Single jenter og forhold til gifte menn

[Gjest Notalp]

Jeg har møtt ei jente som er singel. Hun gir meg "signaler" som sier meg at hun liker meg godt...

Hun vet at jeg er gift, og har ved en anledning sagt at hun ikke liker utroskap og den slags (generelt).

Mye kan sies om dette temaet, og er enig med henne i at utroskap ikke er bra.

Mitt spørsmål er allikevel om hvordan single ser på dette?

Vil vel selv tro det er den del forskjellige oppfatninger, men er det slik at noen vil "holde seg unna", eller ikke vil innlede et forhold til en mann som er gift (selv om hun er interessert) for enten å ikke ville ødelegge et ekteskap, ikke vil ha noe vanskeligheter, eller moralske årsaker overfor ektefellen til mannen etc.?

Må føye til at jeg er i et platonisk forhold, og tenker mye om dagen. Det aller beste er vel å "rydde i eget hus" før man innleder noe nytt, men bare lurer på damers syn på dette.

[EnolaGay]

Som du sa selv, noen bryr seg ikke og mener at det er den giftes ansvar alene. Andre har prinsipper og skrupler om å ødelegge for noen, prise seg selv så lavt at de går for å være nr to osv.

Jeg tenker at single også har et ansvar. Blandt annet for andres barn. Om man har så sterke følelser, så er det ingenting som sier at disse forsvinner fordi man må vente inn den utkårede. Tvert imot. Alt annet er selvbedrag.

[Gjest respekt]

Det er handlingen som forteller hvordan et menneske er, ikke ordene. Hun bør holde seg unna deg og ikke legge seg ann på en gift person om hun er et bra mennekse.

[Gjest Elextra]

Det er handlingen som forteller hvordan et menneske er, ikke ordene. Hun bør holde seg unna deg og ikke legge seg ann på en gift person om hun er et bra mennekse.

''Det er handlingen som forteller hvordan et menneske er, ikke ordene. Hun bør holde seg unna deg og ikke legge seg ann på en gift person om hun er et bra mennekse.''

Synes du ansvaret er først og fremst hennes? I så fall er jeg helt uenig.

[Gjest resekt]

''Det er handlingen som forteller hvordan et menneske er, ikke ordene. Hun bør holde seg unna deg og ikke legge seg ann på en gift person om hun er et bra mennekse.''

Synes du ansvaret er først og fremst hennes? I så fall er jeg helt uenig.

Det er selvsagt også hans ansvar. Men et godt menneske vil aldri ha samvittighet til å ødelegge for en familie slik. De vil tenke litt lengre og holde seg unna uansett.

[Gjest Cinnamongirl]

Jeg ville aldri ha innledet et forhold med en mann som var i et annet forhold uansett om han sa det var platonisk.

Aldri uansett og er det barn involvert er det spesielt ille...

[Gjest Onk.K]

"Mitt spørsmål er allikevel om hvordan single ser på dette?"

Singles syn på dette er selvsagt like variert som for alle andre, single eller ikke.

[Gjest Elextra]

''Må føye til at jeg er i et platonisk forhold, og tenker mye om dagen. Det aller beste er vel å "rydde i eget hus" før man innleder noe nytt, men bare lurer på damers syn på dette.''

Deler din kone syn på at forholdet er platonisk? Har ofte inntrykk av at dette noe ene parten er alene om å mene.

Skjønner ikke helt hva du mener med "damers syn på dette". Lurer du på markedsverdien din som gift eller om single holder seg unna av moralske grunner?

Min mening er at særlig om det er barn i bildet, bør også single føle et visst ansvar for ikke å bidra til å ødelegge forhold. Hovedansvaret for evt. utroskap vil imidlertid bestandig være den giftes/samboendes.

[Gjest Elextra]

Jeg ville aldri ha innledet et forhold med en mann som var i et annet forhold uansett om han sa det var platonisk.

Aldri uansett og er det barn involvert er det spesielt ille...

''Jeg ville aldri ha innledet et forhold med en mann som var i et annet forhold uansett om han sa det var platonisk.

Aldri uansett og er det barn involvert er det spesielt ille...''

Kjenner til flere som har sagt dette, og som likevel har "endt opp" med en gift mann.

[Gjest Cinnamongirl]

''Jeg ville aldri ha innledet et forhold med en mann som var i et annet forhold uansett om han sa det var platonisk.

Aldri uansett og er det barn involvert er det spesielt ille...''

Kjenner til flere som har sagt dette, og som likevel har "endt opp" med en gift mann.

Ikke alle som er like sterke på prinsippene ;-)

[Gjest Elextra]

Ikke alle som er like sterke på prinsippene ;-)

''Ikke alle som er like sterke på prinsippene''

Min erfaring gjennet om et etterhvert ganske langt liv er at de som snakker mest om å være prinsippfaste er de som gjerne ender med å bryte dem, og det gjelder på flere områder.

[Sør]

''Ikke alle som er like sterke på prinsippene''

Min erfaring gjennet om et etterhvert ganske langt liv er at de som snakker mest om å være prinsippfaste er de som gjerne ender med å bryte dem, og det gjelder på flere områder.

