Single jenter og forhold til gifte menn

[morsan]

''Det aller beste er vel å "rydde i eget hus" før man innleder noe nytt, ''

Selvsagt!

Men mange fristes av å ha noe på si, og mange våger ikke skille seg før de vet at de har noe nytt å gå til heller.

[morsan]

Tja, det er vel like mange meninger som kvinner?

Utgangspunktet er at jeg ikke vil ha menn som allerede er opptatt, jeg liker av prinsipp ikke å dele.

Jeg tenker at jeg ikke ville involvert meg med en gift mann om det var en jeg var svært betatt av, og potensielt kunne bli forelsket i. Det ville være for hjerteskjærende, ettersom han aldri vil bli min.

Jeg ville heller ikke involvert meg med en gift mann hvor jeg kjenner kona, vet hvem hun er - eller måtte hatt kontakt med paret på noen måte.

Men hatt tilfeldig sex med en gift mann, eller hatt et slags elskerforhold til ham kunne jeg nok hatt. Om man er i en situasjon selv hvor man ikke vil ha noe forhold, men gjerne vil ha oppmerksomhet og sex, så kan en gift mann være praktisk - han vil jo aldri mase, eller be om noe mer. Moralsk riktig? Ikke på noe vis. Men det betyr ikke det samme som at jeg ikke kunne gjort det.

Men, hadde jeg rotet meg borti en fyr som ETTERPÅ fortalte meg at han var gift, da hadde det vært takk og farvel. Ganske dobbeltmoralsk får man si, men jeg vil ikke bli lurt på det.

Jeg tror også at alle de som sier "jeg ville aldri" ikke reellt sett har vært utsatt for dilemmaet. De har aldri vært "utsatt" for en mann de _virkelig_ vil ha, men som er med en annen. Da er det ikke så lett å være prinsippfast lenger...

Nå skal jeg gifte meg selv, så jeg får bare sørge for at mitt ekteskap ikke blir som ditt, og at min mann (eller jeg) ikke får dette dilemmaet.

Bra svar! Jeg er enig.

Og gratulerer med det forestående bryllupet! :-)

[morsan]

''Må føye til at jeg er i et platonisk forhold, og tenker mye om dagen. Det aller beste er vel å "rydde i eget hus" før man innleder noe nytt, men bare lurer på damers syn på dette.''

Deler din kone syn på at forholdet er platonisk? Har ofte inntrykk av at dette noe ene parten er alene om å mene.

Skjønner ikke helt hva du mener med "damers syn på dette". Lurer du på markedsverdien din som gift eller om single holder seg unna av moralske grunner?

Min mening er at særlig om det er barn i bildet, bør også single føle et visst ansvar for ikke å bidra til å ødelegge forhold. Hovedansvaret for evt. utroskap vil imidlertid bestandig være den giftes/samboendes.

''Deler din kone syn på at forholdet er platonisk? Har ofte inntrykk av at dette noe ene parten er alene om å mene.

...

Min mening er at særlig om det er barn i bildet, bør også single føle et visst ansvar for ikke å bidra til å ødelegge forhold. Hovedansvaret for evt. utroskap vil imidlertid bestandig være den giftes/samboendes.''

Enig

[Gjest Singel lenge]

Få ting er en turnoff som en uttro mann eller en som forsøker å bli det. Man må spise smulene etter en annen. Man dras inn i ekle trekantdrama og kan aldri være trygg på å ikke selv bli bedratt.

Dessuten bidrar man til å bedra og såre partneren og eventuelle barn.

Menn som sutrer om platoniske forhold og partner som ikke forstår, får ingen stjerner hos meg.

[miakami]

skjønner nesten ikke hvordan de som er gift tørr stole på partneren sin...

er så mange i forhold med barn som har lagt an på meg.

[Persille1365381127]

Bra svar! Jeg er enig.

Og gratulerer med det forestående bryllupet! :-)

Takk

Det blir spennende. Det er virkelig ikke min greie, så nå må jeg ta meg i skinnet og gjøre jentegreier så det i det hele tatt blir et bryllup...

