Nygift med mann som har barn fra før.

[Mammantil3]

''Syns disse "ungene" må sette i gang med å få seg sine egne tradisjoner fortere enn svint, jeg, æ'kke sunt å henge slik inntil faren sin.

Og jeg er ultra-julete, altså! :-)''

Men du har kanskje fortsatt små barn?

Altså, jeg mener jo at disse voksne barna ikke akkurat behøver å pynte pepperkakehus liksom - men det er da naturlig at voksne barn feirer jul hjemme før de har etablert seg med egen familie?

Jeg har jo en som er over 20 år, og det føles ganske naturlig at h*n kommer hjem på juleferie her.

Men, det er klart - om vi skilte oss og det kom nye partnere inn i bildet, ville jeg forvente at de voksne barna ville takle det litt anderledes.

Jeg syns ikke det er noe unaturlig at man kommer hjem på juleferie, eller feirer julekvelden hjemme hos en forelder, men jeg syns det er merkelig at man tidlig i voksenlivet skal være såååå tett inntil foreldrene i forberedelsesfasen som det beskrives her.

I den fasen av livet ville jeg trodd at helt andre ting sto på timeplanen enn pynting av pepperkakehus og skriving av til-fra-lapper.

[....AV]

Det kan jeg være enig i, og ikke skjønner jeg helt hvorfor de skal ha pepperkakehus heller om det kun er voksne folk som skal feire jul sammen. Skal disse "barna" på 21 og 26 knuse det på nyåret og spise det også, mon tro?

Ja-ja, dette tror jeg uansett ikke blir noe annet enn en stor graut. Stakkars folk.

''og ikke skjønner jeg helt hvorfor de skal ha pepperkakehus heller om det kun er voksne folk som skal feire jul sammen''

Det tenkte jeg også. Tror ikke det ville falt meg inn å lage pepperkakehus når barna er over 20. Synes egentlig nesten at mine på 11 og 13 er så store at vi ikke trenger pepperkakehus...

[Mammantil3]

''og ikke skjønner jeg helt hvorfor de skal ha pepperkakehus heller om det kun er voksne folk som skal feire jul sammen''

Det tenkte jeg også. Tror ikke det ville falt meg inn å lage pepperkakehus når barna er over 20. Synes egentlig nesten at mine på 11 og 13 er så store at vi ikke trenger pepperkakehus...

Mine er 9 og snart 11, og det er foreløpig ikke aktuelt å kaste ut pepperkakehuset. Men neimen om jeg ser for meg å ha når de er i 20-åra!

[morsan]

Og jeg har tolka det motsatt Men ser at denne røra nok har to sider....... Uansett synes jeg voksne unger som har flytta hjemmefra ikke kan forlange noe som helst annet enn å føle de er velkomne hjemme hos ham....

''Og jeg har tolka det motsatt ''

Jeg har lang erfaring i å prøve å unngå å tolke svigermors "på-forhånd-hensyntagen" til datteren som at datteren virkelig vil bli sur dersom vi slik&sånn. ;-)

[morsan]

Dersom far og barn har limt pepperkakehus sammen i de 20 år så skjønner jeg at det kan være en tradisjon de ønsker å fortsette.

''Dersom far og barn har limt pepperkakehus sammen i de 20 år så skjønner jeg at det kan være en tradisjon de ønsker å fortsette.''

Men jeg forsto det slik som at døtrene skulle være med å dekorere huset. Selve sammenliminga kan neppe være det store fellesprosjektet.

[morsan]

Jeg syns ikke det er noe unaturlig at man kommer hjem på juleferie, eller feirer julekvelden hjemme hos en forelder, men jeg syns det er merkelig at man tidlig i voksenlivet skal være såååå tett inntil foreldrene i forberedelsesfasen som det beskrives her.

I den fasen av livet ville jeg trodd at helt andre ting sto på timeplanen enn pynting av pepperkakehus og skriving av til-fra-lapper.

''I den fasen av livet ville jeg trodd at helt andre ting sto på timeplanen enn pynting av pepperkakehus og skriving av til-fra-lapper.''

