Ødelagte ting på skolen - rutiner?

[Gjest Anonymforanledningen]

Denne vinteren har det gått hardt ut over mitt ene barns ting på skolen. Det har blitt ødelagt både klær og skoleting, og nå sist ble det knekt en stav på skitur tidligere i uka.

Hva gjør dere/deres skole når barnas ting blir ødelagt i skoletiden?

[frosken]

Er det vedkommende selv som er uheldig og ødelegger tingene sine, eller blir det begått hærverk av andre elever? Og hvor gammelt er barnet?

[Gjest Anonymforanledningen]

Er det vedkommende selv som er uheldig og ødelegger tingene sine, eller blir det begått hærverk av andre elever? Og hvor gammelt er barnet?

Det er andre barn som ødelegger. Eksempelvis: to luer er revet i filler (duskene er dratt ut, de kan brukes fortsatt, men ser smårare ut), ei ullbukse (som skjedde under ufrivillig røff lek) ble dratt så hardt i at den revnet, en personlig leke kastet ned ei trapp så den gikk i tusen knas (en leke som ikke var beregnet på trappekasting), en linjal (der grep læreren inn og tvang ødeleggeren til å gi fra seg sin linjal, riktignok, dette skjedde i timen) og nå altså en stav (mitt barn sto stille ved siden av løypa og ble kjørt på av en eldre elev, sannsynligvis ikke med vilje, men han veltet og ramlet over staven).

Mitt barn går i 5. trinn.

Jeg lurer mest på hva skolen gjør, hvilke rutiner de har for ødelagte ting i skoletida.

[Ferskenblomst]

Jeg syns du må prøve å skille på ting som blir ødelagt bevisst, og ting som skjer under lek/uhell. Ødelagte luer, uten dusk, går for meg som bevisst ødelegging, personlige leker (hvorfor har de det med på skolen?) bør jo også den som har ødelagt erstatte, dersom der var en dyr ting.

Ellers er jo dette ting man må ta opp med lærer, og deretter i foreldreråd, dersom det ikke bedrer seg.

Har selv fått hjem ødelagte ting, deriblant mobiltelefon med knust skjerm, men det har skjedd under lek, og unger er unger, og ofte litt uvørne når de blir ivrige.

[songbirdy]

Det er andre barn som ødelegger. Eksempelvis: to luer er revet i filler (duskene er dratt ut, de kan brukes fortsatt, men ser smårare ut), ei ullbukse (som skjedde under ufrivillig røff lek) ble dratt så hardt i at den revnet, en personlig leke kastet ned ei trapp så den gikk i tusen knas (en leke som ikke var beregnet på trappekasting), en linjal (der grep læreren inn og tvang ødeleggeren til å gi fra seg sin linjal, riktignok, dette skjedde i timen) og nå altså en stav (mitt barn sto stille ved siden av løypa og ble kjørt på av en eldre elev, sannsynligvis ikke med vilje, men han veltet og ramlet over staven).

Mitt barn går i 5. trinn.

Jeg lurer mest på hva skolen gjør, hvilke rutiner de har for ødelagte ting i skoletida.

''Eksempelvis: to luer er revet i filler (duskene er dratt ut, de kan brukes fortsatt, men ser smårare ut), ei ullbukse (som skjedde under ufrivillig røff lek) ble dratt så hardt i at den revnet, en personlig leke kastet ned ei trapp så den gikk i tusen knas (en leke som ikke var beregnet på trappekasting), en linjal (der grep læreren inn og tvang ødeleggeren til å gi fra seg sin linjal, riktignok, dette skjedde i timen) og nå altså en stav (mitt barn sto stille ved siden av løypa og ble kjørt på av en eldre elev, sannsynligvis ikke med vilje, men han veltet og ramlet over staven).''

De fleste av disse tingene syns jeg er slikt man må regne med. Ergerlig at ting blir ødelagt av andre, men slik er det jo med barn. Det er mye "armer og bein" i sving og da kan luer og bukser revne/bli dradd i, staver kan brekke (det var vel et uhell?). Jeg mener ikke at det er greit at andre ødelegger luen(e), men det er slikt som skjer.

Leken burde vel ikke vært med på skolen i første omgang? Greit nok at medeleven ikke skulle ha kastet den (det er jo direkte stygt), men den skulle vel ikke vært tatt med? Jeg tenker at det er en lekse å lære for ditt barn, det er hva jeg ville fortalt mitt barn. Linjalen ble vel håndtert greit.

Barnet mitt fikk også ødelagt en del ting gjennom sin barne- og ungdomsskoleskoletid. Sikkert mye forårsaket av han selv og røff omgang med både jenter og gutter. Blant annet ble den nye snowraceren hans ødelagt av en jente som slengte den bortover så styret knakk. Jeg ringte hennes mor, men hun mente dette var skjedd i lek så jeg lot det gå, selv om jeg var mektig irritert den gangen. Dette var i et "velbemidlet" strøk, og jeg var "fattig" alenemor så det svei ekstra for meg.

