Forskjell på hjemme fest og det å ut på byen...

[Gjest Føre var]

Siden jeg er sjalu, men prøver å jobbe med det, spør jeg dere her inne om meninger.

Mann skal på fest privat hos en kollega. De blir 12 jenter og 2 menn. Jeg har vondt i magen, men vet jo at det er fordi jeg er sjalu.

Lurer på om jeg skal fortelle ham at jeg har vondt i magen, eller om jeg bare skal la det gå forbi i stillhet.

Når det gjelder overskriften, så har det litt med å gjøre at jeg hadde følt det lettere om det hadde vært som ved julebordet de hadde. Da det ble holdt ute på selskapets regning.

Nå blir det privat fest hjemme hos hun ene.

[Gjest Mener jeg i kveld]

Jobb med degselv, skaff deg interesser og hobbyer du kan holde på med fremover når dette holder på. La det bli din greie, ikke hans for det er noe som kan slite ut et forhold. Oppsøk evt terapi, mener der også kan være hjelp i medisiner om du strever hardt.

[Gjest Føre var]

Jobb med degselv, skaff deg interesser og hobbyer du kan holde på med fremover når dette holder på. La det bli din greie, ikke hans for det er noe som kan slite ut et forhold. Oppsøk evt terapi, mener der også kan være hjelp i medisiner om du strever hardt.

Som sagt, jobber med det. :-)

Takk for råd. :-)

[Gjest Mener jeg i kveld]

Som sagt, jobber med det. :-)

Takk for råd. :-)

Bare hyggelig :-) Du kan såklart fortelle ham det, men hva er den egentlige grunnen til det? For å lette ditt hjerte? For å gi ham dårlig samvittighet? La dette bli din sak og ditt problem :-) (og jeg tar utgangspunkt i at du er sjalu og ikke har grunn til å være det såklart, er litt annerledes om han akkurat har feid over nabodama ) :-P

[Gjest Elextra]

Høres jo litt spesielt ut med privat fest hos kollega - er det bare for kolleger eller er det også andre? Hvis sistnevnte hadde det vel vært naturlig at du ble invitert med.

Har du tidligere hatt noen grunn til sjalusi, dvs. har han gått over streken i noen sammenheng? Hvis ikke, er jo sjalusien din antakelig helt ubegrunnet, og er ditt problem. Da kan du nok like godt holde den for deg selv. Hvorfor skulle du i tilfelle fortelle?

[Spirello]

Hmm.. jeg er ikke "unormalt" sjalu, men dette hadde jeg ikke synes noe om.. Hvis det er privat og ikke jobbsammenheng kan vel de ha med seg kjærester? Jeg hadde blitt sur hvia mannen hadde dratt på "jentefest" privat, og jeg ikke var invitert.. hadde det vært søstra hadde det kanskje stilt seg annerledes, men kan ikke skjønne hvorfor ikke du blir bedt?

vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega. Og nei, vi har ikke problemer i eksteskapet.. men folk har vel foskjellige grenser i forholdene sine.

[Gjest Mener jeg i kveld]

Hmm.. jeg er ikke "unormalt" sjalu, men dette hadde jeg ikke synes noe om.. Hvis det er privat og ikke jobbsammenheng kan vel de ha med seg kjærester? Jeg hadde blitt sur hvia mannen hadde dratt på "jentefest" privat, og jeg ikke var invitert.. hadde det vært søstra hadde det kanskje stilt seg annerledes, men kan ikke skjønne hvorfor ikke du blir bedt?

vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega. Og nei, vi har ikke problemer i eksteskapet.. men folk har vel foskjellige grenser i forholdene sine.

Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha venner av begge kjønn uten at det blir en herrens mye sjalusi inn i bildet av den grunn?

[Katt-ja]

Hmm.. jeg er ikke "unormalt" sjalu, men dette hadde jeg ikke synes noe om.. Hvis det er privat og ikke jobbsammenheng kan vel de ha med seg kjærester? Jeg hadde blitt sur hvia mannen hadde dratt på "jentefest" privat, og jeg ikke var invitert.. hadde det vært søstra hadde det kanskje stilt seg annerledes, men kan ikke skjønne hvorfor ikke du blir bedt?

vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega. Og nei, vi har ikke problemer i eksteskapet.. men folk har vel foskjellige grenser i forholdene sine.

''vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega.''

Når jeg tenkte over det, var det sånn det ville blitt om jeg og mine kolleger skulle samles - vi er bare noen få hunkjønn og resten mannfolk. Så, jeg ville ikke tenkt noe over det...

[Gjest Føre var]

Bare hyggelig :-) Du kan såklart fortelle ham det, men hva er den egentlige grunnen til det? For å lette ditt hjerte? For å gi ham dårlig samvittighet? La dette bli din sak og ditt problem :-) (og jeg tar utgangspunkt i at du er sjalu og ikke har grunn til å være det såklart, er litt annerledes om han akkurat har feid over nabodama ) :-P

Sjalusien kommer nok av usikkerhet. Både selvtillit og for lite prat sammen.

