Å være tenåringsforeldre

[Gjest svinging]

Jeg viser til innlegget om det å være tenåringsforeldre.

Svarene jeg leste mente at dette var unormal oppførsel av slik grad at de burde koble inn PP-tjenesten eller familievernkontor. Selv mener jeg at det er innenfor det "normale", men at guttten kanskje har problemer i forhold til skilsmissen.

Hvor går grensen for hva som er akseptabel grenseutprøving fra våre tenåringer? Jeg settes på harde prøver lignende det som beskrives i innlegget, med avvisning og arrogant innstilling til oss som foreldre. Jeg føler meg ofte maktesløs og mislykket som mor. Men er ikke det endel av det å være tenåringsforeldre?

-

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er bra dere har satt i gang en debatt om det å være tenåringsforeldre her .

Viktig tema!

Visst er det slitsomt og vanskelig å ha tenåringer i familien. Jeg tror du sier noe klokt: det er slik det er å være tenåringsforeldre. Tenåringer er ustabile og i sterk forandring. Kroppen eksploderer og følelsene flyr opp og ned.

Utfordringen til oss foreldre er at ikke vi gjør det samme, og mister kontrollen.

Grenser er viktig, også for tenåringer. Men vi voksne må skjerpe oss så ikke vi bruker våre egne mål på hvordan våre tenåringer skal bli. Tenåringer kjemper for retten til å bestemme over seg selv. Det samme gjør vi voksne.

Jeg tror tenåringer ønsker foreldre som vet hva de står for og tør å si det.

Foreldre skal sette grenser for tenåringer, men bare når det de gjør kan skade dem selv eller medmennesker.

[label]

hei svinging,

.. stå for det du er; noe slikt sier Solveig.

Tror det er viktig at vi voksne greier å se at vi står. At vi er grunnfestet i våre liv og holdninger.

Ellers, nemlig, har vi sjansen til virkelig å se på det! For er det noen ganger du virkelig kan møte dine egne fordommer så er det i selskap med en tenåring!!

For min del var det viktig å være meg selv. Se at mine verdier sto, samtidig som jeg til enhver tid måtte vise mine to tenåringsdøtre (var alene med dem, som far) at jeg var glad i dem., uansett hva som skjedde. Være ærlig, snakke fra hjertet.

Egentlig er det en genuin sjanse til å finne tilbake til meg selv...

mvh