Finnes det bare to typer menn?

[Gjest Litt desillusjonert]

Konstruerer du ikke et dilemma her i stedet for å se på den konkrete situasjonen du befinner deg i? Jeg synes erfaringsgrunnlaget for inndelingen din virker noe magert. Selvfølgelig finnes det både trofaste og mindre trofaste både blant dem med et klassiske godt utseende og mer gjennomsnittlige menn. Men det er klart: Dersom du faller pladask for et flott utseende, før du har rukket å danne deg et bilde av personligheten, løper du en større risiko for å inngå et overflatisk forhold.

Er du sikker på at forholdet ditt ikke kan reddes? Ikke misforstå: Jeg mener ikke at forhold skal utholdes for enhver pris. Men i min erfaring er det lett å la seg fascinere av andre og finne feilene hos egen partner når forholdet er inne i en dødperiode. Du sier at du ikke tenner på kjæresten din *lenger*. Innledningsvis var det altså en fysisk tiltrekning mellom dere i tillegg til at personlighetene deres matchet? Er det mulig å vekke denne til live igjen, eller er du så fascinert av andre, "kjekkere" menn at du ikke lenger ønsker dette? (I så fall fortjener vel kjæresten din å få vite det.)

Det er hele tiden snakk om menn jeg allerede eller samtidig faller for personligheten til. Det er en selvfølge!

Men jeg er en visuell person. Jeg er opptatt av estetikk på de fleste områder. Dessverre opplever jeg at det er vanskelig å tenne seksuelt dersom bare hjernen og hjertet får sitt, men ikke øynene. Jeg skulle ønsker jeg ikke var slik, men hva kan jeg gjøre med det?

I nåværende forhold har den seksuelle tenningen fra starten av vært liten. Den har gått fra liten til null. Jeg var streng mot meg selv i begynnelsen, og tvang meg til å tenke at det er "det indre som teller". Jeg var veldig forelsket i personligheten, snillheten, tryggheten. Trodde det seksuelle skulle bli bedre etter som kjærligheten ble dyp, men det skjedde ikke. Nå har jeg følelser for ham som om han var en bror eller bestevenn. Jeg har fortalt ham at jeg ikke tenner, men jeg klarer ikke å si rett ut til et menneske at jeg ikke liker utseende og kroppstypen hans. Han kan jo ikke noe for det.

Det er forøvrig andre ting ved dette forholdet som ikke har vært bra de siste årene, men det velger jeg ikke å gå inn på i denne tråden.

[Gjest Litt desillusjonert]

For meg høres de underlig ut kun å tenne på én type menn (eksteriørmessig), i hvertfall når man er voksen. Jeg tror jeg tenner mer på helheten personlighet, kommunikasjon, utstråling, utseende, og vedkommende kan vise seg da å være alt fra liten (relativt) og tynn til høy og kraftig - mørk eller lys.

Nå har jeg endt opp med en høy og mørk, men det er mer tilfeldig . Hadde en periode i tenårene jeg mente menn måtte være lyse, husker jeg....

Jeg bestemmer meg selvsagt ikke på forhånd hvem jeg tenner på, men etter 20 år i "bransjen", ser jeg jo et mønster hos meg selv.

Jeg får gjerne gode mannlige venner (lettere enn kvinnelige faktisk), men om jeg ikke samtidig liker utseende, så sliter jeg med tenningen dessverre.

[Gjest GPn]

Jeg bestemmer meg selvsagt ikke på forhånd hvem jeg tenner på, men etter 20 år i "bransjen", ser jeg jo et mønster hos meg selv.

Jeg får gjerne gode mannlige venner (lettere enn kvinnelige faktisk), men om jeg ikke samtidig liker utseende, så sliter jeg med tenningen dessverre.

Visste ikke at det var så mange typer menn.

[Gjest GPn]

Visste ikke at det var så mange typer menn.

[cabret]

Det er hele tiden snakk om menn jeg allerede eller samtidig faller for personligheten til. Det er en selvfølge!

