Nyeste forskningen mht språkform for barn med CI

[Gjest togli]

Kan du ha en særdeles langsomt utviklet hjerne? :glis:

plystrende hilsener

Ah, der har vi forklaringen

[Spenol(1)]

Hei,

Ikke så mye forvirrende, som selvmotsigende! ;-)

Du skriver:

''For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år. Etter det er barnet bare istand til å skille mellom ulike lyder.''

Dette baseres jo på hvor fleksibel hjernen er, og at fleksibiliten til å omorganisere seg gradvis svekkes fra fødselen og utover.

Dette må da også gjelde for ts. En person som har lært ts før 4 år (for eksempel) vil sannsynligvis gjøre det med langt mindre ressursforbruk enn de som begynner mye senere.

Dette er dobbelt viktig i de tilfellene (som ikke er få, slik jeg forstår det) hvor CIen ikke fungerer godt nok. Da er det virkelig viktig å ha ts i bakhånd, og ikke som en plan "Z", etter alt annet har gått galt.

Saken er jo den at hjernen må lære seg ts akkurat som den må lære seg å lytte til CIen.

Med vennlig hilsen

CI-barna vil få varierende utbytte av CI, hva som er godt resultat, avhenger blant annet av alderen, ressursene barna får, foreldrenes innsats osv. Men de aller fleste blir tunghørte. De kan kommunisere greit i en- til- en situasjoner, men kan slite med å oppfatte det som blir sagt i større grupper. De oppnår ikke optimal hørsel.

Forskningen viser at jo kortere tid et barn har vært døv, jo bedre blir resultatene. Rikshospitalet vil operere barna så tidlig som mulig (De setter fireårsalderen som en maksgrense). Nå får mange nyfødte barn CI i begge ører, før de har fylt et år. De vil da få et annet utgangspunkt enn denne tjue år gamle studien vi snakker om, hvor barna fikk kun ett implantat etter toårsalderen og senere. Jeg vet ingenting om de gikk på døveskole eller var integrerte i hørende klasser, noe jeg hadde syntes var relevant informasjon.

Hjernen er fleksibel, men talespråket må en ha lært i barndommen for at en CI skal ha effekt. Noen døve kan også være oppvokst med talespråk og leppelesing, noe som kan ha gjort prosessen lettere. Jeg tror det er veldig få tilfeller hvor en voksen døv person ( som kun har lært tegnspråk) kan oppnå å bli lettere tunghørt etter en slik implantasjon. Jeg har knapt hørt om noen. De jeg vet om , er døvblitte.

Det finnes ingen god Ole-Brum –løsning i Norge. I dag må foreldre velge om CI- barna skal lære talespråk eller tegnspråk. Foreldre som ønsker at barna sine skal lære talespråk, kan ikke samtidig få tilbud om deltidsopphold på ÅL, og tegnspråkundervisning. Det er to forskjellige paragrafer i opplæringsloven. Her må foreldrene ta et sjansespill og håpe det går bra med talespråket. Hvis det ikke viser seg å fungere, så må de nok skifte opplæringsparagraf.

Nå legges nesten alle døveskoler ned. Selv om foreldrene skulle gå over til tegnspråk, så har barnet svært få barn å kommunisere med. Det er også dessverre sånn at en stiller med svakere kort når en ikke behersker majoritetsspråket. Det kan få konsekvenser for videre skolegang og arbeidslivet.

[Sør]

CI-barna vil få varierende utbytte av CI, hva som er godt resultat, avhenger blant annet av alderen, ressursene barna får, foreldrenes innsats osv. Men de aller fleste blir tunghørte. De kan kommunisere greit i en- til- en situasjoner, men kan slite med å oppfatte det som blir sagt i større grupper. De oppnår ikke optimal hørsel.

Forskningen viser at jo kortere tid et barn har vært døv, jo bedre blir resultatene. Rikshospitalet vil operere barna så tidlig som mulig (De setter fireårsalderen som en maksgrense). Nå får mange nyfødte barn CI i begge ører, før de har fylt et år. De vil da få et annet utgangspunkt enn denne tjue år gamle studien vi snakker om, hvor barna fikk kun ett implantat etter toårsalderen og senere. Jeg vet ingenting om de gikk på døveskole eller var integrerte i hørende klasser, noe jeg hadde syntes var relevant informasjon.

Hjernen er fleksibel, men talespråket må en ha lært i barndommen for at en CI skal ha effekt. Noen døve kan også være oppvokst med talespråk og leppelesing, noe som kan ha gjort prosessen lettere. Jeg tror det er veldig få tilfeller hvor en voksen døv person ( som kun har lært tegnspråk) kan oppnå å bli lettere tunghørt etter en slik implantasjon. Jeg har knapt hørt om noen. De jeg vet om , er døvblitte.

Det finnes ingen god Ole-Brum –løsning i Norge. I dag må foreldre velge om CI- barna skal lære talespråk eller tegnspråk. Foreldre som ønsker at barna sine skal lære talespråk, kan ikke samtidig få tilbud om deltidsopphold på ÅL, og tegnspråkundervisning. Det er to forskjellige paragrafer i opplæringsloven. Her må foreldrene ta et sjansespill og håpe det går bra med talespråket. Hvis det ikke viser seg å fungere, så må de nok skifte opplæringsparagraf.

Nå legges nesten alle døveskoler ned. Selv om foreldrene skulle gå over til tegnspråk, så har barnet svært få barn å kommunisere med. Det er også dessverre sånn at en stiller med svakere kort når en ikke behersker majoritetsspråket. Det kan få konsekvenser for videre skolegang og arbeidslivet.