[....AV]

''Må føye til at jeg er i et platonisk forhold, og tenker mye om dagen. Det aller beste er vel å "rydde i eget hus" før man innleder noe nytt, men bare lurer på damers syn på dette.''

Deler din kone syn på at forholdet er platonisk? Har ofte inntrykk av at dette noe ene parten er alene om å mene.

Skjønner ikke helt hva du mener med "damers syn på dette". Lurer du på markedsverdien din som gift eller om single holder seg unna av moralske grunner?

Min mening er at særlig om det er barn i bildet, bør også single føle et visst ansvar for ikke å bidra til å ødelegge forhold. Hovedansvaret for evt. utroskap vil imidlertid bestandig være den giftes/samboendes.

''Min mening er at særlig om det er barn i bildet, bør også single føle et visst ansvar for ikke å bidra til å ødelegge forhold. Hovedansvaret for evt. utroskap vil imidlertid bestandig være den giftes/samboendes.''

Enig

[trollemor;o)]

Jeg tror det er et fåtall av damer som legger seg etter gifte menn. Det er liksom ikke helt stuerent.

Men ofte er det damene som får skylda selv om det i de aller fleste tilfeller er den gifte mannen som starter det hele. Dama blir forelsket og håper selvsagt at mannen skal forlate kona og bli hennes for alltid. Dette skjer sjelden. (Jeg vet om en gift dame som innledet et forhold til en singel mann, lovte gull og grønne skoger, men holder ham på gress. USJ!!!! Egoistisk å ødelegge andres liv på den måten.

[Gjest Elextra]

Jeg tror det er et fåtall av damer som legger seg etter gifte menn. Det er liksom ikke helt stuerent.

Men ofte er det damene som får skylda selv om det i de aller fleste tilfeller er den gifte mannen som starter det hele. Dama blir forelsket og håper selvsagt at mannen skal forlate kona og bli hennes for alltid. Dette skjer sjelden. (Jeg vet om en gift dame som innledet et forhold til en singel mann, lovte gull og grønne skoger, men holder ham på gress. USJ!!!! Egoistisk å ødelegge andres liv på den måten.

''(Jeg vet om en gift dame som innledet et forhold til en singel mann, lovte gull og grønne skoger, men holder ham på gress. USJ!!!! Egoistisk å ødelegge andres liv på den måten.''

Jeg vet om en gift mann som innledet et forhold til en singel (bekjent) kvinne. Han fortalte om sitt platoniske ekteskap som nærmest var over, men pussig nok var ikke hans kone av samme oppfatning.

Likevel endte denne historien faktisk i "den single jentas favør", dvs. han skilte seg og flyttet med kjæresten. Dog har jeg bestandig hatt en mistanke om at den utløsende årsak EGENTLIG var at kona til slutt kastet ham på dør, men dette har jeg ikke meddelt min venninne .

[nitty-gritty]

Tja, det er vel like mange meninger som kvinner?

Utgangspunktet er at jeg ikke vil ha menn som allerede er opptatt, jeg liker av prinsipp ikke å dele.

Jeg tenker at jeg ikke ville involvert meg med en gift mann om det var en jeg var svært betatt av, og potensielt kunne bli forelsket i. Det ville være for hjerteskjærende, ettersom han aldri vil bli min.

Jeg ville heller ikke involvert meg med en gift mann hvor jeg kjenner kona, vet hvem hun er - eller måtte hatt kontakt med paret på noen måte.

Men hatt tilfeldig sex med en gift mann, eller hatt et slags elskerforhold til ham kunne jeg nok hatt. Om man er i en situasjon selv hvor man ikke vil ha noe forhold, men gjerne vil ha oppmerksomhet og sex, så kan en gift mann være praktisk - han vil jo aldri mase, eller be om noe mer. Moralsk riktig? Ikke på noe vis. Men det betyr ikke det samme som at jeg ikke kunne gjort det.

Men, hadde jeg rotet meg borti en fyr som ETTERPÅ fortalte meg at han var gift, da hadde det vært takk og farvel. Ganske dobbeltmoralsk får man si, men jeg vil ikke bli lurt på det.

