Gå til innhold

Fordeler/ulemper 18 års alderforskjell?


Anbefalte innlegg

Gjest Ei lita jente

Dette er en situasjon jeg ikke hadde tenkt at jeg skulle havne opp i. Jeg har blitt kjent med en som er 18 år eldre en meg, og merker jeg blir mer og mer glad i han. Han har nesten alle de egenskapene jeg ser i hos en mann, bortsett fra at jeg syns aldersforskjellen er alt for stor.

Noen her inne som er i ett forhold med tilsvarende aldersforskjell og kan fortelle meg litt om hvordan det fungerer?

Jeg er 25, han er 43. Ingen barn.

Fortsetter under...

  • Svar 59
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Colette

    6

  • tonie

    5

  • Lillemus

    4

  • mariaflyfly

    4

Mest aktive i denne tråden

Gjest Nickløsheletida

Nå er det bare 8,5 år mellom meg og mannen min, men det som jeg synes er viktig å tenke på med en slik aldersforskjell er ikke bare aldersforskjellen mellom dere to, men at han sannsynligvis drar med seg en venneflokk på samme alder. Tenk litt over om du har lyst til å dra i 50-årsdager osv. når du selv så vidt har tippet 30.

Dere kan ha hver deres venner, men noen ganger kan det bli vanskelig å komme utenom.

Gjest Ei lita jente

Nå er det bare 8,5 år mellom meg og mannen min, men det som jeg synes er viktig å tenke på med en slik aldersforskjell er ikke bare aldersforskjellen mellom dere to, men at han sannsynligvis drar med seg en venneflokk på samme alder. Tenk litt over om du har lyst til å dra i 50-årsdager osv. når du selv så vidt har tippet 30.

Dere kan ha hver deres venner, men noen ganger kan det bli vanskelig å komme utenom.

''Tenk litt over om du har lyst til å dra i 50-årsdager osv. når du selv så vidt har tippet 30.''

Det tror jeg at jeg fint skulle overleve.Selskaper syns jeg er koselig uansett aldersgruppe. ;)

Han er heller ikke en typisk "voksen" mann og har venner av samme karakter.

Lurer veldig på om du har tenkt nøye gjennom en ting:

Når han er 60, er du bare 42, når han er 70 er du bare 52, og ikke minst: Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.

Gudd løkk.

Lurer veldig på om du har tenkt nøye gjennom en ting:

Når han er 60, er du bare 42, når han er 70 er du bare 52, og ikke minst: Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.

Gudd løkk.

''Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.''

Det er ikke alle 80-åringer som er sånn da. Jeg har faktisk en god del i den alderen på daglige besøk her hos meg og de er i høyeste grad oppegående, friske og raske. :o)

Gjest Høstløv

Lurer veldig på om du har tenkt nøye gjennom en ting:

Når han er 60, er du bare 42, når han er 70 er du bare 52, og ikke minst: Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.

Gudd løkk.

''Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har ''

Slik har venninna mi det, hun er bare litt over 60. Men allikevel har de hatt 40 flotte år sammen og hun er blitt behandlet som en dronning i disse årene.

Annonse

For meg hadde det neppe vært aktuelt. For min del er det viktig med en felles "bakgrunn" i betydning av at vi var barn og unge på nogenlunde samme tidspunkt f.eks.

Men om dere begge føler at dette er Den Store Kjærligheten så er det jo bare å prøve! :o)

''Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.''

Det er ikke alle 80-åringer som er sånn da. Jeg har faktisk en god del i den alderen på daglige besøk her hos meg og de er i høyeste grad oppegående, friske og raske. :o)

Ok, trekk gjerne fra skjelvende og snublende, de sover sikkert når de har kommet seg hjem fra en slitsom tur til biblioteket.

Det gjenstående er fortsatt ikke noe scoop for meg.

;)

Dette kan selvsagt gå bra, det er nesten bare å prøve, men for min del så er 18 års aldersforskjell for mye. Jeg har en slags greie med at det er for mye hvis den ene kunne vært mora eller faren til partneren sin.

Er veldig enig i det Lillemus skriver om at det er en fordel at man har vokst opp i omtrentlig samme "tid" og er i omtrentlig samme livsfase, hvis du forstår. At man kan snakke om ting som var på 80-tallet og begge skjønner hva den andre snakker om, på en måte.

