Nyeste forskningen mht språkform for barn med CI

[Gjest togli]

Måtte bare dele dette da det er noe som ligger mitt hjerte nær:) http://www.lakartidningen.se/07engine.php?articleId=17494

[Mrs. Wallace]

''En habilitering som stimulerar tal och hörsel på ett kreativt och lustfyllt sätt främjar talutvecklingen. Tillgång till teckenspråkiga miljöer och att anhöriga får utbildning i teckenspråk är viktiga faktorer för att möjliggöra delaktighet. Socialstyrelsen [17] och intresseorganisationer [2, 3] betonar vikten av att barn med kokleaimplantat utvecklar tvåspråkighet i teckenspråk och svenska. Detta stöds av resultaten från denna studie. ''

Interessant link, takk skal du ha! Og jeg blir jo selvsagt glad når en studie bekrefter det jeg lenge har insistert på.

[Gjest togli]

''En habilitering som stimulerar tal och hörsel på ett kreativt och lustfyllt sätt främjar talutvecklingen. Tillgång till teckenspråkiga miljöer och att anhöriga får utbildning i teckenspråk är viktiga faktorer för att möjliggöra delaktighet. Socialstyrelsen [17] och intresseorganisationer [2, 3] betonar vikten av att barn med kokleaimplantat utvecklar tvåspråkighet i teckenspråk och svenska. Detta stöds av resultaten från denna studie. ''

Interessant link, takk skal du ha! Og jeg blir jo selvsagt glad når en studie bekrefter det jeg lenge har insistert på.

Jepp, samme her )

[Spenol(1)]

Jeg har nå lest undersøkelsen, og har (ikke overraskende) noen kritiske innvendinger og spørsmål

Det er vel ingen stor nyhet at hørselshemmede barn (og voksne) kan slite sosialt i samspillet med den hørende befolkningen, og at det å kommunisere uhindret er noe vi alle ønsker. Jeg skulle ønske at vi fikk vite noe om ramme betingelsene for en slik tospråklighet. Har de tospråklige barna oppnådd samme talespråklige resultat, som de barna som hovedsakelig har blitt eksponert for talespråk ? Hvordan er barnas sosiale liv forøvrig?

Denne studien omhandler kun 7 CI-brukere som nå har blitt voksne. De har fått implantat ved toårsalderen eller senere. Jeg vet ikke helt hvor stor nytteverdi denne undersøkelsen har med tanke på den nye generasjonen som har fått implantat i begge ører i løpet av første leveår. De vil nok få et annet utbytte og en annet kommunikasjonsform.

Det står heller ikke noe om informantene har gått på døveskole eller integrert i en hørende skole, noe jeg synes har stor betydning for undersøkelsen.

At hun selv er hørselshemmet (eller døv), og også behersker tegnspråk, kan også få en stor betydning for informantene. Jeg håper det er noe hun også selv stiller spørsmål ved. Det er lett å bli forutinntatt i en slik studie, når en selv tilhører døvekulturen. Det er fort gjort at informantene gir svar, som de tror at hun selv ønsker å få . Det er også mulig at en hørende person, som ikke var en del av miljøet ville vektlagt undersøkelsene og spørsmålene anderledes.

[Gjest togli]

Jeg har nå lest undersøkelsen, og har (ikke overraskende) noen kritiske innvendinger og spørsmål

Det er vel ingen stor nyhet at hørselshemmede barn (og voksne) kan slite sosialt i samspillet med den hørende befolkningen, og at det å kommunisere uhindret er noe vi alle ønsker. Jeg skulle ønske at vi fikk vite noe om ramme betingelsene for en slik tospråklighet. Har de tospråklige barna oppnådd samme talespråklige resultat, som de barna som hovedsakelig har blitt eksponert for talespråk ? Hvordan er barnas sosiale liv forøvrig?

Denne studien omhandler kun 7 CI-brukere som nå har blitt voksne. De har fått implantat ved toårsalderen eller senere. Jeg vet ikke helt hvor stor nytteverdi denne undersøkelsen har med tanke på den nye generasjonen som har fått implantat i begge ører i løpet av første leveår. De vil nok få et annet utbytte og en annet kommunikasjonsform.

