Nyeste forskningen mht språkform for barn med CI

[Sør]

''Men man blir ikke dårligere i det ene språket fordi man kan det andre. Tvert i mot, lærer man flere språk så forstår man mer enn bare 1 + 1 språk. Det er ingen ulempe, men en fordel.

Du nevner 4-års-regelen, og selv om den sikkert kan debatteres, så er den nok like sann for ts som for talespråk/hørsel. Så da blir det like viktig å begynne tidlig med ts.''

På generelt grunnlag er jeg enig med deg. Det er ingen som sier at et barn som lærer norsk hjemme, vil bli dårligere i det, fordi de snakker engelsk på skolen. I de aller fleste tilfeller er parallell tospråklighet bare et gode.

I Cochlea-casene så skal barnet ta igjen den lyden det ikke har hatt. De blir da nyfødte på lyd. Det er ikke bare å gi barnet implantat og tro at ting ordner seg uten noe mer hjelp. Et CI barn kan ha behov for å høre et ord 600 ganger før han kan gjenkjenne og uttale det. Og hvis barnet skal gå fra døv til tunghørt så betyr det at språket må brukes maksimalt. Det blir ikke som et annet talespråk, som bare kan ligge i dvale, til en trenger det igjen. Det høres brutalt og kjipt ut, men i følge ekspertene så bør hovedfokuset være på talespråket for å oppnå de beste resultatene på det området.

jeg vet ikke helt om jeg forsto argumentet ditt om 4-års-regelen. Hvis barnet skal lære seg å tale og lytte, så bør helst den prosessen skje i det tidsrommet. Et barn som kun eksponeres for tegnspråk vil uansett bli en dyktig tegnspråkbruker. Men den talespråklige utviklingen kan man ikke vente med.

Så er det også snakk om rammeforutsetningene for andrespråket. Et barn som ikke går på døveskolen, vil ikke utvikle gode tegnspråkferdigheter av å være alene med sitt språk. For mor og far er dette også et fremmedspråk. Det ligger i det hele tatt veldig lite til rette for å bli god i et språk en ikke eksponeres i til daglig. Nå får ca. 95 prosent av de døve barna CI. Døveskoler legges ned, foreldre velger integrerte løsninger. Tegnspråket får enda mindre betydning enn det har nå.

Vil det alltid være hensiktsmessig å kjøre et dobbelt løp?

Hei,

Poenget var at den "4-års-regelen" (for å kalle det det, og uansett hvor stor vekt man legger på det) sannsynligvis gjelder like mye for å lære tegnspråk som for å lære talespråk. Ergo er det like viktig at tegnspråkundervisning begynner tidlig som at talespråkundervisning begynner tidlig. Begge krever "hjerneutvikling".

Med vennlig hilsen

[Spenol(1)]

Dette er et stort problem, og det er synd..jeg skjønner godt at foreldre blir fortvilte over de motstridende meldingene de får... De blir på en måte overlatt til seg selv når de må ta et valg... og det er jo ganske håpløst å ta et slikt valg når man ikke aner hvor godt CI vil fungere for sitt barn...

Jeg tror at om noen år vil vi få mer entydige signaler på hva som er den rette veien å gå mht språkvalg.

Barneombudet har stått fram og vært entydig klar på at CI-barn bør få tegnspråkopplæring parallellt med talespråksopplæringen (så vidt jeg husker fra for et par år tilbake).

Jeg synes dette temaet blir mer forvirrende og kompleks fordi det er så mange interessekonflikter oppe i det hele.

Jeg har lest eksperter som råder foreldre til å bruke tegnspråk, men alle disse er selv en del av døvemiljøet. Hvordan kan de stille seg objektivt til spørsmål om språkvalg, når de har som fremste mål å kjempe for tegnspråket og døvekulturen?

Jeg kan heller ikke se at de viser til noen talespråklige resultater, de er mest interessert i sosial identitet og trivsel.

Dette handler tydeligvis ikke bare om språkvalg, men også om kultur, emosjoner, identitet og holdninger. Jeg føler at dette til tider er som Gazastripen. Her bør en vokte sine ord (jeg er heldigvis anonym, ellers så hadde nok min karriere gått dukken vil jeg tro).

De nye Cochlea-barna har en spennende tid foran seg. Men selv om de vil slite med hørselshemmingen så tenker jeg ikke at de nødvendigvis vil få det best i døvemiljøet. De er alle ulike individer, som skal ha skreddersydde opplegg.

