må bare klage litt...

[Gjest En observant]

Jeg vet, men det er store valg som må gjøres. Salg, kjøp og deling, nyetablering huff... Men har stått fast lenge nå, så må videre, ja..

Men du tar jo aldri noen egne valg, det har hele tiden vært andre som har tatt avgjørelsen for deg.

Ta deg selv i nakken og ta de nødvendige valgene som må til, du kan ikke bare være passiv og vente på at andre tar valgene, da kommer du aldri videre.

[Gjest Hulderen]

Ja, men nå så jeg han!!!! Og hundre og ett er ute. Jeg kommer jo faen ikke over han. Håpet han skulle se bilen min og melde meg.....

Men jeg svarer ikke eller tar kontakt fordi han ikke vil ha hele meg - ferdig med det!!!!

Jeg innser by the way hvor tragisk jeg framstår her inne. Uselvstendig, umoden, osv. Jeg er ikke så ille i virkeligheten, håper jeg, så er glad jeg kan avreagere her inne og få hjelp fra alle dere

Jeg håper også at du ikke er så ille i virkeligheten ;-)

Du, hva med å få deg jobb en annen kant av landet og flytte? Da slipper du å risikere å støte på Drittsekken. Du får gjort opp det økonomiske med ex, og kan starte med blanke ark.

[huuff]

''Takk for refleksjoner! Er enig i mye. Jeg vet jeg helgarderer. Men det var når HAN dukket opp at alt raknet.''

Igjen plasserer du ansvaret alle andre steder enn der det hører hjemme; hos deg selv. At snurrebasslyngelen dukket opp, fikk det ikke til å rakne. Dine valg, dine handlinger, din selvlagde luftslott, din vilje til å bedra din samboer og din manglende vilje til å ta ansvar for dine valg: Det har dratt teppe vekk under beina dine.

''Det fins nok ingen som han og da har det bare vært "fake" og en drøm. Ergo var det kanskje meninga med eksen likevel.''

Hvor kommer denne 'meningen' fra? Hva er det for slags mystisk vesen som sitter og mener for deg om ditt liv og i samme slengen styrer det?

Jeg tror du ville fått det så mye bedre om du sluttet å forsøke og nå dine mål ved å manipulere omgivelsene, og så late som at ting bare skjedde.

Erkjenn heller dine mål og ønsker. Erkjenn at det er du som må lage vei i vellinga for deg selv. Finn måter og nå målene dine på som du kan stå inne for og som det ikke gjør noe at det fortelles om på bygda. Noen ganger vil du lykkes. Andre ganger mislykkes eller halvlykkes. Slik er livet.

Nå lever du som en som sitter i bagasjerommet og drar i rattet på bilen med snører. Og når hun ikke kommer dit hun vil, sier hun at det var vel ikke meningen at hun skulle til matbutikken siden hun havnet på Polet.

Du er der du er fordi du har gått dit. Ingen, verken mennesker eller 'sjebnen' har kidnappet deg.

''Nei, jeg skal lese det her på nytt etter på. Nå er jeg altfor opprømt etter at jeg så han. Dritt, dritt, dritt. Jeg vil se han igjen!!! Men SKAL det ikke :)''

Fortsett slik.

mvh

Jeg leser hva du skriver, men greier ikke helt å ta det inn. Jeg skjønner jo at jeg er ansvarlig for mine valg og handlinger, men nå klarer jeg ikke å agere ansvarlig. Jeg er helt rådvill og passiv parkert. Har blitt fysisk syk av stress. Ønsker ikke ha det sånn. Men hva konkret skal jeg gjøre ...?

[huuff]

Det er ikke lett å snu en tanke.

Bedre å tenke nye og riktige tanker så mange ganger at de til slutt fortrenger de gale tankene.

mvh

Men hva er de nye og riktige tankene: "Jeg fikk ikke det jeg ønsket over alt på jord, så nå må jeg tenke alternativt?"

[huuff]

Men du tar jo aldri noen egne valg, det har hele tiden vært andre som har tatt avgjørelsen for deg.

Ta deg selv i nakken og ta de nødvendige valgene som må til, du kan ikke bare være passiv og vente på at andre tar valgene, da kommer du aldri videre.