''Det finnes ingen god Ole-Brum –løsning i Norge. I dag må foreldre velge om CI- barna skal lære talespråk eller tegnspråk. Foreldre som ønsker at barna sine skal lære talespråk, kan ikke samtidig få tilbud om deltidsopphold på ÅL, og tegnspråkundervisning. Det er to forskjellige paragrafer i opplæringsloven. Her må foreldrene ta et sjansespill og håpe det går bra med talespråket. Hvis det ikke viser seg å fungere, så må de nok skifte opplæringsparagraf.''

Joda, men da påpeker du jo nettopp problemet - at man ikke kan velge begge, dersom man ønsker det.

Med vennlig hilsen

[Spenol(1)]

Trenger ikke takke. Jeg skriver det fordi jeg mener det.

Nå kommer det sikkert noen som påstår at undersøkelsen kun gjelder for svensk, ikke norsk!

Med vennlig hilsen

ja vi vet jo alle at svenskene er noen ordentlige tullinger

fra spøk til revolver. Dette er en ny studie, gjort blant voksne som fikk implantater for over tjue år siden. De fikk implantater etter de hadde fyllt to år- og senere. De har altså fått implantater mye senere enn de døve barna i Norge, hvor mange opereres fra fem månedersalderen med ett implantat i hvert øre.

Det står heller ikke noe om barna har gått på døveskole, eller hvor bra de behersker talespråket.

[Sør]

ja vi vet jo alle at svenskene er noen ordentlige tullinger

fra spøk til revolver. Dette er en ny studie, gjort blant voksne som fikk implantater for over tjue år siden. De fikk implantater etter de hadde fyllt to år- og senere. De har altså fått implantater mye senere enn de døve barna i Norge, hvor mange opereres fra fem månedersalderen med ett implantat i hvert øre.

Det står heller ikke noe om barna har gått på døveskole, eller hvor bra de behersker talespråket.

Joda, men en ting er at det ikke virker for alle, og da er det greit å ha en plan B, hvis du ønsker å se det på den måten.

Men med mindre noen kan dokumentere at ts gir "alvorlige problemer" for folk med CI (og det kan man ikke, meg bekjent) så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal tilby tospråklighet.

I tillegg, dette er egentlig en generell diskusjon - Norge A/S vinner på jo bedre utdannet folk er. Hvis noen ønsker å lære "norsk og kinesisk" og bli tospråklig, så er det noe vi vinner på. Å beherske to språk er et pluss i seg selv.

Med vennlig hilsen

[Spenol(1)]

''Det finnes ingen god Ole-Brum –løsning i Norge. I dag må foreldre velge om CI- barna skal lære talespråk eller tegnspråk. Foreldre som ønsker at barna sine skal lære talespråk, kan ikke samtidig få tilbud om deltidsopphold på ÅL, og tegnspråkundervisning. Det er to forskjellige paragrafer i opplæringsloven. Her må foreldrene ta et sjansespill og håpe det går bra med talespråket. Hvis det ikke viser seg å fungere, så må de nok skifte opplæringsparagraf.''

Joda, men da påpeker du jo nettopp problemet - at man ikke kan velge begge, dersom man ønsker det.

Med vennlig hilsen

Nei, slik det ser ut, så kan ikke foreldrene gå for begge deler samtidig, men de kan muligens skifte opplæringsparagraf, hvis de føler at den talespråklige utviklingen har stagnert.

Her er det mye usikkerhet, og politikerne vakler. Jeg forstår at foreldre til hørselshemmede barn blir motløse og forvirret av å ikke ha noen klare retningslinjer for opplæringstilbudene. I tillegg må de forholde seg til mostridende råd fra medisinere og pedagoger.

[Spenol(1)]

Joda, men en ting er at det ikke virker for alle, og da er det greit å ha en plan B, hvis du ønsker å se det på den måten.

Men med mindre noen kan dokumentere at ts gir "alvorlige problemer" for folk med CI (og det kan man ikke, meg bekjent) så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal tilby tospråklighet.

I tillegg, dette er egentlig en generell diskusjon - Norge A/S vinner på jo bedre utdannet folk er. Hvis noen ønsker å lære "norsk og kinesisk" og bli tospråklig, så er det noe vi vinner på. Å beherske to språk er et pluss i seg selv.

Med vennlig hilsen

Joda, men en ting er at det ikke virker for alle, og da er det greit å ha en plan B, hvis du ønsker å se det på den måten.

Men med mindre noen kan dokumentere at ts gir "alvorlige problemer" for folk med CI (og det kan man ikke, meg bekjent) så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal tilby tospråklighet.

I tillegg, dette er egentlig en generell diskusjon - Norge A/S vinner på jo bedre utdannet folk er. Hvis noen ønsker å lære "norsk og kinesisk" og bli tospråklig, så er det noe vi vinner på. Å beherske to språk er et pluss i seg selv.

''Noe av dilemmaet her, er at en ikke vet helt hvor lang tid det bør gå, før en går til plan B.

Forskningen viser at CI-barn som først og fremst har fått talespråklig opplæring, får de beste resultatene på det området. Sånn helt logisk sett, så har det vel med mengdetrening å gjøre. Et barn som ikke får tilbud om intensiv tale og lyttetrening, vil ikke bli så flink til å kommunisere (oralt)

Jeg viser til doktoravhandlingen til Wie: « kan døve bli hørende»

Så hvis det viser seg at barnet er på den riktige kursen, med talespråk, så hvorfor legge til et nytt språk da?

