Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Nå ser livet mitt ut til å bli lysere og lettere etter en lang og vond skilsmisse . Takk til dere som har gitt meg gode innspill slik at jeg har kommet meg opp og igang igjen.

Men hvordan hadde dere forholdt dere til følgende: Vi har to barn. Eldste 21 år går på universitet og bor utenbys. Han var lovet økonomisk hjelp til husleie og noe bilhold under studiene ( lovnad gitt før skilsmisse av far og meg). Jeg betaler husleie, bilen er registrert på meg - far sagt han skal betale inn bilforsikring / veiavgift på min konto men gjør det ikke.

Yngste er 18 år og går på vg skole. Skulle bo halvtid hos meg og halvtid hos far. I praksis har hun bodd hos meg hele tiden. Hun har nok ønsket mere samvær med far ,men de få ukene hun har bodd hos far, har far reist til kjæreste utenbys i helger og hun har blitt sittende i leiligeten alene. Ikke vært hos far siden jul. Vet ikke hvorfor og føler ikke det er riktig å "kryssforhøre" henne ang dette. Far har ikke betalt bidrag . Han betaler lommepenger direkte til barnet (1500 kr/mnd) og dekker telefon Prøvd å få hjelp til å dele spesielle utgifter til barnet, feks klær/forsikring. Men får ingen tilbakemeldinger på anmodninger (ikke ufine anmodninger - lagt vekt på å være 100% saklig)

Skilsmissen og i praksis eneansvar for å forsørge barna låser min økonomiske situasjon betraktelig

Ang den eldste, så må han regne med å greie seg på studielån og bijobb- han sier det er ok...

Men hva med den yngste? Vet hun kan kreve bidrag fra far men er redd det vil medføre dårlig samvittighet hos henne og kanskje presse henne til å bo mere hos far mot sin vilje. Far er akademiker og tjener ca 600.000/år

Fortsetter under...

Foruten at den yngste kan kreve bidrag fordi hun går på skolen så er det bare å godta at premissene for lovnadene har endret seg.

Barna er voksne myndige begge to. Da får de akseptere at livet kan endre seg raskt og i en retning de ikke hadde forutsett.

Det viktigste er at du (og faren) er der som mennesker, mamma og pappa. Og at du (dere) stiller opp så mye dere kan, orker og vil.

Resten får de to ordne selv. Og det greier de helt sikkert.

Hei.

Enig med deg når det gjelder eldste, han bør klare seg selv og er også voksen nok til å forstå at ikke alt i livet blir som planlagt.

Ang. dattera di så lurer jeg på hvor lenge det er til hun blir ferdig med vdg.? Synes fars oppførsel her er helt utrolig!

Barna dine er over 18 år og dermed voksne i forhold til økonomi, la de selv ordne opp i økonomien i forhold til far.

Takk for svar. Han over 20 år er voksen, hun på 18 år er det ikke og vil trenge økonomisk hjelp i allefall i et par år fremover . Jeg syns det er viktig av begge får mest mulig lik hjelp i startfasen av voksenlivet slik at ikke yngste sitter igjen med en følelse av urettferdighet (unngå store studielån som eldsteman har sluppet). Men hvis bare jeg skal bidra til rettferdighet er det vanskelig

Annonse

Hei.

Enig med deg når det gjelder eldste, han bør klare seg selv og er også voksen nok til å forstå at ikke alt i livet blir som planlagt.

Ang. dattera di så lurer jeg på hvor lenge det er til hun blir ferdig med vdg.? Synes fars oppførsel her er helt utrolig!

ja - er det ikke utrolig/rart?. Opgjør etter husslag gjør at han ikke sitter igjen med spesielt store utgifter- tror jeg i alle fall

Det er vel bare å søke om bidrag. Om hun vil besøke far bestemmer hun selv(ikke far). Dere kan uansett regne ut på bidragskalkulator dette i forhold til besøk og ikke.

ja, men jeg må nok be henne om å gjøre det hvis det skal bli gjort. Og det er ingen god følelse. Blir at jeg setter egne behov på vent til jeg får bedre økonomi. Av samvittighetgrunner blir jo barnet prioritert. Er det det han gamler på??