Jeg tror også at alle de som sier "jeg ville aldri" ikke reellt sett har vært utsatt for dilemmaet. De har aldri vært "utsatt" for en mann de _virkelig_ vil ha, men som er med en annen. Da er det ikke så lett å være prinsippfast lenger...

Nå skal jeg gifte meg selv, så jeg får bare sørge for at mitt ekteskap ikke blir som ditt, og at min mann (eller jeg) ikke får dette dilemmaet.

''Jeg tror også at alle de som sier "jeg ville aldri" ikke reellt sett har vært utsatt for dilemmaet. De har aldri vært "utsatt" for en mann de _virkelig_ vil ha, men som er med en annen. Da er det ikke så lett å være prinsippfast lenger...''

Jeg spurte samboeren min hva han ville gjort om jeg var i et forhold naar han moette meg. Han er svaert moralsk i forhold til utroskap og floerting. Han sa han hadde kjempet til han fikk meg, men han hadde ikke roert meg med en lillefinger inntil jeg var fri og frank.

[mirami]

Jeg ville såklart aldri lagt an på en gift man hvis jeg virkelig kunne velge, helst ville jeg jo hatt en som er singel og er interessert i et "ordentlig" forhold. Men nå er det en gang slik at har man først fått følelser, så er det ikke bestandig lett å tenke rasjonelt. De aller færreste ønsker vel å ødelegge et ekteskap, men er man blindt forelsket kan det være vanskelig å følge moralen.

Men generelt vil jeg anbefale deg å holde deg unna så langt du klarer til du har ordnet opp med kona. Ideelt sett bør dette være en beslutning du tar basert på hvordan ekteskapet fungerer og ikke ha noe med den nye¨å gjøre. Og så kan du innlede et forhold når du evet er ferdig med ekteskapet ditt. Men det er jo ikke så lett når man har følelser.

[Persille1365381127]

''Jeg tror også at alle de som sier "jeg ville aldri" ikke reellt sett har vært utsatt for dilemmaet. De har aldri vært "utsatt" for en mann de _virkelig_ vil ha, men som er med en annen. Da er det ikke så lett å være prinsippfast lenger...''

Jeg spurte samboeren min hva han ville gjort om jeg var i et forhold naar han moette meg. Han er svaert moralsk i forhold til utroskap og floerting. Han sa han hadde kjempet til han fikk meg, men han hadde ikke roert meg med en lillefinger inntil jeg var fri og frank.

Men for meg er det to sider av samme sak

Om han hadde kjempet for deg så hadde han jo gjort alt han kunne for å sjarmere deg, få oppmerksomheten din, flørte, sende deg koselige meldinger, kanskje blomster, gaver, oppmerksomheter osv.

Den oppførselen er faktisk verre (rent moralsk) enn å ha tilfeldig sex i fylla slik jeg ser det.

[nitty-gritty]

Men for meg er det to sider av samme sak

Om han hadde kjempet for deg så hadde han jo gjort alt han kunne for å sjarmere deg, få oppmerksomheten din, flørte, sende deg koselige meldinger, kanskje blomster, gaver, oppmerksomheter osv.

Den oppførselen er faktisk verre (rent moralsk) enn å ha tilfeldig sex i fylla slik jeg ser det.

Jeg synes det er en stor forskjell. For meg, som er i et forhold, saa er det klart det er utroskap selv om det bare er mentalt. For den som er singel, saa maa det vaere lov aa presentere seg som interessert. Det er for meg noe helt annet enn aa rulle seg i hoeyet.

[Persille1365381127]

Jeg synes det er en stor forskjell. For meg, som er i et forhold, saa er det klart det er utroskap selv om det bare er mentalt. For den som er singel, saa maa det vaere lov aa presentere seg som interessert. Det er for meg noe helt annet enn aa rulle seg i hoeyet.

Joda, det er jeg forsåvidt enig i. Men jeg synes ikke det er så mye verre for en singel å prøve seg mentalt eller fysisk. Får man gjennomslag, uansett metode, så har man jo ødelagt forholdet osv - så resultatet er jo det samme.

