Nygift med mann som har barn fra før.

[Gjest Kayia]

Enig. I stedet for å skulle tre inn i eksisterende tradisjoner, bør hun heller forsøke å skape nye.

Uttrykket "pick your fights" er anvendelig, og passer spesielt godt her.

Helt enig. Tror å lage nummer av slike ting heller vil eskalere nye fights faktisk.

[Kalevaala]

Dette var en kjempelang tråd. Før jeg gir meg i kast med den, vil jeg bare kommentere mine umiddelbare tanker om de konkrete juletingene du nevner i hpvedinnlegget:

''Jeg har måttet kjempe for å få lov til å handle julegaver fra min mann og meg til hans familie, fordi det har hans eldste datter tatt seg av.''

Jeg hadde ikke giddet å kjempe for å kjøpe gaver til mannens familie ihvertfall - jeg synes det er kjempedeilig å slippe!

'' Jeg har også måtte forlange å bli nevnt med navn på til-fra lappen på julegaven til hans farmor, i stedetfor bare min manns navn m/ fam. Gaven inneholder brudebilde av oss.''

I min familie (både den jeg var barn i og den jeg nå er mor i) benytter vi ikke "med familie" på gavelappen til nære familiemedlemmer. Jeg synes det er naturlig å nevne alle ved navns nevnelse. Egentlig synes jeg det er enda mer naturlig når det kommer steforeldre/nye partnere inn i bildet, for å markere at kretsen av personer har endret seg.

'' I dag lagde jeg peppekakedeig, og tenkte jeg kunne lage hus og lime det sammen til døtrene skal komme og pynte det. Men nei. Jeg kunne ikke lime det sammen, for det pleide han og den eldste datteren gjøre sammen. Det var slik de pleide å gjøre det. Det var nok forandringer for dem, om ikke dette også ble forandret.''

Er det døtrene som er problemet her, eller faren? Det kan jo hende at de hadde ment at det holdt med pyntingen og at monteringen ikke betød noe for dem.

Hva enten det gjelder voksne døtre eller "enda voksnere" stemødre, synes jeg det lages fryktelig mye ut av hvem&når&hvor dette pepperkakehuset monteres.

''Jeg hadde ikke giddet å kjempe for å kjøpe gaver til mannens familie ihvertfall - jeg synes det er kjempedeilig å slippe!''

Enig!

[EnolaGay]

Det er jo ikke rart at du ikke kjenner hennes barn hvis du ikke er interessert i å bli kjent med de. Jeg tenker at det er en selvfølge at man drar i stordag slik den feires. Men høres ut som du mener det er gode grunner for andre ting.

Det er vel mer slik at de ikke har løftet en finger for å bli kjent med meg... De har hatt bryllup, dåp, konfirmasjoner... og ørti julaftner sammen. Jeg har aldri hørt en lyd.

[Elis31]

''Jeg hadde ikke giddet å kjempe for å kjøpe gaver til mannens familie ihvertfall - jeg synes det er kjempedeilig å slippe!''

Enig!

Man vil vel gjerne gjøre et godt inntrykk på ny familie? Dette var vel også et brudebilde?

[Gro Helen]

Det er vel mer slik at de ikke har løftet en finger for å bli kjent med meg... De har hatt bryllup, dåp, konfirmasjoner... og ørti julaftner sammen. Jeg har aldri hørt en lyd.

Jeg synes det er ille av din far å ikke invitere deg på festen, men at du fikk høre det gjenom en krangel. Skjønner godt du føler det styr.

Jeg synes din far bør ha den/de festen(ne) HAN ønsker ikke som konen eller du ønsker. Så burde han invitere dem rundt seg...Deriblant DEG. Vett du hva. Skulle bare mangle. Skjønner godt du føler deg tilsidesatt. Slik skal det ikke være.

[Gjest sangsol]

Stemmer det du skriver + Når min rolle blir sett på som trussel uten at far/min mann backer meg opp, men kommer i forsvar om den minste ting når det gjelder barna, og da er det med pepperkakehuset en liten ting. Jeg føler det er slik at barna må beskyttes mot trusselen= meg. Jeg føler meg veldig alene.

Jeg er selv mor- og meget opptatt av mine barns ve og vel. Jeg kan til tider beskytte de mot sin far.... Ikke fordi han er dårlig far- men fordi jeg kan synes han kjefter for "ingenting".

Jeg får fysisk vondt inni meg av å se ungene lei seg. Blir selv utilpass når de blir kjeftet på (og det i mine øyne er pga en bagatell). Da kan jeg finne på å gå i mellom...Dvs da er det ikke min mann som blir støttet.

