Nygift med mann som har barn fra før.

[laban]

Du spurte om hvor mange dager det e snakk o

at datteren er her på grunn av dårlig råd. Vel 1-2 ganger imåneden gjennomssnittlig. Jeg vil presisere at jeg aldri har satt

meg i mot at hun kommer, men hadde satt pris på å bli spurt, siden dette er hjemmet mitt. Jeg stiller også spørsmål om hvor mye datteren lærer av å ha lite økonomisk kontroll, selv om hun har fast inntekt, når det bare er å ta en timeout hos pappa og meg. Så det er måten ting blir gjort på her. Jeg liker ikke å bli umyndigjort i mitt eget hjem.

''Jeg liker ikke å bli umyndiggjort i mitt eget hjem.''

Blir du det selv om datteren kommer, da? Det virker som om dere har en maktkamp gående. Var du helt uvitende om forholdet hans til døtrene før dere flyttet sammen?

Dette handler vel mye om at jentene har hatt det veldig fritt, faren har vært glad for at de hadde så mye kontakt - og sikkert skjemt dem bort litt også. Mange fedre som ikke bor fast med døtrene sine, gjør det. Poenget bør være å få dem til å bli mer selvstendige fordi det er naturlig når man kommer i 20-årene, ikke fordi du har kommet inn i fars liv. Da må dere ha en felles strategi og ta med de voksne barna i planleggingen. De færreste 30-åringer bor hos foreldrene en uke i måneden, så det vil uansett gå seg til etter hvert. Men hvis selv småting gnager så mye at du føler deg umyndiggjort, kan det slite veldig på forholdet før dere kommer så langt.

Jeg har også en datter på 21, hun har studielån og deltidsjobb - og jeg bor sammen med faren. Hun er mye sjeldnere hos oss nå enn da hun flyttet på den første studenthybelen. Men hun spør alltid om det passer at hun overnatter hos oss, hvis det er aktuelt. At hun da spiser med oss hvis hun vil, er en selvfølge. Kanskje får hun med seg noe fra fryseren også, hun hadde uansett kostet mye mer hvis hun hadde bodd fast hos oss.

[Gjest SiriKari]

Opprinnelig syntes jeg du hadde fått litt harde tilbakemeldinger. For det er veldig vanskelig å komme inn i en etablert familie, som den nye dama, eller kona som deg. Og små ting blir ofte store.

Men når jeg leste innlegget ditt en gang til stusset jeg over at du feks kjempet for at navnet ditt skulle stå på til og fra lappen. Igjen, trodde jeg først, at du ble utelukket, altså at alle navnene sto der og ikke ditt, og det hadde vært helt forståelig at du reagerte på.

Men hvis det står navnet på mannen din, m/familie, så inkluderer jo det deg. Du er kona hans, og i aller høyeste grad familie. Jeg hadde ikke reagert på det.

Når det kommer til de andre tingene, som pepperkakehus, så forstår jeg både deg og døtrene hans.

Du føler som du sier at du ikke finner din plass, og da bli du sårbar for selv små ting. Det kan du jo ikke noe for, men det hjelper å være oppmerksom på det.

Jeg er selv en person, men voksne unger som har mange tradisjoner knyttet til julen. Jeg flyttet nylig fra et stort hus og inn i en leilighet. Det var vanskelig å få til og ikke minst plass til alt.

Men for ungene mine var det ytterst viktig at alt ble gjort som før, og de hang over meg, og tlf gikk varm til tider ( den ene bor et stykke unna) at ting måtte være sånn og gjøres sånn som alltid. Dette så ut til å være enda viktigere for dem når jeg hadde flyttet. På samme måte tror jeg det blir for døtrene hans, og jeg tror ikke det er du som er problemet for dem. Det er bare det at alt skal være som det var. Tradisjoner er viktig for mange.

Hvis du klarer å se det på den måten og heller prøve å bli en del av iallfall noe av det de alltid har gjort til jul, så får dere det bedre alle sammen.

Men jeg mistenker at det ligger dypere ting bak.

Å forvente at far skal sette grenser for de nå voksne barna, tror jeg er dødfødt. har han ikke gjort det til nå, kommer det neppe til å skje.

men si meg, var ikke alt dette der,mens dere var kjærester også?

[Gro Helen]

Opprinnelig syntes jeg du hadde fått litt harde tilbakemeldinger. For det er veldig vanskelig å komme inn i en etablert familie, som den nye dama, eller kona som deg. Og små ting blir ofte store.