Ikke det at vi ikke prater sammen, og heller ikke om private og sensitive temaer. Men når det gjelder fortid og grenser så har vi ikke snakket så mye. Han mener at voksne folk skal kunne gjøre det de ønsker. Og har vi kommet inn på kamerater av ham som har vært utro, så har han ignenting negativt å si om dem. Men han har også i visse sammenhenger sagt at det er respektløst av folk å byde seg frem når de er i forhold.

Han påstår han er genert, men han blir alltid midtpunktet hos jentene rundt ham. Sikkert fordi han er så uskyldig at han ikke merker hva de legger opp til og de legger opp til det fordi han bare er snill og god hele tiden.

Egentlig er jeg ikke direkte redd for at han skal gjøre noe galt, men er mer usikker på de han skal på fest med. Før han kom hjem i dag, snakket svigermor om at hun hadde vært ute og spist med noen venninner i går og at hun hadde vært direkte flau over hvordan jentene på nabobordet oppførte seg... noe som viste seg å være han kolleger.

Og for mange år siden, gjorde jeg noe jeg aldri har gjort etterpå. Jeg lånte pc hans da min gikk i lås og jeg holdt på med hovedoppgaven. I forbindelse med at jeg skulle legge inn min mailkonto, fikk jeg problemer med dette. Tilfeldigvis kom jeg inn på hans og så en overskrift jeg ikke skulle sett. Ble nysgjerrig og gikk inn. Han snakket der med en tidligere kollega. Spurte om hun fremdeles var singel. Lurte på hvordan så søte jenter kunne være single og sa at han også var vel ledig.... da hadde vi vært sammen i ca 8 mnd, men bodde ikke sammen og var vel i en fase der vi fremdeles var litt usikre på om vi skulle satse eller ikke. Hadde litt med studie og bosted å gjøre.

Dette har jeg aldri fortalt ham, prøver fortrenge mailene og har aldri gått inn på hans mail igjen.

Men jeg vet jo at det er jeg som er sjalu. Ønsker ikke plage han med det. Ønsker å bli kvitt sjalusien. Jobber med selvtilliten. Prøver å bli mer selvstendig. Prøver å bli mer opptatt, men merker at jeg fort ofrer meg, tier still om egne ønsker og legger meg litt vel flat..... Og inntar en rolle som ikke er bra. Verken for meg eller ham.

Men alt hjelper. Til og med å skrive masse her inne, som på mange måter bare er bla, bla for dere, men for meg er det en samtale om tanker og detaljer. Og på sett og vis ser jeg jo svaret selv. Ser hva jeg må gjøre. Både for meg selv, og muligens senere i forhold til kommunikajon med ham. :-)

[Gjest EIIi]

Dette forstår jeg ikke... Dersom de skal ha jobb-fest er det jo ikke vanlig å invitere følge med? Det er de på jobb som samles og i og med at han jobber i et kvinnedominert yrke er det overvekt av kvinner på denne festen.

Han utsettes jo for de samme damene daglig på jobb, ok, med alkohol i bildet kan jo litt andre ting skje. men likevel. Her syns jeg du overreagerer veldig.

Dette bør du virkelig holde for deg selv. Klart han skal få gå på fest med sine kolleger

uten at du skal lufte din bekymring rundt dette med ham.

Å vise ham tillit vil du tjene på lengden.

[Gjest Føre var]

Høres jo litt spesielt ut med privat fest hos kollega - er det bare for kolleger eller er det også andre? Hvis sistnevnte hadde det vel vært naturlig at du ble invitert med.

Har du tidligere hatt noen grunn til sjalusi, dvs. har han gått over streken i noen sammenheng? Hvis ikke, er jo sjalusien din antakelig helt ubegrunnet, og er ditt problem. Da kan du nok like godt holde den for deg selv. Hvorfor skulle du i tilfelle fortelle?

Hvorfor fortelle?

Fordi... Ikke helt sikker, men fordi jeg ser at man i visse sammenhenger på en måte er "forpliktet" til å være sosial med kolleger. Var selv ute med mine mannlige kolleger for et par uker siden, men det var meg som leder og mine fire gutter som jeg har under meg på jobb. Alle de andre avdelingene gjorde det samme. Følte en form for forpliktelse til å gjøre dette, men vi dro ut og spiste på en vanlig ukedag.

Han har deltatt på alle samlinger og seminarer som har vært med jobben uten at jeg har sagt noe. Noen stikk har jeg følt, men ser likevel at dette er noe han må gjøre. Har i disse tilfellene ønsket ham god tur og ikke sagt noe om mine tanker. For jeg vet jo at det er mitt problem.

Når det gjelder private sosiale samlinger i min jobb, har jeg ikke dratt på noen av dem når det ikke har vært snakk om å ha med partner. Nettopp fordi jeg ikke ønsker å skape noen usikkerhet. Har også kuttet ut en del andre private happeninger som jeg var med på tidligere, da jeg alltid var eneste jenta i miljøet.