Ja, vi er flere som stusser over akkurat dette. Men at man er tettere på foreldre sånn generelt rundt jula er neppe uvanlig. Jeg var student da jeg var i første halvdel av 20-årene, og mesteparten av tiden bodde jeg på hybel i annen by og kom hjem for to ukers juleferie. Jeg ville nok ha blitt skuffet hvis f eks huset var ferdig pyntet før jeg rakk å komme.

[Mammantil3]

''I den fasen av livet ville jeg trodd at helt andre ting sto på timeplanen enn pynting av pepperkakehus og skriving av til-fra-lapper.''

Ja, vi er flere som stusser over akkurat dette. Men at man er tettere på foreldre sånn generelt rundt jula er neppe uvanlig. Jeg var student da jeg var i første halvdel av 20-årene, og mesteparten av tiden bodde jeg på hybel i annen by og kom hjem for to ukers juleferie. Jeg ville nok ha blitt skuffet hvis f eks huset var ferdig pyntet før jeg rakk å komme.

''Jeg ville nok ha blitt skuffet hvis f eks huset var ferdig pyntet før jeg rakk å komme.''

Vi er forskjellige, ja, ingen tvil om det. :-) Jeg hadde null og niks interesse av å pynte til jul hos mine foreldre, jeg pyntet hos meg selv (på hybelen), og der var det god stemning og folksomt jevnlig i førjulstida. Dro ikke hjem før jeg absolutt måtte, men var hjemme julekvelden og 1. juledag før det endelig var mulig å dra tilbake til hybelen og alt det morsomme jula førte med seg. :-)

[morsan]

''Jeg ville nok ha blitt skuffet hvis f eks huset var ferdig pyntet før jeg rakk å komme.''

Vi er forskjellige, ja, ingen tvil om det. :-) Jeg hadde null og niks interesse av å pynte til jul hos mine foreldre, jeg pyntet hos meg selv (på hybelen), og der var det god stemning og folksomt jevnlig i førjulstida. Dro ikke hjem før jeg absolutt måtte, men var hjemme julekvelden og 1. juledag før det endelig var mulig å dra tilbake til hybelen og alt det morsomme jula førte med seg. :-)

Jeg bodde langt hjemmefra og alle vennene var i hjembyen i jula, og jeg hadde dessuten julejobb på hotell der :-)

[Gjest Elextra]

Jeg syns ikke det er noe unaturlig at man kommer hjem på juleferie, eller feirer julekvelden hjemme hos en forelder, men jeg syns det er merkelig at man tidlig i voksenlivet skal være såååå tett inntil foreldrene i forberedelsesfasen som det beskrives her.

I den fasen av livet ville jeg trodd at helt andre ting sto på timeplanen enn pynting av pepperkakehus og skriving av til-fra-lapper.

''men jeg syns det er merkelig at man tidlig i voksenlivet skal være såååå tett inntil foreldrene i forberedelsesfasen som det beskrives her''

Helt enig for egen del, jeg var bare hjemme hos foreldre de dagene jeg "måtte" (og det var koselig det), resten av juleferien var gjerne mye fest og sosialt med venner. Men skjønner trådstarters barn ser helt annerledes på det, og tenker at man kanskje tviholder enda mer på tradisjoner med foreldre når man komme fra et splittet hjem.

[laban]

''Jeg forsøkte å snike meg unna (vil ikke kalle det "kjempet mot") ansvaret for gaver til min manns barnløse tanter da _vi_ var relativt nygifte. Uten hell.''

He he,,, Skjønner godt at du ikke ønsket dden "gleden". Men jeg antar at dette har løst seg av naturlige årsaker siden da ;-)

''Hvem i alle dager bryr seg om hvem som limer det sammen? ''

Ja, man kan saktens undre!

''Jeg synes de skal ønske seg et grunnkurs i kommunikasjon til jul.''

;-)

''Men jeg antar at dette har løst seg av naturlige årsaker siden da ;-) ''

Definitivt. Nå er det bare noen småtasser han er - eh - grandonkel til, som skal ha gaver, og det er bare hyggelig. Det er altså våre barns fettere og kusiner som er i gang med egne småbarn.