Jeg har aldri tatt opp ødeleggelser av ting med skolen, bare når ting er stjålet (men det er jo en annen sak). Jeg har snakket med mitt barn om hva han kan gjøre for å unngå det, så til syvende og sist har jeg kanskje lagt mye av ansvaret på han. (Altså hans omgang med andre)

[Gjest Anonymforanledningen]

Jeg syns du må prøve å skille på ting som blir ødelagt bevisst, og ting som skjer under lek/uhell. Ødelagte luer, uten dusk, går for meg som bevisst ødelegging, personlige leker (hvorfor har de det med på skolen?) bør jo også den som har ødelagt erstatte, dersom der var en dyr ting.

Ellers er jo dette ting man må ta opp med lærer, og deretter i foreldreråd, dersom det ikke bedrer seg.

Har selv fått hjem ødelagte ting, deriblant mobiltelefon med knust skjerm, men det har skjedd under lek, og unger er unger, og ofte litt uvørne når de blir ivrige.

''Jeg syns du må prøve å skille på ting som blir ødelagt bevisst, og ting som skjer under lek/uhell.''

Jeg gjør det. Staven er f.eks. ikke bevisst ødelagt, som jeg sier, men like fullt ødelagt fordi denne gutten var uforsiktig og veivete.

''Ødelagte luer, uten dusk, går for meg som bevisst ødelegging,''

Det var det også.

''personlige leker (hvorfor har de det med på skolen?)''

Fordi skolen har svært lite leker (det er foreldrene som kjøper inn til de ulike trinn, og da ting som fotballer, hoppetau osv.), og fordi leker går i bølger, dette var en spesiell type leke som "alle" i en periode lekte med.

''bør jo også den som har ødelagt erstatte, dersom der var en dyr ting.''

Ullbuksa og staven koster ca 300,- pr ting, men totalt sett blir jo summen mye høyere når man legger sammen. Luene er ikke mulig å erstatte, de var fra et spesielt arrangement. Ville du ha kontaktet foreldrene direkte?

''Ellers er jo dette ting man må ta opp med lærer, og deretter i foreldreråd, dersom det ikke bedrer seg.''

Hva gjør lærer med dette på dine barns skole? Hva kan foreldrerådet gjøre?

''Har selv fått hjem ødelagte ting, deriblant mobiltelefon med knust skjerm, men det har skjedd under lek, og unger er unger, og ofte litt uvørne når de blir ivrige.''

Hvis mitt barn hadde forårsaket knust skjerm på et annet barns mobiltelefon, så hadde jeg definitivt erstattet det.

[Gjest Anonymforanledningen]

''Eksempelvis: to luer er revet i filler (duskene er dratt ut, de kan brukes fortsatt, men ser smårare ut), ei ullbukse (som skjedde under ufrivillig røff lek) ble dratt så hardt i at den revnet, en personlig leke kastet ned ei trapp så den gikk i tusen knas (en leke som ikke var beregnet på trappekasting), en linjal (der grep læreren inn og tvang ødeleggeren til å gi fra seg sin linjal, riktignok, dette skjedde i timen) og nå altså en stav (mitt barn sto stille ved siden av løypa og ble kjørt på av en eldre elev, sannsynligvis ikke med vilje, men han veltet og ramlet over staven).''

De fleste av disse tingene syns jeg er slikt man må regne med. Ergerlig at ting blir ødelagt av andre, men slik er det jo med barn. Det er mye "armer og bein" i sving og da kan luer og bukser revne/bli dradd i, staver kan brekke (det var vel et uhell?). Jeg mener ikke at det er greit at andre ødelegger luen(e), men det er slikt som skjer.

Leken burde vel ikke vært med på skolen i første omgang? Greit nok at medeleven ikke skulle ha kastet den (det er jo direkte stygt), men den skulle vel ikke vært tatt med? Jeg tenker at det er en lekse å lære for ditt barn, det er hva jeg ville fortalt mitt barn. Linjalen ble vel håndtert greit.

Barnet mitt fikk også ødelagt en del ting gjennom sin barne- og ungdomsskoleskoletid. Sikkert mye forårsaket av han selv og røff omgang med både jenter og gutter. Blant annet ble den nye snowraceren hans ødelagt av en jente som slengte den bortover så styret knakk. Jeg ringte hennes mor, men hun mente dette var skjedd i lek så jeg lot det gå, selv om jeg var mektig irritert den gangen. Dette var i et "velbemidlet" strøk, og jeg var "fattig" alenemor så det svei ekstra for meg.

Jeg har aldri tatt opp ødeleggelser av ting med skolen, bare når ting er stjålet (men det er jo en annen sak). Jeg har snakket med mitt barn om hva han kan gjøre for å unngå det, så til syvende og sist har jeg kanskje lagt mye av ansvaret på han. (Altså hans omgang med andre)

''De fleste av disse tingene syns jeg er slikt man må regne med.''

Jeg skjønner ikke helt det, for jeg syns jo ikke at man skal ha noen som helst rett til å ødelegge andres saker...