Og får man avslag, så får man avslag. Det ligger fortsatt ikke hos den single mener jeg, det ligger hos den som er i et par.

[Gjest Kayia]

''Ikke alle som er like sterke på prinsippene''

Min erfaring gjennet om et etterhvert ganske langt liv er at de som snakker mest om å være prinsippfaste er de som gjerne ender med å bryte dem, og det gjelder på flere områder.

''Min erfaring gjennet om et etterhvert ganske langt liv er at de som snakker mest om å være prinsippfaste er de som gjerne ender med å bryte dem, og det gjelder på flere områder'' Det er min erfaring også. I de hine hårde dager hadde jeg noen sånn "jeg kunne aldri"- utsagn selv, men livet har lært meg å aldri si aldri.

[Gjest prust]

''Min erfaring gjennet om et etterhvert ganske langt liv er at de som snakker mest om å være prinsippfaste er de som gjerne ender med å bryte dem, og det gjelder på flere områder'' Det er min erfaring også. I de hine hårde dager hadde jeg noen sånn "jeg kunne aldri"- utsagn selv, men livet har lært meg å aldri si aldri.

''Det er min erfaring også. I de hine hårde dager hadde jeg noen sånn "jeg kunne aldri"- utsagn selv, men livet har lært meg å aldri si aldri.

''

Jeg og. Jeg var ganske kategorisk som tenåring, og så verden temmelig i svart/hvitt - selv om jeg hadde venner som var enda mer firkanta og prinsippfaste enn meg.

Etterhvert som jeg lærte verden og livet og nye mennesker å kjenne, forsvant de aller fleste prinsipper - og jeg innser at omstendigheten rundt ethvert tilfelle har veldig mye å si for hva jeg mener om enhver sak.

[Shadow 650]

Vel, for noen mnd siden fikk eg sextilbud av fire menn. Og alle var gifte/ samboeren.

Tør eg selv å bli sammen med en mann en dag, hvis dette er trenden for tiden?

[Gjest flere synspunkter]

Tusen takk for at du spør dette spørsmålet, og her får du et langt svar. Å svare på spørsmålet ditt er bra for meg også - som har slitt mye med ganske sterk ensomhetsfølelse fordi jeg ikke har mann og barn - når alle andre synes å ha det og derfor "aldri har tid" til å pleie vennskapet med meg.

Folk forsvant liksom etter hvert. Og par ser ut til å invitere andre par. En venninne sa faktisk rett ut at jeg ikke var velkommen på besøk der lenger når det ble slutt med min samboer, for da hadde ikke hennes samboer noen å snakke med. Vet også at hun var veldig sjalu fordi hun var meget redd for å miste ham. Hun tålte f.eks. ikke at mannen hennes gav meg komplimenter. Jeg merket hennes reaksjon og fokuserte etter hvert mer på det hun sa og gjorde, selv om jeg menneskelig sett hadde svært god kjemi med ham. Ingen annen type tiltrekning altså.

Det er heller ikke sjelden jeg har følt meg som en trussel for gifte kvinner. Særlig når de ikke kjenner meg så godt og når de har problemer i forholdet sitt. Jeg unngår derfor f.eks. fester med mange par. Da må jeg hele tiden passe på å ikke provosere andre kvinner, og hvis jeg likevel er på en slik fest snakker jeg stort sett bare med kvinnene. Dette var veldig slitsomt for meg - inntil jeg bare bestemte meg for å "gi litt faen." Jeg fortsatte å ikke snakke for mye med gifte menn, men tok ikke lenger ansvaret for andre kvinners sjalusi eller problemene de hadde i ekteskapene sine.

Har også opplevd å bli trukket inn i et salgs spill mellom ektefeller -

uten at jeg har bedt om det. I disse tilfellene har jeg bare trukket meg helt unna.

Noen ganger har jeg kjent på fristelsen til å forføre en gift mann - rett og slett på grunn av det jeg har møtt av sjalusi fra andre kvinner. Når jeg likevel oppløever det som at de "skviser meg ut sosialt" som enslig - og markerer revir, hva hadde jeg hatt å tape? Jeg synes det er utrolig lett å forføre en mann - og tror det generelt er lett å forføre en gift person hvis man spiller på de rette strengene.