Men jeg er en visuell person. Jeg er opptatt av estetikk på de fleste områder. Dessverre opplever jeg at det er vanskelig å tenne seksuelt dersom bare hjernen og hjertet får sitt, men ikke øynene. Jeg skulle ønsker jeg ikke var slik, men hva kan jeg gjøre med det?

I nåværende forhold har den seksuelle tenningen fra starten av vært liten. Den har gått fra liten til null. Jeg var streng mot meg selv i begynnelsen, og tvang meg til å tenke at det er "det indre som teller". Jeg var veldig forelsket i personligheten, snillheten, tryggheten. Trodde det seksuelle skulle bli bedre etter som kjærligheten ble dyp, men det skjedde ikke. Nå har jeg følelser for ham som om han var en bror eller bestevenn. Jeg har fortalt ham at jeg ikke tenner, men jeg klarer ikke å si rett ut til et menneske at jeg ikke liker utseende og kroppstypen hans. Han kan jo ikke noe for det.

Det er forøvrig andre ting ved dette forholdet som ikke har vært bra de siste årene, men det velger jeg ikke å gå inn på i denne tråden.

Hvis du ikke tror at den fysiske tiltrekningen mellom dere kan vekkes til live igjen, synes jeg du bør avslutte forholdet. Det er vel forøvrig absolutt ingen grunn til å fortelle partneren din at du mener det skyldes utseendet hans?

Til hovedspørsmålet ditt: Nei, jeg tror ikke det bare finnes to typer menn. Men jeg tror man får den typen partner man bevisst eller ubevisst leter etter, jf. nitty-gritty og Elextras kommentarer om playere/alfahanner. Du sier selv at den fysiske tiltrekningen skjer samtidig med at du faller for personligheten. En playertype vil jo nettopp skru på sjarmen i jaktfasen. Risikoen for å bli blendet er lavere hvis man gir seg bedre tid til å bli kjent med noen før man inngår et forhold. Men hvis det er nettopp det å bli tatt med storm du fascineres av, er det ikke merkelig at de godt utseende typene du har truffet, senere har vist seg å være av den mindre trofaste typen.

''Dessverre opplever jeg at det er vanskelig å tenne seksuelt dersom bare hjernen og hjertet får sitt, men ikke øynene.''

Det skjønner jeg for så vidt. Min partner og mine ekspartnere har noen fysiske fellestrekk, selv om de overhodet ikke likner på hverandre. Disse fellestrekkene må jeg konkludere med er viktig for meg, men "utsilingsprosessen" har ikke vært bevisst. For meg inngår fysisk tiltrekning, vennskap og intellektuell fascinasjon i en pakke, så med unntak av en ungdomstabbe har jeg aldri vært i et forhold hvor ett av aspektene mangler.

Uansett: For meg høres det ut som om du er hekta på forelskelsesrusen. En sjarmerende, men utro fyr vet du aldri helt hvor du har. Det er utmattende og destruktivt, og etter et slikt forhold kan det virke forlokkende med et trygt og snilt alternativ. Men et berg-og-dalbaneforhold har også stadige oppturer som kan vekke den innledende forelskelsen til live (bekjennelse - røde roser - tilgivelse osv). Hvis man er vant til det, kan et stabilt "hverdagsforhold" virke kjedelig. Og da får man bare øye på partnerens mangler.

Det kan godt hende jeg tolker dynamikken feil. Jeg ville uansett undersøkt om din måte å treffe nye partnere på inngår i et mønster. Egne mønstre kan man heldigvis endre - verden må man ta slik den er

[Gjest Litt desillusjonert]

Hvis du ikke tror at den fysiske tiltrekningen mellom dere kan vekkes til live igjen, synes jeg du bør avslutte forholdet. Det er vel forøvrig absolutt ingen grunn til å fortelle partneren din at du mener det skyldes utseendet hans?