''Ergerlig at ting blir ødelagt av andre, men slik er det jo med barn. Det er mye "armer og bein" i sving og da kan luer og bukser revne/bli dradd i,''

Buksa ble bevisst "tverrevet", så den revnet. Ikke noe uhell. Luene ble revet av hodet, og så ble dusken herpet. Ikke noe uhell. Linjalen ble lagt over kneet og bøyd til den knakk. Ikke noe uhell. Staven var nok mer et uhell, et resultat av ukonsentrert guttunge. Men: Er man ikke ansvarlig for noe dersom man ikke mener å ødelegge? I vår voksenverden er vi jo det, da heter det vel "uten forsett".

''Jeg mener ikke at det er greit at andre ødelegger luen(e), men det er slikt som skjer.''

Det er jo veldig ansvarsfraskrivende... Dette er snakk om unger fra 5. trinn og oppover, de skal da vel være såpass bevisst at de ikke tilfeldigvis plutselig har revet i filler dusken på ei lue?

''Leken burde vel ikke vært med på skolen i første omgang?''

Det kan man godt si, men denne skolen har veldig lite leker, de lekene som er der er kjøpt inn av trinnkassa (foreldrepenger, mao) og er av typen fotball, hoppetau osv. Denne leka var veldig i vinden en stund, "alle" lekte med det og veldig mange hadde med på skolen. Så kan man si at man ikke burde tatt den med, men jeg syns jo fortsatt ikke at det å kaste den ned trappa kan sammenlignes med om den gikk i filler ved lek...

''Greit nok at medeleven ikke skulle ha kastet den (det er jo direkte stygt), men den skulle vel ikke vært tatt med?''

Som sagt, elevene kan ta med leker som ikke er av typen krigsleketøy.

''Jeg tenker at det er en lekse å lære for ditt barn, det er hva jeg ville fortalt mitt barn. Linjalen ble vel håndtert greit.''

Hun lærte i alle fall at det er bare å ødelegge andre barns leker, for det har ingen konsekvens... Linjalen: Greit nok som strakstiltak, men ei jente som har en pent dekorert linjal syns naturlig nok ikke at en nedkrota linjal fra en gutt er så stas. Og så kan man sikkert lage en sak ut av at jeg ikke har lært opp ungen godt nok til å godta at det ikke er så viktig hvordan ting ser ut, men slik er nå engang skolehverdagen. Ting skal være pent også.

''Barnet mitt fikk også ødelagt en del ting gjennom sin barne- og ungdomsskoleskoletid. Sikkert mye forårsaket av han selv og røff omgang med både jenter og gutter.''

Det er jo helt greit når man selv ødelegger egne ting fordi man er uvøren.

''Blant annet ble den nye snowraceren hans ødelagt av en jente som slengte den bortover så styret knakk. Jeg ringte hennes mor, men hun mente dette var skjedd i lek så jeg lot det gå, selv om jeg var mektig irritert den gangen. Dette var i et "velbemidlet" strøk, og jeg var "fattig" alenemor så det svei ekstra for meg.''

Igjen, jeg kan ikke forstå at man skal være helt ansvarsløs selv om det ikke var med direkte mening. Hadde jeg fått den telefonen, så hadde det stått en ny hos dere dagen etter. Jeg syns det er direkte skammelig!

''Jeg har aldri tatt opp ødeleggelser av ting med skolen, bare når ting er stjålet (men det er jo en annen sak). Jeg har snakket med mitt barn om hva han kan gjøre for å unngå det, så til syvende og sist har jeg kanskje lagt mye av ansvaret på han. (Altså hans omgang med andre)''

Hun er veldig ansvarsbevisst, vi har i løpet av 5 år på skolen ikke mistet èn vott, og kun èn sokk. Hun passer på tingene sine, og hun ødelegger definitivt ikke andres ting med vilje (skjedde 1 gang i 1. trinn). Når hun med uhell har ødelagt andres ting, har hun måttet være med og erstatte. Det har hun også full forståelse for. I 1. trinn ble hun eitrande forbanna på en klassekamerat, og med vilje tok hun penalet hans og kylte i bakken. Det ble litt ødelagt, og hun måtte selv betale for nytt. Det var en veldig god lærepenge.

Så til spørsmålet mitt: Hvilke rutiner har skolen deres for ødeleggelse på elevenes ting?

[Gjest Tatjana]

Jeg har vært heldig og har unngått det verste. Da 6. klassingen min gikk i 1. var det en gutt i klassen som ødela _mye_, men det gikk i "billigere" ting - blyanter og viskelær og slikt. Barnet mitt fikk jo nytt på skolen innimellom, men det var ofte hjemme at det manglet viskelær når vi skulle gjøre lekser f.eks. Det ble klippet i småbiter - og da mener jeg små. Pennalet ble også fylt av blyantkvess jevnlig.

Skolen - læreren til mitt barn - ringte mor til den gutten som ødela, men den mora gikk totalt i forsvar og ringte meg og skjelte meg ut etter noter. Etterpå fikk barnet mitt juling på skolen for å ha sladret. Bestevennen fikk også bank for å ha vært med å sladre :-(. Læreren prøvde gjentatte ganger å prate med den mora, men det gikk ikke inn. Heldigvis flyttet familien og da ble det fred.

