Uenighet om ordbruk

[Gjest ord betyr mye]

Hva gjør en når en er uenig om ordbruk i hjemmet? Når samboer og jeg ikke har samme mal for hva som er akseptabel ordbruk, både overfor hverandre og overfor barna (vi har to gutter på barneskolen)?

Det kan være snakk om banning eller stygg ordbruk (ditt troll, for en slem gutt, så stygg du er mot broren din osv) som sies eller ropes når en av guttene har gjort noe galt eller er frekk i munnen til bror eller til en av foreldrene.

Jeg kan også bli sint på guttene, men jeg prøver i alle fall ikke å bruke ord som er så negative, og kalle dem for slike ting. Samboeren min er selvsagt like glad i guttene som det jeg er, men han bruke ord på en annen måte enn meg. Dette har vært slik i mange år, og jeg har flere ganger sagt i fra at han ikke skal snakke slik, og at jeg ikke aksepterer at han bruker slike ord til barna mine. En skal jo ikke krangle foran barna, men noen ganger har det blitt til det fordi jeg vil vise han der og da at jeg ikke aksepterer det, og vise barna at jeg ikke støtter faren. Det blir jo galt det også, fordi vi foreldre skal jo stå sammen og være lojale mot hverandre, men jeg synes det blir feil overfor barna hvis jeg skal akseptere slik ordbruk.

Han mener at hans måte å snakke på setter grenser og viser den gutten som har gjort noe galt, at han ikke får lov til å være frekk/gjøre noe galt. Jeg er selvsagt for at en skal sette grenser for barna, men jeg mener en må behandle dem med respekt, og ikke kalle dem for fæle ting.

[Gjest ei gammel røy]

Ordbruken du forteller om er helt uakseptabel. Hvis han ikke skjønner at dette er uakseptabel atferd overfor barna, bør dere gå til familierådgivning og få hjelp til å løse problemet. En utenforståendes syn vil forhåpentligvis hjelpe ham til å innse nødvendigheten av å endre atferd og ordbruk overfor barna.

Det å krangle foran barna er svært uheldig. For det første signaliserer det manglende respekt dere voksne imellom. For det andre viser det en tydelig konflikt dere voksne imellom. Dette vil kunne gjøre barna usikre både på om dere er glade i hverandre og fortsatt vil være en familie. En konflikt de voksne imellom åpner dessuten for enda mer grenseutprøving fra barnas side. Det vil også kunne føre til at barna føler seg tvunget til å velge side. Så selv om du er dypt uenig i hans oppdragermåte og ordbruk MÅ du ta det opp med ham i etterkant. Hvis det derimot er snakk om bruk av vold, må du selvsagt gripe inn øyeblikkelig.

Jeg snakker av bitter erfaring med et familieliv der partneren nesten uten unntak blandet seg inn verbalt i min grensesetting overfor barna og ofte startet en krangel om dette temaet foran barna eller når de var innenfor hørevidde. Til slutt orket jeg ikke mer og gikk.

[petter smart]

Du har ikke enerett på å avgjøre hvilke ord som skal brukes. Noen av ordene din samboer bruker er det nok best å ikke bruke ("troll" og andre ord som beskriver barnet), mens andre bør kunne brukes ("du er stygg mot broren din" og andre ord som beskriver handlingen til barnet).

Et poeng er også barnas oppfattelse av ordene vil avhenge av hvem de hører dem av. De er gjerne vant til at faren tar litt i og tar det ikke så tungt. Hadde du derimot brukt dem ville de gjerne reagert mer negativt.

Uansett hvor uenig du er i ordene bør du ta opp dette i ettertid. Ellers kan barna bli forvirret ift om dere er enige i at de har gjort noe galt eller ikke. De forstår gjerne ikke at dere kun er uenig om hvilke ord dere kan bruke.

[PieLill]

'' Dette har vært slik i mange år, og jeg har flere ganger sagt i fra at han ikke skal snakke slik, og at jeg ikke aksepterer at han bruker slike ord til barna mine.''

Du kan ikke diktere hvordan han snaker med barn han har ansvaret for og som også er hans barn(?). Jeg tipper at det største problemet er at dere begge har gått i skyttergravene og tviholder på egen mening og dermed har blokkert alle muligheter til fornuftig kompromiss.

Sannsynlgvis overkompenserer dere så mye for den andres 'tabber' at dere begge er langt nede i grøfta og ute på jordet.

Jeg er enig i at man bør unngå å sette du-er-merkelapper på barna. Men barn treger å få riktig beskrivelse av sine handlinger. Er et barn stygg mot et søsken, må det få høre at det var stygt gjort. Er barnet uforsiktig, må barnet få vite dette var en uforsiktig handling.

Barna skal ut i en verden som ikke legger fingrene imellom når de tramper over. Vi gjør dem dermed en gedigen bjørnetjeneste om vi pakker dem inn i bomull og glansbilder.

Dessuten er det bra for barna at foreldrene ikke gjør ting helt likt og snakker med dem på samme måte. Det lærer dem fleksibilitet. Derimot er det livsviktig for barna foreldrene er grunnleggende samstemte.

''En skal jo ikke krangle foran barna, men noen ganger har det blitt til det fordi jeg vil vise han der og da at jeg ikke aksepterer det, og vise barna at jeg ikke støtter faren. Det blir jo galt det også, fordi vi foreldre skal jo stå sammen og være lojale mot hverandre, men jeg synes det blir feil overfor barna hvis jeg skal akseptere slik ordbruk.''

Faren skal si temmelig grusomme ting før det gjør mer skade enn at du starter en åpen konflikt som underminerer farens autoritet foran barna. Tenk også på at når du går ut mot faren pga måten han irettesetter på, vil barna ofte oppfatte det som at du støtter dem i det gale de gjorde.

Selvsagt skal man tenke gjennom hvilket språk man bruker overfor barna, både at det ikke er for grovt og negativt og at det ikke er bagatelliserende at ordene mister sin betydning.

mvh