Om jeg skulle hatt en ny mann og denne ville "angrepet" ungene, så ville jeg helt sikkert gjrøe det samme.

Nå mener jeg ikke du er noen trussel- og at du "angriper". Ville bare belyse at det ikke bare er bonusforeldre som kan bli "tilsidesatt" av og til.

[Gjest togli]

''Og jeg har tolka det motsatt ''

Jeg har lang erfaring i å prøve å unngå å tolke svigermors "på-forhånd-hensyntagen" til datteren som at datteren virkelig vil bli sur dersom vi slik&sånn. ;-)

Hehe, skjønner

Jeg har bare hatt en flott svigermor jeg

[Gjest togli]

Det er ikke sikkert de er såååååååå opptatt av det. Det kan være at Gro Helen har sagt at hun gjør dette. Så sier far jammen det bruker jeg og datter og gjøre. Noe mer enn det behøver det ikke å være. Uansett har far og datter gjort det i 20 år, så tror jeg ikke jeg hadde orket å bli fornærmet. Men kanskje far er litt for lite flink til å bekrefte Gro Helen. At hun betyr mye for han?

Ja, det er nok mye i denne saken her vi ikke vet

[EnolaGay]

Jeg synes det er ille av din far å ikke invitere deg på festen, men at du fikk høre det gjenom en krangel. Skjønner godt du føler det styr.

Jeg synes din far bør ha den/de festen(ne) HAN ønsker ikke som konen eller du ønsker. Så burde han invitere dem rundt seg...Deriblant DEG. Vett du hva. Skulle bare mangle. Skjønner godt du føler deg tilsidesatt. Slik skal det ikke være.

Ikke helt slik det henger sammen. ;0)

Men jeg har vela frem og tilbake i denne saken en stund. Og tråden her fikk meg til å sende en sms om han tenker å hilse på oss før jul. Og det svarte han raskt (!) at han hadde tenkt.

Så da antar jeg at han kommer innom alene, at jeg leker morra hans en stund, duller med ham og lager kaffe. Utveksler presanger, gratulerer med dagen bla bla. Og forøvrig ikke et (vondt) ord om noe som helst.

Og så treffes vi igjen på samme måte om et passende antall uker/måneder igjen. Problem løst. :0D

[Gjest sangsol]

''Huff- stakkars far som må se på at de han elsker går til angrep på hverandre. Og uansett hvem han tar parti med, så blir det feil.''

Jepp. Derfor må man være en smule bevisst i oppdragelsen av barna - la dem få en viss realitetsorientering i konfirmasjonsgave, f.eks., så unngår man slikt. Eller la være å gifte seg igjen.

''Nei. hvorfor ikke la tiden hjelpe dem. Dette går over. De umodne og borstkjemte ungene blir eldre, og de blir mindre interessert i far og hans fru. Har fruen vært raus, så kommer hun styrket ut og blir mer verdsatt av dem alle.''

Jeg syns jo ikke en en ny kone skal sette livet sitt på vent i håp om at bortskjemte "unger" skal finne ut av helt ordinært, normale oppførselsregler - enn om denne 21-åringen faktisk bare ikke finner en samlivspartner, men blir gående igjen med sine vrangforestillinger om perfekt pappajul? Stakkars.

''Jeg syns jo ikke en en ny kone skal sette livet sitt på vent i håp om at bortskjemte "unger" skal finne ut av helt ordinært, normale oppførselsregler ...''

Hun er ikke bedt om å sette livet på vent- det er å overdrive. De fleste dagene er de faktisk bare de to.

At de voksne barna må vise normal oppførsel er jeg enig i. Men å oppdra voksne unger er ikke lett, og særlig ikke noe bonusmor bør styre i åpenhet med. Hun kan derimot bruke litt kvinnelist, og bli venn med avkommet- og så på sikt få avkommet til å gjøre noen tjenester.

[Gro Helen]

Ikke helt slik det henger sammen. ;0)

Men jeg har vela frem og tilbake i denne saken en stund. Og tråden her fikk meg til å sende en sms om han tenker å hilse på oss før jul. Og det svarte han raskt (!) at han hadde tenkt.

Så da antar jeg at han kommer innom alene, at jeg leker morra hans en stund, duller med ham og lager kaffe. Utveksler presanger, gratulerer med dagen bla bla. Og forøvrig ikke et (vondt) ord om noe som helst.

