Gå til innhold

Fordeler/ulemper 18 års alderforskjell?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 59
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Colette

    6

  • tonie

    5

  • Lillemus

    4

  • mariaflyfly

    4

Mest aktive i denne tråden

Lurer veldig på om du har tenkt nøye gjennom en ting:

Når han er 60, er du bare 42, når han er 70 er du bare 52, og ikke minst: Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.

Gudd løkk.

Toralf Maurstad er vel godt over 80 ;)

Annonse

Ja, men jeg synes ikke det er særlig respektfullt, i og med at de aller feste ikke befinner seg i den tilstanden.

Nei, det er godt mulig du har rett, men jeg har møtt ganske mange på 80+ som har vært sterkt reduserte. Det er ikke helt uvanlig med sviktende helse i den alderen. Det er tjue år mellom 60 og 80. Tjue år!

Gjest Nickløsheletida

Herregud, hva er det for noe å si?

Jeg tolker svaret til Mariaflyfly på en humoristisk måte, veldig satt på spissen. Tror hun skjønner at ikke alle 80-åringer er slik, men det _kan jo_ ende slik hvis en velger en mye eldre partner.

Nei, det er godt mulig du har rett, men jeg har møtt ganske mange på 80+ som har vært sterkt reduserte. Det er ikke helt uvanlig med sviktende helse i den alderen. Det er tjue år mellom 60 og 80. Tjue år!

Godt mulig du har rett. Men hvorfor framheve det negative?

Gjest Moden men ungdommelig kvinne.

Jeg var 18 da jeg ble sammen med en mann på 43. Dette fungerte helt topp. Jeg var veldig moden for alderen og han var moden men leken og yngre mentalt.

Jeg bodde utenlands da dette hendte og vi var sammen i et par år før jeg flyttet tilbake til Norge (egne grunner til det)

Han håpet jeg skulle returnere i over ti år etterpå, og vi holdt kontakten. Hadde jeg flyttet tilbake så hadde jeg nok fått et barn eller to med ham og vi hadde nok levd og vært lykkelige i mange, mange år fremover.

Jeg ser ham nå mange år etterpå (på facebook bla) og ha er like ungdommelig og i farta nå som da :)

Så slikt kan fungere.

Jeg har dog inntrykk av at dette kan være noe enklere i andre land enn her hjemme. Min erfaring er at norske menn er "eldre" i enkelte aldre, en sine "brødre" i andre land.

Men slik er det jo selvsakt aldri en generell regel på :)

''Når han er 60, er du bare 42, når han er 70 er du bare 52, og ikke minst: Når han er en 80 år gammel inkontinent, skjelvende, snublende, impotent, halvdøv, sovende rullatorbruker som klager over at det trekker til tross for 26,5 graders innetemperatur, har du såvidt begynt å glede deg til en aktiv pensjonisttilværelse.''

Æsj, for et syn på gamle mennesker:-(

Dette har overhodet ingenting med mitt syn på eldre mennesker å gjøre. Jeg var ute etter å skissere et worst case scenario og satte ting helt på spissen.

Annonse

Jeg tolker svaret til Mariaflyfly på en humoristisk måte, veldig satt på spissen. Tror hun skjønner at ikke alle 80-åringer er slik, men det _kan jo_ ende slik hvis en velger en mye eldre partner.

Thank you. Var visst ikke så mange som forsto det. Mulig det var en litt smakløs form for humor, jeg var kun ute etter å skissere et worst case scenario, derfor satte jeg det veldig på spissen.

Thank you. Var visst ikke så mange som forsto det. Mulig det var en litt smakløs form for humor, jeg var kun ute etter å skissere et worst case scenario, derfor satte jeg det veldig på spissen.

Det var vel muligens den "Gudd løkk" kommentaren din som gjorde at det bikket fra å bli humoristisk og satt på spissen til å være bare nedlatende og ufint...

Gjest ei gammel røy

Ja, meg også, i starten. Tenkte ikke tanken på at han kunne være noe for meg i det hele tatt. Men etter å ha blitt kjent med han så har det forandrett seg. Han har blitt mye mer selvsikker og prater normal, om man kan si det slik. Og jeg føler at jeg kan være 100% meg sammen med han.

Han er en oppegående mann, full jobb og driver eget firma.

Her "kjenner" alle alle, og hadde det vært noe muffens med han, hadde jeg definitivt hørt det for lenge siden.

Det viktigste uansett alder og evt. tidligere erfaringer, er jo at dere to har det godt sammen. At dere finner glede i hverandres selskap og fungerer godt sammen til hverdags. Slik du leggeer det frem, høres det ut som dere tenker fornuftig omkring forholdet, både mht. spørsmålet om barn og sosial omgang. Jeg ville i alle fall ikke hengt meg opp i verken aldersforskjell eller evt. mangel på erfaring med det annet kjønn hvis alt annet stemte. :-)

tenker

Persille1365381127

Thank you. Var visst ikke så mange som forsto det. Mulig det var en litt smakløs form for humor, jeg var kun ute etter å skissere et worst case scenario, derfor satte jeg det veldig på spissen.

Du vet jo hvilket forum du er på... :P

Hva er helsetilstanden til hans foreldre, søsken og i slekta generelt? Det gir en viss pekepinn på hva du går til på sikt.

Hvordan vil du like å komme hjem til en hjemmeværede pensjonist mens du fortsatt jobber fullt i 10-20 år?

Hva tenker du om at du øker risikoen betraktelige for å ikke ha en å bli gammel sammen med? Ved eventuelt pleiebehov er det sannsynlig at mye faller på deg og offentlige tjenester krympe til et minimum siden du fortsatt er ung og sprek.

mvh

Det er vel dette som er det største hinderet for meg. Men samtidig, tenk hvis han er sprek som en ungfole (for å ta i litt) som 80 år, og rekker å leve til han er 100. Da er jeg 82, og da virker det ikke sååå ille.

Ikke så lett dette her.

Det viktigste er likevel årene imellom. Kan du få det samme fra du er 25 til du er 60 med en annen mann?

mvh

Gjest Merkelig synest jeg

''Men det er ikke sikkert at konene til kameratene hans på +/-40 synes det er så ok at han tar med seg en 23-åring i selskapene deres...''

Jeg tror ikke det skal være noen problem. Uten at jeg skal si det med sikkerhet. Denne mannen er veldig skjenert og har så vidt jeg vet aldri vært i ett forhold før. Han tør knapt å snakke med det motsatte kjønn. Slik var han mot meg også. Men nå har han blomtret skikkelig. Han skravler i vei og vi har det skikkelig hyggelig. Jeg tror familie og venner heller setter pris på å se han lykkelig med en yngre kjæreste, en å leve resten av livet som ungkar. Men det er mine tanker.

''Du kunne vært datteren til flere av dem antagelig, og jeg tipper mange av dem vil behandle deg deretter også. Det er ganske kjipt...''

Det er nok en mulighet for at jeg blir behandlet som "jentungen". Men tenker litt slik at det må en nesten bare regne med. Tror du ikke det vil gå seg til etter hvert?

Er det noe i veien med å leve resten av livet som ungkar?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...