Jeg vet ikke om skolen vår har noen faste rutiner når ting blir ødelagte, men om det er en (eller flere) faste som ødelegger ville jeg ha tatt det opp med læreren i første omgang. Si at NN stadig ødelegger ditt barns ting med vilje, og gi eksempler. Be om at skolen tar det opp med foreldrene, eller be om at de innekaller til et møte med dere sammen.

Er du modig kan du jo også prøve å ta kontakt med foreldrene direkte, det kan jo hende at de er fornuftige folk.

[songbirdy]

''De fleste av disse tingene syns jeg er slikt man må regne med.''

Jeg skjønner ikke helt det, for jeg syns jo ikke at man skal ha noen som helst rett til å ødelegge andres saker...

''Ergerlig at ting blir ødelagt av andre, men slik er det jo med barn. Det er mye "armer og bein" i sving og da kan luer og bukser revne/bli dradd i,''

Buksa ble bevisst "tverrevet", så den revnet. Ikke noe uhell. Luene ble revet av hodet, og så ble dusken herpet. Ikke noe uhell. Linjalen ble lagt over kneet og bøyd til den knakk. Ikke noe uhell. Staven var nok mer et uhell, et resultat av ukonsentrert guttunge. Men: Er man ikke ansvarlig for noe dersom man ikke mener å ødelegge? I vår voksenverden er vi jo det, da heter det vel "uten forsett".

''Jeg mener ikke at det er greit at andre ødelegger luen(e), men det er slikt som skjer.''

Det er jo veldig ansvarsfraskrivende... Dette er snakk om unger fra 5. trinn og oppover, de skal da vel være såpass bevisst at de ikke tilfeldigvis plutselig har revet i filler dusken på ei lue?

''Leken burde vel ikke vært med på skolen i første omgang?''

Det kan man godt si, men denne skolen har veldig lite leker, de lekene som er der er kjøpt inn av trinnkassa (foreldrepenger, mao) og er av typen fotball, hoppetau osv. Denne leka var veldig i vinden en stund, "alle" lekte med det og veldig mange hadde med på skolen. Så kan man si at man ikke burde tatt den med, men jeg syns jo fortsatt ikke at det å kaste den ned trappa kan sammenlignes med om den gikk i filler ved lek...

''Greit nok at medeleven ikke skulle ha kastet den (det er jo direkte stygt), men den skulle vel ikke vært tatt med?''

Som sagt, elevene kan ta med leker som ikke er av typen krigsleketøy.

''Jeg tenker at det er en lekse å lære for ditt barn, det er hva jeg ville fortalt mitt barn. Linjalen ble vel håndtert greit.''

Hun lærte i alle fall at det er bare å ødelegge andre barns leker, for det har ingen konsekvens... Linjalen: Greit nok som strakstiltak, men ei jente som har en pent dekorert linjal syns naturlig nok ikke at en nedkrota linjal fra en gutt er så stas. Og så kan man sikkert lage en sak ut av at jeg ikke har lært opp ungen godt nok til å godta at det ikke er så viktig hvordan ting ser ut, men slik er nå engang skolehverdagen. Ting skal være pent også.

''Barnet mitt fikk også ødelagt en del ting gjennom sin barne- og ungdomsskoleskoletid. Sikkert mye forårsaket av han selv og røff omgang med både jenter og gutter.''

Det er jo helt greit når man selv ødelegger egne ting fordi man er uvøren.

''Blant annet ble den nye snowraceren hans ødelagt av en jente som slengte den bortover så styret knakk. Jeg ringte hennes mor, men hun mente dette var skjedd i lek så jeg lot det gå, selv om jeg var mektig irritert den gangen. Dette var i et "velbemidlet" strøk, og jeg var "fattig" alenemor så det svei ekstra for meg.''

Igjen, jeg kan ikke forstå at man skal være helt ansvarsløs selv om det ikke var med direkte mening. Hadde jeg fått den telefonen, så hadde det stått en ny hos dere dagen etter. Jeg syns det er direkte skammelig!

''Jeg har aldri tatt opp ødeleggelser av ting med skolen, bare når ting er stjålet (men det er jo en annen sak). Jeg har snakket med mitt barn om hva han kan gjøre for å unngå det, så til syvende og sist har jeg kanskje lagt mye av ansvaret på han. (Altså hans omgang med andre)''

Hun er veldig ansvarsbevisst, vi har i løpet av 5 år på skolen ikke mistet èn vott, og kun èn sokk. Hun passer på tingene sine, og hun ødelegger definitivt ikke andres ting med vilje (skjedde 1 gang i 1. trinn). Når hun med uhell har ødelagt andres ting, har hun måttet være med og erstatte. Det har hun også full forståelse for. I 1. trinn ble hun eitrande forbanna på en klassekamerat, og med vilje tok hun penalet hans og kylte i bakken. Det ble litt ødelagt, og hun måtte selv betale for nytt. Det var en veldig god lærepenge.

Så til spørsmålet mitt: Hvilke rutiner har skolen deres for ødeleggelse på elevenes ting?