Det står heller ikke noe om informantene har gått på døveskole eller integrert i en hørende skole, noe jeg synes har stor betydning for undersøkelsen.

At hun selv er hørselshemmet (eller døv), og også behersker tegnspråk, kan også få en stor betydning for informantene. Jeg håper det er noe hun også selv stiller spørsmål ved. Det er lett å bli forutinntatt i en slik studie, når en selv tilhører døvekulturen. Det er fort gjort at informantene gir svar, som de tror at hun selv ønsker å få . Det er også mulig at en hørende person, som ikke var en del av miljøet ville vektlagt undersøkelsene og spørsmålene anderledes.

Dette er bare en av flere undersøkelser som viser de samme resultatene. Det viktigste: Det finnes ikke et eneste holdepunkt for at tegnspråkferdigheter hos et CI-operert barn hemmer talespråkutviklingen dersom barnet får begge språk parallellt.

[Spenol(1)]

Dette er bare en av flere undersøkelser som viser de samme resultatene. Det viktigste: Det finnes ikke et eneste holdepunkt for at tegnspråkferdigheter hos et CI-operert barn hemmer talespråkutviklingen dersom barnet får begge språk parallellt.

Har du noen linker til forskning som tar for seg CI-barn som kommuniserer kun med tale, kontra de som både taler og tegner ?

[Gjest togli]

Har du noen linker til forskning som tar for seg CI-barn som kommuniserer kun med tale, kontra de som både taler og tegner ?

La ut en link her sist dette ble diskutert, og du kan sikkert finne den om du googler

Det viktige her er i bunn og grunn hvilke barn som har best optimal utvikling. Det hjelper ikke å snakke "perfekt" om man ikke har sosiale antenner og ikke kan fungere sosialt med andre mennesker. Jeg tror de fleste undersøkelsene idag ser på det "helhetlige" barnet. Husker jeg for et par-tre år siden hadde heftige diskusjoner med en mor hvis sønn var CI-operert. Han utvikla nærmest perfekt tale og mor mente det var pga at han ikke hadde fått tilgang til tegnspråk, og kun trent tale. Hun var selvsagt meget stolt av sin sønn og sto på barrikadene for å "bevise" at tospråklighet hos døve CI-barn ikke var særlig smart... Idag er sønnen nesten voksen, har ingen venner og kan ikke sosiale koder - selv om han er kjekk å se på, trivelig osv... men han greier ikke å fungere sammen med andre over tid, da han mangler de sosiale kodene unge mennesker bruker. Dette er svært trist å se.... mor har ikke latt høre fra seg det siste året, så hun tenker nok sitt... Jeg kjenner dessverre til svært mange slike tilfeller rundt om i landet Jeg kjenner også svært mange CI-døve barn/unge som fikk CI i førspråklig alder, og som snakker perfekt norsk og tegnspråk. De veksler på begge språkene alt ettersom, og forteller ofte om viktigheten av å ha andre tegnspråklige venner for å kunne fungere optimalt sammen med sine ikke-tegnspråklige venner.

Tror ikke jeg vil kommentere dette mer, da det kjennes ganske personlig for meg... Jeg fikk tross alt et nytt liv da jeg endelig fikk lært meg tegnspråk - så det føles vanskelig når folk setter tanken om tospråklighet for CI-døve i tvil ...

[Spenol(1)]

La ut en link her sist dette ble diskutert, og du kan sikkert finne den om du googler