Til hovedspørsmålet ditt: Nei, jeg tror ikke det bare finnes to typer menn. Men jeg tror man får den typen partner man bevisst eller ubevisst leter etter, jf. nitty-gritty og Elextras kommentarer om playere/alfahanner. Du sier selv at den fysiske tiltrekningen skjer samtidig med at du faller for personligheten. En playertype vil jo nettopp skru på sjarmen i jaktfasen. Risikoen for å bli blendet er lavere hvis man gir seg bedre tid til å bli kjent med noen før man inngår et forhold. Men hvis det er nettopp det å bli tatt med storm du fascineres av, er det ikke merkelig at de godt utseende typene du har truffet, senere har vist seg å være av den mindre trofaste typen.

''Dessverre opplever jeg at det er vanskelig å tenne seksuelt dersom bare hjernen og hjertet får sitt, men ikke øynene.''

Det skjønner jeg for så vidt. Min partner og mine ekspartnere har noen fysiske fellestrekk, selv om de overhodet ikke likner på hverandre. Disse fellestrekkene må jeg konkludere med er viktig for meg, men "utsilingsprosessen" har ikke vært bevisst. For meg inngår fysisk tiltrekning, vennskap og intellektuell fascinasjon i en pakke, så med unntak av en ungdomstabbe har jeg aldri vært i et forhold hvor ett av aspektene mangler.

Uansett: For meg høres det ut som om du er hekta på forelskelsesrusen. En sjarmerende, men utro fyr vet du aldri helt hvor du har. Det er utmattende og destruktivt, og etter et slikt forhold kan det virke forlokkende med et trygt og snilt alternativ. Men et berg-og-dalbaneforhold har også stadige oppturer som kan vekke den innledende forelskelsen til live (bekjennelse - røde roser - tilgivelse osv). Hvis man er vant til det, kan et stabilt "hverdagsforhold" virke kjedelig. Og da får man bare øye på partnerens mangler.

Det kan godt hende jeg tolker dynamikken feil. Jeg ville uansett undersøkt om din måte å treffe nye partnere på inngår i et mønster. Egne mønstre kan man heldigvis endre - verden må man ta slik den er

Jeg føler at jeg har fått dosen min med "alfahanner", så jeg er absolutt ute etter noe snilt og trygt, hvis jeg skal på jakt igjen. Jeg er egentlig veldig romantisk av meg, og er som regel klar til å gifte meg, hver gang jeg blir ordentlig forelsket. Jeg liker også å bruke lang tid på å bli kjent. Har aldri hatt one night stands, for eksempel. Utfordringen er å finne en som tenner meg nok samtidig som han er snill, når en del av tenningen handler om utseende.

Man kan prøve å være bevisst og fornuftig i avgjørelsen om man skal bli sammen, etter at man har falt for en ny mann, men jeg ser ikke helt hvordan jeg skal klare å styre hvem jeg faller for.

[huuff]

På hvilken måte vil du han skal endre seg? Hvordan ønsker du han skal være?

Jeg ønsker ikke at han skal endre seg mer nå. Man kan jo ikke endre andre. Men vi har begge endret oss ifht at vi lever mer sammen når vi er sammen - ikke bare side om side.

[huuff]

Han er villig til å endre seg, men er du?

Jeg ville tro dere har for mye bagasje til å få et langt og godt forhold. Men det betyr ikke at det er umulig .

Vi har begge endret oss. Men å få gnist osv er veldig vanskelig... Og nå har vi tonnevis med bagasje.

[tonie]

Det finnes veldig mange typer menn. Nesten like mange som det finnes typer kvinner, men bare nesten. Du finner sikkert en som passer deg hvis du åpner opp øyne og sinn:)

[Gjest togli]

Jeg ønsker ikke at han skal endre seg mer nå. Man kan jo ikke endre andre. Men vi har begge endret oss ifht at vi lever mer sammen når vi er sammen - ikke bare side om side.

Ok... Hvis du er 100 % sikker på at det er han du vil leve med og at du aldri noensinne vil være utro igjen, så go for it

[PieLill]

Faren er at uansett hvem du finner, vil du til slutt gå lei av dem. Akkurat som med ham du har nå.

mvh

[PieLill]

Hvis jeg skal konkretisere det jeg synes er attraktivt, så mener jeg en mann som ser ut som en "skikkelig mann". Det vil kroppslig si høy og med veltrente muskler (steinalderkvinnen i meg ser at han kan beskytte meg). Ansiktsmessig liker jeg markerte trekk med kontraster, det vil si mørkt hår og mørke bryn/vipper.

