Sure menn

[Lillemus]

''Oppfører deres menn seg slik??''

Nei.

Kjenner meg ørlite igjen i det at min mann også kan bli litt sur og tverr når han er stresset, men det forsøker jeg bare å overse.

Min mann gjør minst like mye som meg hjemme, og det skulle blitt månelyst om en av oss sov til kl. 11 en lørdag og stod opp og klaget på innsatsen til den andre!

Nei, du kan ikke ha det slik, og en får håpe han får adekvat hjelp og innser at han må endre atferd.

Forøvrig bør dere etter min mening også ta en prat om praktisk fordeling av arbeidet i hjemmet.

''Min mann gjør minst like mye som meg hjemme, og det skulle blitt månelyst om en av oss sov til kl. 11 en lørdag og stod opp og klaget på innsatsen til den andre!''

Hadde min gubbe prøvd seg på noe slikt hadde han fått en rå latter til svar med beskjed om at han selv kunne gjort det i går kveld eller kommet seg opp litt tidligere og gjort det da.

[Gjest Pilka]

Uansett om hvor mange andre oppfører seg slik så kan din mann ikke ha det godt med seg selv.

Hva kan grunnen til det være?

[Gjest Psyk av alt]

Kanskje han strever med et eller annet...depresjon??

[Gjest Trebarnsmor80]

Nei, min mann oppfører seg ikke slik.

''Jeg prøver virkelig å imøtekomme han, gjøre mitt for at det ikke skal bli sur stemning (alså: gjøre ting slik han foretrekker det), men på mystisk vis klarer han å finne noe å reagere på! Det er slik han er og jeg vet det skyldes at han ikke takler stress, og dette går ut over meg.''

Dette er den biten du har størst mulighet til å endre på. Ved slave under hans urimelighet, gir du ham rett i at han er missfornøyd med god grunn.

Hva ville skjedd om du parrerte med en tredjegrads utskjelling nå han syter og bærer seg og bebreider?

Hva ville skjedd om du responderte som du gjør om barna gnåler slik?

Ikke utenkelig at det på kort sikt ville økt temperaturen og konfliktnivået. Men på lang sikt kan det føre til positiv endring.

En av grunnene til at han holder på slik er at han får lov til det. Og belønnes med dilling, dulling, dalling og beklagelser når det egentlig var han som burde be veldig pent om undskyldning.

I et forhold må man selvsagt tåle en del av hverandres unoter. Men det er grenser for hva man kan tåle. Spesielt når det handler om å snu opp ned på svart og hvitt, løgn og sannhet, godt og dårlig, skyldig og ikke skyldig.

Det er en grense for hvor lenge du kan løse disse problemene med ulike varianter av selvutslettelse. Over tid koster det for mye både for forholdet og ditt eget selvbilde.

Denne situasjonen er heller ikke kostnadsfri for barna. Er han klar over at han er i ferd med å skyve hele familien sin fra seg?

mvh

Igjen, tusen takk til alle dere som bruker av tiden deres på svare meg- veldig snilt og til veldig god hjelp!!

Ang.tredjegradsutskjelling forslaget(bra uttrykk by the way:), så er det utprøvd! Jeg står ikke taus og bare mottar..noe av det overser jeg self.men fortsetter han og er urimelig nok glefser jeg tilbake..og da blir det krangling som jo ungene må høre på..så prøver jo unngå det self.

Jeg har prøvd ulike ting:

-ikke svare når han stiller et kritisk spm.ang noe som ikke er gjort/er gjort annerledes enn han ville gjort det (self. provoserende for han, men svarer jeg så kommer det kjefting og da blir det krangling)

- gå vekk fra situasjonen,overlate alt til han, noe som hjelper litt men dette og går ut over ungene

- ta han for at han kritiserer/henger seg opp i bagateller- noen som gjør at han skal få meg til å forstå hvorfor han reagerer, noe jeg ikke klarer høre på lenger!!

Veldig vanskelig..men jeg tror han har skjønt at jeg er farlig nær grensen ved å ha fått nok ja, er vel derfor han vil snakke med noen nå..

Men han er ikke slik hele tiden nei, det er jo det som gjør at det har gått så lenge..han blir slik nesten hver helg, alltid når vi alle skal ut på ting og kanskje en-to dager pr.uke..men det er litt periodevis, det er perioder der det står på veldig,så blir det bedre..

Sjekket ut testen om depresjon, tror ikke det er det..tror rett og slett han trenger lære seg å takle stress og at vi to trenger hjelp ja..men at han klarer legge den type væremåte helt vekk det tror jeg ikke,men det kan vel kanskje bli mindre av det..håper bare ikke jeg har fått såpass nok at det er for sent med hjelp!

[Kalevaala]

Slik oppførsel er det tungt å forholde seg til.

''Oppfører deres menn seg slik??''

Min nåværende gjør ikke det.

Eksmannen hadde slike tendenser ja.

[Gjest Megans]

Ja det gjør min. Pleier å spøke om 40 års grensen. Som stefar fungerer det svært dårlig. Han har fått klar beskjed om at slik får han ikke oppføre seg mot barna, da flytter jeg ut - og jeg mener det. Tror problemet sikkert er at de ikke ser selv hvordan de virker på andre. Men vi ler mye også har mye moro også.

[jubalong70]

Huff, slik hadde ikke jeg orket å ha det, nei.

Er han selv helt perfekt, mon tro? Og hvorfor skal alt være ditt ansvar (rene barn, ryddet og vasket osv)?