Vi er ikke inkludert

[Gjest kathie]

Kjæresten min, gjennom 3 år, fikk hjem barnet sitt i dag og skulle feire jul sammen med det.

I den anledning hadde han bedt farmor, tanter, onkler, søskenbarn og kjærester til søskenbarn.. jeg og mine barn ble ikke bedt..

Tidligere i dag, spurte han meg hva jeg skulle på nyttårsaften. jeg sa jeg og ungene skulle være hjemme den dagen. Da sier han: Synes jo godt du kunne bedt oss også... Vi er jo tross alt et par..

Jeg ventet på denne kommentaren. jeg har selv ventet med å invitere, for å se om han, for en gangs skyld, tok initiativet til å gjøre noe sammen med oss.. men nei. Jeg må dra lasset.

Han synes det er rart at jeg reagerer på at han ikke ber meg og barna mine.. Er det rart? -Han vil at de skal være en del av min familie, men inkluderer oss aldri..

[Gjest sangsol]

Har dere snakket om dette?

Eller er det bare observasjoner og irritasjoner på hver deres kant?

[Gjest Kathie]

Har dere snakket om dette?

Eller er det bare observasjoner og irritasjoner på hver deres kant?

Jeg har nevnt det mange ganger, at han ikke inkluderer oss. Har ikke vært hos moren hans siden før påske, og barna mine har vært der kun en gang.

Vi har hatt med dem til vår familie flere ganger, både på overnatting, juleselskaper osv..

Jeg har spurt flere ganger om han ikke kan ringe og spørre oss om vi vil være med når han skal til moren sin, men det gjør han aldri.

Jeg har begynt å skyve de vekk fra mitt liv også- Orker ikke å inkludere og "dra lasset" mer jeg.

i går takket jeg ja til middagsinvitasjon fra ei venninne. Han bruker dette mot meg som grunn for at jeg ikke kom til de i kveld, men som jeg sier.. jeg hadde da ikke sagt ja til venninnen min, hvis jeg hadde en invitasjon fra han om å komme i julefamilieselskap...

Prøver å legge skyld på meg, alltid.

[Gjest sangsol]

Jeg har nevnt det mange ganger, at han ikke inkluderer oss. Har ikke vært hos moren hans siden før påske, og barna mine har vært der kun en gang.

Vi har hatt med dem til vår familie flere ganger, både på overnatting, juleselskaper osv..

Jeg har spurt flere ganger om han ikke kan ringe og spørre oss om vi vil være med når han skal til moren sin, men det gjør han aldri.

Jeg har begynt å skyve de vekk fra mitt liv også- Orker ikke å inkludere og "dra lasset" mer jeg.

i går takket jeg ja til middagsinvitasjon fra ei venninne. Han bruker dette mot meg som grunn for at jeg ikke kom til de i kveld, men som jeg sier.. jeg hadde da ikke sagt ja til venninnen min, hvis jeg hadde en invitasjon fra han om å komme i julefamilieselskap...

Prøver å legge skyld på meg, alltid.

Hva sier han selv da? Ser han på det på samme måte som deg? Eller synes han at han inkluderer?

[Lillemus]

Har du snakket med ham om dette - i klartekst? Ikke bare vage hint - menn trenger ofte å bli snakket til med store bokstaver. ) Kanskje han tok det som en selvfølge at du og dine barn skulle komme og ikke tenkte på at dere måtte inviteres?

[Gjest kathie]

Hva sier han selv da? Ser han på det på samme måte som deg? Eller synes han at han inkluderer?

Han sier han ikke hadde bedt noen, men bare sagt at det skulle være middag kl 17.

Jeg spurte selv om han skulle ha middagsgjester den dagen og da svarte han bare ja. Nevnte ingen ting om at vi skulle komme etc.

Har alltid vært sånn.. De blir bedt på middag til oss og tatt med til mine foreldre, mens vi aldri blir tatt med.

Dette gjelder jo han og meg også... Han kan gå ut med venner eller husker når det er noe å gå ut på med venner.

Når jeg foreslår noe eller vi snakker om å gå ut på konserter, "glemmer" han det eller har ikke lyst..