[Mammantil3]

''men jeg syns det er merkelig at man tidlig i voksenlivet skal være såååå tett inntil foreldrene i forberedelsesfasen som det beskrives her''

Helt enig for egen del, jeg var bare hjemme hos foreldre de dagene jeg "måtte" (og det var koselig det), resten av juleferien var gjerne mye fest og sosialt med venner. Men skjønner trådstarters barn ser helt annerledes på det, og tenker at man kanskje tviholder enda mer på tradisjoner med foreldre når man komme fra et splittet hjem.

''Men skjønner trådstarters barn ser helt annerledes på det, og tenker at man kanskje tviholder enda mer på tradisjoner med foreldre når man komme fra et splittet hjem.''

Ingen tvil om at de voksne "barna" i den familien ser annerledes på det, ja, sikkert grunner til det. Alternativt kan de jo bare være småjævlige og ønske å sette både far og stemor på plass. Eller venneløse. Hehe.

[Katt-ja]

''Jeg ville nok ha blitt skuffet hvis f eks huset var ferdig pyntet før jeg rakk å komme.''

Vi er forskjellige, ja, ingen tvil om det. :-) Jeg hadde null og niks interesse av å pynte til jul hos mine foreldre, jeg pyntet hos meg selv (på hybelen), og der var det god stemning og folksomt jevnlig i førjulstida. Dro ikke hjem før jeg absolutt måtte, men var hjemme julekvelden og 1. juledag før det endelig var mulig å dra tilbake til hybelen og alt det morsomme jula førte med seg. :-)

'' jeg pyntet hos meg selv (på hybelen), og der var det god stemning og folksomt jevnlig i førjulstida.''

Det er nok litt forskjell på om studenten har massevis av venner eller litt færre - og også i forhold til når juleferien starter/slutter.Ikke så kult å være på hybel hvis andre har reist hjem på ferie ;-)

Men, som sagt - jeg er veldig enig i at det var litt sært med pepperkakehus-pyntingen,- men så har kanskje mine "unger" andre ting de har følelser for... Julestemning og barndomsminner er ikke å spøke med

Det jeg mest reagerte på her, var at det skulle være så unaturlig og tåpelig at unge voksne er mer enn akkurat minstemål av tid i barndomshjemmet ved juletider.

[Elis31]

For meg høres det bare helt teit ut å kreve å fortsette å få lime sammen et pepperkakehus når man har blitt voksen;) Det høres forøvrig teit ut at begge parter er så opptatt av dette... jeg hadde vært glad for å slippe

Det er ikke sikkert de er såååååååå opptatt av det. Det kan være at Gro Helen har sagt at hun gjør dette. Så sier far jammen det bruker jeg og datter og gjøre. Noe mer enn det behøver det ikke å være. Uansett har far og datter gjort det i 20 år, så tror jeg ikke jeg hadde orket å bli fornærmet. Men kanskje far er litt for lite flink til å bekrefte Gro Helen. At hun betyr mye for han?

[Elis31]

''I den fasen av livet ville jeg trodd at helt andre ting sto på timeplanen enn pynting av pepperkakehus og skriving av til-fra-lapper.''

Ja, vi er flere som stusser over akkurat dette. Men at man er tettere på foreldre sånn generelt rundt jula er neppe uvanlig. Jeg var student da jeg var i første halvdel av 20-årene, og mesteparten av tiden bodde jeg på hybel i annen by og kom hjem for to ukers juleferie. Jeg ville nok ha blitt skuffet hvis f eks huset var ferdig pyntet før jeg rakk å komme.

Jeg var bare glad hvis de ikke hadde satt i gang et oppussingsprosjekt på lillejulaften. "Jammen dette rekker vi jo fint."

[Elis31]

''Dersom far og barn har limt pepperkakehus sammen i de 20 år så skjønner jeg at det kan være en tradisjon de ønsker å fortsette.''

Men jeg forsto det slik som at døtrene skulle være med å dekorere huset. Selve sammenliminga kan neppe være det store fellesprosjektet.

