Vet ikke hvor veien går videre!

[Gjest Tristen!]

Min samboer og jeg har nå vært sammen i 3 år. Samboerer i 2 år. Jeg er 34 år og han 40 år, han har to jenter på 11 og 14 år. Han kjefter mye på disse barna, som helst vil være på internett og se på tv enn å gjøre husoppgavene sine. Dette fører til mye krangling annenhver uke når de er hos oss. Dette sliter på alle. Hvis jeg har bedre løsninger enn å kjefte, så må jeg gjennomføre dette, sier han når jeg tar opp kranglingen. Når vi ble sammen var det jeg som måtte selge leiligheten min å flytte fra en annen by med lovnader om at jeg kunne kjøpe meg inn i huset og at et evt. til barn sammen var ok for han. Etter en stund ble jeg dypt deprimert pga forandringer i livet. Jeg var sykelmeldt et halvt år for å komme til hektene igjen. Under denne tiden kranglet vi litt, og jeg bodde en uke borte. Han sa da at å få barn med meg var uaktuellt, siden jeg var så syk. Han skulle sterilisere seg, noe han gjorde for et par mnd siden nå. Klart jeg ble lei meg, jeg vet rett å slett ikke hva jeg skal gjøre. Det ble også klart at innskudd i huset ikke heller er aktuellt siden jeg var så ustabil å truer med å flytte. Noe jeg har nevnt i det siste da jeg har bedt om at han går og prater med noen ang. sinnet sitt. Han mener det er feil med alle andre, og ikke seg selv. Han forstår meg ikke når jeg sier at alle parter må jo fire litt i et forhold. Føler meg litt som et møbel i huset. Det går greit så lenge jeg ikke sier noe å gjør det jeg skal. Men når jeg kommer med krav, motsigelser o.l er jeg vanskelig, lik mora mi, han skjønner meg ikke osv. Egentlig vil jeg bli i forholdet. Jeg er glad i samboeren min men vet ikke om jeg elsker han. Han sier han blir skeptisk og at følelsene for meg kjølner når jeg forteller hvordanjeg føler det. er så lei meg. Er det meg det er noe feil med?

[EnolaGay]

Nei det er det ikke. Dersom en nær venn av deg hadde sagt det samme som du sa i innlegget ditt, hva ville du rådet denne til?

Du ender opp med at du til slutt befinner deg i hans nåde på godt og vondt, fordi du ikke eier noe, ikke har noe eget, ikke har noe sted å dra. OG (!!) du kaster bort sjansen du har til egne barn. Fordi han har fått det for seg.

Jeg leser deg som selvstendig og sterk som person, selv om du sier at du har slitt/sliter. Ordbruk og tanker sier at du slett ikke er en som trenger noen, i den grad at du utsletter deg selv.

Så gjør det du må for å bli glad! Om det innebærer å avslutte forholdet. Ja så hopp i det!

[Gjest togli]

Dere har ikke barn sammen, så da vil jeg egentlig bare råde deg til en ting - flytte ut og skape deg et nytt liv der du vil trives og ha det bra

[Gjest Elextra]

Vanskelig å se at du orker å bli i dette forholdet. Det virker jo ikke som samboeren din vil satse noe som helst.

Er barn viktig for deg? Da bør du jo få fingeren ut snarest. Om forholdet ender etterhvert uansett (noe jeg gjetter) må det jo være ekstra bittert for deg om det da er for sent å få egne barn!

[Gjest luftslott]

Veien videre går bort fra denne utakknemlige dusten, til et godt liv for deg og en eventuell heldig en som får lov å dele det livet med deg. Du fortjener så mye mer enn det du har nå!

Du får prøve å se på det slik at heldigvis fikk du ikke barn med ham, for han er jo tydeligvis ingen god far! At han ikke lot deg kjøpe deg inn i huset gjør det lettere for deg å bryte ut, noe jeg tror er lurt du gjør jo før jo heller.

Du fortjener en som behandler deg med respekt, kommer deg i møte og vet at et forhold må begge jobbe for:-)

[Lillemus]

Dump ham. Flytt tilbake dersom du har en vennekrets der du kom fra og let etter drømmemannen der. For han finnes og det er ikke den dusten du bor sammen med nå.

[pavarotta]

Denne mannen vil ikke gjøre deg lykkelig. Du har "brent" alle broer for å være med han, og i tillegg har dine ønsker om å kjøpe deg inn og få barn blitt avvist. Han har brutt avtalen dere hadde. Husk at det er ingen skam å snu, og jeg håper du bygger deg opp nok selvtillit til å komme deg ut av dette forholdet, for han har lurt deg på store ting i livet.

[Gjest Kayia]

Du vet ikke om du elsker han, han tviler på sine følelser for deg, han ønsker ikke å gjøre deg til økonomisk likemann, han hakker på deg, dere krangler og det har kun gått tre år? Flytt ut og dit du har et nettverk, om det nå er i byen du har bodd i de tre siste årene eller om det er der du flyttet fra. Vi har bare ett liv, og det er definitivt ikke sånn det skal være.