Jeg er ikke uenig med, deg om språkkompetanse generelt, men her er rammeforutsetningene annerledes. Jeg vet ikke helt hvor stor nytte Norge vil ha av tegnspråk om en del år, når det nesten ikke er noen igjen som prater det. Hvis et barn skal bli optimalt tospråklig, så må det omgås andre døve og gå på døveskole. Ulempen med det, er at norsken får lide, da barnet ikke får like mange muligheter til å praktisere det. ''

[Spenol(1)]

Jeg lovet meg selv å ikke kommentere, men akkurat dette er direkte feilinformasjon :

''For at et implantat skal ha effekt så må det implanteres før barnet blir fire år''

Jeg har vært døv siden fødselen (hadde dog ok nytte av høreapparater og utvikla et godt talespråk til tross for døvheten), og fikk CI i en alder av 37.. Det er nå fire år siden, og jeg tolker for en døv elev i grunnskolen. Klart CI må ha hatt effekt på meg da

Noen absolutt regel bør jeg være forsiktig med å antyde

Men jeg går ut i fra at du har en hørselsrest og er oppvokst med talespråk og munnavlesning ?

Jeg har ikke hørt om noen gode resultater hos døve som ikke er oppvokst med talspråk. Har du noen statistikk?

[Gjest togli]

Noen absolutt regel bør jeg være forsiktig med å antyde

Men jeg går ut i fra at du har en hørselsrest og er oppvokst med talespråk og munnavlesning ?

Jeg har ikke hørt om noen gode resultater hos døve som ikke er oppvokst med talspråk. Har du noen statistikk?

''Men jeg går ut i fra at du har en hørselsrest og er oppvokst med talespråk og munnavlesning ?''

Så og si alle døve har hørselsrest, men ikke alle kan nyttiggjøre seg den via høreapparater. Mamma brukte tegn i det skjulte til meg fordi hun så at det var en eneste måten jeg kunne lære meg talespråk på. Jeg trengte tegnene for å utvikle begrepsforståelse som jeg deretter kunne benytte i talespråkinnlæringen. Siden mamma ikke kunne tegnspråk, måtte hun lage "hjemmelaga" tegn. Uten dem hadde jeg nok vært språkløs lenge...

''Jeg har ikke hørt om noen gode resultater hos døve som ikke er oppvokst med talspråk. Har du noen statistikk?''

Jeg vet ikke om det er laga statistikker på dette, så jeg kan kun snakke ut fra egne erfaringer med folk jeg kjenner. Det stemmer at CI sjelden er vellykket på andre måter enn at man hører lyder dersom man ikke har noe særlig til talespråk (det er forøvrig knapt noen døve uten talespråk som blir godkjent for operasjonen).

Poenget var dog at CI har gitt svært vellykkede resultater for mange førspråklige døve, så det blir feil å si at det er for sent å få operasjonen etter fireårsalder. Mange av de ungdommene jeg kjenner ble operert rundt 9-10-årsalderen, og brukte kun tegnspråk før operasjonen. Jeg vil tro de hadde forståelig talespråk. Idag snakker de nærmest perfekt talespråk, men det tegnspråklige miljøet har vært og er utrolig viktig for dem. Dette betyr ikke at de ikke er sammen med hørende, men de trenger tegnspråkmiljøet _i tillegg_ - for å få pusterom og møte forståelse for at de har behov for å være sammen med likesinnede. Diskusjonen oss imellom viser jo svart på hvitt hva mange av oss døve sliter med av manglende forståelse for vår situasjon

[Spenol(1)]

''Men jeg går ut i fra at du har en hørselsrest og er oppvokst med talespråk og munnavlesning ?''

Så og si alle døve har hørselsrest, men ikke alle kan nyttiggjøre seg den via høreapparater. Mamma brukte tegn i det skjulte til meg fordi hun så at det var en eneste måten jeg kunne lære meg talespråk på. Jeg trengte tegnene for å utvikle begrepsforståelse som jeg deretter kunne benytte i talespråkinnlæringen. Siden mamma ikke kunne tegnspråk, måtte hun lage "hjemmelaga" tegn. Uten dem hadde jeg nok vært språkløs lenge...

''Jeg har ikke hørt om noen gode resultater hos døve som ikke er oppvokst med talspråk. Har du noen statistikk?''

Jeg vet ikke om det er laga statistikker på dette, så jeg kan kun snakke ut fra egne erfaringer med folk jeg kjenner. Det stemmer at CI sjelden er vellykket på andre måter enn at man hører lyder dersom man ikke har noe særlig til talespråk (det er forøvrig knapt noen døve uten talespråk som blir godkjent for operasjonen).

Poenget var dog at CI har gitt svært vellykkede resultater for mange førspråklige døve, så det blir feil å si at det er for sent å få operasjonen etter fireårsalder. Mange av de ungdommene jeg kjenner ble operert rundt 9-10-årsalderen, og brukte kun tegnspråk før operasjonen. Jeg vil tro de hadde forståelig talespråk. Idag snakker de nærmest perfekt talespråk, men det tegnspråklige miljøet har vært og er utrolig viktig for dem. Dette betyr ikke at de ikke er sammen med hørende, men de trenger tegnspråkmiljøet _i tillegg_ - for å få pusterom og møte forståelse for at de har behov for å være sammen med likesinnede. Diskusjonen oss imellom viser jo svart på hvitt hva mange av oss døve sliter med av manglende forståelse for vår situasjon

Det jeg lurte på, som du mente du hadde svart meg på før, var hvordan du tenkte at denne tospråkligheten skulle fungere i dagens Norge.