Men når jeg leste innlegget ditt en gang til stusset jeg over at du feks kjempet for at navnet ditt skulle stå på til og fra lappen. Igjen, trodde jeg først, at du ble utelukket, altså at alle navnene sto der og ikke ditt, og det hadde vært helt forståelig at du reagerte på.

Men hvis det står navnet på mannen din, m/familie, så inkluderer jo det deg. Du er kona hans, og i aller høyeste grad familie. Jeg hadde ikke reagert på det.

Når det kommer til de andre tingene, som pepperkakehus, så forstår jeg både deg og døtrene hans.

Du føler som du sier at du ikke finner din plass, og da bli du sårbar for selv små ting. Det kan du jo ikke noe for, men det hjelper å være oppmerksom på det.

Jeg er selv en person, men voksne unger som har mange tradisjoner knyttet til julen. Jeg flyttet nylig fra et stort hus og inn i en leilighet. Det var vanskelig å få til og ikke minst plass til alt.

Men for ungene mine var det ytterst viktig at alt ble gjort som før, og de hang over meg, og tlf gikk varm til tider ( den ene bor et stykke unna) at ting måtte være sånn og gjøres sånn som alltid. Dette så ut til å være enda viktigere for dem når jeg hadde flyttet. På samme måte tror jeg det blir for døtrene hans, og jeg tror ikke det er du som er problemet for dem. Det er bare det at alt skal være som det var. Tradisjoner er viktig for mange.

Hvis du klarer å se det på den måten og heller prøve å bli en del av iallfall noe av det de alltid har gjort til jul, så får dere det bedre alle sammen.

Men jeg mistenker at det ligger dypere ting bak.

Å forvente at far skal sette grenser for de nå voksne barna, tror jeg er dødfødt. har han ikke gjort det til nå, kommer det neppe til å skje.

men si meg, var ikke alt dette der,mens dere var kjærester også?

Vi bodde langt fra hverandre før vi giftet oss, så jeg merket ikke dette. Julegaven det det er snakk om er et brudebilde av oss to. Da synes jeg det er naturlig å bli nevnt ved navn og at det ikke står med fam. som min mann ville. For bildet av oss to er fra oss to som par. For meg er det viktig å bli nevnt ved navn på resten av gavene også. Min mann har nok vært for lenge ungkar men noen endringer må de bli for han og barna...Er det noe en vet i livet, så er ingenting konstant. Så når pappa gifter seg vil det bli endringer for alle. For dem,deres far og meg. Også på julefronten. Det er ikke alt som er behagelig, men heller ikke usunt. Selve livet er i endring. Hva når døtrene gifter seg og mø sammenføye sine tradisjoner med sin manns familie. Da gjelder det å ikke gå helt av skaftet for aller ting som alltid har vært. Men hos oss blir ikke allting endret. Vi har 2 julemiddager og går i kirken forsiden ene datteren ønsker det. Men jeg vil være med på dette, delta.

[Gro Helen]

Du må jo bare begynne i det små. Ingen av dem som har kjæreste sjøl? Jeg synes de forsvinner sånn delvis i perioden ny kjæreste og så kommer de tilbake igjen og da kan du antagelig ta over og la ting bli en vane.

Nei, det er ingen av dem som har kjærester. Hun på 26 sier faren ikke har hatt kjæreste siden ungdomsskolen, og den yngste dater, men det ser dårlig ut. Hun har ikke orden på livet sitt, hverken når det gjelder økonomi, døgnrytme eller jobb.

Dessverre. Hadde de selv hatt en kjæreste hadde de kanskje hatt lyst til å skape sitt eget i tillegg til de de allerede har med seg hjemmefra.

[Gjest SiriKari]

Vi bodde langt fra hverandre før vi giftet oss, så jeg merket ikke dette. Julegaven det det er snakk om er et brudebilde av oss to. Da synes jeg det er naturlig å bli nevnt ved navn og at det ikke står med fam. som min mann ville. For bildet av oss to er fra oss to som par. For meg er det viktig å bli nevnt ved navn på resten av gavene også. Min mann har nok vært for lenge ungkar men noen endringer må de bli for han og barna...Er det noe en vet i livet, så er ingenting konstant. Så når pappa gifter seg vil det bli endringer for alle. For dem,deres far og meg. Også på julefronten. Det er ikke alt som er behagelig, men heller ikke usunt. Selve livet er i endring. Hva når døtrene gifter seg og mø sammenføye sine tradisjoner med sin manns familie. Da gjelder det å ikke gå helt av skaftet for aller ting som alltid har vært. Men hos oss blir ikke allting endret. Vi har 2 julemiddager og går i kirken forsiden ene datteren ønsker det. Men jeg vil være med på dette, delta.