Det viktige her er i bunn og grunn hvilke barn som har best optimal utvikling. Det hjelper ikke å snakke "perfekt" om man ikke har sosiale antenner og ikke kan fungere sosialt med andre mennesker. Jeg tror de fleste undersøkelsene idag ser på det "helhetlige" barnet. Husker jeg for et par-tre år siden hadde heftige diskusjoner med en mor hvis sønn var CI-operert. Han utvikla nærmest perfekt tale og mor mente det var pga at han ikke hadde fått tilgang til tegnspråk, og kun trent tale. Hun var selvsagt meget stolt av sin sønn og sto på barrikadene for å "bevise" at tospråklighet hos døve CI-barn ikke var særlig smart... Idag er sønnen nesten voksen, har ingen venner og kan ikke sosiale koder - selv om han er kjekk å se på, trivelig osv... men han greier ikke å fungere sammen med andre over tid, da han mangler de sosiale kodene unge mennesker bruker. Dette er svært trist å se.... mor har ikke latt høre fra seg det siste året, så hun tenker nok sitt... Jeg kjenner dessverre til svært mange slike tilfeller rundt om i landet Jeg kjenner også svært mange CI-døve barn/unge som fikk CI i førspråklig alder, og som snakker perfekt norsk og tegnspråk. De veksler på begge språkene alt ettersom, og forteller ofte om viktigheten av å ha andre tegnspråklige venner for å kunne fungere optimalt sammen med sine ikke-tegnspråklige venner.

Tror ikke jeg vil kommentere dette mer, da det kjennes ganske personlig for meg... Jeg fikk tross alt et nytt liv da jeg endelig fikk lært meg tegnspråk - så det føles vanskelig når folk setter tanken om tospråklighet for CI-døve i tvil ...

Den linken du ga ut, omhandlet bare barn som hovedsakelig kommuniserte med tale, kontra de barna som i tillegg brukte tegnstøtte ( ikke tegnspråk) Dessuten påpekte de ørten ganger at kvaliteten på forskningen var svært lav. Det er gjort veldig lite studier på CI-barn som får hovedsakelig oral/verbal kommunikasjon, sammenliknet med de som får både tegnspråk og tale.

CI-barn trenger enormt mye mengdetrening for å oppnå gode resultater i tale- og lyttespråk. Det mange forskere antyder, er ikke at tegnspråk er et mindreverdig språk, men at en simultan tospråklighet kan ta tid og ressurser bort i fra den tiden barnet trenger for å uttale og oppfatte ord. Det er jo som alt annet, at den som trener mest, blir god.

Som sagt så står vi ovenfor en ny generasjon som har blitt implantert mye tidligere , og vil få et annet undervisningstilbud enn de første barna som fikk CI.

Men når det er sagt, så tror jeg ikke at noen er uenige i at disse barna vil slite sosialt pga hørselshemmingen. Hvis det var mitt barn som var døv og fikk CI, så hadde jeg vært kjempebekymret for den videre sosiale utviklingen, uansett hvilken opplæringsmodell barnet fulgte. Jeg tror ikke det finnes noen idell situasjon her. Det er et mål at barnet skal fungerere sosial i oppveksten, men på sikt er det også viktig at de står såpass rustet talemessig at de kan bli selvstendige voksne i en verden som stiller store krav til lese, skrive og taleferdigheter. De er jo de som er flinkest til dette som har de fleste valgmulighetene.

[Gjest togli]

Den linken du ga ut, omhandlet bare barn som hovedsakelig kommuniserte med tale, kontra de barna som i tillegg brukte tegnstøtte ( ikke tegnspråk) Dessuten påpekte de ørten ganger at kvaliteten på forskningen var svært lav. Det er gjort veldig lite studier på CI-barn som får hovedsakelig oral/verbal kommunikasjon, sammenliknet med de som får både tegnspråk og tale.

CI-barn trenger enormt mye mengdetrening for å oppnå gode resultater i tale- og lyttespråk. Det mange forskere antyder, er ikke at tegnspråk er et mindreverdig språk, men at en simultan tospråklighet kan ta tid og ressurser bort i fra den tiden barnet trenger for å uttale og oppfatte ord. Det er jo som alt annet, at den som trener mest, blir god.

Som sagt så står vi ovenfor en ny generasjon som har blitt implantert mye tidligere , og vil få et annet undervisningstilbud enn de første barna som fikk CI.

Men når det er sagt, så tror jeg ikke at noen er uenige i at disse barna vil slite sosialt pga hørselshemmingen. Hvis det var mitt barn som var døv og fikk CI, så hadde jeg vært kjempebekymret for den videre sosiale utviklingen, uansett hvilken opplæringsmodell barnet fulgte. Jeg tror ikke det finnes noen idell situasjon her. Det er et mål at barnet skal fungerere sosial i oppveksten, men på sikt er det også viktig at de står såpass rustet talemessig at de kan bli selvstendige voksne i en verden som stiller store krav til lese, skrive og taleferdigheter. De er jo de som er flinkest til dette som har de fleste valgmulighetene.