Foreldre som ikke velger 2.6 i opplæringsloven har ikke rett til tegnspråkopplæring eller deltidsopphold. Nå legges nesten alle døveskoler ned også, det er nesten ingen døve barn igjen.

Hvor tenker du at disse barna skal få disse pusterommene du snakker om?

[Gjest togli]

Det jeg lurte på, som du mente du hadde svart meg på før, var hvordan du tenkte at denne tospråkligheten skulle fungere i dagens Norge.

Foreldre som ikke velger 2.6 i opplæringsloven har ikke rett til tegnspråkopplæring eller deltidsopphold. Nå legges nesten alle døveskoler ned også, det er nesten ingen døve barn igjen.

Hvor tenker du at disse barna skal få disse pusterommene du snakker om?

Det er nettopp derfor foreldre bør velge paragraf 2.6 for å sikre seg at barna får tilgang til tegnspråk tidlig. Man trenger ikke leve i et tegnspråkmiljø hver dag for å bli en dyktig tegnspråkbruker som barn.. Barn lærer språk utrolig kjapt!

Jeg har selv i mange år vært lærer for hørselshemmede elever integrert i hørende skoler og ser at selv "bare" tunghørte barn profitterer på å ha tilgang til tegnspråk - enten ved at familien hjemme bruker det til faste tider (noen velger f.eks. middagstid som fast tegnspråktid for hele familien) eller ved at de bruker det hele tiden der det er mulig. Barna elsker også de gratis oppholdene på døveskolen, samt på Ål kursenter der hele familien får delta. Der får de treffe andre barn og voksne i samme situasjon, og man kan faktisk merke en enorm oppblomstring etter slike opphold. Selvtilliten øker og barna bruker dette for alt det er verdt på hjemmeskolen - et barn med selvtillit blir heller ikke mobbet eller satt utenfor.

[Spenol(1)]

Det er nettopp derfor foreldre bør velge paragraf 2.6 for å sikre seg at barna får tilgang til tegnspråk tidlig. Man trenger ikke leve i et tegnspråkmiljø hver dag for å bli en dyktig tegnspråkbruker som barn.. Barn lærer språk utrolig kjapt!

Jeg har selv i mange år vært lærer for hørselshemmede elever integrert i hørende skoler og ser at selv "bare" tunghørte barn profitterer på å ha tilgang til tegnspråk - enten ved at familien hjemme bruker det til faste tider (noen velger f.eks. middagstid som fast tegnspråktid for hele familien) eller ved at de bruker det hele tiden der det er mulig. Barna elsker også de gratis oppholdene på døveskolen, samt på Ål kursenter der hele familien får delta. Der får de treffe andre barn og voksne i samme situasjon, og man kan faktisk merke en enorm oppblomstring etter slike opphold. Selvtilliten øker og barna bruker dette for alt det er verdt på hjemmeskolen - et barn med selvtillit blir heller ikke mobbet eller satt utenfor.

''Det er nettopp derfor foreldre bør velge paragraf 2.6 for å sikre seg at barna får tilgang til tegnspråk tidlig. Man trenger ikke leve i et tegnspråkmiljø hver dag for å bli en dyktig tegnspråkbruker som barn.. Barn lærer språk utrolig kjapt!

Jeg har selv i mange år vært lærer for hørselshemmede elever integrert i hørende skoler og ser at selv "bare" tunghørte barn profitterer på å ha tilgang til tegnspråk - enten ved at familien hjemme bruker det til faste tider (noen velger f.eks. middagstid som fast tegnspråktid for hele familien) eller ved at de bruker det hele tiden der det er mulig. Barna elsker også de gratis oppholdene på døveskolen, samt på Ål kursenter der hele familien får delta. Der får de treffe andre barn og voksne i samme situasjon, og man kan faktisk merke en enorm oppblomstring etter slike opphold. Selvtilliten øker og barna bruker dette for alt det er verdt på hjemmeskolen - et barn med selvtillit blir heller ikke mobbet eller satt utenfor.''

jeg betviler ikke at barna kan bli flinke i tegnspråk, men hva med talespråket?. Med mindre jeg trenger å oppdatere meg, så får ikke foreldre som velger &2.6 også talepedagogisk hjelp.

[Gjest togli]

''Det er nettopp derfor foreldre bør velge paragraf 2.6 for å sikre seg at barna får tilgang til tegnspråk tidlig. Man trenger ikke leve i et tegnspråkmiljø hver dag for å bli en dyktig tegnspråkbruker som barn.. Barn lærer språk utrolig kjapt!

Jeg har selv i mange år vært lærer for hørselshemmede elever integrert i hørende skoler og ser at selv "bare" tunghørte barn profitterer på å ha tilgang til tegnspråk - enten ved at familien hjemme bruker det til faste tider (noen velger f.eks. middagstid som fast tegnspråktid for hele familien) eller ved at de bruker det hele tiden der det er mulig. Barna elsker også de gratis oppholdene på døveskolen, samt på Ål kursenter der hele familien får delta. Der får de treffe andre barn og voksne i samme situasjon, og man kan faktisk merke en enorm oppblomstring etter slike opphold. Selvtilliten øker og barna bruker dette for alt det er verdt på hjemmeskolen - et barn med selvtillit blir heller ikke mobbet eller satt utenfor.''

jeg betviler ikke at barna kan bli flinke i tegnspråk, men hva med talespråket?. Med mindre jeg trenger å oppdatere meg, så får ikke foreldre som velger &2.6 også talepedagogisk hjelp.