[Sør]

Jeg synes dette temaet blir mer forvirrende og kompleks fordi det er så mange interessekonflikter oppe i det hele.

Jeg har lest eksperter som råder foreldre til å bruke tegnspråk, men alle disse er selv en del av døvemiljøet. Hvordan kan de stille seg objektivt til spørsmål om språkvalg, når de har som fremste mål å kjempe for tegnspråket og døvekulturen?

Jeg kan heller ikke se at de viser til noen talespråklige resultater, de er mest interessert i sosial identitet og trivsel.

Dette handler tydeligvis ikke bare om språkvalg, men også om kultur, emosjoner, identitet og holdninger. Jeg føler at dette til tider er som Gazastripen. Her bør en vokte sine ord (jeg er heldigvis anonym, ellers så hadde nok min karriere gått dukken vil jeg tro).

De nye Cochlea-barna har en spennende tid foran seg. Men selv om de vil slite med hørselshemmingen så tenker jeg ikke at de nødvendigvis vil få det best i døvemiljøet. De er alle ulike individer, som skal ha skreddersydde opplegg.

''Jeg har lest eksperter som råder foreldre til å bruke tegnspråk, men alle disse er selv en del av døvemiljøet. Hvordan kan de stille seg objektivt til spørsmål om språkvalg, når de har som fremste mål å kjempe for tegnspråket og døvekulturen? ''

Med med hørende? Er ikke hørede da like lite objektive hvis de skulle si at "barn kan vente med tegnspråk".

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Jeg synes dette temaet blir mer forvirrende og kompleks fordi det er så mange interessekonflikter oppe i det hele.

Jeg har lest eksperter som råder foreldre til å bruke tegnspråk, men alle disse er selv en del av døvemiljøet. Hvordan kan de stille seg objektivt til spørsmål om språkvalg, når de har som fremste mål å kjempe for tegnspråket og døvekulturen?

Jeg kan heller ikke se at de viser til noen talespråklige resultater, de er mest interessert i sosial identitet og trivsel.

Dette handler tydeligvis ikke bare om språkvalg, men også om kultur, emosjoner, identitet og holdninger. Jeg føler at dette til tider er som Gazastripen. Her bør en vokte sine ord (jeg er heldigvis anonym, ellers så hadde nok min karriere gått dukken vil jeg tro).

De nye Cochlea-barna har en spennende tid foran seg. Men selv om de vil slite med hørselshemmingen så tenker jeg ikke at de nødvendigvis vil få det best i døvemiljøet. De er alle ulike individer, som skal ha skreddersydde opplegg.

De er individer med ulike behov, og skal ha skreddersydde opplegg - der er vi helt enige. Hvis man velger å kun fokusere på tale, så vet man ikke om man ivaretar det enkelte døve barns behov. Slikt ser man ikke før etter en tid, og da kan det være for sent.

Jeg ser problemet med at en hel familie skal lære tegnspråk, men det handler også om å sette barnet i fokus. Man får tilbud om opplæringspakken, og kan ta del i dette. Det er selvsagt ikke slik at alle familier greier å få et flytende tegnspråk, eller greier å snakke tegnspråk hver dag (der man ser det ikke er nødvendig). Det jeg snakker om er å sette av litt tid til tegnspråk i tillegg til talen. Norsk med tegnstøtte kan man med fordel bruke "hele tiden" - om man lærer seg de viktigste tegnene. Kan barnet norsk med tegnstøtte vil det fort lære seg tegnspråk senere, dersom det frå mulighet til å treffe andre likesinnede som kan dette språket.

[Spenol(1)]

''Jeg har lest eksperter som råder foreldre til å bruke tegnspråk, men alle disse er selv en del av døvemiljøet. Hvordan kan de stille seg objektivt til spørsmål om språkvalg, når de har som fremste mål å kjempe for tegnspråket og døvekulturen? ''

Med med hørende? Er ikke hørede da like lite objektive hvis de skulle si at "barn kan vente med tegnspråk".