Tale er selvsagt svært viktig, men barns hjerner er som svamper.. Fungerer implantatet som det skal, så lærer de talespråk uansett - men de vil aldri høre så normalt at de vil fungere som hørende - derfor bør de lære tegnspråk i tillegg.

[Spenol(1)]

Tale er selvsagt svært viktig, men barns hjerner er som svamper.. Fungerer implantatet som det skal, så lærer de talespråk uansett - men de vil aldri høre så normalt at de vil fungere som hørende - derfor bør de lære tegnspråk i tillegg.

Hvordan ser du for deg at denne tospråkligheten skal fungere i praksis?

Barn som følger opplæringsloven 2.5 har en lovfestet rett til undervisning på tegnspråk, barn som skal lære å prate havner på en annen paragraf, som omhandler spesialundervisning. &5-1. De har ikke krav på gratis barnehageplass eller deltidsopphold.

Med tanke på alle døveskoler som nedlegges så er det heller ikke noe særlig tegnspråkmiljø blant jevnaldrende.

Det er jo klart at et hørselshemmet barn kan ha glede og nytte av tegnspråk, men hvorfor kan de ikke lære det på et senere tidspunkt- hvis de føler behov for det ?

[Gjest togli]

Hvordan ser du for deg at denne tospråkligheten skal fungere i praksis?

Barn som følger opplæringsloven 2.5 har en lovfestet rett til undervisning på tegnspråk, barn som skal lære å prate havner på en annen paragraf, som omhandler spesialundervisning. &5-1. De har ikke krav på gratis barnehageplass eller deltidsopphold.

Med tanke på alle døveskoler som nedlegges så er det heller ikke noe særlig tegnspråkmiljø blant jevnaldrende.

Det er jo klart at et hørselshemmet barn kan ha glede og nytte av tegnspråk, men hvorfor kan de ikke lære det på et senere tidspunkt- hvis de føler behov for det ?

''Det er jo klart at et hørselshemmet barn kan ha glede og nytte av tegnspråk, men hvorfor kan de ikke lære det på et senere tidspunkt- hvis de føler behov for det ?''

Vi har diskutert dette før, så du kan evt ta et søk på tråden her inne for fra en tid tilbake? Tror ikke jeg orker å repetere det igjen, for det er så selvsagt for meg som jobber med CI-barn daglig

[Sør]

Hvordan ser du for deg at denne tospråkligheten skal fungere i praksis?

Barn som følger opplæringsloven 2.5 har en lovfestet rett til undervisning på tegnspråk, barn som skal lære å prate havner på en annen paragraf, som omhandler spesialundervisning. &5-1. De har ikke krav på gratis barnehageplass eller deltidsopphold.

Med tanke på alle døveskoler som nedlegges så er det heller ikke noe særlig tegnspråkmiljø blant jevnaldrende.

Det er jo klart at et hørselshemmet barn kan ha glede og nytte av tegnspråk, men hvorfor kan de ikke lære det på et senere tidspunkt- hvis de føler behov for det ?

''Det er jo klart at et hørselshemmet barn kan ha glede og nytte av tegnspråk, men hvorfor kan de ikke lære det på et senere tidspunkt- hvis de føler behov for det ?''

Hvorfor skal de lære det på et senere tidspunkt, fremfor så snart de kan?

Tosprålighet (f. eks. norsk og engelsk, fransk, spansk, kinesisk) osv er da bare en fordel å lære så tidlig som mulig, og jeg kan ikke se at det skal være noe argument for at det er forskjellig for ts?

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

''Det er jo klart at et hørselshemmet barn kan ha glede og nytte av tegnspråk, men hvorfor kan de ikke lære det på et senere tidspunkt- hvis de føler behov for det ?''

Hvorfor skal de lære det på et senere tidspunkt, fremfor så snart de kan?

