ingen handleposer :(

[frosken]

Hei!

Ja men hvorfor passer jeg ikke inn på psykiatriske sykehus, jeg vil også passe inn der og det er noe jeg ikke forstår...

Hvorfor passer jeg ikke inn når de er snille der og det fins en seng der og de gir meg juice og sier at snart blir alt bra og akkurat de ordene jeg vil høre...

Så sier legene og psykiateren og pleieren at dette er ikke noe bra sted for meg? Jeg syns det virket så bra der, så stille og alle var snille, og veggene var harde og faste og alt så så solid og trygt ut, og alle låsene alt gjorde meg trygg. Juicen smakte bedre og damen som satt på sengen min snakket snille ord og mest ville jeg legge meg inn til henne, men jeg gjør jo ikke sånt.

Men når hun sa jeg skulle hvile meg så gjorde jeg det og da viste jeg at verden var her og ikke var borte.

Nå er jeg ikke redd mer for at verden og jeg blir borte, nå har jeg bare sorg i hjerte over min egen utilstrekkelighet og barnslighet.

Den sorgklumpen er vond og noen ganger får jeg tårer utenpå øynene som jeg må presse inn.

Det er mange flere enn deg som ikke passer inn på en psykiatrisk akutt-avdeling. Det er i grunnen ganske få som får det bedre av å være der.

Akkurat da du var innom så var det rolig og du følte deg trygg. En time senere var det kanskje kommet inn en pasient som ropte hele tiden eller en som forsøkte å kaste møblene i veggen. Mennesker i akutte kriser gjør ofte skremmende ting og jeg tror det sjelden vil være rolig nok på en akutt-avdeling til at du får det bra der.

Det finnes imidlertid andre former for hjelp du kan få når du har det så vanskelig; det har jeg skrevet om i et annet innlegg nettopp :-)

[Madelenemie]

Det er mange flere enn deg som ikke passer inn på en psykiatrisk akutt-avdeling. Det er i grunnen ganske få som får det bedre av å være der.

Akkurat da du var innom så var det rolig og du følte deg trygg. En time senere var det kanskje kommet inn en pasient som ropte hele tiden eller en som forsøkte å kaste møblene i veggen. Mennesker i akutte kriser gjør ofte skremmende ting og jeg tror det sjelden vil være rolig nok på en akutt-avdeling til at du får det bra der.

Det finnes imidlertid andre former for hjelp du kan få når du har det så vanskelig; det har jeg skrevet om i et annet innlegg nettopp :-)

Hei!

Takk jeg leste det.

Men det var ingen møbler å kaste, skapet var inni veggen og sengen var en tung jernseng, og det satt en vakt utenfor døren og så inn, derfor fikk jeg ha en dyne over meg for liker ikke bli sett på hele tiden. Det var en snill vakt/pleier, først en dame også en mann, mannen spurte meg plutselig om jeg trengte min mobil og da sa jeg at det hadde vært fint for min mann var nok redd nå. han ga meg så mobilen, smilte til meg og sa, du kan bare beholde den. Da sendte jeg sms til min mann, men så kom han inn og spurte om jeg var ferdig, jeg nølte men så tok han den og låste den inn. Jeg ble forundret, men takket for hjelpen.

Han ombetsemte seg vel på det med beholde den.

[EnolaGay]

Hei!

Takk.

Jeg ble så syk at ville på sykehus, men de sier bare at jeg passer ikke inn, for tåler ikke bråk og de som kommer kan bråke og jeg skjønner ikke hvorfor det osv, også skjønner jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg når jeg får det så vondt. Da bestemmer de at mannen min skal hente meg og passe på meg, og det gjør han så godt han kan men kan jo ikke ikke gå på jobb.

Hvorfor passer jeg ikke inne selv på et psykiatrisk sykehus, hvorfor er alle så sikre på det? Bare fordi jeg ikke tåler høye lyder og uro?

Fordi du ikke er psykisk syk. Behandling av den typen vil ikke hjelpe deg overhodet.. Og de kan ikke bruke ressurser på å beskytte deg mot verden, nå det er så mange mennesker som er så syke at de kanskje finner på dumme ting mot seg selv eller andre.