Med vennlig hilsen

Eksperter i døvemiljøet, som skal gi generelle råd om språkform er i en vanskelig rolle. De kjemper for tegnspråkets fremtid- samtidig som de skal gi råd om kommunikasjonsform. De er selv en del av døvemiljøet, og kan derfor ha problemer med å se saken fra andre øyne . Det er så mye emosjoner ute å går her, at det kan være vanskelig å vite hva som er følelser og hva som er statistiske funn. Døvemiljøets eksperter kan ikke vise til noe særlig funn når det gjelder talespråkutvikling men fokuserer mest på trivsel og identitet.

hørende utenforstående eksperter, kan jo selvfølgelig være inhabile de også, men de har ikke en døvekultur å ivareta. De baserer seg først og fremst på tale- og lytteferdigheter. De fremstår som forskere, og ikke som medlem av en interesseorganisasjon. Når de hørende utenforstående ekspertene gir råd om å vente med tegnspråket så har det sammenheng med resultatene i studiene deres, ikke en motforestilling mot døve.

Så ja, jeg forstår at foreldrene blir oppgitte og fortvilte over all motstridende informasjonen de får.

[Spenol(1)]

De er individer med ulike behov, og skal ha skreddersydde opplegg - der er vi helt enige. Hvis man velger å kun fokusere på tale, så vet man ikke om man ivaretar det enkelte døve barns behov. Slikt ser man ikke før etter en tid, og da kan det være for sent.

Jeg ser problemet med at en hel familie skal lære tegnspråk, men det handler også om å sette barnet i fokus. Man får tilbud om opplæringspakken, og kan ta del i dette. Det er selvsagt ikke slik at alle familier greier å få et flytende tegnspråk, eller greier å snakke tegnspråk hver dag (der man ser det ikke er nødvendig). Det jeg snakker om er å sette av litt tid til tegnspråk i tillegg til talen. Norsk med tegnstøtte kan man med fordel bruke "hele tiden" - om man lærer seg de viktigste tegnene. Kan barnet norsk med tegnstøtte vil det fort lære seg tegnspråk senere, dersom det frå mulighet til å treffe andre likesinnede som kan dette språket.

Hva mente du med « det døve barnets behov»?

Et CI-barn i dag kan oppnå å bli moderat til lett tunghørt etter implantasjonen. Mange av dem kan fungere greit i en-til-en kommunikasjonen. Har alle disse barna /og familiene deres et bra utbytte av tegnspråk, hvis talespråket ellers ser ut til å gå den rette veien ? En familie kan ivareta et barns behov på ulike måter. Det er flere familier som bruker mange visuelle cues, uten at de er tegnspråklige.

[Gjest togli]

Eksperter i døvemiljøet, som skal gi generelle råd om språkform er i en vanskelig rolle. De kjemper for tegnspråkets fremtid- samtidig som de skal gi råd om kommunikasjonsform. De er selv en del av døvemiljøet, og kan derfor ha problemer med å se saken fra andre øyne . Det er så mye emosjoner ute å går her, at det kan være vanskelig å vite hva som er følelser og hva som er statistiske funn. Døvemiljøets eksperter kan ikke vise til noe særlig funn når det gjelder talespråkutvikling men fokuserer mest på trivsel og identitet.

hørende utenforstående eksperter, kan jo selvfølgelig være inhabile de også, men de har ikke en døvekultur å ivareta. De baserer seg først og fremst på tale- og lytteferdigheter. De fremstår som forskere, og ikke som medlem av en interesseorganisasjon. Når de hørende utenforstående ekspertene gir råd om å vente med tegnspråket så har det sammenheng med resultatene i studiene deres, ikke en motforestilling mot døve.

Så ja, jeg forstår at foreldrene blir oppgitte og fortvilte over all motstridende informasjonen de får.

Ekspertene i døvemiljøet vet tross alt langt bedre enn ekspertene på Riksen om hvordan det er å vokse opp som hørselshemmet.....

Med fare for å gjenta meg selv Jeg vokste selv opp som "tunghørt" (medisinsk døv) - men pga at jeg munnavleser utrolig godt, så fungerte jeg som tunghørt. Jeg har alltid hatt normalt talespråk og idag (med CI) hører jeg nok omtrent like godt/dårlig som CI-barna. Jeg vet med meg selv at det var en lykke at jeg tilfeldigvis fikk lært meg tegnspråk tilslutt.. Uten tegnspråkferdighetene hadde jeg trolig vært en einstøing med utrolig dårlig selvtillit...