Jo, man har rett på dette i skolen - da som et tiltak via PPT dersom det er nødvendig.

Det som ikke henger helt på greip for meg er at enkelte mener tegnspråk ikke er nødvendig for CI-døve barn, og i samme renna snakker de om at barna trenger talepedagogisk hjelp. Dette beviser da at døve barn med CI slett ikke får normal hørsel, og derfor også bør ha tilgang til tegnspråk for å kunne sikre optimal kognitiv og språklig utvikling.

[Spenol(1)]

Jo, man har rett på dette i skolen - da som et tiltak via PPT dersom det er nødvendig.

Det som ikke henger helt på greip for meg er at enkelte mener tegnspråk ikke er nødvendig for CI-døve barn, og i samme renna snakker de om at barna trenger talepedagogisk hjelp. Dette beviser da at døve barn med CI slett ikke får normal hørsel, og derfor også bør ha tilgang til tegnspråk for å kunne sikre optimal kognitiv og språklig utvikling.

Jo, man har rett på dette i skolen - da som et tiltak via PPT dersom det er nødvendig.

Det som ikke henger helt på greip for meg er at enkelte mener tegnspråk ikke er nødvendig for CI-døve barn, og i samme renna snakker de om at barna trenger talepedagogisk hjelp. Dette beviser da at døve barn med CI slett ikke får normal hørsel, og derfor også bør ha tilgang til tegnspråk for å kunne sikre optimal kognitiv og språklig utvikling.

''Jeg ser annerledes på det. For at et CI-barn skal gå fra døv til tunghørt, så krever det masse talepedagogisk hjelp. At barna får normal hørsel, er det vel ingen eksperter som mener, men barna skal likevel være en del av det hørende samfunn.

Om CI-barnet har behov for tegnspråk blir jo en individuell vurdering. Det avhenger av talespråkutviklingen og også hvilken opplæringsparagrafparagraf foreldrene velger. De _må_ jo ikke lære tegnspråk selv om de hører dårlig. Og det er jo ikke sikkert at et hørselshemmet barn føler at døve- og tegnspråkmiljøet passer dem. Barn er forskjellig, og det bør vi ta på alvor Og som jeg også har vært inne på, så er det også en mulighet for at barna ikke blir så gode i talespråk, hvis de _samtidig _skal tilegne seg et visuelt språk. Jeg støtter jeg meg til doktorgraden til Ona Bø Wie. Men jeg understreker at jeg ikke ser det som problematisk at barna vil lære tegnspråk etter at de har lært talespråket skikkelig.

Og jeg føler meg som dum, slem, hørende nå, nå som sier dette. Jeg er forøvrig ikke imot tospråklighet, men jeg er opptatt av at barnet også skal kunne majoritetsspråket skikkelig. Det vil være en god investering på sikt. Vårt samfunn er dessverre ikke tilpasset tegnspråkbrukere med dårlige norskferdigheter:(

''

[Gjest togli]

Jo, man har rett på dette i skolen - da som et tiltak via PPT dersom det er nødvendig.

Det som ikke henger helt på greip for meg er at enkelte mener tegnspråk ikke er nødvendig for CI-døve barn, og i samme renna snakker de om at barna trenger talepedagogisk hjelp. Dette beviser da at døve barn med CI slett ikke får normal hørsel, og derfor også bør ha tilgang til tegnspråk for å kunne sikre optimal kognitiv og språklig utvikling.

''Jeg ser annerledes på det. For at et CI-barn skal gå fra døv til tunghørt, så krever det masse talepedagogisk hjelp. At barna får normal hørsel, er det vel ingen eksperter som mener, men barna skal likevel være en del av det hørende samfunn.

Om CI-barnet har behov for tegnspråk blir jo en individuell vurdering. Det avhenger av talespråkutviklingen og også hvilken opplæringsparagrafparagraf foreldrene velger. De _må_ jo ikke lære tegnspråk selv om de hører dårlig. Og det er jo ikke sikkert at et hørselshemmet barn føler at døve- og tegnspråkmiljøet passer dem. Barn er forskjellig, og det bør vi ta på alvor Og som jeg også har vært inne på, så er det også en mulighet for at barna ikke blir så gode i talespråk, hvis de _samtidig _skal tilegne seg et visuelt språk. Jeg støtter jeg meg til doktorgraden til Ona Bø Wie. Men jeg understreker at jeg ikke ser det som problematisk at barna vil lære tegnspråk etter at de har lært talespråket skikkelig.

Og jeg føler meg som dum, slem, hørende nå, nå som sier dette. Jeg er forøvrig ikke imot tospråklighet, men jeg er opptatt av at barnet også skal kunne majoritetsspråket skikkelig. Det vil være en god investering på sikt. Vårt samfunn er dessverre ikke tilpasset tegnspråkbrukere med dårlige norskferdigheter:(

''

Kort og godt - et barn blir ikke dårligere i majoritetsspråket _fordi_ det også kan tegnspråk. Det eneste som kan skje er at barnet iallefall har minst et språk h*n kan skikkelig, samt at man sikrer at den kognitive utviklingen går som normalt.

Ona Bø Wie sin avhandling kan visst diskuteres, og den begynner å bli noen år gammel. Selv heller jeg mer til nyere tids forskning, og spesielt svensk forskning. I Sverige har de kommet lengre enn oss, og der har visst forskningen vært så entydig at også foreldre til tunghørte barn ønsker at barna skal bli tospråklige.