Du må finne andre metoder til å beskytte deg selv. Og du må godta deg selv. Som du er, uten å streve så hardt mot "normalitet".

Jeg håper du snart føler deg bedre.

[Madelenemie]

Fordi du ikke er psykisk syk. Behandling av den typen vil ikke hjelpe deg overhodet.. Og de kan ikke bruke ressurser på å beskytte deg mot verden, nå det er så mange mennesker som er så syke at de kanskje finner på dumme ting mot seg selv eller andre.

Du må finne andre metoder til å beskytte deg selv. Og du må godta deg selv. Som du er, uten å streve så hardt mot "normalitet".

Jeg håper du snart føler deg bedre.

Hei!

Takk det var egentlig fint sagt,

Det sier min psykiater også skjønner du.

Rart at jeg får meltdown, men at jeg likevel ikke er psykisk syk, men er det sant som du og min psykiater sier, så skjønner jeg bedre hvorfor jeg ikke passer inn der.

Nå skal jeg ta med meg disse rådene til min psykiater samt min økte forståelse for noen ting og legge en plan for neste meltdown enten i form av en enkelt medisin dose som setter meg ut, eller besøk av noen som kan trygge meg og avlaste min mann.

De hadde nok av plasser der skjønner du, bare to pasienter og andre på andre steder så det var ikke plass mangel, men at de mente det ville være dårlig for meg hvis det ble bråk, også skjønte jeg jo det, men så ble jeg redd, kjemperedd for at ikke selv passer inn der, men sikkert ikke så lett å skjønner, men jeg skjønner det nå som du skriver at jeg ikke psykisk syk, og derfor.

Takk

[Madelenemie]

Fordi du ikke er psykisk syk. Behandling av den typen vil ikke hjelpe deg overhodet.. Og de kan ikke bruke ressurser på å beskytte deg mot verden, nå det er så mange mennesker som er så syke at de kanskje finner på dumme ting mot seg selv eller andre.

Du må finne andre metoder til å beskytte deg selv. Og du må godta deg selv. Som du er, uten å streve så hardt mot "normalitet".

Jeg håper du snart føler deg bedre.

Hei!

jeg godtar faktisk meg selv med asperger syndrom, jeg til og med kaller det for autisme for tiden, for jeg ser at for min del er det rett og slett bedre å kalle en spade for en spade. (hvis du skjønner hva jeg mener med det?)

Jeg hadde barneautisme så hvorfor skulle det bli ferdig?

Men du og mange her inne har bidratt til min økte trygghet på at det er okey.

Jeg sa til og med til psykiateren på avdelingen at jeg fikk autismediagnose da og da, og hun spurte når jeg fikk den diagnosen, jeg svarte da, asperger syndrom er autisme skjønner du.

Jeg tenkte inni meg, "så rett på sak og lite brydd jeg er ved dette nå"

[EnolaGay]

Hei!

jeg godtar faktisk meg selv med asperger syndrom, jeg til og med kaller det for autisme for tiden, for jeg ser at for min del er det rett og slett bedre å kalle en spade for en spade. (hvis du skjønner hva jeg mener med det?)

Jeg hadde barneautisme så hvorfor skulle det bli ferdig?

Men du og mange her inne har bidratt til min økte trygghet på at det er okey.

Jeg sa til og med til psykiateren på avdelingen at jeg fikk autismediagnose da og da, og hun spurte når jeg fikk den diagnosen, jeg svarte da, asperger syndrom er autisme skjønner du.

Jeg tenkte inni meg, "så rett på sak og lite brydd jeg er ved dette nå"

Men du må godta at OGSÅ vi andre godtar at du har asperger syndrom. Det er helt ok for meg at du av og til må sitte med øreklokker på et mørkt rom. Du er ikke rar av den grunn. Jeg reagerer ikke negativt på det.

Ha tillit til at flere enn meg synes det er helt ok. ;0)

[Madelenemie]

Men du må godta at OGSÅ vi andre godtar at du har asperger syndrom. Det er helt ok for meg at du av og til må sitte med øreklokker på et mørkt rom. Du er ikke rar av den grunn. Jeg reagerer ikke negativt på det.

Ha tillit til at flere enn meg synes det er helt ok. ;0)

Hei!

Det var jo det jeg skrev at jeg skjønte.