Jeg forstår godt at du vil være med å delta. Men du virker litt steil på tingene. Med det mener jeg at du har klare meninger om hvordan ting nå skal være nå som dere er gift.

Noe sier meg også at du ikke har egne barn.Jeg hadde nok helt andre innstillinger og meninger før jeg fikk mine barn om ting og tang. De ble slipet vekk og plukket bort alle sammen.

Jeg stiller meg bak flere av de andre her inne. Du har alt å vinne på å få et godt forhold til barna hans. Selv om det betyr at du må svelge noen kameler av og til.

[Gjest sangsol]

Vi bodde langt fra hverandre før vi giftet oss, så jeg merket ikke dette. Julegaven det det er snakk om er et brudebilde av oss to. Da synes jeg det er naturlig å bli nevnt ved navn og at det ikke står med fam. som min mann ville. For bildet av oss to er fra oss to som par. For meg er det viktig å bli nevnt ved navn på resten av gavene også. Min mann har nok vært for lenge ungkar men noen endringer må de bli for han og barna...Er det noe en vet i livet, så er ingenting konstant. Så når pappa gifter seg vil det bli endringer for alle. For dem,deres far og meg. Også på julefronten. Det er ikke alt som er behagelig, men heller ikke usunt. Selve livet er i endring. Hva når døtrene gifter seg og mø sammenføye sine tradisjoner med sin manns familie. Da gjelder det å ikke gå helt av skaftet for aller ting som alltid har vært. Men hos oss blir ikke allting endret. Vi har 2 julemiddager og går i kirken forsiden ene datteren ønsker det. Men jeg vil være med på dette, delta.

Samliv er noe helt annet enn et liv som enslig. I et samliv er det tilpasninger, tilpasninger og tilpasninger. Noen kameler må man svelge hele tiden, for å bevare roen. Andre kamper tar man. At det er flere enn dere to, gir jo enda flere å ta hensyn til.

ja, det er slitsomt- men sånn er det.

Selv etter over 20 års ekteskap har ikke jeg full oversikt over alt han gjør/ikke gjør, kjøper/ikke kjøper eller skriver/ikke-skriver osv. Jeg deltar ikke i alt han gjør og vica versa. Jeg kan også oppleve at han får spontant besøk av sine slekninger og vica versa. Tilsvarende med venner... Apropos venn- vi bodde i et-roms-leilighet, og han fikk venn på besøk....som ikke gikk. Jeg holdt på å sprikke av irritasjon når klokka nærmet seg ett, og jeg skulle opp 6 morgenen etter...

Du har ikke det helt lett for tiden, med tingene du irritere deg over. Tenk deg grundig om. Forsøk å sette deg i de voksne barnas sted og se deg rundt. Tenk 10 år frem i tid. Hvordan forhold ønsker dere å ha?

Det går bedre etterhvert. Tiden arbeider for deg. Hold ut. De voksne barna vil bli enda mer voksne etter hvert.

[Dorthe]

Nei, det er ingen av dem som har kjærester. Hun på 26 sier faren ikke har hatt kjæreste siden ungdomsskolen, og den yngste dater, men det ser dårlig ut. Hun har ikke orden på livet sitt, hverken når det gjelder økonomi, døgnrytme eller jobb.

Dessverre. Hadde de selv hatt en kjæreste hadde de kanskje hatt lyst til å skape sitt eget i tillegg til de de allerede har med seg hjemmefra.

Det går seg nok til snart. Voksne unger er alltid unger i foreldrenes øyne og i den alderen så kommer plutselig en kjæreste og da er foreldrene glemt ganske kjapt.

[Elis31]

Nei, det er ingen av dem som har kjærester. Hun på 26 sier faren ikke har hatt kjæreste siden ungdomsskolen, og den yngste dater, men det ser dårlig ut. Hun har ikke orden på livet sitt, hverken når det gjelder økonomi, døgnrytme eller jobb.

Dessverre. Hadde de selv hatt en kjæreste hadde de kanskje hatt lyst til å skape sitt eget i tillegg til de de allerede har med seg hjemmefra.

Det er mange i den alderen der som er sånn, men det betyr ikke ar de ikke kan få kjæreste.