Svært mange av mine venner er tunghørte, mange av dem hører så godt at de ikke bruker høreapparater annet enn i spesielle tilfeller.. man skulle tro at disse var utmerket integrerte i samfunnet, men mange sliter.... de sliter med å leve opp til idealer de ikke helt greier å nå fordi de ikke oppfatter all kommunikasjon rundt seg. Dette går på helsa løs for flere av dem... Hadde et av mine barn hatt CI, så hadde jeg rett og slett ikke turt å ta sjansen på at det skulle gå bra (på sikt) å velge kun et språk.

[Spenol(1)]

Kort og godt - et barn blir ikke dårligere i majoritetsspråket _fordi_ det også kan tegnspråk. Det eneste som kan skje er at barnet iallefall har minst et språk h*n kan skikkelig, samt at man sikrer at den kognitive utviklingen går som normalt.

Ona Bø Wie sin avhandling kan visst diskuteres, og den begynner å bli noen år gammel. Selv heller jeg mer til nyere tids forskning, og spesielt svensk forskning. I Sverige har de kommet lengre enn oss, og der har visst forskningen vært så entydig at også foreldre til tunghørte barn ønsker at barna skal bli tospråklige.

'' Selv heller jeg mer til nyere tids forskning, og spesielt svensk forskning. I Sverige har de kommet lengre enn oss, og der har visst forskningen vært så entydig at også foreldre til tunghørte barn ønsker at barna skal bli tospråklige.

''

Har du noen linker til den forskningen ? Og hvilken årsgruppe har de tatt utgangspunkt i?

[Gjest togli]

Hva mente du med « det døve barnets behov»?

Et CI-barn i dag kan oppnå å bli moderat til lett tunghørt etter implantasjonen. Mange av dem kan fungere greit i en-til-en kommunikasjonen. Har alle disse barna /og familiene deres et bra utbytte av tegnspråk, hvis talespråket ellers ser ut til å gå den rette veien ? En familie kan ivareta et barns behov på ulike måter. Det er flere familier som bruker mange visuelle cues, uten at de er tegnspråklige.

''Hva mente du med « det døve barnets behov»? Et CI-barn i dag kan oppnå å bli moderat til lett tunghørt etter implantasjonen. Mange av dem kan fungere greit i en-til-en kommunikasjonen. Har alle disse barna /og familiene deres et bra utbytte av tegnspråk, hvis talespråket ellers ser ut til å gå den rette veien ? En familie kan ivareta et barns behov på ulike måter. Det er flere familier som bruker mange visuelle cues, uten at de er tegnspråklige.''

Å fungere greit i en-til-en kommunikasjon er rett og slett ikke nok for å kunne fungere optimalt i samfunnet (dette vet jeg siden jeg har vært der selv).

Jeg fungerte fint i familien min, med søskenene mine, søskenbarna mine osv. De kjente meg godt og tok nødvendige hensyn. Et barn skal vokse opp til å bli et selvstendig menneske, og kan ikke alltid bli ivaretatt av familien sin. Venner betyr mer og mer, og utdannelse er viktig - spesielt for en med en "funksjonshemning" (man kan ikke konkurrere med andre arbeidstakere uten å ha "det lille ekstra" av utdanning). Uten tegnspråkferdigheter vil man lett falle igjennom da man ikke kan bruke tolk i f.eks. utdanningssammenheng. Jovisst finnes skrivetolker, men tro meg - jeg har brukt begge deler og vet helt klart hva som gir best tolking...

[Gjest togli]

'' Selv heller jeg mer til nyere tids forskning, og spesielt svensk forskning. I Sverige har de kommet lengre enn oss, og der har visst forskningen vært så entydig at også foreldre til tunghørte barn ønsker at barna skal bli tospråklige.

''

Har du noen linker til den forskningen ? Og hvilken årsgruppe har de tatt utgangspunkt i?

Du kan sikkert ta et søk... jeg har bl.a. vært med på å forfatte kompendiet som ble overlevert Kristin Halvorsen i forbindelse med nedleggelse av døveskolene, og i forkant av dette hadde vi mange møter der jeg fikk denne infoen. Det skrives også iblant om Sverige som foregangsland når det gjelder hh og språkform i diverse tidsskrifter osv - så dette er bare generell info jeg har fått med meg opp igjennom de siste ti årene.

[Spenol(1)]

Ekspertene i døvemiljøet vet tross alt langt bedre enn ekspertene på Riksen om hvordan det er å vokse opp som hørselshemmet.....

