Nygift med mann som har barn fra før.

[Gro Helen]

Ikke er det godt når det endelig kan knuses, støvete og jævlig som det står der, og det søpler og tar opp plass. Det er definitivt ikke en tradisjon jeg skal videreføre verken med en eventuelt ny mann (om så skulle skje) eller når barna er ute av redet!

Kanskje det blir godt når det knuses, og de som har laget det skal spise dette støvete huset...hi, hi.

[EnolaGay]

''Det passer bedre for oss med en liten middag bare oss, faren min og henne. Det ble ikke godt motatt. Nå er det silent treatment.''

Hva sier faren din til dette da? Jeg synes jo at hans nye livsledsager har mer rett til å arrangere 60-årsdag for ham enn voksne barn... Det er jo hun som deler alle hverdagene med ham.

Han sier ikke et pip. Ikke hørt et ord. Han sitter vel med hodet i rumpa og håper at alt skal gå over. Hun må så gjerne arrangere hva hun vil for meg. De må for all del feste med pomp og prakt og hele bygda.

Jeg hadde bare ønsket at han kunne sørget for oss, i fred og ro.

[Gjest SiriKari]

''Jeg er en av de som forfekter dette synspunkt, vil bare presisere at jeg ikke mener at "barn er barn" i betydningen barn som i mindreårige. Men inntil man får familie selv er de aller fleste "barn" i de fleste av foreldrenes juletradisjoner (med fare for å gjenta meg selv).''

Og det skjønner jeg bare ikke. Når man er 21 og 26 så er man da ute av redet, har egne venner, gjerne en jobb (i alle fall de fleste på 26), eget bosted osv., da henger man da ikke i foreldretradisjonene og suger? Husker godt da jeg og mine venner var i den alderen, vi feiret da ikke jul som da vi var små i skjørtene på mor. Vi var kanskje hjemme og spiste julemiddagen, men både i tiden før og etter hadde vi da helt andre gjøremål. Men - tidene forandrer seg sikkert, muligens at dagens unge er mindre selvstendige og mer tradisjonsbundne.

''Jeg har bare vanskelig for å forstå at det er like viktig for trådstarter å ha en viktig rolle i familiens pepperkakebaking og andre juletradisjoner, hun vil vinne mye på å stille seg litt i bakgrunnen her.''

Det skjønner jeg kjempegodt, jeg, det er da hennes hus, hennes hjem - skulle hun ikke få lov til å bestemme noe som helst over tradisjonene også? Hva med "ungene" (som tross alt er voksne mennesker, som snart skal ha denne damen til å passe deres barn både titt og ofte!) - har ikke de noe å vinne på å ta seg sammen, tro?

Disse "barna" bor ikke i dette huset, de har kanskje vært der mye (men jeg har ikke inntrykk av at de har vokst opp hos far?), men det er ikke et hus de kan regjere. De får pent tråkke ett skritt bakover, og la far og fars kone få ha sitt hus og hjem i fred - og komme på besøk når det passer for alle parter.

Sånn, da har jeg sikkert erta på meg bortimot hele DOL, med unntak av togli og Gro Helen. Sorry, folkens, jeg mener disse "ungene" må se på fødselsdatoen sin og handle deretter.

Du og jeg og andre kan jo mene hva vi vil, være enige eller uenige.

Men greie er at ting er som det er for trådstarter og døtrene.

Døtrene slutter ikke å føle som de gjør bare fordi vi synes de ikke burde. Ikke trådtater heller.

Og det er det trådstarter må gå ut i fra.

Om døtrene er urimelige eller ikke, så handler det om å få/bevare gode relasjoner for fremtiden. Så da er det kanskje ikke alle kamper man trenger å kjempe.

[Gro Helen]

Det er ikke sikkert de er såååååååå opptatt av det. Det kan være at Gro Helen har sagt at hun gjør dette. Så sier far jammen det bruker jeg og datter og gjøre. Noe mer enn det behøver det ikke å være. Uansett har far og datter gjort det i 20 år, så tror jeg ikke jeg hadde orket å bli fornærmet. Men kanskje far er litt for lite flink til å bekrefte Gro Helen. At hun betyr mye for han?

Stemmer det du skriver + Når min rolle blir sett på som trussel uten at far/min mann backer meg opp, men kommer i forsvar om den minste ting når det gjelder barna, og da er det med pepperkakehuset en liten ting. Jeg føler det er slik at barna må beskyttes mot trusselen= meg. Jeg føler meg veldig alene.

[Lillemus]

Han sier ikke et pip. Ikke hørt et ord. Han sitter vel med hodet i rumpa og håper at alt skal gå over. Hun må så gjerne arrangere hva hun vil for meg. De må for all del feste med pomp og prakt og hele bygda.

Jeg hadde bare ønsket at han kunne sørget for oss, i fred og ro.

''Jeg hadde bare ønsket at han kunne sørget for oss, i fred og ro.''

Men hva er problemet med at du inviterer din far enten hjem til dere eller ut på en fin middag for å feire ham i ro og fred?