[Elis31]

Nå har jeg lest gjennom hele tråden. Som mor selv med stefar må jeg si jeg hadde likt dårlig om det ikke var greit om barna kom på besøk, selv om de muligens også hadde vært litt bortkskjemt. At noen ble sure for at barna kom på besøk hadde vært grunn til brudd hos meg. Men som Sangsol skrev her har du tiden til hjelp. Synes også du kan be om hjelp til ting i hjemmet av barna, eller be mannen din om å be de om det. De vil neppe stille opp på lik linje, men kanskje vil det hjelpe om de gjør litt. Eks lager middagsmat av og til eller noe.

Et annet tips kan være å ikke kritisere, men be om det du ønsker. Eks: Jeg synes det er veldig fint om mitt navn også kan stå på julekortet. Skjønner at det må være veldig tøft at du føler at de er bortskjemte, mens din mann bare er veldig glade i dem. Særkullsbarn blir ofte litt bortskjemte grunnet foreldrenes dårlige samvittighet. Steforeldre kommer sjelden langt med alt de synes er feil. Husk at man gjerne bør si fem positive ting før man sier noe negativt.

Ting du synes blir vanskelig synes jeg du kan drøfte med din mann, men helst ikke still noen ultimater. Han lytter nok til deg selv om det synes å gå med museskritt.

Ellers tror jeg bare du må prøve å være nøytral i din holdning og heller forsøke å bli kjent med døttrene. Vær oppriktig interessert, det at man blir kjent gjør ofte at man liker hverandre bedre.

Har en venninne som har sagt hun ikke blir til å flytte sammen med kjæresten så lenge det bor voksne barn hjemme. Tror jeg skjønner bedre hvorfor etter å ha lest denne tråden

[Mammantil3]

Jeg skal overhode ikke gi deg råd, men jeg må bare si at jeg blir veldig overrasket over hvor mange her som sier "barn er barn, særlig i julen". Herregud, her er det snakk om en 21- og en 26-åring - de er da slett ikke barn, men voksne mennesker!

Jeg skjønner godt at du reagerer over deres - og farens! - oppførsel rundt denne høytiden, og jeg hadde nok personlig valgt den særs upedagogiske metoden "Nå får det faen meg være nok, oppfør dere som voksne mennesker!".

Gudskjelov er ikke jeg i denne situasjonen, for å si det sånn.

All mulig lykke til!

[Gro Helen]

Samliv er noe helt annet enn et liv som enslig. I et samliv er det tilpasninger, tilpasninger og tilpasninger. Noen kameler må man svelge hele tiden, for å bevare roen. Andre kamper tar man. At det er flere enn dere to, gir jo enda flere å ta hensyn til.

ja, det er slitsomt- men sånn er det.

Selv etter over 20 års ekteskap har ikke jeg full oversikt over alt han gjør/ikke gjør, kjøper/ikke kjøper eller skriver/ikke-skriver osv. Jeg deltar ikke i alt han gjør og vica versa. Jeg kan også oppleve at han får spontant besøk av sine slekninger og vica versa. Tilsvarende med venner... Apropos venn- vi bodde i et-roms-leilighet, og han fikk venn på besøk....som ikke gikk. Jeg holdt på å sprikke av irritasjon når klokka nærmet seg ett, og jeg skulle opp 6 morgenen etter...

Du har ikke det helt lett for tiden, med tingene du irritere deg over. Tenk deg grundig om. Forsøk å sette deg i de voksne barnas sted og se deg rundt. Tenk 10 år frem i tid. Hvordan forhold ønsker dere å ha?

Det går bedre etterhvert. Tiden arbeider for deg. Hold ut. De voksne barna vil bli enda mer voksne etter hvert.

Jeg skal prøve å løfte blikket og se fremover...og så får jeg bare forsøke å svelge kameler.

[Gjest togli]

Jeg skal overhode ikke gi deg råd, men jeg må bare si at jeg blir veldig overrasket over hvor mange her som sier "barn er barn, særlig i julen". Herregud, her er det snakk om en 21- og en 26-åring - de er da slett ikke barn, men voksne mennesker!

Jeg skjønner godt at du reagerer over deres - og farens! - oppførsel rundt denne høytiden, og jeg hadde nok personlig valgt den særs upedagogiske metoden "Nå får det faen meg være nok, oppfør dere som voksne mennesker!".

Gudskjelov er ikke jeg i denne situasjonen, for å si det sånn.

All mulig lykke til!

Jeg er 100 % enig med deg!! Når to så store "barn" oppfører seg slik, så tenker jeg at de er riktig så bortskjemte begge to....

[Mammantil3]

Jeg er 100 % enig med deg!! Når to så store "barn" oppfører seg slik, så tenker jeg at de er riktig så bortskjemte begge to....