Med fare for å gjenta meg selv Jeg vokste selv opp som "tunghørt" (medisinsk døv) - men pga at jeg munnavleser utrolig godt, så fungerte jeg som tunghørt. Jeg har alltid hatt normalt talespråk og idag (med CI) hører jeg nok omtrent like godt/dårlig som CI-barna. Jeg vet med meg selv at det var en lykke at jeg tilfeldigvis fikk lært meg tegnspråk tilslutt.. Uten tegnspråkferdighetene hadde jeg trolig vært en einstøing med utrolig dårlig selvtillit...

Svært mange av mine venner er tunghørte, mange av dem hører så godt at de ikke bruker høreapparater annet enn i spesielle tilfeller.. man skulle tro at disse var utmerket integrerte i samfunnet, men mange sliter.... de sliter med å leve opp til idealer de ikke helt greier å nå fordi de ikke oppfatter all kommunikasjon rundt seg. Dette går på helsa løs for flere av dem... Hadde et av mine barn hatt CI, så hadde jeg rett og slett ikke turt å ta sjansen på at det skulle gå bra (på sikt) å velge kun et språk.

Ekspertene i døvemiljøet er såpass voksne nå at de ikke har fått nyte godt av de nyeste implantatene. Barn i dag får to implantater i hvert øre før de fyller ett år. De har vært døve i kortere tid og mottar (forhåpentligvis) intensiv talepedagogisk hjelp i tidlig alder. Det er ikke sikkert at den eldre generasjons erfaringer har like stor gyldighet for den nye.

Samfunnet i dag er annerledes. Om en ikke bor i Trondheim eller Oslo, så har en ikke tilgang til døveskole, nå går nesten alle barna integrert (med de fordeler og ulemper det måtte innebære). Om så barnet lærte tegnspråk i tillegg, så må det også ha noen å prate tegnspråk med.

Så kommer norsken inn. Uten å ha fått en god faglig og talespråklig belast i barne-og ungdomsårene, så vil det skape store problemer på sikt, når barnet vil ha en jobb og utdannelse. Det er dessverre ikke sånn at døveskolen kan oppfylle alle behov og ønsker. Som foreldre må en ta vanskelige valg, men også ha i bakhodet at noe av det som barnet opplever som trøblete som barn, kan få positive ringvirkninger på sikt.

At hørselshemmede barn og voksne kan slite sosialt og psykisk tror jeg ingen eksperter har betvilt. Min venninne har en niese som har fått påvist hørselstap etter leppe/ganespalte, så hvordan det vil bli for henne å møte på skolen med høreapparat, leppespalte og talefeil kan jo bli en utfordring for alle parter.

[Sør]

Ekspertene i døvemiljøet er såpass voksne nå at de ikke har fått nyte godt av de nyeste implantatene. Barn i dag får to implantater i hvert øre før de fyller ett år. De har vært døve i kortere tid og mottar (forhåpentligvis) intensiv talepedagogisk hjelp i tidlig alder. Det er ikke sikkert at den eldre generasjons erfaringer har like stor gyldighet for den nye.

Samfunnet i dag er annerledes. Om en ikke bor i Trondheim eller Oslo, så har en ikke tilgang til døveskole, nå går nesten alle barna integrert (med de fordeler og ulemper det måtte innebære). Om så barnet lærte tegnspråk i tillegg, så må det også ha noen å prate tegnspråk med.

Så kommer norsken inn. Uten å ha fått en god faglig og talespråklig belast i barne-og ungdomsårene, så vil det skape store problemer på sikt, når barnet vil ha en jobb og utdannelse. Det er dessverre ikke sånn at døveskolen kan oppfylle alle behov og ønsker. Som foreldre må en ta vanskelige valg, men også ha i bakhodet at noe av det som barnet opplever som trøblete som barn, kan få positive ringvirkninger på sikt.

At hørselshemmede barn og voksne kan slite sosialt og psykisk tror jeg ingen eksperter har betvilt. Min venninne har en niese som har fått påvist hørselstap etter leppe/ganespalte, så hvordan det vil bli for henne å møte på skolen med høreapparat, leppespalte og talefeil kan jo bli en utfordring for alle parter.

1) For det første er jeg ikke med på din teori om at barn blir dårligere i talespråk fordi de også lærer tegnspråk.