Hvis de har gjort det i 20 år så er de vel snart spesialister

[EnolaGay]

''Men antakelig er det med ham som med de fleste andre menn. Han ser ingenting, nekter å ta det opp, forstår ikke kona, og tar døtrenes parti'' Tror jeg du har rett i. Forståelsesfulle doldamer skjønner det jo ikke engang ;-)

Sitter akkurat i en slik situasjon selv, med egen far. Jeg har valgt, og sagt fra om, at jeg ikke vil bli sugd inn i kvinnerollen sammen med hans samboer. Og at jeg ønsker at han skal ta ansvar for vår relasjon selv. Uten at vi skyver henne ut av det. Men at hun er med som seg selv og hans partner. Jeg vil ikke ha plikta av hele hennes gjeng oppå det skjøre forholdet jeg har til min far. Jeg kjenner ingen av hennes barn, og jeg har aldri vært medregnet deres store dager. Nå har hun praiet min fars store dag, 60 år. Stort kalas med alle hennes. Og hun er vertinne. Jeg takket nei.

Det passer bedre for oss med en liten middag bare oss, faren min og henne.

Det ble ikke godt motatt. Nå er det silent treatment.

[laban]

Det er ikke sikkert de er såååååååå opptatt av det. Det kan være at Gro Helen har sagt at hun gjør dette. Så sier far jammen det bruker jeg og datter og gjøre. Noe mer enn det behøver det ikke å være. Uansett har far og datter gjort det i 20 år, så tror jeg ikke jeg hadde orket å bli fornærmet. Men kanskje far er litt for lite flink til å bekrefte Gro Helen. At hun betyr mye for han?

Fra hovedinnlegget:

''Jeg kunne ikke lime det sammen, for det pleide han og den eldste datteren gjøre sammen. Det var slik de pleide å gjøre det. Det var nok forandringer for dem, om ikke dette også ble forandret. Jeg mistet helt lysten på å lage hus. Jeg velger å se det som deres aktivitet. Jeg finner på noe annet annet den dagen. ''

Dette gir ikke meg inntrykk av at det egentlig er en bagatell. Men det kan godt hende at budskapet har blitt forvrengt på veien.

[Lillemus]

Sitter akkurat i en slik situasjon selv, med egen far. Jeg har valgt, og sagt fra om, at jeg ikke vil bli sugd inn i kvinnerollen sammen med hans samboer. Og at jeg ønsker at han skal ta ansvar for vår relasjon selv. Uten at vi skyver henne ut av det. Men at hun er med som seg selv og hans partner. Jeg vil ikke ha plikta av hele hennes gjeng oppå det skjøre forholdet jeg har til min far. Jeg kjenner ingen av hennes barn, og jeg har aldri vært medregnet deres store dager. Nå har hun praiet min fars store dag, 60 år. Stort kalas med alle hennes. Og hun er vertinne. Jeg takket nei.

Det passer bedre for oss med en liten middag bare oss, faren min og henne.

Det ble ikke godt motatt. Nå er det silent treatment.

''Det passer bedre for oss med en liten middag bare oss, faren min og henne. Det ble ikke godt motatt. Nå er det silent treatment.''

Hva sier faren din til dette da? Jeg synes jo at hans nye livsledsager har mer rett til å arrangere 60-årsdag for ham enn voksne barn... Det er jo hun som deler alle hverdagene med ham.

[Mammantil3]

Hvis de har gjort det i 20 år så er de vel snart spesialister

''Hvis de har gjort det i 20 år så er de vel snart spesialister ;)''

Kanskje de kan leies inn til dette arbeidet - jeg sliter hvert år med brannsår på fingertuppene, og det er jo bare ikke gøy!

;-)

[Gro Helen]

''og ikke skjønner jeg helt hvorfor de skal ha pepperkakehus heller om det kun er voksne folk som skal feire jul sammen.''

He he, tenkte det samme selv :-)

Faktisk helt enig. Men det er far i heimen som insisterte på å spørre barna om de ville. For dette var noe de pleide å gjøre. Da så jeg det slik at jeg måtte prøve å finne min plass i dette, da. Men det var jo tydeligvis ikke greit, og jeg velger det dermed helt bort. Men jeg er skuffet over min

Mann. Føler han i tillegg til andre i hans familie ser trusselen for forandring som stor... Men personlig så synes jeg det er latterlig. Det var kun for å finne min plass og være snill jeg ville delta.