Gjest Psyk av alt

Den yngste har krav på bidrag fra far så lenge hun går på videregående skole, ja.

Hvorfor skal du sitte med hele forsørgerbyrden? Jeg synes du skal få datteren din til å søke om bidrag, snakk med henne, hun er ikke dermed nødt til å være mer hos far :-) Og dette er et krav hun har, det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet.

ja - er det ikke utrolig/rart?. Opgjør etter husslag gjør at han ikke sitter igjen med spesielt store utgifter- tror jeg i alle fall

Jeg har aldri forstått foreldre som gjør ting som bare går utover barna.

Kan forstå at man kan "ønske" å ramme en eks, men å gjøre sånt som rammer barnet forstår jeg bare ikke.

Skjønner ikke at han reiser bort når dattera skal være hos ham heller.

siste året på vg skole. Men hun planlegger høyskole/universitetutdannelse

''siste året på vg skole. Men hun planlegger høyskole/universitetutdannelse.''

Jeg mener barna bør klare seg selv etter endt vdg., men jeg forstår veldig godt at du føler på det med at barna ikke skal forskjellsbehandles altså. Det burde far også gjøre.

Annonse

Den yngste har krav på bidrag fra far så lenge hun går på videregående skole, ja.

Hvorfor skal du sitte med hele forsørgerbyrden? Jeg synes du skal få datteren din til å søke om bidrag, snakk med henne, hun er ikke dermed nødt til å være mer hos far :-) Og dette er et krav hun har, det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet.

er det bare mens hun går på vg skole. Ikke frem til 20 års alder?

Gjest Høstløv

Takk for svar. Han over 20 år er voksen, hun på 18 år er det ikke og vil trenge økonomisk hjelp i allefall i et par år fremover . Jeg syns det er viktig av begge får mest mulig lik hjelp i startfasen av voksenlivet slik at ikke yngste sitter igjen med en følelse av urettferdighet (unngå store studielån som eldsteman har sluppet). Men hvis bare jeg skal bidra til rettferdighet er det vanskelig

Jeg er enig med deg i at en bør hjelpe barna slik at de ikke trenger studielån for å fullføre videregående skole. Slik er mine prinsipper, men i lovens forstand er datteren din et voksent selvstendig menneske når hun er 18 år eller eldre.

Gjest Høstløv

ja, men jeg må nok be henne om å gjøre det hvis det skal bli gjort. Og det er ingen god følelse. Blir at jeg setter egne behov på vent til jeg får bedre økonomi. Av samvittighetgrunner blir jo barnet prioritert. Er det det han gamler på??

''Blir at jeg setter egne behov på vent til jeg får bedre økonomi. Av samvittighetgrunner blir jo barnet prioritert.''

Er ikke vi foreldre alltid slik? Setter barnas behov foran våre egne?

Dessuten er det bare noen få år det her er snakk om.

Det er vel bare å søke om bidrag. Om hun vil besøke far bestemmer hun selv(ikke far). Dere kan uansett regne ut på bidragskalkulator dette i forhold til besøk og ikke.

ja regner med at det regnes ut etter hvor mye hun bor hos far og hos meg, men skilsmissen har vært tøff for henne også. Hun er opptatt av rettferdighet, og med det mener hun at hun må bo like mye hos far som hos meg... I praksis bor hun hos meg,men om hun skal søke bidrag blir det at hun faktisk bor hos meg en urettferdighet mot far i hennes hode. Så lenge jeg ikke påpeker at hun faktisk bor hos meg, så ser jeg hun har det bedre psykisk. Ikke lett, mange hensyn å ta

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...