2) Du betviler (på generelt grunnlag) at døve er upartisk. Basert på hvordan du presenterer dette - hvor upartisk er du? Mener du selv at du er mer upartisk enn f. eks. Togli?

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Ekspertene i døvemiljøet er såpass voksne nå at de ikke har fått nyte godt av de nyeste implantatene. Barn i dag får to implantater i hvert øre før de fyller ett år. De har vært døve i kortere tid og mottar (forhåpentligvis) intensiv talepedagogisk hjelp i tidlig alder. Det er ikke sikkert at den eldre generasjons erfaringer har like stor gyldighet for den nye.

Samfunnet i dag er annerledes. Om en ikke bor i Trondheim eller Oslo, så har en ikke tilgang til døveskole, nå går nesten alle barna integrert (med de fordeler og ulemper det måtte innebære). Om så barnet lærte tegnspråk i tillegg, så må det også ha noen å prate tegnspråk med.

Så kommer norsken inn. Uten å ha fått en god faglig og talespråklig belast i barne-og ungdomsårene, så vil det skape store problemer på sikt, når barnet vil ha en jobb og utdannelse. Det er dessverre ikke sånn at døveskolen kan oppfylle alle behov og ønsker. Som foreldre må en ta vanskelige valg, men også ha i bakhodet at noe av det som barnet opplever som trøblete som barn, kan få positive ringvirkninger på sikt.

At hørselshemmede barn og voksne kan slite sosialt og psykisk tror jeg ingen eksperter har betvilt. Min venninne har en niese som har fått påvist hørselstap etter leppe/ganespalte, så hvordan det vil bli for henne å møte på skolen med høreapparat, leppespalte og talefeil kan jo bli en utfordring for alle parter.

Uansett - å være lett til moderat tunghørt er ofte også svært vanskelig. Jeg jobber med slike barn hver eneste dag og ser det godt. Da er det viktig å gi barnet muligheter til "pusterom"...og resten blir bare hakk i plata

Jeg skulle egentlig ønske vi som jobber med dette hver eneste dag kunne bli hørt...

[Gjest togli]

Hei,

Poenget var at den "4-års-regelen" (for å kalle det det, og uansett hvor stor vekt man legger på det) sannsynligvis gjelder like mye for å lære tegnspråk som for å lære talespråk. Ergo er det like viktig at tegnspråkundervisning begynner tidlig som at talespråkundervisning begynner tidlig. Begge krever "hjerneutvikling".

Med vennlig hilsen

Det er sant.... Det er synd man ikke ser på tegnspråkene som like rike språk som de talte språkene. All forskning viser jo at tegnspråk faktisk kan uttrykke mer enn det talte språk kan. Dessuten er barn svært visuelle og lærer tegn meget kjapt

Når man kan veksle mellom et visuelt og et auditivt språk, så får man en rivende kognitiv utvikling. Det er ikke uten grunn at babysigns er så populært blant ambisiøse foreldre i USA

Det er heller ikke uten grunn at svært mange CODA (children of deaf adults) gjør det svært bra på skolen - og dette gjelder også barn av mindre ressurssterke foreldre.

[Spenol(1)]

1) For det første er jeg ikke med på din teori om at barn blir dårligere i talespråk fordi de også lærer tegnspråk.

2) Du betviler (på generelt grunnlag) at døve er upartisk. Basert på hvordan du presenterer dette - hvor upartisk er du? Mener du selv at du er mer upartisk enn f. eks. Togli?

Med vennlig hilsen

''1)For det første er jeg ikke med på din teori om at barn blir dårligere i talespråk fordi de også lærer tegnspråk.''

Da får vi være enige om å være uenige om dette. Jeg tror på denne teorien etter å ha lest forskningen på området.

''2) Du betviler (på generelt grunnlag) at døve er upartisk. Basert på hvordan du presenterer dette - hvor upartisk er du? Mener du selv at du er mer upartisk enn f. eks. Togli?''