Jeg har blitt så sliten og lei av dette, at jeg ikke lenger orker å prøve å være en "familie". De skal til oss nyttårsaften, men har ikke lyst til å si de kan overnatte en gang.. lysta er totalt borte

Dessverre.

[Lillemus]

Han sier han ikke hadde bedt noen, men bare sagt at det skulle være middag kl 17.

Jeg spurte selv om han skulle ha middagsgjester den dagen og da svarte han bare ja. Nevnte ingen ting om at vi skulle komme etc.

Har alltid vært sånn.. De blir bedt på middag til oss og tatt med til mine foreldre, mens vi aldri blir tatt med.

Dette gjelder jo han og meg også... Han kan gå ut med venner eller husker når det er noe å gå ut på med venner.

Når jeg foreslår noe eller vi snakker om å gå ut på konserter, "glemmer" han det eller har ikke lyst..

Jeg har blitt så sliten og lei av dette, at jeg ikke lenger orker å prøve å være en "familie". De skal til oss nyttårsaften, men har ikke lyst til å si de kan overnatte en gang.. lysta er totalt borte

Dessverre.

''Jeg spurte selv om han skulle ha middagsgjester den dagen og da svarte han bare ja. Nevnte ingen ting om at vi skulle komme etc.''

Som jeg ser det har du to valg:

1. å gå ut i fra at dere er inviterte selv om han ikke sier det direkte, spør ham om det er det han mener når han ikke inviterer dere.

2. gi beng i hele fyren og avslutt forholdet.

[Gjest kathie]

''Jeg spurte selv om han skulle ha middagsgjester den dagen og da svarte han bare ja. Nevnte ingen ting om at vi skulle komme etc.''

Som jeg ser det har du to valg:

1. å gå ut i fra at dere er inviterte selv om han ikke sier det direkte, spør ham om det er det han mener når han ikke inviterer dere.

2. gi beng i hele fyren og avslutt forholdet.

Jeg har nok, mentalt sett, begynt å gi bæng i forholdet.

Har prøvd og gjort det jeg kan, for å gjøre oss til et par, men føler vi sklir mer og mer vekk fra hverandre.. Han er nok mer en egoist enn en familiemann. Det er han og barnet hans, og meg/vi, når han ikke har annet å drive med.

[mariaflyfly]

Med fare for at jeg husker feil: Har ikke du skrevet om dette temaet her inne ved flere tidligere anledninger? Er det ikke i så fall på tide å dumpe fyren?

Hvis jeg husker feil: Snakk om dette med ham. Det er din eneste løsning dersom du ønsker at dette forholdet skal vare. Hvis du ikke ønsker dette: Dump ham.

[tonie]

Jeg har nok, mentalt sett, begynt å gi bæng i forholdet.

Har prøvd og gjort det jeg kan, for å gjøre oss til et par, men føler vi sklir mer og mer vekk fra hverandre.. Han er nok mer en egoist enn en familiemann. Det er han og barnet hans, og meg/vi, når han ikke har annet å drive med.

Dette forholdet hadde ikke jeg giddet å satse på. Det virker ikke som han er så interessert i å skape en familie av to.

[Gjest kathie]

Med fare for at jeg husker feil: Har ikke du skrevet om dette temaet her inne ved flere tidligere anledninger? Er det ikke i så fall på tide å dumpe fyren?

Hvis jeg husker feil: Snakk om dette med ham. Det er din eneste løsning dersom du ønsker at dette forholdet skal vare. Hvis du ikke ønsker dette: Dump ham.

Nei, har ikke det men har blitt veldig påfallende siste halve året.

[Gjest kathie]

Dette forholdet hadde ikke jeg giddet å satse på. Det virker ikke som han er så interessert i å skape en familie av to.

Gidder ikke det mer snart jeg heller. Er lei hele greia.

Får se om han åpner øya snart

[mariaflyfly]

Nei, har ikke det men har blitt veldig påfallende siste halve året.

Da beklager jeg at jeg har blandet deg med en annen her inne med en lignende historie!

Jeg mener fortsatt at den eneste måten å redde dette på er å ha en åpen kommunikasjon om problemet.

Men jeg må si at jeg heller mot å være enig i det tonie sier: Det virker ikke som at han er verken interessert eller bevisst på å opptre inkluderende i det hele tatt.