[Gro Helen]

Han sier ikke et pip. Ikke hørt et ord. Han sitter vel med hodet i rumpa og håper at alt skal gå over. Hun må så gjerne arrangere hva hun vil for meg. De må for all del feste med pomp og prakt og hele bygda.

Jeg hadde bare ønsket at han kunne sørget for oss, i fred og ro.

Nå er det jo slik at det er jubilanten som feirer slik han vil. Det er jo hans dag. Han hadde vel ikke blitt med på noe han overhode ikke ville? Kanskje derfor han ikke sier noe? Han vil feire på denne måten.

[Mammantil3]

Kanskje det blir godt når det knuses, og de som har laget det skal spise dette støvete huset...hi, hi.

;-)

[EnolaGay]

''Jeg hadde bare ønsket at han kunne sørget for oss, i fred og ro.''

Men hva er problemet med at du inviterer din far enten hjem til dere eller ut på en fin middag for å feire ham i ro og fred?

Fordi rollene er snudd på hodet. Lang historie.

[Katt-ja]

Han sier ikke et pip. Ikke hørt et ord. Han sitter vel med hodet i rumpa og håper at alt skal gå over. Hun må så gjerne arrangere hva hun vil for meg. De må for all del feste med pomp og prakt og hele bygda.

Jeg hadde bare ønsket at han kunne sørget for oss, i fred og ro.

Kan det ikke være både stor fest - og en rolig familiemiddag i tillegg?

[EnolaGay]

Nå er det jo slik at det er jubilanten som feirer slik han vil. Det er jo hans dag. Han hadde vel ikke blitt med på noe han overhode ikke ville? Kanskje derfor han ikke sier noe? Han vil feire på denne måten.

Det har fortsatt ingen betydning for oss. Han må gjerne feire slik han vil.

[Mammantil3]

Det har fortsatt ingen betydning for oss. Han må gjerne feire slik han vil.

Men dere er jo ikke ekskludert, hvis jeg forstår deg riktig? Dere er invitert til den feiringen din far vil ha, men har takket nei?

[EnolaGay]

Kan det ikke være både stor fest - og en rolig familiemiddag i tillegg?

Jo. Det var jo det jeg hadde håpet på. Men han tar ikke ansvar for det. :0) Lang historie bak dette, og jeg antar helt umulig å sette seg inn i om man ikke har opplevd noe slikt selv.

[EnolaGay]

Men dere er jo ikke ekskludert, hvis jeg forstår deg riktig? Dere er invitert til den feiringen din far vil ha, men har takket nei?

Nei vi har ikke hørt en lyd. :0) Det ble nevnt i en krangel (!) mellom han og kona over mitt kaffebord! Han dysset ned og var utilpass, hun freste og ville ha stor fest med alle sine. (Jeg kjenner ingen av hennes voksne barn) Etterpå sendte jeg en sms og sa at vi helst ville hatt en liten markering med oss uten å måtte være en del av alt styret. Siden har vi ikke hørt noe.

[Mammantil3]

Nei vi har ikke hørt en lyd. :0) Det ble nevnt i en krangel (!) mellom han og kona over mitt kaffebord! Han dysset ned og var utilpass, hun freste og ville ha stor fest med alle sine. (Jeg kjenner ingen av hennes voksne barn) Etterpå sendte jeg en sms og sa at vi helst ville hatt en liten markering med oss uten å måtte være en del av alt styret. Siden har vi ikke hørt noe.

Hjelpes, for en oppførsel!!!

Da syns jeg virkelig du har grunn til å være såra og vonbråten, ja, men du høres ikke så overrasket ut - og det er det vel en grunn til...

Jeg tror nok jeg ikke hadde lagt veldig mye sjel i den 60-årsgaven, gitt...!

[Katt-ja]

Nei vi har ikke hørt en lyd. :0) Det ble nevnt i en krangel (!) mellom han og kona over mitt kaffebord! Han dysset ned og var utilpass, hun freste og ville ha stor fest med alle sine. (Jeg kjenner ingen av hennes voksne barn) Etterpå sendte jeg en sms og sa at vi helst ville hatt en liten markering med oss uten å måtte være en del av alt styret. Siden har vi ikke hørt noe.

''Etterpå sendte jeg en sms og sa at vi helst ville hatt en liten markering med oss uten å måtte være en del av alt styret.''

Hvis du ordla deg sånn - "alt styret" - så var det vel ikke overraskende at hun ble litt fornærmet...

[Gjest Kayia]

Faktisk helt enig. Men det er far i heimen som insisterte på å spørre barna om de ville. For dette var noe de pleide å gjøre. Da så jeg det slik at jeg måtte prøve å finne min plass i dette, da. Men det var jo tydeligvis ikke greit, og jeg velger det dermed helt bort. Men jeg er skuffet over min

Mann. Føler han i tillegg til andre i hans familie ser trusselen for forandring som stor... Men personlig så synes jeg det er latterlig. Det var kun for å finne min plass og være snill jeg ville delta.