Tosprålighet (f. eks. norsk og engelsk, fransk, spansk, kinesisk) osv er da bare en fordel å lære så tidlig som mulig, og jeg kan ikke se at det skal være noe argument for at det er forskjellig for ts?

Med vennlig hilsen

Takk:)

[Sør]

Takk:)

Trenger ikke takke. Jeg skriver det fordi jeg mener det.

Nå kommer det sikkert noen som påstår at undersøkelsen kun gjelder for svensk, ikke norsk!

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Trenger ikke takke. Jeg skriver det fordi jeg mener det.

Nå kommer det sikkert noen som påstår at undersøkelsen kun gjelder for svensk, ikke norsk!

Med vennlig hilsen

Hehe, sikkert Er ganske vant til det igrunnen

[Spenol(1)]

''Det er jo klart at et hørselshemmet barn kan ha glede og nytte av tegnspråk, men hvorfor kan de ikke lære det på et senere tidspunkt- hvis de føler behov for det ?''

Hvorfor skal de lære det på et senere tidspunkt, fremfor så snart de kan?

Tosprålighet (f. eks. norsk og engelsk, fransk, spansk, kinesisk) osv er da bare en fordel å lære så tidlig som mulig, og jeg kan ikke se at det skal være noe argument for at det er forskjellig for ts?

Med vennlig hilsen

Situasjonen blir anderledes fordi et barn som er født uten hørsel trenger enormt mye mengdetrening for å ta igjen den hørselen de ikke har hatt. For et barn som er født med hørsel starter på scratch med begge språk, hvis du forstår tankegangen.

For de aller fleste er tospråklighet fra begynnelsen av , bare et gode. Et hørende barn med døve foreldre vil ikke oppleve noen store hindre her. Men med tanke på CI-barna så råder en del eksperter foreldre med å vente med tegnspråket til barnet har lært talespråket.

For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år. Etter det er barnet bare istand til å skille mellom ulike lyder. Jo kortere tid etter at barnet får implantat, jo bedre resultat blir det. Så årene rett etter blir viktige år. Et talespråk må barnet lære som barn, et visuelt språk kan det lære når som helst.

Det er også mye som tyder på at barn som ikke har hatt hørsel har lett for gripe til det visuelle fremfor det auditive når språket skal læres. Det kan være litt hemmende når talespråket skal læres fordi barnet da ikke trenger å være avhengig av å uttale og oppfatte ordet. For å bli god i talespråk, så må de øve mye.

Jeg er ingen motstander av tospråklighet. Men i CI-barnas tilfelle så viser de fleste undersøkelser til at barna får best resultat i talespråket hvis det får komme først.

Ble dette forvirrende ?

[Sør]

Situasjonen blir anderledes fordi et barn som er født uten hørsel trenger enormt mye mengdetrening for å ta igjen den hørselen de ikke har hatt. For et barn som er født med hørsel starter på scratch med begge språk, hvis du forstår tankegangen.

For de aller fleste er tospråklighet fra begynnelsen av , bare et gode. Et hørende barn med døve foreldre vil ikke oppleve noen store hindre her. Men med tanke på CI-barna så råder en del eksperter foreldre med å vente med tegnspråket til barnet har lært talespråket.

For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år. Etter det er barnet bare istand til å skille mellom ulike lyder. Jo kortere tid etter at barnet får implantat, jo bedre resultat blir det. Så årene rett etter blir viktige år. Et talespråk må barnet lære som barn, et visuelt språk kan det lære når som helst.

Det er også mye som tyder på at barn som ikke har hatt hørsel har lett for gripe til det visuelle fremfor det auditive når språket skal læres. Det kan være litt hemmende når talespråket skal læres fordi barnet da ikke trenger å være avhengig av å uttale og oppfatte ordet. For å bli god i talespråk, så må de øve mye.

Jeg er ingen motstander av tospråklighet. Men i CI-barnas tilfelle så viser de fleste undersøkelser til at barna får best resultat i talespråket hvis det får komme først.

Ble dette forvirrende ?

Hei,

Ikke så mye forvirrende, som selvmotsigende! ;-)

Du skriver:

''For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år. Etter det er barnet bare istand til å skille mellom ulike lyder.''