Ok, jeg er nok litt desillusjonert. Jeg er som deg - når det gjelder mitt eget barn, så har han måttet "gå runden" og gjort opp for seg om noe har vært ugreit eller ødelagt. Han har hjulpet å reparere, kjøpt nytt for egne penger, bedt om unnskyldning, hele pakka. Men jeg ser jo at det samme gjelder ikke andre familier. Så jeg gav nok litt opp og skrev det på kontoen "må bare finne seg i". Derav svaret mitt. Samfunnet vårt har blitt så sinnsykt bruk og kast, at jeg tror nesten unger er lei av ting! De blir overlesset av ting fra de er små nurk, og rekker aldri å spare, eller knapt ØNSKE seg ting, før ønsket er oppfylt av velmenende voksne. De lærer seg ikke å sette pris på sine egne ting, hvorfor skal de gidde å ta vare på andres?

Det er en selvfølge for til og med små barnehagebarn å ta lett på ting, "det er jo bare å kjøpe nytt". Jeg hater å se barn la ting slenge på gulvet, for deretter å tråkke på det (bøker feks). De forstår rett og slett ikke at det er noe problem at de blir ødelagt. Jeg megler ofte når det er konflikter, der barna selv må komme frem til en løsning til hvordan man skal ordne opp i det, gjøre det godt igjen. Dette er ofte ny erfaring for mange.

Du har rett i at 5.klassinger er store nok til å vite forskjellen, jeg tenkte ikke alder når jeg skrev innlegget (mitt barn er mye eldre enn som så). Så svaret på spørsmålet ditt er: Min sønn gikk på 3 barneskoler pga flytting, og ingen av disse hadde rutiner for ødelagte ting.

Som sagt, så lot jeg det meste fare - det føltes vanskelig å ta opp ting fordi jeg var i en dårligere sosial status/økonomisk situasjon enn de fleste der, derfor lot jeg kanskje litt som ingenting for at det ikke skulle være så mye fokus på nettopp det. (Selv om min sønn følte VELDIG på det).

Men i din sak ville jeg kanskje snakket med læreren, evt sosiallærer for å høre hva en kan få gjort med disse tingene som en felles regel, slik at det ikke alltid blir du som er den "vanskelige moren".

''denne skolen har veldig lite leker, de lekene som er der er kjøpt inn av trinnkassa (foreldrepenger, mao) og er av typen fotball, hoppetau osv. Denne leka var veldig i vinden en stund, "alle" lekte med det og veldig mange hadde med på skolen. Så kan man si at man ikke burde tatt den med, men jeg syns jo fortsatt ikke at det å kaste den ned trappa kan sammenlignes med om den gikk i filler ved lek...'' Ok, ja da stiller det seg litt annerledes, vår skole hadde flust med leker.

''Linjalen: Greit nok som strakstiltak, men ei jente som har en pent dekorert linjal syns naturlig nok ikke at en nedkrota linjal fra en gutt er så stas.'' Skjønner den!

''Hadde jeg fått den telefonen, så hadde det stått en ny hos dere dagen etter. Jeg syns det er direkte skammelig!'' Samme her!Jeg hadde nok forsaket både det ene og andre for å ordne opp i saken, samme hvor dårlig råd vi hadde. Den jenta ødela ting for mange flere enn min sønn, hørte om lignende episoder fra flere hold, så jeg vil tro det ikke var noe nytt for foreldrene?

''Hun er veldig ansvarsbevisst, vi har i løpet av 5 år på skolen ikke mistet èn vott, og kun èn sokk. Hun passer på tingene sine, og hun ødelegger definitivt ikke andres ting med vilje (skjedde 1 gang i 1. trinn).'' Må være flott å ha det sånn! (Har strevd mye med min, selv om han om og om igjen har måttet gå den lange veien tilbake for å ordne opp etter seg) Ønsker dere lykke til.

[Gjest Anonymforanledningen]

Ok, jeg er nok litt desillusjonert. Jeg er som deg - når det gjelder mitt eget barn, så har han måttet "gå runden" og gjort opp for seg om noe har vært ugreit eller ødelagt. Han har hjulpet å reparere, kjøpt nytt for egne penger, bedt om unnskyldning, hele pakka. Men jeg ser jo at det samme gjelder ikke andre familier. Så jeg gav nok litt opp og skrev det på kontoen "må bare finne seg i". Derav svaret mitt. Samfunnet vårt har blitt så sinnsykt bruk og kast, at jeg tror nesten unger er lei av ting! De blir overlesset av ting fra de er små nurk, og rekker aldri å spare, eller knapt ØNSKE seg ting, før ønsket er oppfylt av velmenende voksne. De lærer seg ikke å sette pris på sine egne ting, hvorfor skal de gidde å ta vare på andres?

Det er en selvfølge for til og med små barnehagebarn å ta lett på ting, "det er jo bare å kjøpe nytt". Jeg hater å se barn la ting slenge på gulvet, for deretter å tråkke på det (bøker feks). De forstår rett og slett ikke at det er noe problem at de blir ødelagt. Jeg megler ofte når det er konflikter, der barna selv må komme frem til en løsning til hvordan man skal ordne opp i det, gjøre det godt igjen. Dette er ofte ny erfaring for mange.