Min nåværende er lys og tynn. Veldig tynn, rett og slett umandig pinglete. Jeg føler meg veldig slem når jeg skriver det, men sånn er det. Jeg ble forelsket i personligheten og tenkte at jeg må ikke være fiksert på utseende denne gang, men det var altså ikke så lurt når det kommer til seksuell tenning. Som nevnt, vi burde bare vært venner.

Jeg synes slett ikke det er positivt å ha en mann som andre damer sikler på. Jeg har ikke behov for en "trofèkjæreste" til å vise frem. Den eksklusive tosomheten, følelsen av at vi er et team forever og at resten av verden nesten ikke eksisterer var noe av det deilige med min nåværende mann i begynnelsen. Vissheten om at for ham var det bare meg og ingen andre. Jeg skulle så gjerne opplevd det sammen med en jeg faktisk tenner ordentlig på.

Hva har du tenkt å gjøre etter som både du og dine aktuelle partnere drar på årene?

mvh

[petter smart]

''Mitt inntrykk er at attraktive, sexy menn kan man ikke stole på i lengden. De blir hekta på oppmerksomheten fra nye, spennende damer,''

Det hørtes ut som en beskrivelse av deg selv også....

[Lillemus]

Hvis jeg skal konkretisere det jeg synes er attraktivt, så mener jeg en mann som ser ut som en "skikkelig mann". Det vil kroppslig si høy og med veltrente muskler (steinalderkvinnen i meg ser at han kan beskytte meg). Ansiktsmessig liker jeg markerte trekk med kontraster, det vil si mørkt hår og mørke bryn/vipper.

Min nåværende er lys og tynn. Veldig tynn, rett og slett umandig pinglete. Jeg føler meg veldig slem når jeg skriver det, men sånn er det. Jeg ble forelsket i personligheten og tenkte at jeg må ikke være fiksert på utseende denne gang, men det var altså ikke så lurt når det kommer til seksuell tenning. Som nevnt, vi burde bare vært venner.

Jeg synes slett ikke det er positivt å ha en mann som andre damer sikler på. Jeg har ikke behov for en "trofèkjæreste" til å vise frem. Den eksklusive tosomheten, følelsen av at vi er et team forever og at resten av verden nesten ikke eksisterer var noe av det deilige med min nåværende mann i begynnelsen. Vissheten om at for ham var det bare meg og ingen andre. Jeg skulle så gjerne opplevd det sammen med en jeg faktisk tenner ordentlig på.

''Ansiktsmessig liker jeg markerte trekk med kontraster, det vil si mørkt hår og mørke bryn/vipper.''

Du er klar over at de aller, aller fleste blir lysere og gjerne tynnhåret i lange baner med årene...?

[Gjest Litt desillusjonert]

''Mitt inntrykk er at attraktive, sexy menn kan man ikke stole på i lengden. De blir hekta på oppmerksomheten fra nye, spennende damer,''

Det hørtes ut som en beskrivelse av deg selv også....

Du tar så utrolig feil!

Jeg skriver blant annet: "Den eksklusive tosomheten, følelsen av at vi er et team forever og at resten av verden nesten ikke eksisterer var noe av det deilige med min nåværende mann i begynnelsen. Vissheten om at for ham var det bare meg og ingen andre. Jeg skulle så gjerne opplevd det sammen med en jeg faktisk tenner ordentlig på."

Med andre ord, hvis jeg hadde fysisk tenning på nåværende mann, kunne gjerne resten av verden vært befolket med kvinner for min del.

[Gjest goliato]

Det fins to typer heterofile menn:

Puppemenn og rompemenn.

[Gjest Uffamegsann]

Noe sier meg at du er av den ene type kvinner som ikke er så mye å se til, men som er veldig snikk og trofast. Stemmer det?