En annen ting som du burde tenke på, er sexlivet dere etter hvert vil få. Når du er i 40-årene og på toppen seksuelt, kan hans ha begynt å dale kraftig. Du tror det kanskje ikke nå, men tro meg, det blir viktig.

Lurer veldig på om du har tenkt nøye gjennom en ting:

Når han er 60, er du bare 42, når han er 70 er du bare 52, og ikke minst: Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.

Gudd løkk.

LOOOOOL :0D

Reine ord for penga! Enig. ;0P en venninne av meg skilte seg fra sin på 62 for ikke lenge siden, hun er faktisk 46 eller noe. Men han ble altså så gammal mann på no time at hun ikke takla det.

Gjest Ei lita jente

Lurer veldig på om du har tenkt nøye gjennom en ting:

Når han er 60, er du bare 42, når han er 70 er du bare 52, og ikke minst: Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.

Gudd løkk.

Det er vel dette som er det største hinderet for meg. Men samtidig, tenk hvis han er sprek som en ungfole (for å ta i litt) som 80 år, og rekker å leve til han er 100. Da er jeg 82, og da virker det ikke sååå ille.

Ikke så lett dette her.

Gjest Nickløsheletida

''Tenk litt over om du har lyst til å dra i 50-årsdager osv. når du selv så vidt har tippet 30.''

Det tror jeg at jeg fint skulle overleve.Selskaper syns jeg er koselig uansett aldersgruppe. ;)

Han er heller ikke en typisk "voksen" mann og har venner av samme karakter.

Ja overleve gjør du helt sikkert. Det tviler jeg ikke på :-)

Annonse

Det er vel dette som er det største hinderet for meg. Men samtidig, tenk hvis han er sprek som en ungfole (for å ta i litt) som 80 år, og rekker å leve til han er 100. Da er jeg 82, og da virker det ikke sååå ille.

Ikke så lett dette her.

Dere MÅ jo ikke nødvendigvis planlegge hele resten av livet sammen akkurat nå. Dere kan jo gi forholdet en sjanse og gjøre et forsøk? Se hvordan det går.

Men greit å avklare dette med å evt. få barn sammen med en gang.

Persille1365381127

''Tenk litt over om du har lyst til å dra i 50-årsdager osv. når du selv så vidt har tippet 30.''

Det tror jeg at jeg fint skulle overleve.Selskaper syns jeg er koselig uansett aldersgruppe. ;)

Han er heller ikke en typisk "voksen" mann og har venner av samme karakter.

Men det er ikke sikkert at konene til kameratene hans på +/-40 synes det er så ok at han tar med seg en 23-åring i selskapene deres...

Du kunne vært datteren til flere av dem antagelig, og jeg tipper mange av dem vil behandle deg deretter også. Det er ganske kjipt...

Og det er ikke sikkert han synes det er så ok å være med deg i 25-årsdag, eller 30-årsdag - det er han kanskje veldig ferdig med.

Det er mulig dere passer perfekt sammen og har det helt fint, men det er en del sosiale utfordringer dere ikke kommer unna, og som dere må ta med på kjøpet. Jeg har en kamerat på 36 som har kjæreste på 23, det er ofte ganske kleint i sosiale sammenhenger, selv om mange av våre venner ikke er stort mer enn 30.

Gjest Ei lita jente

For meg hadde det neppe vært aktuelt. For min del er det viktig med en felles "bakgrunn" i betydning av at vi var barn og unge på nogenlunde samme tidspunkt f.eks.

Men om dere begge føler at dette er Den Store Kjærligheten så er det jo bare å prøve! :o)

Er veldig enig i deg her. Veldig greit å ha noe felles å mimre tilbake til. Men det som greit i dette tilfellet her, er at vi kommer fra samme tettsted og har mye tilfelles mht at vi begge "kjenner" alle her. Når han forteller om gamle klassekamerater så vet jeg stort sett hvem alle er, og syns det er kjempe artig å høre om dem og hva de gjorde på den tiden.

Vi har også begge vist om hverandre i alle år, men har aldri blitt ordentlig kjent før nå det siste året.

Gjest Ei lita jente

Dere MÅ jo ikke nødvendigvis planlegge hele resten av livet sammen akkurat nå. Dere kan jo gi forholdet en sjanse og gjøre et forsøk? Se hvordan det går.

Men greit å avklare dette med å evt. få barn sammen med en gang.