Og så treffes vi igjen på samme måte om et passende antall uker/måneder igjen. Problem løst. :0D

Det er i allefall lettvint for ham... Jeg tenker ofte at en høster det en sår. -At en dag vil din far føle på konsekvensene av de valgene han tok, eller de valgene han valgte å ikke ta...hvis det kan være en trøst, så kan jeg fortelle deg at jeg også har det vanskeli gmed min far. Jeg har ikke vært der han bor på 15 år. Vi barna var heller ikke velkomne da han lå syk av kreft, svært dårlig. Nei, det var kun samboeren som var med ham. Vi trodde alle han skulle dø, men han stod over. jeg føler meg ikke velkommen i hjemmet deres og de inviterer aldri... Dette er ytterkanten av den situasjonen jeg er i nå, med min manns barn. Det er heller ikke riktig at barna tar over, slik at den voksne ikke kan leve eget liv... En balansegang er nok det sunneste.

men mange har det nok som oss, der vi føler oss neglisjert av vår egen far. Vi må likevel prøve å skape oss et godt liv så får det være deres tap. Stå på.

[Gro Helen]

Jeg er selv mor- og meget opptatt av mine barns ve og vel. Jeg kan til tider beskytte de mot sin far.... Ikke fordi han er dårlig far- men fordi jeg kan synes han kjefter for "ingenting".

Jeg får fysisk vondt inni meg av å se ungene lei seg. Blir selv utilpass når de blir kjeftet på (og det i mine øyne er pga en bagatell). Da kan jeg finne på å gå i mellom...Dvs da er det ikke min mann som blir støttet.

Om jeg skulle hatt en ny mann og denne ville "angrepet" ungene, så ville jeg helt sikkert gjrøe det samme.

Nå mener jeg ikke du er noen trussel- og at du "angriper". Ville bare belyse at det ikke bare er bonusforeldre som kan bli "tilsidesatt" av og til.

Jeg føler meg tilsidesatt, og det er godt at andre også foreldre også gjør det, selv om de ikke er bonusforeldre.

Jeg er heldigvis av typen som ikke angriper døtrene. Jeg backet opp far en gang den eldste datteren prøvde å splitte/ devaluere ham. Da ble datteren agressiv og lekset av seg. Faren var sjokkert over oppførselen hennes og sa ikke et ord. Den eldste har også vist seg urimelig og frekk i familiesammenkomster der andre også er tilstede. Hun er tydelig i dårlig humør... Det kan bli rett pinlig enkelte ganger, men hennes far sier ikke et ord. Han er redd for hennes eder og galle. Jeg må si at det er jeg også blitt.

Når det gjelder den yngste som er mer empatisk, blir hun irettesatt av sin far om det er noe hun gjør som ikke er greit. Den eldste får styre på. Hun vil ta ansvar, men også styre der hun får tilgang. Men jeg er forsiktig...Men jeg ser bildet og har tatt det opp med min mann.

[morsan]

For meg er det vanskeligere å forstå at den virkelig voksne nye kvinnen i familien ikke kan akseptere at de som har limt hus i 20 år fremdeles har lyst til å gjøre det, og bare finne på noe nytt istedefor. Jeg var ikke akkurat voksen som 21-åring selv, men nå som omtrent 40- åring er jeg jo det. Som 21-åring satte jeg ennå stor pris på å komme hjem fra hybel'n for å finne at all juledill & dall skulle gjøres på akkurat samme viset som før Lagde egne tradisjoner ført flere år etter at jr ble født faktisk - vi drev opg reiste til foreldrene våre med jr annenhvert år i mange år vi

Enig.

Jeg pyntet ikke til jul i eget hjem før jeg var 25, faktisk.

Året før var første året jeg var samboer og ikke bare hadde hybel, men var da hjemme hos mor hele desember pga at faren min døde.

Og første julaftensfeiring i eget hjem var først det året jeg var 31 og nybakt mor - før der var det annethvert år hos hver sine foreldre.

[morsan]

For meg er det vanskeligere å forstå at den virkelig voksne nye kvinnen i familien ikke kan akseptere at de som har limt hus i 20 år fremdeles har lyst til å gjøre det, og bare finne på noe nytt istedefor. Jeg var ikke akkurat voksen som 21-åring selv, men nå som omtrent 40- åring er jeg jo det. Som 21-åring satte jeg ennå stor pris på å komme hjem fra hybel'n for å finne at all juledill & dall skulle gjøres på akkurat samme viset som før Lagde egne tradisjoner ført flere år etter at jr ble født faktisk - vi drev opg reiste til foreldrene våre med jr annenhvert år i mange år vi

- hver _våre_ foreldre, heter det vel...

