Er den andre kvinnen uskyldig?

[Lothlorien]

Dersom du aktivt jobber med forholdet til en gift person, så er du i høyeste grad medvirkende. Grunnem er at du oppfordrer til handlingen.

Det riktige er å være en venn til den andre har gjort opp med familien sin, så kan man gå videre.

Hva når personen ikke er gift? Eller personen ikke har barn med sin partner?

Nei, elskeren/elskerinnen har ikke skyld i utroskapet. Det er ikke ham/henne som har noen forpliktelser overfor noen andre.

[Gjest af]

Hva når personen ikke er gift? Eller personen ikke har barn med sin partner?

Nei, elskeren/elskerinnen har ikke skyld i utroskapet. Det er ikke ham/henne som har noen forpliktelser overfor noen andre.

Vi har alle ansvar ovenfor våre medmennesker.

[Gjest Langøre]

Du sier noe. Men dersom jeg er i et forhold og ei jente som veit det alikevel prøver å lokke meg vekk, da har jo trollet allerede vist seg.

Kanskje er hun frisk og spennende og kanskje kan man få mye morro. og selvfølgelig er det vanskelig.

Men man vet jo at dette ikke er en person med høy moral., og derfor må en være forberedt på at det i neste runde er en selv det vil gå ut over.

Ah, jeg misforstod hvilken partner du mente (-: Men da er vi enige!

Ingen kan garantere at de ikke vil falle for andre, selv om de selv er i et fast forhold, men man har jo muligheten til å si nei til å gå videre også, da... Om den man treffer ikke respekterer det, ville ikke jeg heller hatt noe med vedkommende å gjøre.

[Lothlorien]

Vi har alle ansvar ovenfor våre medmennesker.

Men først og fremst ovenfor oss selv. I andre rekke kommer de som står oss nærmest. Sånn er virkeligheten.

Å gjemme seg bak en urealistisk setning som at vi har ansvar ovenfor våre medmennesker er feigt.

[Gjest af]

Men først og fremst ovenfor oss selv. I andre rekke kommer de som står oss nærmest. Sånn er virkeligheten.

Å gjemme seg bak en urealistisk setning som at vi har ansvar ovenfor våre medmennesker er feigt.

Gjemme seg og feigt? Hvor tar du dette fra?

Jeg er enig i at vi må ta vare på oss selv, men ikke nødvendigvis på beksotning av andre slik du antyder.

Man kan også spørre om man virkelig tar vare på seg selv om man ikke bryr seg om andre heller. Det er ikke sunt for egen del å aldri kunne ofre noe for det som er riktig.

[Lothlorien]

Gjemme seg og feigt? Hvor tar du dette fra?

Jeg er enig i at vi må ta vare på oss selv, men ikke nødvendigvis på beksotning av andre slik du antyder.

Man kan også spørre om man virkelig tar vare på seg selv om man ikke bryr seg om andre heller. Det er ikke sunt for egen del å aldri kunne ofre noe for det som er riktig.

I tilfelle du var i tvil, så lever vi ikke i Kardemommeby.

Det aller største ansvaret har vi til oss selv.

Ingenting kan få meg til å forandre min mening om det. Ikke engang utroskap.

Om det går på bekostning av andre, så er det bedre enn at det går utover oss selv.

Vil du heller gå på akkord med deg selv for å beskytte andre, kommer du snart til å bli totalt utslitt.

[Gjest løven]

Jeg føler virkelig med deg i den situasjonen du har havnet i!

Når det er sagt, jeg forstår ikke helt hensikten med spørsmålet. Er det lettere å tilgi hvis du kan fordele skyld?Har du planer om noen form for "hevn"?

[Gjest blå øyne]

I tilfelle du var i tvil, så lever vi ikke i Kardemommeby.

Det aller største ansvaret har vi til oss selv.

Ingenting kan få meg til å forandre min mening om det. Ikke engang utroskap.

Om det går på bekostning av andre, så er det bedre enn at det går utover oss selv.

Vil du heller gå på akkord med deg selv for å beskytte andre, kommer du snart til å bli totalt utslitt.

Hmm... har fulgt den lille diskusjonen deres... måtte bare kommentere litt til slutt.

Har ingen "svar" selv - bare nylig selvopplevde ting som ihvertfall har slitt *meg* totalt ut. Som du sier Lothlorien, verden er ikke rettferdig - vi lever ikke i Kardemommeby. Å forsøke å "ta ansvar" for alle og enhver i en slik situasjon (utroskap/samlivsbrudd) sliter en totalt ut - det vet jeg av smertelig erfaring. Til slutt blir det en lettelse når terapeut/psykolog gang på gang forsøker å banke inn i hodet på en at en først og fremst har ansvar for en selv! En har ansvar for *relasjonen* en har til andre, ikke ansvar *for* andre. Iblant vanskelig å se forskjellen - ja.

Og af, med all respekt: "..ofre noe for det som er *riktig*.." + "..det *riktige* er å være venn..." - jeg føler at du har opplevd selv endel av det som diskuteres her i DOL, men *så* skråsikker på hva som er "riktig" ? Etter alt jeg har opplevd nå - er det en ting jeg ihvertfall ikke er, - nemlig "sikker" på hva som er "riktig" her i livet... Skulle gitt mye for en sånn følelse av sikkerhet - men den tror jeg ikke finnes, dessverre.