Du har rett i at 5.klassinger er store nok til å vite forskjellen, jeg tenkte ikke alder når jeg skrev innlegget (mitt barn er mye eldre enn som så). Så svaret på spørsmålet ditt er: Min sønn gikk på 3 barneskoler pga flytting, og ingen av disse hadde rutiner for ødelagte ting.

Som sagt, så lot jeg det meste fare - det føltes vanskelig å ta opp ting fordi jeg var i en dårligere sosial status/økonomisk situasjon enn de fleste der, derfor lot jeg kanskje litt som ingenting for at det ikke skulle være så mye fokus på nettopp det. (Selv om min sønn følte VELDIG på det).

Men i din sak ville jeg kanskje snakket med læreren, evt sosiallærer for å høre hva en kan få gjort med disse tingene som en felles regel, slik at det ikke alltid blir du som er den "vanskelige moren".

''denne skolen har veldig lite leker, de lekene som er der er kjøpt inn av trinnkassa (foreldrepenger, mao) og er av typen fotball, hoppetau osv. Denne leka var veldig i vinden en stund, "alle" lekte med det og veldig mange hadde med på skolen. Så kan man si at man ikke burde tatt den med, men jeg syns jo fortsatt ikke at det å kaste den ned trappa kan sammenlignes med om den gikk i filler ved lek...'' Ok, ja da stiller det seg litt annerledes, vår skole hadde flust med leker.

''Linjalen: Greit nok som strakstiltak, men ei jente som har en pent dekorert linjal syns naturlig nok ikke at en nedkrota linjal fra en gutt er så stas.'' Skjønner den!

''Hadde jeg fått den telefonen, så hadde det stått en ny hos dere dagen etter. Jeg syns det er direkte skammelig!'' Samme her!Jeg hadde nok forsaket både det ene og andre for å ordne opp i saken, samme hvor dårlig råd vi hadde. Den jenta ødela ting for mange flere enn min sønn, hørte om lignende episoder fra flere hold, så jeg vil tro det ikke var noe nytt for foreldrene?

''Hun er veldig ansvarsbevisst, vi har i løpet av 5 år på skolen ikke mistet èn vott, og kun èn sokk. Hun passer på tingene sine, og hun ødelegger definitivt ikke andres ting med vilje (skjedde 1 gang i 1. trinn).'' Må være flott å ha det sånn! (Har strevd mye med min, selv om han om og om igjen har måttet gå den lange veien tilbake for å ordne opp etter seg) Ønsker dere lykke til.

Høres ut som vi er veldig enige i det meste, jeg syns også det er merkelig med holdningen "bare å kjøpe nytt". Slik er det ikke her, vi må alle spare når vi ønsker oss noe, og vi kjøper gjerne brukt om mulig - selv om har nok penger til å kjøpe nytt forsåvidt.

Når det gjelder å passe på ting, så er begge ungene helt utrolig flinke på skolen. Vet ikke helt hvorfor det er sånn, egentlig, for vi har ikke pest spesielt mye med det, men de har gode klær og setter pris på det. De er ikke like ordensmennesker hjemme, for å si det slik... Hehe.

Takk for svar på spørsmålet, vi skal ta dette opp på foreldremøte på våren, så jeg ville bare vite hva som var vanlig andre steder.

[Gjest Anonymforanledningen]

Jeg har vært heldig og har unngått det verste. Da 6. klassingen min gikk i 1. var det en gutt i klassen som ødela _mye_, men det gikk i "billigere" ting - blyanter og viskelær og slikt. Barnet mitt fikk jo nytt på skolen innimellom, men det var ofte hjemme at det manglet viskelær når vi skulle gjøre lekser f.eks. Det ble klippet i småbiter - og da mener jeg små. Pennalet ble også fylt av blyantkvess jevnlig.

Skolen - læreren til mitt barn - ringte mor til den gutten som ødela, men den mora gikk totalt i forsvar og ringte meg og skjelte meg ut etter noter. Etterpå fikk barnet mitt juling på skolen for å ha sladret. Bestevennen fikk også bank for å ha vært med å sladre :-(. Læreren prøvde gjentatte ganger å prate med den mora, men det gikk ikke inn. Heldigvis flyttet familien og da ble det fred.

Jeg vet ikke om skolen vår har noen faste rutiner når ting blir ødelagte, men om det er en (eller flere) faste som ødelegger ville jeg ha tatt det opp med læreren i første omgang. Si at NN stadig ødelegger ditt barns ting med vilje, og gi eksempler. Be om at skolen tar det opp med foreldrene, eller be om at de innekaller til et møte med dere sammen.

Er du modig kan du jo også prøve å ta kontakt med foreldrene direkte, det kan jo hende at de er fornuftige folk.

''Jeg har vært heldig og har unngått det verste. Da 6. klassingen min gikk i 1. var det en gutt i klassen som ødela _mye_, men det gikk i "billigere" ting - blyanter og viskelær og slikt. Barnet mitt fikk jo nytt på skolen innimellom, men det var ofte hjemme at det manglet viskelær når vi skulle gjøre lekser f.eks. Det ble klippet i småbiter - og da mener jeg små. Pennalet ble også fylt av blyantkvess jevnlig.