Dette baseres jo på hvor fleksibel hjernen er, og at fleksibiliten til å omorganisere seg gradvis svekkes fra fødselen og utover.

Dette må da også gjelde for ts. En person som har lært ts før 4 år (for eksempel) vil sannsynligvis gjøre det med langt mindre ressursforbruk enn de som begynner mye senere.

Dette er dobbelt viktig i de tilfellene (som ikke er få, slik jeg forstår det) hvor CIen ikke fungerer godt nok. Da er det virkelig viktig å ha ts i bakhånd, og ikke som en plan "Z", etter alt annet har gått galt.

Saken er jo den at hjernen må lære seg ts akkurat som den må lære seg å lytte til CIen.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Situasjonen blir anderledes fordi et barn som er født uten hørsel trenger enormt mye mengdetrening for å ta igjen den hørselen de ikke har hatt. For et barn som er født med hørsel starter på scratch med begge språk, hvis du forstår tankegangen.

For de aller fleste er tospråklighet fra begynnelsen av , bare et gode. Et hørende barn med døve foreldre vil ikke oppleve noen store hindre her. Men med tanke på CI-barna så råder en del eksperter foreldre med å vente med tegnspråket til barnet har lært talespråket.

For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år. Etter det er barnet bare istand til å skille mellom ulike lyder. Jo kortere tid etter at barnet får implantat, jo bedre resultat blir det. Så årene rett etter blir viktige år. Et talespråk må barnet lære som barn, et visuelt språk kan det lære når som helst.

Det er også mye som tyder på at barn som ikke har hatt hørsel har lett for gripe til det visuelle fremfor det auditive når språket skal læres. Det kan være litt hemmende når talespråket skal læres fordi barnet da ikke trenger å være avhengig av å uttale og oppfatte ordet. For å bli god i talespråk, så må de øve mye.

Jeg er ingen motstander av tospråklighet. Men i CI-barnas tilfelle så viser de fleste undersøkelser til at barna får best resultat i talespråket hvis det får komme først.

Ble dette forvirrende ?

Jeg lovet meg selv å ikke kommentere, men akkurat dette er direkte feilinformasjon :

''For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år''

Jeg har vært døv siden fødselen (hadde dog ok nytte av høreapparater og utvikla et godt talespråk til tross for døvheten), og fikk CI i en alder av 37.. Det er nå fire år siden, og jeg tolker for en døv elev i grunnskolen. Klart CI må ha hatt effekt på meg da

[Gjest togli]

Hei,

Ikke så mye forvirrende, som selvmotsigende! ;-)

Du skriver:

''For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år. Etter det er barnet bare istand til å skille mellom ulike lyder.''

Dette baseres jo på hvor fleksibel hjernen er, og at fleksibiliten til å omorganisere seg gradvis svekkes fra fødselen og utover.

Dette må da også gjelde for ts. En person som har lært ts før 4 år (for eksempel) vil sannsynligvis gjøre det med langt mindre ressursforbruk enn de som begynner mye senere.

Dette er dobbelt viktig i de tilfellene (som ikke er få, slik jeg forstår det) hvor CIen ikke fungerer godt nok. Da er det virkelig viktig å ha ts i bakhånd, og ikke som en plan "Z", etter alt annet har gått galt.

Saken er jo den at hjernen må lære seg ts akkurat som den må lære seg å lytte til CIen.

Med vennlig hilsen

Et viktig poeng!

Jeg er dyktig nok i tegnspråk idag, men jeg skulle ønske jeg kunne det fra jeg var liten... merker at jeg hemmes språkmessig i bestemte situasjoner - der kan man se at jeg ikke har tegnspråk som førstespråk.

[Sør]

Jeg lovet meg selv å ikke kommentere, men akkurat dette er direkte feilinformasjon :

''For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år''

Jeg har vært døv siden fødselen (hadde dog ok nytte av høreapparater og utvikla et godt talespråk til tross for døvheten), og fikk CI i en alder av 37.. Det er nå fire år siden, og jeg tolker for en døv elev i grunnskolen. Klart CI må ha hatt effekt på meg da

Kan du ha en særdeles langsomt utviklet hjerne? :glis:

plystrende hilsener