Men jeg ville mistet min selvrespekt i tilfelle. Og jeg lever etter den gyldne regel: Det jeg ikke vil at noen skal gjøre med meg, skal jeg heller ikke gjøre med dem.

Jeg har vært singel stort sett hele mitt voksne liv og synes det er helt greit. Jeg er ikke lenger avhengig av et annet menneske for å fungere. Savnet veldig sterkt en ektemann i yngre år, men etter å ha vært vitne til mange forhold som går i oppløsning og hvor vanskelig det er, foretrekker jeg faktisk å være singel. Det er mitt valg.

Jeg er heller ikke "perfekt", selvsagt, og har gjort mine feil. Kommer nok til å gjøre flere feil i mitt liv også :-)

Har to ganger i mitt liv (er 40 og kvinne, som du nå må ha skjønt) nesten innledet et "forhold" til en gift mann, men funnet ut at det overhodet ikke gjør meg noe godt. Jeg blir bare veldig sjalu - konstant sjalu på kona. Selv om hun er helt "uskyldig". Det er jo jeg som er "skurken".

Og får bare dårlig samvittighet. Fordi jeg har sympati med kona, selv om jeg er tiltrukket av mannen. Samtidig som at jeg opplevde at mennene på en måte tok ut sine frustrasjoner over sin egen dårlige samvittighet på meg også.

Har snakket med flere andre kvinner som har hatt forhold til gifte menn - og alle mennene har snakket om det "platoniske" forholdet til sin kone eller et "ulykkelig" ekteskap. Hva dette nå enn betyr. De fleste går heller ikke fra kona si, for de klarer gjerne ikke å velge. De er som regel glade i kona si, selv om den seksuelle tenningen er borte - og vil ikke gjøre henne ulykkelig. Den gifte mannen er på en eller annen måte svært knyttet til sin kone.

Noen har elskerinnen på si lenge og skiller seg kanskje fra kona si når han er sikker på at elskerinnen er et koneemne. Han er livredd for å miste begge og ende opp helt alene + alt det økonomiske og hensyn til barna.

Utroskap er etter min mening først og fremst et symtom på at noe er galt i et forhold, og det er gjerne de som har vært gift lenge som får uimotståelig lyst på andre. Noen mener det bare er en såkalt ren sex-ting også. Jeg har opplevd svært ofte at gifte menn har vist interesse for meg som kvinne, og ofte er det når barna er veldig små. Kona har lite lyst på sex rett og slett.

Det er den dyriske siden av mennesket som kommer fram.

Men jeg gidder ikke - som "den andre kvinnen" - ha den funksjonen "å redde andres ekteskap". Jeg vil ha mitt eget liv. Og jeg vil heller ikke dele en mann jeg er forelsket i med en annen kvinne. Så hvorfor i utgangspunktet stikke hånda inn i en flamme...

Det vil nok også ligge i bakhodet mitt - hvis han forlater kona si for meg - at han kanskje vil bli "lei av meg også."

Jeg anbefaler IKKE utroskap.

Men å være litt alene for å gå i tenkeboksen og finne ut hva man egentlig vil er ikke så dumt.

Rydd opp i forholdet først! Du risiskerer å gjøre både kona di og elskerinnen din enormt lei seg.

Elskerinner kan fort bli "vanskelige". En bekjent opplevde f.eks. også at mannn til elskerinnen hans ringte til kona hans og fortalte sannheten, he he. Intriger. Intriger.

Det kan jo for øvrig hende at både du og kona ville blitt gladere sammen med andre partnere.

Hvis min mann ikke lenger var tiltrukket av meg eller brydde seg om meg i det hele tatt, ville jeg antakelig ønsket å binde meg til en annen som var det. Man er aldri så ensom som sammen med noen som ikke bryr seg.

Imidlertid lett å være rasjonell når man selv står helt utenfor de lidenskapelig følelsene som herjer i kroppen.