Dersom du ikke engang bryr deg om pepperkakehuset burde du iallefall ikke bli snurt over at de vil fixe dette på egenhånd som før. Benytt dagen til å gjøre noe du liker, evt vær hjemme og legg tilrette med litt god mat eller gløgg eller rødvin - whatever - for at de har det fint siden dette tydeligvis er viktig for dem. Ikke bruk krefter på å forstå hvorfor dette er viktig for dem, aksepter at det tydeligvis er det.

By the way skjønner jeg dem, for også for meg er julen først og fremst egenvalgte tradisjoner og ting som gjentas år etter år uansett hvor teite eller kleine de er og hvor voksen jeg er Jr er 16 og vi har både pepperkakekalender og pepperkakehus i år som alle andre år hehe, og det kommer vi til å fortsette med. Vi har ikke rituale rundt husets tilblivelse, men det skjønner jeg likevel at andre kan ha. Og en ting til: At noen ting ikke skal endres betyr ikke at nye tradisjoner ikke kan komme til. Vær mindre opptatt av å skrive deg inn i deres tradisjoner og mer opptatt av å skape nye så skal du se julen blir kos framover

[Gjest Kayia]

Sitter akkurat i en slik situasjon selv, med egen far. Jeg har valgt, og sagt fra om, at jeg ikke vil bli sugd inn i kvinnerollen sammen med hans samboer. Og at jeg ønsker at han skal ta ansvar for vår relasjon selv. Uten at vi skyver henne ut av det. Men at hun er med som seg selv og hans partner. Jeg vil ikke ha plikta av hele hennes gjeng oppå det skjøre forholdet jeg har til min far. Jeg kjenner ingen av hennes barn, og jeg har aldri vært medregnet deres store dager. Nå har hun praiet min fars store dag, 60 år. Stort kalas med alle hennes. Og hun er vertinne. Jeg takket nei.

Det passer bedre for oss med en liten middag bare oss, faren min og henne.

Det ble ikke godt motatt. Nå er det silent treatment.

Huff så trist for dere alle. Sitter du med følelsen av at den nye samboeren har tatt over eller er det din far som er og alltid har vært tiltaksløs overfor deg og dine behov? Jeg bare tenker at dersom det er det siste kunne du kanskje like gjerne ta en prat med den nye samboeren som sikkert selv ser disse sidene hos sin nye livsledsager, og kanskje vil ønske støtte og innspill hjertelig velkommen?

Dersom det er førstnevnte burde du ta en prat med din far EngolaGay. Noen menn blir helt tafatte i nyfamiliesistuasjoner og slipper altfor lett førstekull. Svært mange angrer det i ettertid, og dette har vi et trist eksempel på i min manns familie. Mannen flyttet direkte til sin nye partner etter utroskap, og ble nyfar for hennes barn mens han ble mer og mer fjern for sine egne. Etter ti år sprakk forholdet, og han sitter i dag uten kontakt med noen barn - inkl sitt nye fellesbarn med sin partner som har flyttet sammen med ny mann, som er nyfar til dette barnet.

[Elis31]

Fordi rollene er snudd på hodet. Lang historie.

Det er jo ikke rart at du ikke kjenner hennes barn hvis du ikke er interessert i å bli kjent med de. Jeg tenker at det er en selvfølge at man drar i stordag slik den feires. Men høres ut som du mener det er gode grunner for andre ting.

[Gjest Kayia]

''Dersom far og barn har limt pepperkakehus sammen i de 20 år så skjønner jeg at det kan være en tradisjon de ønsker å fortsette.''

Men jeg forsto det slik som at døtrene skulle være med å dekorere huset. Selve sammenliminga kan neppe være det store fellesprosjektet.

For meg er det vanskeligere å forstå at den virkelig voksne nye kvinnen i familien ikke kan akseptere at de som har limt hus i 20 år fremdeles har lyst til å gjøre det, og bare finne på noe nytt istedefor. Jeg var ikke akkurat voksen som 21-åring selv, men nå som omtrent 40- åring er jeg jo det. Som 21-åring satte jeg ennå stor pris på å komme hjem fra hybel'n for å finne at all juledill & dall skulle gjøres på akkurat samme viset som før Lagde egne tradisjoner ført flere år etter at jr ble født faktisk - vi drev opg reiste til foreldrene våre med jr annenhvert år i mange år vi

[Gjest Elextra]

For meg er det vanskeligere å forstå at den virkelig voksne nye kvinnen i familien ikke kan akseptere at de som har limt hus i 20 år fremdeles har lyst til å gjøre det, og bare finne på noe nytt istedefor. Jeg var ikke akkurat voksen som 21-åring selv, men nå som omtrent 40- åring er jeg jo det. Som 21-åring satte jeg ennå stor pris på å komme hjem fra hybel'n for å finne at all juledill & dall skulle gjøres på akkurat samme viset som før Lagde egne tradisjoner ført flere år etter at jr ble født faktisk - vi drev opg reiste til foreldrene våre med jr annenhvert år i mange år vi

Enig. I stedet for å skulle tre inn i eksisterende tradisjoner, bør hun heller forsøke å skape nye.

Uttrykket "pick your fights" er anvendelig, og passer spesielt godt her.