Men greier ikke å velge!! Redd for å velge bort en mann jeg er vanvittig glad i. Hvis man likevel aldri får i pose og sekk her i livet?

[huuff]

Jeg håper også at du ikke er så ille i virkeligheten ;-)

Du, hva med å få deg jobb en annen kant av landet og flytte? Da slipper du å risikere å støte på Drittsekken. Du får gjort opp det økonomiske med ex, og kan starte med blanke ark.

DA blir jeg i alle fall alone. Jeg vil være i nærheten av venner og familie og liker å bo her. Men det er klart en tanke.

[Gjest Hulderen]

DA blir jeg i alle fall alone. Jeg vil være i nærheten av venner og familie og liker å bo her. Men det er klart en tanke.

De aller fleste som flytter opplever å være alene i starten. Det kan være en svært nyttig erfaring. Jeg merker at jeg er litt skeptisk til personer som bare har bodd der de ble født.

[huuff]

De aller fleste som flytter opplever å være alene i starten. Det kan være en svært nyttig erfaring. Jeg merker at jeg er litt skeptisk til personer som bare har bodd der de ble født.

Men husk at jeg er over 30. Kan ha bodd andre steder og har lite lyst til å nyetablere meg nå! Han skal da ikke få jage meg herfra heller da. Da måtte det i så fall vært et utenlandsopphold i en gitt periode, men er nok ikke så heldig å få til det i hverdagen....

[Gjest Elextra]

Men greier ikke å velge!! Redd for å velge bort en mann jeg er vanvittig glad i. Hvis man likevel aldri får i pose og sekk her i livet?

Du er vel rundt 30 år, og sjansene er overveldende store for at du finner en ny mann, og forholdet vil ha langt bedre forutsetninger enn med eksen og HAN.

[PieLill]

Jeg leser hva du skriver, men greier ikke helt å ta det inn. Jeg skjønner jo at jeg er ansvarlig for mine valg og handlinger, men nå klarer jeg ikke å agere ansvarlig. Jeg er helt rådvill og passiv parkert. Har blitt fysisk syk av stress. Ønsker ikke ha det sånn. Men hva konkret skal jeg gjøre ...?

Føler med deg. Du sliter nå.

Tror det kan være nyttig å fokusere på en best mulig fungerende hverdag fremfor en hurtigvirkende kur. Og det er ofte ved å ta tilbake hverdagen bit for bit at vi blir helere.

Om du strikker en genser, vet du at det bare går treigere om du sjekker om den har blitt større for hver bidige maske. Skal man jobbe seg ut av smerte og sorg, blir det litt på samme måte. Nytter ikke å kjenne etter om det blir bedre for hvert minste skritt man tar.

Fokuser på hva som er den beste bruken av i dag. Og det er ikke å bekymre seg for i morgen. :-). Gjør de små riktige og fornuftige tingene. Og stol på at etter hvert gjør livet jobben sin.

Det er normalt og naturlig å gå gjennom slike perioder i livet. Alle får seg en i fleisen iblant. Det gjør det kanskje ikke mindre vondt mens det står på. Men det gir masse håp om at man skal klare seg.

Slike ting kommer man dessverre sjeldent over, unna eller rundt. Den eneste veien går gjennom. Alt annet er vonde og tornete blindveier.

Mvh

[mrxx]

Tror du får ta deg en tur på byen og knulle vettet av noen så du får noe annet å tenke på.

[Gjest Nickløsheletida]

Tror du får ta deg en tur på byen og knulle vettet av noen så du får noe annet å tenke på.

*fnis*

Det kan bli skikkelig komplisert etterhvert . Tør nesten ikke å tenke på det :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Og hvordan gjør jeg det da... Jeg har så lyst til å være i tosomhet. Jeg elsker å være alene, men det er når jeg vet at det kommer noen hjem e t t e r h v e r t!

''Og hvordan gjør jeg det da''

Nå spør du som et barn ville ha gjort.

[mrxx]

*fnis*

Det kan bli skikkelig komplisert etterhvert . Tør nesten ikke å tenke på det :-)

Hehe....