Det er også min erfaring! :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er handlingen som forteller hvordan et menneske er, ikke ordene. Hun bør holde seg unna deg og ikke legge seg ann på en gift person om hun er et bra mennekse.

Det er "den giftes" ansvar. Den ugifte har ikke avlagt et løfte til noen.

Med vennlig hilsen

[Gjest skumle tider]

Litt som samme dilemma her

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4698616

De single har ikke annet enn et moralsk ansvar,

men den gifte - han har mer enn det. Han kan ødelegge en hel familie, sin kones tillit og psykiske helse, kanskje får hun problemer med å stole på menn senere,

alt kan gå i oppløsning, huset må selges, dere må flytte osv.

Joda, ting kan foregå i det skjulte, men det er bare et tidsspørsmål før det blir oppdaget.

[Gjest respekt]

Det er "den giftes" ansvar. Den ugifte har ikke avlagt et løfte til noen.

Med vennlig hilsen

Det er greit nok men et menneske med littegrann omtanke for andre også og ikke bare seg selv ville aldri følt seg bekvem med å "hjelpe til" å ødelegge en for en hel familie slik.

[Sør]

Det er greit nok men et menneske med littegrann omtanke for andre også og ikke bare seg selv ville aldri følt seg bekvem med å "hjelpe til" å ødelegge en for en hel familie slik.

Jeg forsvarer selvsagt ikke utroskap, men det er den gifte som har ansvaret. Den ugifte har ikke bundet seg til monogami, eller noen annen konvensjon. Den ugifte lyver ikke, har ikke forpliktet seg, osv.

Det betyr ikke at jeg synes det er "greit" å legge seg etter folk som er i et forhold, men samtidig - folk forelsker seg, og hvis det er seriøst, å fortelle om det.

Med vennlig hilsen

[Gjest Cinnamongirl]

''Ikke alle som er like sterke på prinsippene''

Min erfaring gjennet om et etterhvert ganske langt liv er at de som snakker mest om å være prinsippfaste er de som gjerne ender med å bryte dem, og det gjelder på flere områder.

Har ikke mange prinsipper men de to/tre jeg har hadde jeg ihvertfall holdt.... Kjenner meg selv veldig godt!

Ja ja - selv er jeg ihvertfall lykkelig gift :-)

Men da sier du kanskje at det er de som insisterer på å være lykkelig gift som først skiller seg?

[gullfisk]

Ja, det er slik at NOEN "vil "holde seg unna", eller ikke vil innlede et forhold til en mann som er gift (selv om hun er interessert) for enten å ikke ville ødelegge et ekteskap, ikke vil ha noe vanskeligheter, eller moralske årsaker overfor ektefellen til mannen etc."

Spørsmålet ditt er vel om *Hun* er en av dem, men viktigere er det vel om du er en av dem som er utro? Du blir i så fall den som faktisk ødelegger et ekteskap (ikke den single), får mange vanskeligheter og bør ha noen moralske skrupler eller hva?

Hvorfor skiller du deg ikke bare, så slipper du og hun hele dilemmaet?

[Sør]

Har ikke mange prinsipper men de to/tre jeg har hadde jeg ihvertfall holdt.... Kjenner meg selv veldig godt!

Ja ja - selv er jeg ihvertfall lykkelig gift :-)

Men da sier du kanskje at det er de som insisterer på å være lykkelig gift som først skiller seg?

De som ikke er gift skiller seg i hvert fall ikke!

Med vennlig hilsen

[Persille1365381127]

Tja, det er vel like mange meninger som kvinner?

Utgangspunktet er at jeg ikke vil ha menn som allerede er opptatt, jeg liker av prinsipp ikke å dele.

Jeg tenker at jeg ikke ville involvert meg med en gift mann om det var en jeg var svært betatt av, og potensielt kunne bli forelsket i. Det ville være for hjerteskjærende, ettersom han aldri vil bli min.

Jeg ville heller ikke involvert meg med en gift mann hvor jeg kjenner kona, vet hvem hun er - eller måtte hatt kontakt med paret på noen måte.

Men hatt tilfeldig sex med en gift mann, eller hatt et slags elskerforhold til ham kunne jeg nok hatt. Om man er i en situasjon selv hvor man ikke vil ha noe forhold, men gjerne vil ha oppmerksomhet og sex, så kan en gift mann være praktisk - han vil jo aldri mase, eller be om noe mer. Moralsk riktig? Ikke på noe vis. Men det betyr ikke det samme som at jeg ikke kunne gjort det.

Men, hadde jeg rotet meg borti en fyr som ETTERPÅ fortalte meg at han var gift, da hadde det vært takk og farvel. Ganske dobbeltmoralsk får man si, men jeg vil ikke bli lurt på det.

Jeg tror også at alle de som sier "jeg ville aldri" ikke reellt sett har vært utsatt for dilemmaet. De har aldri vært "utsatt" for en mann de _virkelig_ vil ha, men som er med en annen. Da er det ikke så lett å være prinsippfast lenger...

Nå skal jeg gifte meg selv, så jeg får bare sørge for at mitt ekteskap ikke blir som ditt, og at min mann (eller jeg) ikke får dette dilemmaet.