Hva er akseptabelt??

[Tibbetzu]

I en kommune, nært der jeg bor, jobber en lege, som før legeutdannelsen jobbet med alternativ medisin. Han driver med mye mer enn den tradisjonelle behandlingen vi forbinder med en allmennlege.. Det jeg reagerer på, og også lurer på, er om det er akseptabelt at en lege, i kommunal praksis, utøver blandt annet kopping på pasienter. Vedkommende pasient ser ut som et verdenskart på ryggen etter "behandlingene", og dette dekkes av folketrygden, i og med at han driver legepraksis. Er dette bare noe jeg reagerer på som uetisk, eller er jeg inne på noe (som jeg vil kalle misbruk av rollen som fastlegeordningen, og mixing av roller)? Er dette noe som er akseptert i helsenorge, og er det rett at en lege bruker vanlige legetimer på å utøve slik "behandling"? Skal slikt gå under frikortordningen?? Jeg lurer mye på dette, og blir glad for svar, og evt reaksjoner.

[Sør]

Det er nå skjerpede straffer for de som holder på slik, og har medisinsk utdanning.

Med vennlig hilsen

[Gjest quera]

I dette potetlandet her så er det ikke lenge siden kiropraktorer også ble sett på som "alternative". Jeg vet ingenting om regler i forhold til hva en almennlege kan tillate seg av behandlingsalternativer.

Jeg vet at kopping fungerer og har flere ganger hjulpet meg når jeg har hatt ryggproblemer. Behandlingsalternativer som hjelper og holder folk i arbeid evnt får de raskere tilbake i arbeid burde ikke forhindres å tas i bruk. Jeg hadde gjerne gått til en lege som tenkte litt utenfor "boksen". Og det selv om det ikke gikk under noen "ordning". Når man tenker på hvor lite kunnskap almennleger har i forhold til hver enkelt sykdom og behandlingsalternativer så bedriver man jo risikosport ved å oppsøke dem uansett Med mindre de er dyktige på å sende deg videre til de som besitter kunnskapen.

[Stig Bruset - Alt. medisin]

I en kommunal praksis har pasienten krav på å få en medisinsk utredning og tilbud om behandling i henhold til gjeldende retningslinjer for hva som er "lege artis" eller behandling som er allment akseptert. Vi har god vitenskapelig dokumentasjon når det gjelder legemidler og en del medisinske prosedyrer for behandling av diabetes osv. LIkevel er det svært mange vurderinger og tiltak allmennleger gjør som er basert på skjønn og erfaring. Når vi foreslår at en pasient med vond rygg skal henvises til fysioterapeut eller kiropraktor, få resept på tabletter eller en injeksjon på legekontoret, henvises til trening eller sykemelding, så er dette ofte ut fra en helhetsvurdering. Det er heller ingen skarp grense mellom hva som er alternativt eller skolemedisinsk behandling. Akupunktur er en metode som brukes stadig mer også innen etablert medisin og norske leger har hatt kurser i akupunktur arrangert via legeforeningen i over 20 år. Naprapati er i Norge alternativ behandling, mens det er godkjent i Sverige. Når det gjelder kopping så er dette en vakuumbehandling der man bruker undertrykk slik at huden og bindevevet kan få en dyp massasje og resultatet kan bli blåmerker og bloduttredelser. Disse er ikke farlige, men metoden bør ikke brukes på personer som bruker blodfortynnende medisiner. Når det gjelder dokumentasjon er den sparsom, men det gjelder også mange andre teknikker som brukes innen fysikalsk medisin. Konklusjonen er at det er opptil legen å informere om når man bruker behandling som ligger på siden av det etablerte og at pasienten kan være med å gjøre et informert valg. Det er altås legens ansvar å utvise et skjønn. På den annen side har det vært tilfeller der myndighetene har grepet inn mot leger som for eksempel har ment at skjerming mot jordstråling er bra for helsa og brukt metoder som er mere fjernt fra vanlig legevirksomhet.