Bør jeg snakke om fødselen?

[Gjest Usikker idag]

Har bare noen få uker igjen til terminen nå, og var hos jordmor for første gang for noen dager siden.

Hun spurte om jeg hadde fått snakket om fødselen. Det har jeg ikke, legebesøkene har vært kjappe. Men sa at jeg ikke følte noe behov for det heller, fordi jeg bruker internett (særlig DOL) så mye. Dessuten har jeg et par bøker hvor det bl.a. står om fødsel.

Men jeg er litt i tvil om jeg sa "neitakk" fordi jeg egentlig gruer meg, uten å vite det? Aner aldri hvordan jeg vil reagere følelsesmessig på noe, så kanskje roen jeg føler egentlig er falsk? At panikken kommer når fødselen starter? Har hatt fødselsangst tidligere, men vil ikke fortelle min jordmor om det, fordi det da blir fokus på noe jeg føler jeg har lagt bak meg.

Snakker jo med pappaen om fødselen, og litt med venninner. Burde jeg allikevel snakke med min jordmor om fødselen neste gang? Hva snakker man om da?? Eller er det like bra å bare la temaet ligge, så lenge det ikke er noe jeg lurer på? Gruer meg mer til en evt. sånn samtale enn til selve fødselen, akkurat nå.

Hva er din erfaring med jenter som tidligere har hatt fødselsangst (uten grunn - bare rare tanker), jordmor?

[Trine Endsjø, jordmor]

Hvis din fødselesangst bunner i en tidligere erfaring (har du barn fra før?), bør du absolutt prøve å få bearbeidet dette. Har du hatt fødselsangst uten å ha noen reell erfaring, og nå opplever at du er kvitt det, lurer jeg litt på hvordan du har klart å legge det bak deg. Er det sånn at du gruer deg mer til en evt. samtale enn til fødselen, tror jeg nok at du har noen skritt igjen før du kan si deg ferdig med redselen. Ja, jeg synes du bør ta imot tilbudet om en samtale med jordmor. Dessuten bør du absolutt fortelle om din (tidligere) angst. Det er riktig at det ofte er nok å prate med venninner og partneren, men innimellom kan sånne samtaler spore litt av. Man har gjerne en tendens til å snakke mest om alt det fæle som kan skje. Du kan evt. lese noe av Lisbeth Brudal. Hun er fødselspsykolog og har skrevet flere bøker om emnet følelser , svangerskap og fødsler.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[pusi]

Jeg har ikke hatt fødselsangst, og heller ikke følt noe spesielt behov for å snakke om fødselen.

Litt av grunnen kan være se mange fødselshistoriene her på DOL og at venninner har vært veldig åpne om sine fødsler.

Min første fødsel var ganske spesiell og endte i keisersnitt, så jeg lurer litt på om vi kanskje skal bestille en jordmorsamtale før nestemann kommer, slik at vi kan bearbeide evt. fortrengte følelser omkring den forrige fødselen.

Jeg føler egentlig ikke at det er nødvendig, men hvis pappan vil bli med på en slik samtale kommer vi nok til å gjøre det.

Så mitt råd til deg blir: Ta med pappan på en slik samtale.

Det er jo han som skal være den som taler din sak under fødselen, og da er det viktig at han er best mulig forberedt.

[Gjest ops]

Først må jeg si at jeg ikke kan fortelle deg hva som er riktig for deg i den situasjonen du er, men jeg kan dele med deg av min erfaring.

Jeg hadde av en eller annen merkelig grunn fødselsangst/graviditetsangst før jeg ble gravid. Men da jeg ble gravid hadde jeg lagt bak meg det verst, og resten forsvant i løpet av graviditeten. Tror ikke jeg var mer enn "normalt" engstelig i løpet av graviditeten.

Hva angsten min bunnet i er jeg ikke sikker på, men muligens var det angst for det ukjente og for å miste kontroll...?

Jeg nevnte dette tidlig både for legen og for jordmor. Jordmor lurte på om jeg ønsket spesiell oppfølging, noe jeg takket nei til, fordi jeg ikke følte behov for det. Jordmor satte likevel et lite notat om dette på graviditetskortet mitt (tidl. fødselsangst OK nå). Det syntes jeg var OK. Jeg fikk aldri panikk verken i graviditeten, da fødselen satte igang eller under fødselen, alt gikk greit.

Vet ikke om dette hjelper deg,lykke til uansett hva du velger å gjøre.

[Gjest Usikker idag - dvs ikke nå mer]

Først må jeg si at jeg ikke kan fortelle deg hva som er riktig for deg i den situasjonen du er, men jeg kan dele med deg av min erfaring.

Jeg hadde av en eller annen merkelig grunn fødselsangst/graviditetsangst før jeg ble gravid. Men da jeg ble gravid hadde jeg lagt bak meg det verst, og resten forsvant i løpet av graviditeten. Tror ikke jeg var mer enn "normalt" engstelig i løpet av graviditeten.

Hva angsten min bunnet i er jeg ikke sikker på, men muligens var det angst for det ukjente og for å miste kontroll...?

Jeg nevnte dette tidlig både for legen og for jordmor. Jordmor lurte på om jeg ønsket spesiell oppfølging, noe jeg takket nei til, fordi jeg ikke følte behov for det. Jordmor satte likevel et lite notat om dette på graviditetskortet mitt (tidl. fødselsangst OK nå). Det syntes jeg var OK. Jeg fikk aldri panikk verken i graviditeten, da fødselen satte igang eller under fødselen, alt gikk greit.

Vet ikke om dette hjelper deg,lykke til uansett hva du velger å gjøre.

Så fint å høre om din erfaring! Tror egentlig at jeg har lagt det bak meg. Også hos meg bunnet det nok blant annet i frykt for å miste kontroll. Jeg grudde meg også for selve graviditeten, og det har KUN vært en positiv opplevelse!

Blir nok å kjøpe den boka jordmor anbefalte allikevel, men mest fordi jeg liker å lese/lære mer om tema. Vil egentlig ikke ta det opp med jordmor/sykehus fordi jeg tror det vil føre til et unødig fokus på hva jeg var redd for. Skal heller få pappaen med på å hjelpe meg å tenke positivt under fødselen (fram til jeg jager ham vekk i alle fall - ha,ha).

[Gjest ops]

Så fint å høre om din erfaring! Tror egentlig at jeg har lagt det bak meg. Også hos meg bunnet det nok blant annet i frykt for å miste kontroll. Jeg grudde meg også for selve graviditeten, og det har KUN vært en positiv opplevelse!

Blir nok å kjøpe den boka jordmor anbefalte allikevel, men mest fordi jeg liker å lese/lære mer om tema. Vil egentlig ikke ta det opp med jordmor/sykehus fordi jeg tror det vil føre til et unødig fokus på hva jeg var redd for. Skal heller få pappaen med på å hjelpe meg å tenke positivt under fødselen (fram til jeg jager ham vekk i alle fall - ha,ha).

Lykke til :-)