Jøss, trodde jeg var helt alene om å være så "hard og ufølsom", jeg, dette kom som en positiv overraskelse! :-)

[Gro Helen]

Jeg skal overhode ikke gi deg råd, men jeg må bare si at jeg blir veldig overrasket over hvor mange her som sier "barn er barn, særlig i julen". Herregud, her er det snakk om en 21- og en 26-åring - de er da slett ikke barn, men voksne mennesker!

Jeg skjønner godt at du reagerer over deres - og farens! - oppførsel rundt denne høytiden, og jeg hadde nok personlig valgt den særs upedagogiske metoden "Nå får det faen meg være nok, oppfør dere som voksne mennesker!".

Gudskjelov er ikke jeg i denne situasjonen, for å si det sånn.

All mulig lykke til!

Tusen takk for forståelse for min situasjon og mine følelser.

[Mammantil3]

Tusen takk for forståelse for min situasjon og mine følelser.

Sku' bare mangle. :-)

[Gjest togli]

Barna hans er barna hans for resten av livet.. Jeg synes de skal få besøke dere når de selv ønsker der - uansett hvor travelt dere har det.

Når det gjelder juletradisjonene synes jeg godt barna kunne jenka seg litt siden de tross alt er voksne begge to..... de er trolig litt sjalue? Det nytter nok ikke å endre dem der... da gjør du bare tingene verre. De prøver deg nok..... Svelg masse kameler og vær positiv uansett hvor vanskelig det er der og da I lengden vil nok den strategien hjelpe deg! Vær tålmodig...

Ungene høres rimelig bortskjemte ut, men det er nok for sent å endre dem nå...

[Gjest sangsol]

Barna hans er barna hans for resten av livet.. Jeg synes de skal få besøke dere når de selv ønsker der - uansett hvor travelt dere har det.

Når det gjelder juletradisjonene synes jeg godt barna kunne jenka seg litt siden de tross alt er voksne begge to..... de er trolig litt sjalue? Det nytter nok ikke å endre dem der... da gjør du bare tingene verre. De prøver deg nok..... Svelg masse kameler og vær positiv uansett hvor vanskelig det er der og da I lengden vil nok den strategien hjelpe deg! Vær tålmodig...

Ungene høres rimelig bortskjemte ut, men det er nok for sent å endre dem nå...

Jeg tror også trådstarter "vinner" til slutt.

Med tiden vil barna hans være glad for at faren har ny kvinne. Forhåpentligvis har trådstarter bevart godt forhold til barna hans- og blir akseptert som super bonus-farmor etter hvert.

[Gjest togli]

Jøss, trodde jeg var helt alene om å være så "hard og ufølsom", jeg, dette kom som en positiv overraskelse! :-)

Da får vi være harde og ufølsomme begge to

Hadde ungene vært fjorten, så hadde jeg tenkt litt annerledes

[Gjest togli]

Jeg tror også trådstarter "vinner" til slutt.

Med tiden vil barna hans være glad for at faren har ny kvinne. Forhåpentligvis har trådstarter bevart godt forhold til barna hans- og blir akseptert som super bonus-farmor etter hvert.

Ja, håper på det

[Gjest Elextra]

Jeg skal overhode ikke gi deg råd, men jeg må bare si at jeg blir veldig overrasket over hvor mange her som sier "barn er barn, særlig i julen". Herregud, her er det snakk om en 21- og en 26-åring - de er da slett ikke barn, men voksne mennesker!

Jeg skjønner godt at du reagerer over deres - og farens! - oppførsel rundt denne høytiden, og jeg hadde nok personlig valgt den særs upedagogiske metoden "Nå får det faen meg være nok, oppfør dere som voksne mennesker!".

Gudskjelov er ikke jeg i denne situasjonen, for å si det sånn.

All mulig lykke til!

''Jeg skal overhode ikke gi deg råd, men jeg må bare si at jeg blir veldig overrasket over hvor mange her som sier "barn er barn, særlig i julen".''

Jeg er en av de som forfekter dette synspunkt, vil bare presisere at jeg ikke mener at "barn er barn" i betydningen barn som i mindreårige. Men inntil man får familie selv er de aller fleste "barn" i de fleste av foreldrenes juletradisjoner (med fare for å gjenta meg selv).

Jeg har bare vanskelig for å forstå at det er like viktig for trådstarter å ha en viktig rolle i familiens pepperkakebaking og andre juletradisjoner, hun vil vinne mye på å stille seg litt i bakgrunnen her.