Just my 2 cents... opplevd nok for 3 liv på 3 uker nå - skal forsøke å samle tankene nok til å kanskje dele litt erfaringer med andre, hvis det kan være til noen "hjelp"....

[Lothlorien]

Hmm... har fulgt den lille diskusjonen deres... måtte bare kommentere litt til slutt.

Har ingen "svar" selv - bare nylig selvopplevde ting som ihvertfall har slitt *meg* totalt ut. Som du sier Lothlorien, verden er ikke rettferdig - vi lever ikke i Kardemommeby. Å forsøke å "ta ansvar" for alle og enhver i en slik situasjon (utroskap/samlivsbrudd) sliter en totalt ut - det vet jeg av smertelig erfaring. Til slutt blir det en lettelse når terapeut/psykolog gang på gang forsøker å banke inn i hodet på en at en først og fremst har ansvar for en selv! En har ansvar for *relasjonen* en har til andre, ikke ansvar *for* andre. Iblant vanskelig å se forskjellen - ja.

Og af, med all respekt: "..ofre noe for det som er *riktig*.." + "..det *riktige* er å være venn..." - jeg føler at du har opplevd selv endel av det som diskuteres her i DOL, men *så* skråsikker på hva som er "riktig" ? Etter alt jeg har opplevd nå - er det en ting jeg ihvertfall ikke er, - nemlig "sikker" på hva som er "riktig" her i livet... Skulle gitt mye for en sånn følelse av sikkerhet - men den tror jeg ikke finnes, dessverre.

Just my 2 cents... opplevd nok for 3 liv på 3 uker nå - skal forsøke å samle tankene nok til å kanskje dele litt erfaringer med andre, hvis det kan være til noen "hjelp"....

Og jeg har fulgt dine innlegg.

Jeg har også svart deg, tror jeg...

MEN, det du sier om at når det gjelder utroskap eller samlivsbrudd, så er det slitsomt å tenke på alle andre sitt ve og vel, det er jeg enig med deg i.

I fantasiverdenen som mange lever i, tar man hensyn til alle andre, mens i virkeligheten går ikke det an i det hele tatt.

Man er nødt til å tenke på seg selv når ting er vanskelig, og når det gjelder deg, "blå øyne", bør du slutte å gå på akkord med deg selv slik du gjør. Du lurer ingen andre enn deg selv, og til tross for at du har blitt overtalt til å prøve å få ekteskapet til å fungere, er det helt tydelig at du ikke har gått helhjertet inn i forsøket.

[Gjest af]

Hmm... har fulgt den lille diskusjonen deres... måtte bare kommentere litt til slutt.

Har ingen "svar" selv - bare nylig selvopplevde ting som ihvertfall har slitt *meg* totalt ut. Som du sier Lothlorien, verden er ikke rettferdig - vi lever ikke i Kardemommeby. Å forsøke å "ta ansvar" for alle og enhver i en slik situasjon (utroskap/samlivsbrudd) sliter en totalt ut - det vet jeg av smertelig erfaring. Til slutt blir det en lettelse når terapeut/psykolog gang på gang forsøker å banke inn i hodet på en at en først og fremst har ansvar for en selv! En har ansvar for *relasjonen* en har til andre, ikke ansvar *for* andre. Iblant vanskelig å se forskjellen - ja.

Og af, med all respekt: "..ofre noe for det som er *riktig*.." + "..det *riktige* er å være venn..." - jeg føler at du har opplevd selv endel av det som diskuteres her i DOL, men *så* skråsikker på hva som er "riktig" ? Etter alt jeg har opplevd nå - er det en ting jeg ihvertfall ikke er, - nemlig "sikker" på hva som er "riktig" her i livet... Skulle gitt mye for en sånn følelse av sikkerhet - men den tror jeg ikke finnes, dessverre.

Just my 2 cents... opplevd nok for 3 liv på 3 uker nå - skal forsøke å samle tankene nok til å kanskje dele litt erfaringer med andre, hvis det kan være til noen "hjelp"....

Det er ikke alltid man kan vite hva som er riktig, men å legge an på noen som er i et forhold mener jeg helt klart er galt. Enda værre er det om personen er i et fohold med barn.

Hva om det ikke fungerer? Man har ødelagt en familie bare for en tid med moro.

Av og til synes jeg det er lett å se hva som er riktig, andre ganger er det vanskeligere, og selvfølgelig tar jeg feil av og til også.

I denne spesifikke situasjone n synes jeg det er greit å si hva som er riktig. Men når man er forelska så er det også veldig vanskelig å gjøre det rette på bekostning av seg selv.

Hverdagen er selvfølgelig mye mer kompleks en den forenkla problemstillingen. Kanskje er den personen man har falt for 'fast' i et ulykkelig frohold. Da er ikke lenger rett og galt så åpenlyst.

Jeg ser ikke helt hva du prøver å si med ansvar for relasjonen til andre og ikke ansvar for andre. Personlig mener jeg at man må bry seg om mennesker uansett om man har en personlg relasjon til dem eller ikke. Når en vet at ens handlinger vil gå direkte utover andre mennesker, så bør man ta hensyn til det. Selv om det kanskje koster noe.

Hvis ikke vil vi alle bare væe egoister som snur oss så godt vi kan innenfor de grenser samfunnets lovverk setter. Slutt på frihet (frihet krever ansvar) og det motsatte av Kardemommeloven.