[Gjest togli]

Nei, slik det ser ut, så kan ikke foreldrene gå for begge deler samtidig, men de kan muligens skifte opplæringsparagraf, hvis de føler at den talespråklige utviklingen har stagnert.

Her er det mye usikkerhet, og politikerne vakler. Jeg forstår at foreldre til hørselshemmede barn blir motløse og forvirret av å ikke ha noen klare retningslinjer for opplæringstilbudene. I tillegg må de forholde seg til mostridende råd fra medisinere og pedagoger.

Dette er et stort problem, og det er synd..jeg skjønner godt at foreldre blir fortvilte over de motstridende meldingene de får... De blir på en måte overlatt til seg selv når de må ta et valg... og det er jo ganske håpløst å ta et slikt valg når man ikke aner hvor godt CI vil fungere for sitt barn...

Jeg tror at om noen år vil vi få mer entydige signaler på hva som er den rette veien å gå mht språkvalg.

Barneombudet har stått fram og vært entydig klar på at CI-barn bør få tegnspråkopplæring parallellt med talespråksopplæringen (så vidt jeg husker fra for et par år tilbake).

[Sør]

Jo, man har rett på dette i skolen - da som et tiltak via PPT dersom det er nødvendig.

Det som ikke henger helt på greip for meg er at enkelte mener tegnspråk ikke er nødvendig for CI-døve barn, og i samme renna snakker de om at barna trenger talepedagogisk hjelp. Dette beviser da at døve barn med CI slett ikke får normal hørsel, og derfor også bør ha tilgang til tegnspråk for å kunne sikre optimal kognitiv og språklig utvikling.

''Jeg ser annerledes på det. For at et CI-barn skal gå fra døv til tunghørt, så krever det masse talepedagogisk hjelp. At barna får normal hørsel, er det vel ingen eksperter som mener, men barna skal likevel være en del av det hørende samfunn.

Om CI-barnet har behov for tegnspråk blir jo en individuell vurdering. Det avhenger av talespråkutviklingen og også hvilken opplæringsparagrafparagraf foreldrene velger. De _må_ jo ikke lære tegnspråk selv om de hører dårlig. Og det er jo ikke sikkert at et hørselshemmet barn føler at døve- og tegnspråkmiljøet passer dem. Barn er forskjellig, og det bør vi ta på alvor Og som jeg også har vært inne på, så er det også en mulighet for at barna ikke blir så gode i talespråk, hvis de _samtidig _skal tilegne seg et visuelt språk. Jeg støtter jeg meg til doktorgraden til Ona Bø Wie. Men jeg understreker at jeg ikke ser det som problematisk at barna vil lære tegnspråk etter at de har lært talespråket skikkelig.

Og jeg føler meg som dum, slem, hørende nå, nå som sier dette. Jeg er forøvrig ikke imot tospråklighet, men jeg er opptatt av at barnet også skal kunne majoritetsspråket skikkelig. Det vil være en god investering på sikt. Vårt samfunn er dessverre ikke tilpasset tegnspråkbrukere med dårlige norskferdigheter:(

''

Men man blir ikke dårligere i det ene språket fordi man kan det andre. Tvert i mot, lærer man flere språk så forstår man mer enn bare 1 + 1 språk. Det er ingen ulempe, men en fordel.

Du nevner 4-års-regelen, og selv om den sikkert kan debatteres, så er den nok like sann for ts som for talespråk/hørsel. Så da blir det like viktig å begynne tidlig med ts.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Joda, men en ting er at det ikke virker for alle, og da er det greit å ha en plan B, hvis du ønsker å se det på den måten.

Men med mindre noen kan dokumentere at ts gir "alvorlige problemer" for folk med CI (og det kan man ikke, meg bekjent) så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal tilby tospråklighet.

I tillegg, dette er egentlig en generell diskusjon - Norge A/S vinner på jo bedre utdannet folk er. Hvis noen ønsker å lære "norsk og kinesisk" og bli tospråklig, så er det noe vi vinner på. Å beherske to språk er et pluss i seg selv.

''Noe av dilemmaet her, er at en ikke vet helt hvor lang tid det bør gå, før en går til plan B.

Forskningen viser at CI-barn som først og fremst har fått talespråklig opplæring, får de beste resultatene på det området. Sånn helt logisk sett, så har det vel med mengdetrening å gjøre. Et barn som ikke får tilbud om intensiv tale og lyttetrening, vil ikke bli så flink til å kommunisere (oralt)

Jeg viser til doktoravhandlingen til Wie: « kan døve bli hørende»

Så hvis det viser seg at barnet er på den riktige kursen, med talespråk, så hvorfor legge til et nytt språk da?

Jeg er ikke uenig med, deg om språkkompetanse generelt, men her er rammeforutsetningene annerledes. Jeg vet ikke helt hvor stor nytte Norge vil ha av tegnspråk om en del år, når det nesten ikke er noen igjen som prater det. Hvis et barn skal bli optimalt tospråklig, så må det omgås andre døve og gå på døveskole. Ulempen med det, er at norsken får lide, da barnet ikke får like mange muligheter til å praktisere det. ''

Tegnspråk vil nok ikke dø ut. I Sverige (som er langt framme på dette området) har man visst bare sett at tegnspråk har økt pga at mange foreldre ønsker at også deres tunghørte barn skal kunne bruke det.

I min vennekrets av CI-brukere velger vi som regel tegnspråk når det ikke er hørende tilstede. Kommer det en hørende, bruker vi talespråk. Sånn sett er vi meget tilpasningsdyktige

[Spenol(1)]

Men man blir ikke dårligere i det ene språket fordi man kan det andre. Tvert i mot, lærer man flere språk så forstår man mer enn bare 1 + 1 språk. Det er ingen ulempe, men en fordel.