Skolen - læreren til mitt barn - ringte mor til den gutten som ødela, men den mora gikk totalt i forsvar og ringte meg og skjelte meg ut etter noter. Etterpå fikk barnet mitt juling på skolen for å ha sladret. Bestevennen fikk også bank for å ha vært med å sladre :-(. Læreren prøvde gjentatte ganger å prate med den mora, men det gikk ikke inn. Heldigvis flyttet familien og da ble det fred.''

Åbåj. Sånn har vi det heldigvis ikke, skjønner godt at dere syns det var helt greit at de flyttet!

''Jeg vet ikke om skolen vår har noen faste rutiner når ting blir ødelagte, men om det er en (eller flere) faste som ødelegger ville jeg ha tatt det opp med læreren i første omgang. Si at NN stadig ødelegger ditt barns ting med vilje, og gi eksempler. Be om at skolen tar det opp med foreldrene, eller be om at de innekaller til et møte med dere sammen.''

Vi var i et møte med foreldrene til han som rev i filler ullbuksa, det var en større sak i forkant som ledet til den rivinga, og for å si det slik: Det fristet ikke veldig å ta det direkte med foreldrene... Jeg har ikke lyst til å beskrive saken her, men han hadde oppført seg svært ufint i forkant og måtte stå til rette for det, hvilket foreldrene ville skrive på kontoen for "gutt".

''Er du modig kan du jo også prøve å ta kontakt med foreldrene direkte, det kan jo hende at de er fornuftige folk.''

Jeg er jo mest redd for å få samme reaksjon som du beskriver lenger opp, så jeg vet ikke om jeg er modig nok på vegne av mine barn. Jeg tør, men siden jeg ikke kjenner foreldrene er jeg redd de reagerer negativt og at deres barn vil straffe mitt barn.

Vi skal ha dette opp på foreldremøte til våren, så jeg ønsket å finne ut hva andre skoler gjør. Det er tydeligvis ikke vanlig å ha rutiner på dette, ser det ut som så langt her inne.

Takk for svar!

[Katt-ja]

Av det du skriver under her, virker det jo som mobbing, eller? I så fall er det jo mer trist enn det er økonomisk irriterende...

[Gjest Anonymforanledningen]

Av det du skriver under her, virker det jo som mobbing, eller? I så fall er det jo mer trist enn det er økonomisk irriterende...

Nja, det er ikke den samme som gjør alt, de er en guttegjeng som liker å plage andre, men jentene er ikke tapt bak en vogn og kan ta igjen/forsvare seg selv om de ikke ødelegger guttenes ting.

Han med staven er ikke en del av denne guttegjengen, altså.

Det er på en måte ikke selve pengespørsmålet som ergrer meg mest, vi har råd til å kjøpe nytt (luene kan ikke erstattes), men jeg ergrer meg mest over at ikke foreldrene tilbyr seg å erstatte tingene eller at skolen har et system for hvordan slikt skal håndteres. Jeg vil definitivt ha beskjed om mitt barn ødelegger andres ting, slik at jeg i alle fall kan ta et valg selv om jeg vil erstatte eller ei. Derfor lurer jeg på hva andre skoler har av rutiner rundt dette, for vi skal ta det opp på foreldremøte til våren.

[Katt-ja]

Nja, det er ikke den samme som gjør alt, de er en guttegjeng som liker å plage andre, men jentene er ikke tapt bak en vogn og kan ta igjen/forsvare seg selv om de ikke ødelegger guttenes ting.

Han med staven er ikke en del av denne guttegjengen, altså.

Det er på en måte ikke selve pengespørsmålet som ergrer meg mest, vi har råd til å kjøpe nytt (luene kan ikke erstattes), men jeg ergrer meg mest over at ikke foreldrene tilbyr seg å erstatte tingene eller at skolen har et system for hvordan slikt skal håndteres. Jeg vil definitivt ha beskjed om mitt barn ødelegger andres ting, slik at jeg i alle fall kan ta et valg selv om jeg vil erstatte eller ei. Derfor lurer jeg på hva andre skoler har av rutiner rundt dette, for vi skal ta det opp på foreldremøte til våren.

Ah,- godt det da - at det ikke alltid er de samme - hverken på den ene eller andre siden (de som ødelegger / de som blir plaget).

:-)

[Gjest Anonymforanledningen]

Ah,- godt det da - at det ikke alltid er de samme - hverken på den ene eller andre siden (de som ødelegger / de som blir plaget).

:-)

Forsåvidt greit at det ikke bare er èn på hver side, ja. :-)

[Gjest Elextra]

Nja, det er ikke den samme som gjør alt, de er en guttegjeng som liker å plage andre, men jentene er ikke tapt bak en vogn og kan ta igjen/forsvare seg selv om de ikke ødelegger guttenes ting.

Han med staven er ikke en del av denne guttegjengen, altså.