Det er jo sant. Trenger ikke ta alt på en gang. Barn er jo ett tema som er viktig å ta opp. Han er nok sikker int i å få barn ganske så kjapt vil jeg tro.

Gjest Ei lita jente

Men det er ikke sikkert at konene til kameratene hans på +/-40 synes det er så ok at han tar med seg en 23-åring i selskapene deres...

Du kunne vært datteren til flere av dem antagelig, og jeg tipper mange av dem vil behandle deg deretter også. Det er ganske kjipt...

Og det er ikke sikkert han synes det er så ok å være med deg i 25-årsdag, eller 30-årsdag - det er han kanskje veldig ferdig med.

Det er mulig dere passer perfekt sammen og har det helt fint, men det er en del sosiale utfordringer dere ikke kommer unna, og som dere må ta med på kjøpet. Jeg har en kamerat på 36 som har kjæreste på 23, det er ofte ganske kleint i sosiale sammenhenger, selv om mange av våre venner ikke er stort mer enn 30.

''Men det er ikke sikkert at konene til kameratene hans på +/-40 synes det er så ok at han tar med seg en 23-åring i selskapene deres...''

Jeg tror ikke det skal være noen problem. Uten at jeg skal si det med sikkerhet. Denne mannen er veldig skjenert og har så vidt jeg vet aldri vært i ett forhold før. Han tør knapt å snakke med det motsatte kjønn. Slik var han mot meg også. Men nå har han blomtret skikkelig. Han skravler i vei og vi har det skikkelig hyggelig. Jeg tror familie og venner heller setter pris på å se han lykkelig med en yngre kjæreste, en å leve resten av livet som ungkar. Men det er mine tanker.

''Du kunne vært datteren til flere av dem antagelig, og jeg tipper mange av dem vil behandle deg deretter også. Det er ganske kjipt...''

Det er nok en mulighet for at jeg blir behandlet som "jentungen". Men tenker litt slik at det må en nesten bare regne med. Tror du ikke det vil gå seg til etter hvert?

Jeg var i et forhold med omtrent samme aldersforskjell da jeg var på din alder.

Fordelene: Han hadde et hav av livserfaring og en ro jeg savnet, mens jeg fikk ham til å livne til og føle seg yngre. Vi utfylte hverandre godt. Og så ble man jo veldig dullet med fordi man var ung og fresh;)

Ulemper: Jeg passet overhodet ikke i i vennekretsen hans. Alle koner og kjærester var mye eldre enn meg, alle hadde unger, og ingen var særlig interessert i å innlemme meg i vennegjengen. Han var barnløs og overklar for barn og hele pakka, og det var ikke jeg. Etterhvert ble det et problem med all livserfaringen hans, og det at jeg hadde så mye jeg fortsatt ville oppleve. Han var jo ferdig med alt det der for lenge siden.

''Men det er ikke sikkert at konene til kameratene hans på +/-40 synes det er så ok at han tar med seg en 23-åring i selskapene deres...''

Jeg tror ikke det skal være noen problem. Uten at jeg skal si det med sikkerhet. Denne mannen er veldig skjenert og har så vidt jeg vet aldri vært i ett forhold før. Han tør knapt å snakke med det motsatte kjønn. Slik var han mot meg også. Men nå har han blomtret skikkelig. Han skravler i vei og vi har det skikkelig hyggelig. Jeg tror familie og venner heller setter pris på å se han lykkelig med en yngre kjæreste, en å leve resten av livet som ungkar. Men det er mine tanker.

''Du kunne vært datteren til flere av dem antagelig, og jeg tipper mange av dem vil behandle deg deretter også. Det er ganske kjipt...''

Det er nok en mulighet for at jeg blir behandlet som "jentungen". Men tenker litt slik at det må en nesten bare regne med. Tror du ikke det vil gå seg til etter hvert?

''Det er nok en mulighet for at jeg blir behandlet som "jentungen". Men tenker litt slik at det må en nesten bare regne med. Tror du ikke det vil gå seg til etter hvert?''

Jeg synes han høres ut som en snill og trivelig kar som vil behandle deg pent, så hvis dette er gjensidig så synes jeg dere skal prøve uten å tenke for mye på aldersforskjellen. :o)

Men ta gjerne opp spørsmålet om barn med ham jo før jo heller. :o)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...