Hvorfor kommer han ikke videre etter så lang tid

[Gjest begynner å røyne på.....]

Min tidligere samboer gjennom flere år har forestillinger som er merkelige når det gjelder meg. Dette går ut på at han ikke klarer legge bak seg det tidligere forholdet vi hadde, og lager seg forestillinger som er helt gale slik jeg forstår det. Vi var sammen i 14 år og det er nå 16 år siden det ble slutt mellom oss. Han hadde da ingen erfaring med kvinner og hadde ikke hatt seksuell kontakt eller kjæreste. Han slet med overvekt og overspising. I tillegg fortalte han meg at han i ungdommen hadde selvmordstanker. Forholdet tok slutt da vi var svært forskjellige der han var fornøyd med å sitte hjemme i sofaen, mens jeg ville ut å røre på meg. Han kritiserte meg ofte for familien jeg kom fra og sa en del stygge ting til meg. Jeg var utro i forholdet med han, da jeg følte at han ikke ga meg noe. Jeg led ofte av dårlig samvittighet for utroskapen min. Han har som far vært svært opptatt av bidrag han har måttet betalt i årene som har gått og hatt tanker om at jeg har jukset han hele veien og at han ble dømt til å betale. Han har klaget flere ganger gjennom årene til det offentlige at utregningen av bidraget har vært feil uten og nå frem. Dette har han brukt mye energi på gjennom alle år.

Han straffet meg som mor etter bruddet og fortalte hvor udugelig jeg var, og har pratet mye stygt om meg til barna våre og gjør det fortsatt 16 år etterpå. Det var i hovedsak jeg som ville ut av forholdet. Da vår yngste datter som nå er over 18 år søkte bidrag kom uttalelser fra han om at han var overbevisst om at hun var ”ute etter å ta han”. Han kommer med forstillinger om at vi vil han vondt, spesielt meg som mor. I går da vår eldste sønn ba oss alle i familien til julelunsj, meldte han avbud med begrunnelse at han ikke kunne være samme sted som meg fordi han visste jeg ville han vondt. Jeg stusser veldig over dette da jeg ikke har hatt kontakt med han på lange tider og aldri har tenkt tanken på at jeg ville han noe vondt. Vi har tre voksne barn sammen og han har aldri klart å kommunisere med meg etter bruddet, noe som har dessverre gått drastisk ut over barna våre. Samværet med barna var også dårlig og alt skulle være på hans premisser. De ble ofte nedprioritert. To av barna har så å si ingen kontakt med han i dag. De sliter også psykisk på grunn av dårlig relasjon med far. Han har ment de må ta kontakt hvis de har behov. Han har også fortalt min nåværende samboer at han ikke må stole på meg og at jeg ikke er ett bra menneske. Han påstår også å kjenne meg og vet hva jeg tenker selv etter 16 år. Selv er han gift på nytt og har barn igjen. Jeg begynner nesten å lure på om dette er en slags paranoide vrangforestillinger, eller hva kan dette komme av så pass lenge etter ett brudd? En kan jo forstå at han ble skuffet da det ble slutt, men han kommer liksom ikke videre. Opplever ikke når jeg sammenligner meg med andre at det var noe spesielt alvorlig som skulle tilsi at jeg har gjort så mye verre ting enn andre. Dette er bare litt av alt han har kommet med om meg i årene som har vært. Føler meg nesten som en forbryter som har ødelagt hans liv etter de utsagn han til stadighet kommer med som ikke stemmer med virkeligheten. Føler meg rett og slett krenket.