Du nevner 4-års-regelen, og selv om den sikkert kan debatteres, så er den nok like sann for ts som for talespråk/hørsel. Så da blir det like viktig å begynne tidlig med ts.

Med vennlig hilsen

''Men man blir ikke dårligere i det ene språket fordi man kan det andre. Tvert i mot, lærer man flere språk så forstår man mer enn bare 1 + 1 språk. Det er ingen ulempe, men en fordel.

Du nevner 4-års-regelen, og selv om den sikkert kan debatteres, så er den nok like sann for ts som for talespråk/hørsel. Så da blir det like viktig å begynne tidlig med ts.''

På generelt grunnlag er jeg enig med deg. Det er ingen som sier at et barn som lærer norsk hjemme, vil bli dårligere i det, fordi de snakker engelsk på skolen. I de aller fleste tilfeller er parallell tospråklighet bare et gode.

I Cochlea-casene så skal barnet ta igjen den lyden det ikke har hatt. De blir da nyfødte på lyd. Det er ikke bare å gi barnet implantat og tro at ting ordner seg uten noe mer hjelp. Et CI barn kan ha behov for å høre et ord 600 ganger før han kan gjenkjenne og uttale det. Og hvis barnet skal gå fra døv til tunghørt så betyr det at språket må brukes maksimalt. Det blir ikke som et annet talespråk, som bare kan ligge i dvale, til en trenger det igjen. Det høres brutalt og kjipt ut, men i følge ekspertene så bør hovedfokuset være på talespråket for å oppnå de beste resultatene på det området.

jeg vet ikke helt om jeg forsto argumentet ditt om 4-års-regelen. Hvis barnet skal lære seg å tale og lytte, så bør helst den prosessen skje i det tidsrommet. Et barn som kun eksponeres for tegnspråk vil uansett bli en dyktig tegnspråkbruker. Men den talespråklige utviklingen kan man ikke vente med.

Så er det også snakk om rammeforutsetningene for andrespråket. Et barn som ikke går på døveskolen, vil ikke utvikle gode tegnspråkferdigheter av å være alene med sitt språk. For mor og far er dette også et fremmedspråk. Det ligger i det hele tatt veldig lite til rette for å bli god i et språk en ikke eksponeres i til daglig. Nå får ca. 95 prosent av de døve barna CI. Døveskoler legges ned, foreldre velger integrerte løsninger. Tegnspråket får enda mindre betydning enn det har nå.

Vil det alltid være hensiktsmessig å kjøre et dobbelt løp?

[Gjest togli]

''Men man blir ikke dårligere i det ene språket fordi man kan det andre. Tvert i mot, lærer man flere språk så forstår man mer enn bare 1 + 1 språk. Det er ingen ulempe, men en fordel.

Du nevner 4-års-regelen, og selv om den sikkert kan debatteres, så er den nok like sann for ts som for talespråk/hørsel. Så da blir det like viktig å begynne tidlig med ts.''

På generelt grunnlag er jeg enig med deg. Det er ingen som sier at et barn som lærer norsk hjemme, vil bli dårligere i det, fordi de snakker engelsk på skolen. I de aller fleste tilfeller er parallell tospråklighet bare et gode.

I Cochlea-casene så skal barnet ta igjen den lyden det ikke har hatt. De blir da nyfødte på lyd. Det er ikke bare å gi barnet implantat og tro at ting ordner seg uten noe mer hjelp. Et CI barn kan ha behov for å høre et ord 600 ganger før han kan gjenkjenne og uttale det. Og hvis barnet skal gå fra døv til tunghørt så betyr det at språket må brukes maksimalt. Det blir ikke som et annet talespråk, som bare kan ligge i dvale, til en trenger det igjen. Det høres brutalt og kjipt ut, men i følge ekspertene så bør hovedfokuset være på talespråket for å oppnå de beste resultatene på det området.

jeg vet ikke helt om jeg forsto argumentet ditt om 4-års-regelen. Hvis barnet skal lære seg å tale og lytte, så bør helst den prosessen skje i det tidsrommet. Et barn som kun eksponeres for tegnspråk vil uansett bli en dyktig tegnspråkbruker. Men den talespråklige utviklingen kan man ikke vente med.

Så er det også snakk om rammeforutsetningene for andrespråket. Et barn som ikke går på døveskolen, vil ikke utvikle gode tegnspråkferdigheter av å være alene med sitt språk. For mor og far er dette også et fremmedspråk. Det ligger i det hele tatt veldig lite til rette for å bli god i et språk en ikke eksponeres i til daglig. Nå får ca. 95 prosent av de døve barna CI. Døveskoler legges ned, foreldre velger integrerte løsninger. Tegnspråket får enda mindre betydning enn det har nå.

Vil det alltid være hensiktsmessig å kjøre et dobbelt løp?

Jeg fant denne på nett... laaaang, så sikkert mest for spesielt interesserte;)

Drømmer kan bli virkelighet.

På GN ReSounds årlige Nordic Audiology College ifjor snakket Dr Markus Meis fra Hörzentrum Oldenburg om hvordan hørselstap påvirker livskvaliteten (Audiology infos 06/2010). Gjennom spørreundersøkelse fant han at blant unge voksne hørselshemmede er ensomhet det største problemet. Depresjon og angst er det største problemet i aldersgruppen 40 til 50 år, mens eldre lider under sosial isolasjon. I Din Hørsel 02/2011 refereres det til en amerikansk studie blant 600 personer i alderen 36-90 år over en 18 års-periode (Archives of Neurology). Forskerne fant en sammenheng mellom hørselsnedsettelse og demens. Jo større hørselsnedsettelse, dess større er risikoen for demens.