Det er på en måte ikke selve pengespørsmålet som ergrer meg mest, vi har råd til å kjøpe nytt (luene kan ikke erstattes), men jeg ergrer meg mest over at ikke foreldrene tilbyr seg å erstatte tingene eller at skolen har et system for hvordan slikt skal håndteres. Jeg vil definitivt ha beskjed om mitt barn ødelegger andres ting, slik at jeg i alle fall kan ta et valg selv om jeg vil erstatte eller ei. Derfor lurer jeg på hva andre skoler har av rutiner rundt dette, for vi skal ta det opp på foreldremøte til våren.

Min erfaring er at ting sjelden blir ødelagt ved rent hærverk. Ofte skjer det under røff lek, og kanskje et av barna var for røff, men det er vanskelig å si at ansvaret er dette barnets alene.

Det har hendt at sønnen min har fått ødelagt ting på skolen, og kan si hvem som gjorde det. Men når man lirker litt, får man gjerne høre at ring ikke var helt svart/hvitt.

Barna får aldri ta med seg ting vi er redd or at skal ødelegges på skolen - vi regner det for å være en viss risiko med alt som tas med.

[Gjest Anonymforanledningen]

Min erfaring er at ting sjelden blir ødelagt ved rent hærverk. Ofte skjer det under røff lek, og kanskje et av barna var for røff, men det er vanskelig å si at ansvaret er dette barnets alene.

Det har hendt at sønnen min har fått ødelagt ting på skolen, og kan si hvem som gjorde det. Men når man lirker litt, får man gjerne høre at ring ikke var helt svart/hvitt.

Barna får aldri ta med seg ting vi er redd or at skal ødelegges på skolen - vi regner det for å være en viss risiko med alt som tas med.

''Min erfaring er at ting sjelden blir ødelagt ved rent hærverk. Ofte skjer det under røff lek, og kanskje et av barna var for røff, men det er vanskelig å si at ansvaret er dette barnets alene.''

Luene og leka var definitivt rent herværk, bekreftet av flere.

''Det har hendt at sønnen min har fått ødelagt ting på skolen, og kan si hvem som gjorde det. Men når man lirker litt, får man gjerne høre at ring ikke var helt svart/hvitt.''

Det er helt riktig, og en historie har gjerne flere sider. Jeg kjøper ALDRI en historie helt uten videre. Det er jo mer enn det jeg nevnte nå som har gått i stykker i løpet av et år, det jeg har nevnt her er de tingene som er av typen uten tvil.

''Barna får aldri ta med seg ting vi er redd or at skal ødelegges på skolen - vi regner det for å være en viss risiko med alt som tas med.''

Det er jeg enig i når det gjelder leker (selv om jeg allikevel ikke vil tolerere hærverk!), det er ungene klar over også - men når det kommer til klær er jeg ikke enig. Jeg syns ikke man skal kle ungene i det simpleste som finnes bare fordi man må regne med at noen vil rive det i filler.

[jubalong70]

Det er vanskelig å unngå at ting blir ødelagt enten i lek eller ved uhell.

Leker som blir med på skolen må man nesten regne med at det blir ødelagt. Derfor sier jeg alltid til barna mine at de bare får ta med seg ting det ikke er noen katastrofe om blir ødelagt.

At staver knekker - det skjer jo når man går på ski.

At unger bedriver hærverk på klær hadde jeg nok tatt opp med skolen. Ikke for å nødvendigvis fått erstatning, men for å gjøre skolen oppmerksom på at slikt foregår. (Noe det har gjort til alle tider og nok alltid vil.)

[PieLill]

Det kommer an på hvordan og hvorfor de har blitt ødelagt.

Om noen ødelegger ting på herk, må de erstatte det. Slikt tas hardt. De forlanger også at både skolen og medelevers ting behandles med et minstemål av respekt.

Ting som blir ødelagt ved uhell, er noe annet. Det kunne like godt blitt ødelagt ved samme type aktivitet hjemme.

Dyre ting som briller kan det hende skolen har en forsikringsordning på.

mvh

[PieLill]

Nja, det er ikke den samme som gjør alt, de er en guttegjeng som liker å plage andre, men jentene er ikke tapt bak en vogn og kan ta igjen/forsvare seg selv om de ikke ødelegger guttenes ting.

Han med staven er ikke en del av denne guttegjengen, altså.

Det er på en måte ikke selve pengespørsmålet som ergrer meg mest, vi har råd til å kjøpe nytt (luene kan ikke erstattes), men jeg ergrer meg mest over at ikke foreldrene tilbyr seg å erstatte tingene eller at skolen har et system for hvordan slikt skal håndteres. Jeg vil definitivt ha beskjed om mitt barn ødelegger andres ting, slik at jeg i alle fall kan ta et valg selv om jeg vil erstatte eller ei. Derfor lurer jeg på hva andre skoler har av rutiner rundt dette, for vi skal ta det opp på foreldremøte til våren.

''Jeg vil definitivt ha beskjed om mitt barn ødelegger andres ting, slik at jeg i alle fall kan ta et valg selv om jeg vil erstatte eller ei.''

Det vil jeg også. Ikke minst så jeg kan gjøre det klinkende klart overfor den håpefulle at slikt ikke aksepteres.

mvh