[morsan]

'' jeg pyntet hos meg selv (på hybelen), og der var det god stemning og folksomt jevnlig i førjulstida.''

Det er nok litt forskjell på om studenten har massevis av venner eller litt færre - og også i forhold til når juleferien starter/slutter.Ikke så kult å være på hybel hvis andre har reist hjem på ferie ;-)

Men, som sagt - jeg er veldig enig i at det var litt sært med pepperkakehus-pyntingen,- men så har kanskje mine "unger" andre ting de har følelser for... Julestemning og barndomsminner er ikke å spøke med

Det jeg mest reagerte på her, var at det skulle være så unaturlig og tåpelig at unge voksne er mer enn akkurat minstemål av tid i barndomshjemmet ved juletider.

''Det er nok litt forskjell på om studenten har massevis av venner eller litt færre - og også i forhold til når juleferien starter/slutter.Ikke så kult å være på hybel hvis andre har reist hjem på ferie ;-)''

Helt enig.

Og her spiller det selvsagt en rolle hvor langt det er fra hybelen til barndomshjemmet. En med kort avstand vil kanskje bare sove et par netter hos foreldrene for å lette på logistikken i forbindelse med juleselskkapene, og ellers bo på hybelen sin. Er det lang å dra, blir det ofte annerledes.

Og så er det jo ikke slik at man nødvendigvis sitter og "degger" med foreldrene om man er hjemme på juleferie. Jeg husker de romjulene som en eneste lang vennefest, unntatt når jeg jobbet. Akk ja, det var tider det - bruke foreldrehjemmet som "hotell" og farte ut med venner! :-)

[morsan]

Huff så trist for dere alle. Sitter du med følelsen av at den nye samboeren har tatt over eller er det din far som er og alltid har vært tiltaksløs overfor deg og dine behov? Jeg bare tenker at dersom det er det siste kunne du kanskje like gjerne ta en prat med den nye samboeren som sikkert selv ser disse sidene hos sin nye livsledsager, og kanskje vil ønske støtte og innspill hjertelig velkommen?

Dersom det er førstnevnte burde du ta en prat med din far EngolaGay. Noen menn blir helt tafatte i nyfamiliesistuasjoner og slipper altfor lett førstekull. Svært mange angrer det i ettertid, og dette har vi et trist eksempel på i min manns familie. Mannen flyttet direkte til sin nye partner etter utroskap, og ble nyfar for hennes barn mens han ble mer og mer fjern for sine egne. Etter ti år sprakk forholdet, og han sitter i dag uten kontakt med noen barn - inkl sitt nye fellesbarn med sin partner som har flyttet sammen med ny mann, som er nyfar til dette barnet.

Uff, så trist - for alle parter.

[Sjalala]

Jeg skal overhode ikke gi deg råd, men jeg må bare si at jeg blir veldig overrasket over hvor mange her som sier "barn er barn, særlig i julen". Herregud, her er det snakk om en 21- og en 26-åring - de er da slett ikke barn, men voksne mennesker!

Jeg skjønner godt at du reagerer over deres - og farens! - oppførsel rundt denne høytiden, og jeg hadde nok personlig valgt den særs upedagogiske metoden "Nå får det faen meg være nok, oppfør dere som voksne mennesker!".

Gudskjelov er ikke jeg i denne situasjonen, for å si det sånn.

All mulig lykke til!

Jeg er helt enig med deg!

[Kalevaala]

Man vil vel gjerne gjøre et godt inntrykk på ny familie? Dette var vel også et brudebilde?

Hun skriver: "Jeg har måttet kjempe for å få lov til å handle julegaver fra min mann og meg til hans familie, fordi det har hans eldste datter tatt seg av."

Brudebildet var til Farmor.

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom å gjøre inntrykk på mannens familie og det å handle julegaver til dem?

[Elis31]

Hun skriver: "Jeg har måttet kjempe for å få lov til å handle julegaver fra min mann og meg til hans familie, fordi det har hans eldste datter tatt seg av."

Brudebildet var til Farmor.

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom å gjøre inntrykk på mannens familie og det å handle julegaver til dem?

Det ser jeg. Det ligger forhåpentligvis masse omtanke i gaver. Så jeg kan skjønne at hun synes det er vanskelig å stå helt utenfor.

[Mammantil3]

Jeg er helt enig med deg!

Oj, da er vi 3! :-)