I forbindelse med ”La døveskolen leve” fikk vi mange sterke vitnesbyrd om tidligere integrerte, ensomme hørselshemmede, som opplevde å bli sosialt inkludert når de kom inn i et tegnspråklig miljø. Som barnebarn og olderbarn har jeg sett hvordan hørende eldre familiemedlemmer faller mer og mer ut av samtalen med sine omgivelser, fordi hørselen svekkes. Jeg har også hatt gleden av å se hvordan tegnspråklige eldre kan fortsette å holde den gode, flytende samtalen levende, fordi deres kommunikasjon er uavhengig av en stadig dårligere hørsel.

Jeg kan ikke la være å spørre meg: Ville ensomhet og isolasjon vært et like stort problem blant hørselshemmede dersom mange i Norge kunne tegnspråk? Ville hørselshemmede eldre blitt demente i like stor grad som i dag, dersom de selv og deres omgivelser behersket tegnspråk, og slik kunne vedlikeholde kognitive funksjoner gjennom levende kommunikasjon?

Jeg vil ha tegnspråk inn på timeplanen i ordinære skoler fra første klasse, og jeg tror det er mulig. ”Dere drømmer,” har vi fått høre når vi har argumentert for dette. Men mange endringer startet med drømmer. Større ting har skjedd i historien enn å innføre et ekstra fag på timeplanen, tegnspråk. Drømmen vår er liten i forhold til andre drømmer som har blitt til virkelighet. Se på hva Dagfinn Høybråten og Gro Harlem Brundtland har fått til med røykeloven. Da forslaget om å forby røyking på offentlige utesteder kom, ble det dømt nord og ned, særlig av utelivsbransjen som hevdet at de ville gå konkurs om loven trådte i kraft. Det som imidlertid virkelig skjedde, var en radikal endring i befolkningens holdning til passiv røyking. Man skulle kanskje tro at forbudet ville gjøre røykere til stuegriser som fyller hjemmene sine med mer røyk enn før. Er jo det eneste innestedet de har lov til å røyke! Men det motsatte har skjedd. Det er i dag få mennesker som røyker inne sammenlignet med tidligere. Lovpålagte tiltak har potensiale i seg til å skape endringer i store gruppers holdninger.

Historien har eksempler på større drømmer som er blitt til virkelighet. Martin Luther King og Nelson Mandela var ekstremt gode talerør, viste politisk handlekraft og fikk til enorme, dyptvirkende endringer i samfunnet. Drømmen om å få tegnspråk inn i skolen er verken i størrelse eller kompleksitet overhode sammenlignbar med deres drøm og kamp. Så hvorfor skulle ikke også vår drøm bli virkelighet? Noen vil kanskje le av meg, men den sjansen får jeg ta. Hvis det skolepolitiske Norge går inn for å timeplanfeste tegnspråk i grunnskolen er jeg overbevist om at store positive endringer kommer til å skje, ikke bare for hørselshemmede, men også for nordmenns syn på ett av sine språk, tegnspråk. De vil lære mer om sin norske kultur, og de vil beherske et språk som har mange positive fortrinn fremfor talespråk i ulike situasjoner. Du trenger ikke ha hørselstap for å synes det er vanskelig å høre hva som blir sagt på fest, i selskap eller i andre støyende omgivelser. Her sliter også hørende. Jeg tror ikke jeg løper noen stor risiko om jeg vedder på at tegnspråklige hørende, i noen situasjoner vil foretrekke tegnspråk fremfor talespråk. Slik tegnspråk i noen situasjoner kan være upraktisk (som når du kutter grønnsaker til middagen og skal kommunisere samtidig), så er talespråk også i noen situasjoner upraktisk. Men du verden så praktisk å kunne begge deler.

Å få tegnspråk på timeplanen i grunnskolen er gjennomførbart, men vil ta tid. Vi har i dag for eksempel ikke nok tegnspråklige lærer-ressurser. Men Rom ble ikke bygd på en dag. Med anerkjennelsen av tegnspråk som ett av Norges fem språk, med egen tegnspråkrådgiver som snakker varmt om å få tegnspråk inn i skolen, med engasjerte tegnspråkbrukere som ivrer for saken og gjør den synlig – så har jeg tro på at vi en dag vil få vårt Rom. Vi må bare jobbe målrettet og med ukuelig tro på at dette er mulig. Gjør vi det, har jeg også tro på at hørselshemmede vil oppleve mindre ensomhet, eldre vil beholde kognitive funksjoner lengre i livet sitt, hørselshemmede og hørende vil bli bedre likestilt. Og hørende vil kunne nyte godt av alle fordelene tegnspråk gir.

Lørdag 21. januar arrangerer Forening for norsk tegnspråk (FONTS) debattkveld på Litteraturhuset. Kveldens tema er: ”Tegnspråkdrøm eller –mareritt? Hva venter oss i fremtiden?” Min oppfordring til oss alle er: Vær med på å forme fremtiden. Ikke la oss vente og se hva som skjer. Ikke la oss kaste bort tiden på å diskutere marerittet. Våg å tro, jobb med tegnspråkdrømmen. Bevis nok en gang at drømmer kan bli virkelighet. (Skrevet av AKG)