikke med han jeg bor med. Det kunne ikke falt meg inn å skrive fra ham på gavelapper til min familie, der står navnet til datteren min. Til hans familie står det som oftest fra hans navn, eller fra datteren min - fordi hun kanskje har laget noe til dem eller noe sånt.

De vet jo at jeg har en finger med i spillet, så det er ikke så viktig at det faktisk står navnet mitt på pakken. Dessuten er det jo min håndskrift som oftest.

Billa og jeg har alltid hatt multer til dessert på julaften, samboer er vant til riskrem - i år (som er vår første jul sammen alle tre) så har vi begge deler. Det må jo kunne gå an å løse disse tingene på en noe enklere måte enn det du legger opp til gjennom det du beskriver her....?

[frosken]

Du spurte om hvor mange dager det e snakk o

at datteren er her på grunn av dårlig råd. Vel 1-2 ganger imåneden gjennomssnittlig. Jeg vil presisere at jeg aldri har satt

meg i mot at hun kommer, men hadde satt pris på å bli spurt, siden dette er hjemmet mitt. Jeg stiller også spørsmål om hvor mye datteren lærer av å ha lite økonomisk kontroll, selv om hun har fast inntekt, når det bare er å ta en timeout hos pappa og meg. Så det er måten ting blir gjort på her. Jeg liker ikke å bli umyndigjort i mitt eget hjem.

''Jeg vil presisere at jeg aldri har satt meg i mot at hun kommer, men hadde satt pris på å bli spurt, siden dette er hjemmet mitt. ''

Du sier ikke om det her er snakk om datteren på 21 eller hun på 26, og jeg har heller ikke oversikt over hvorvidt dere har kjøpt ny bolig eller om dere har flyttet sammen i hans gamle bolig.

Uansett, særlig hun på 21 har all mulig grunn til å forvente at hun er velkommen hos sin far - stort sett til enhver tid.

Din opptatthet av hvordan han bør behandle sine døtre (jfr. uttalelsen av økonomi), tror jeg kommer til å ende med dårlige relasjoner.