[huuff]

Du er vel rundt 30 år, og sjansene er overveldende store for at du finner en ny mann, og forholdet vil ha langt bedre forutsetninger enn med eksen og HAN.

Jada, alle sier det... Men selvtilliten min har blitt knust.... Og hvem raringer er det som er ledig i denne alderen? Da blir det de med en del bagasje sikkert... Dating og sånn er jeg helt grønn på. Hilsen frøken ekstremt negativ om dagen.......

[huuff]

Føler med deg. Du sliter nå.

Tror det kan være nyttig å fokusere på en best mulig fungerende hverdag fremfor en hurtigvirkende kur. Og det er ofte ved å ta tilbake hverdagen bit for bit at vi blir helere.

Om du strikker en genser, vet du at det bare går treigere om du sjekker om den har blitt større for hver bidige maske. Skal man jobbe seg ut av smerte og sorg, blir det litt på samme måte. Nytter ikke å kjenne etter om det blir bedre for hvert minste skritt man tar.

Fokuser på hva som er den beste bruken av i dag. Og det er ikke å bekymre seg for i morgen. :-). Gjør de små riktige og fornuftige tingene. Og stol på at etter hvert gjør livet jobben sin.

Det er normalt og naturlig å gå gjennom slike perioder i livet. Alle får seg en i fleisen iblant. Det gjør det kanskje ikke mindre vondt mens det står på. Men det gir masse håp om at man skal klare seg.

Slike ting kommer man dessverre sjeldent over, unna eller rundt. Den eneste veien går gjennom. Alt annet er vonde og tornete blindveier.

Mvh

Takk for fint svar igjen

Det er litt sånn fastlegen min prater også. Jeg har ett mål pr dag, og det er bevegelse. Om ikke jeg akkurat føler runners high ennå, så blir det ikke verre heller. 5kg+ etter disse mnd - skal vekk!!! (åhh, hva jeg skulle gitt for å være en sånn Størmer Steira -type som mister matlysten i kjipe tider... ) Men går seg vel til.

Jeg sliter dog med å ikke mestre alt hele tiden. Er alt eller ingenting-orientert, men som legen sa; "er det bedre å gjøre ingenting da? Gjør i alle fall litt!"

På biblioteket i dag stod en bok utstilt og lyste mot meg: Førstehjelp for et knust hjerte. Skal leses nå.

[huuff]

Tror du får ta deg en tur på byen og knulle vettet av noen så du får noe annet å tenke på.

Hehe, det må i alle fall vente til etter alt ev er avsluttet med eksen... Den lysten er uansett bra lav om dagen uten h a n.

[Gjest Elextra]

Jada, alle sier det... Men selvtilliten min har blitt knust.... Og hvem raringer er det som er ledig i denne alderen? Da blir det de med en del bagasje sikkert... Dating og sånn er jeg helt grønn på. Hilsen frøken ekstremt negativ om dagen.......

Jeg og mange andre jeg kjenner traff "sin utkårede" etter fylte 30. Og det var en del frosker og hjertesorg før den tid, for å si det slik.

[Lillemus]

Jada, alle sier det... Men selvtilliten min har blitt knust.... Og hvem raringer er det som er ledig i denne alderen? Da blir det de med en del bagasje sikkert... Dating og sånn er jeg helt grønn på. Hilsen frøken ekstremt negativ om dagen.......

''Og hvem raringer er det som er ledig i denne alderen? Da blir det de med en del bagasje sikkert...''

Med den innstillingen finner du neppe noen i alle fall. Jeg fant Mannen i mitt liv da jeg var 36 og han 37 år. ) Hos oss var vel jeg den med "bagasje", men det går så fint så. )

[huuff]

''Og hvem raringer er det som er ledig i denne alderen? Da blir det de med en del bagasje sikkert...''

Med den innstillingen finner du neppe noen i alle fall. Jeg fant Mannen i mitt liv da jeg var 36 og han 37 år. ) Hos oss var vel jeg den med "bagasje", men det går så fint så. )

Ja, nå var jeg veldig negativt orientert... Vet så klart mange finner den store kjærligheten i mye høyere alder enn meg. Det er bare det med den tikkende klokka. - Selv om jeg ikke pr nå har lyst på barn uansett....