Dette er et veldig kompleks område. Dette handler ikke bare om språk, men også om kultur og identitet. Dette med CI vekker også til live noe gufs fra fortiden, hvor døve ble galvanisert, og ble nektet å prate tegnspråk på skolen. De døve har lenge kjempet en hard kamp for å bli anerkjent for sitt språk og sin kultur, og nå kommer det noen eksperter og tilbyr sine tjenester til 95 prosent av de døve barna. Klart det vekker følelser! Men jeg tror likevel det er en fare ved at de som er en del av døvekulturen også skal ha monopol på hva som er best for den nye CI-generasjonen. Det kan være vanskelig å «zoome «ut når en blir veldig involvert. Så et bra samarbeid på tross av krigslinjen hadde vært bra. Jeg tror vel heller ingen av oss betviler at disse barna kan støte på mange hindringer underveis, men hvilken opplæringsform, skole og språk som passer for hvert barn blir jo helt individuelt. Det er mange hensyn som må tas. Det blir i hvert fall spennende å følge med på forskningen 10-15 år fremover i tid.

[Sør]

''1)For det første er jeg ikke med på din teori om at barn blir dårligere i talespråk fordi de også lærer tegnspråk.''

Da får vi være enige om å være uenige om dette. Jeg tror på denne teorien etter å ha lest forskningen på området.

''2) Du betviler (på generelt grunnlag) at døve er upartisk. Basert på hvordan du presenterer dette - hvor upartisk er du? Mener du selv at du er mer upartisk enn f. eks. Togli?''

Dette er et veldig kompleks område. Dette handler ikke bare om språk, men også om kultur og identitet. Dette med CI vekker også til live noe gufs fra fortiden, hvor døve ble galvanisert, og ble nektet å prate tegnspråk på skolen. De døve har lenge kjempet en hard kamp for å bli anerkjent for sitt språk og sin kultur, og nå kommer det noen eksperter og tilbyr sine tjenester til 95 prosent av de døve barna. Klart det vekker følelser! Men jeg tror likevel det er en fare ved at de som er en del av døvekulturen også skal ha monopol på hva som er best for den nye CI-generasjonen. Det kan være vanskelig å «zoome «ut når en blir veldig involvert. Så et bra samarbeid på tross av krigslinjen hadde vært bra. Jeg tror vel heller ingen av oss betviler at disse barna kan støte på mange hindringer underveis, men hvilken opplæringsform, skole og språk som passer for hvert barn blir jo helt individuelt. Det er mange hensyn som må tas. Det blir i hvert fall spennende å følge med på forskningen 10-15 år fremover i tid.

Men du mener "de" har en kultur, osv.

Har ikke du det? Du har jo, akkurat som Togli, en identitet, bakgrunn, utgangspunkt, osv.

Mener du selv at du er mer "nøytral" enn Togli (sidne hun skriver i tråden).

Med vennlig hilsen

[Sør]

''1)For det første er jeg ikke med på din teori om at barn blir dårligere i talespråk fordi de også lærer tegnspråk.''

Da får vi være enige om å være uenige om dette. Jeg tror på denne teorien etter å ha lest forskningen på området.

''2) Du betviler (på generelt grunnlag) at døve er upartisk. Basert på hvordan du presenterer dette - hvor upartisk er du? Mener du selv at du er mer upartisk enn f. eks. Togli?''

Dette er et veldig kompleks område. Dette handler ikke bare om språk, men også om kultur og identitet. Dette med CI vekker også til live noe gufs fra fortiden, hvor døve ble galvanisert, og ble nektet å prate tegnspråk på skolen. De døve har lenge kjempet en hard kamp for å bli anerkjent for sitt språk og sin kultur, og nå kommer det noen eksperter og tilbyr sine tjenester til 95 prosent av de døve barna. Klart det vekker følelser! Men jeg tror likevel det er en fare ved at de som er en del av døvekulturen også skal ha monopol på hva som er best for den nye CI-generasjonen. Det kan være vanskelig å «zoome «ut når en blir veldig involvert. Så et bra samarbeid på tross av krigslinjen hadde vært bra. Jeg tror vel heller ingen av oss betviler at disse barna kan støte på mange hindringer underveis, men hvilken opplæringsform, skole og språk som passer for hvert barn blir jo helt individuelt. Det er mange hensyn som må tas. Det blir i hvert fall spennende å følge med på forskningen 10-15 år fremover i tid.

(Det manger et spørsmålstegn på den siste setningen.)

Med vennlig hilsen

[Spenol(1)]

(Det manger et spørsmålstegn på den siste setningen.)

Med vennlig hilsen

Jeg skulle gjerne ha diskutert videre her, men det er jul og jeg føler behov for å trekke meg tilbake og bare krangle med min egen familie i noen dager

Fortsetter gjerne i en ny krangletråd på nyåret