Så når jeg spør om jeg bør si at jeg får en klump i magen når han drar på festen, så er det litt for å være ærlig.

[Gjest Føre var]

Dette forstår jeg ikke... Dersom de skal ha jobb-fest er det jo ikke vanlig å invitere følge med? Det er de på jobb som samles og i og med at han jobber i et kvinnedominert yrke er det overvekt av kvinner på denne festen.

Han utsettes jo for de samme damene daglig på jobb, ok, med alkohol i bildet kan jo litt andre ting skje. men likevel. Her syns jeg du overreagerer veldig.

Dette bør du virkelig holde for deg selv. Klart han skal få gå på fest med sine kolleger

uten at du skal lufte din bekymring rundt dette med ham.

Å vise ham tillit vil du tjene på lengden.

Takk for råd.

Bare en liten ting. Han er ikke direkte kollega med dem. Har bare kontor i samme bygg som dem.

Og som beskrevet i svar til ei anna... disse jentene gjorde andre flaue med sin oppførsel nå i helga.

Men nå forsvarer jeg min sjalusi. :-) Og det skal jeg ikke gjøre. :-)

[Gjest Føre var]

Hmm.. jeg er ikke "unormalt" sjalu, men dette hadde jeg ikke synes noe om.. Hvis det er privat og ikke jobbsammenheng kan vel de ha med seg kjærester? Jeg hadde blitt sur hvia mannen hadde dratt på "jentefest" privat, og jeg ikke var invitert.. hadde det vært søstra hadde det kanskje stilt seg annerledes, men kan ikke skjønne hvorfor ikke du blir bedt?

vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega. Og nei, vi har ikke problemer i eksteskapet.. men folk har vel foskjellige grenser i forholdene sine.

De holder seg sikkert til bare de de jobber sammen med, for det er jo en viss forskjell på mulig 15 og 30.

Pluss det blir jo mer og mer vanlig at både julebord og andre tilstelninger bare skal være for de ansatte og uten partner.

Takker for svar. Og kjenner at dine tanker stemmer mest med mine, men siden jeg vet jeg er sjalu, så er det vanskelig å vite helt hva man skal si eller hvor man skal sette grenser.

[Gjest Elextra]

Hvorfor fortelle?

Fordi... Ikke helt sikker, men fordi jeg ser at man i visse sammenhenger på en måte er "forpliktet" til å være sosial med kolleger. Var selv ute med mine mannlige kolleger for et par uker siden, men det var meg som leder og mine fire gutter som jeg har under meg på jobb. Alle de andre avdelingene gjorde det samme. Følte en form for forpliktelse til å gjøre dette, men vi dro ut og spiste på en vanlig ukedag.

Han har deltatt på alle samlinger og seminarer som har vært med jobben uten at jeg har sagt noe. Noen stikk har jeg følt, men ser likevel at dette er noe han må gjøre. Har i disse tilfellene ønsket ham god tur og ikke sagt noe om mine tanker. For jeg vet jo at det er mitt problem.

Når det gjelder private sosiale samlinger i min jobb, har jeg ikke dratt på noen av dem når det ikke har vært snakk om å ha med partner. Nettopp fordi jeg ikke ønsker å skape noen usikkerhet. Har også kuttet ut en del andre private happeninger som jeg var med på tidligere, da jeg alltid var eneste jenta i miljøet.

Så når jeg spør om jeg bør si at jeg får en klump i magen når han drar på festen, så er det litt for å være ærlig.

Jeg skjønner deg godt, særlig ettersom festen ikke er med kolleger, og dermed får en mer privat karakter.

Likevel tror jeg du gjør lurt i å ikke kommentere det, og heller stole på ham. Viser han seg ikke å være tilliten verdig, får du heller ta konsekvensen av dét.

[PieLill]

''Lurer på om jeg skal fortelle ham at jeg har vondt i magen, eller om jeg bare skal la det gå forbi i stillhet.''

Om du ikke har saklig grunn til din sjalusi, bør du absolutt la det seile forbi i stillhet. Å snakke om slikt er tredjegrads gledesdreperi i tillegg til den dårlige stemningen slik mistenksomhet medfører.

''Når det gjelder overskriften, så har det litt med å gjøre at jeg hadde følt det lettere om det hadde vært som ved julebordet de hadde. Da det ble holdt ute på selskapets regning.

Nå blir det privat fest hjemme hos hun ene.''

Det kan jeg forstå. Likevel koker det hele ned til om du har saklig grunn til å stole på din kjære eller ikke. Full kontroll får du uansett ikke.

Er han en generell flørt som har vært uttro mange ganger før, blir saken selvsagt en annen. Men i så fall er det mest relevante spørsmålet om forholdet er noe å satse på i det hele tatt.

mvh

[mah-jong]

Hvorfor fortelle?

Fordi... Ikke helt sikker, men fordi jeg ser at man i visse sammenhenger på en måte er "forpliktet" til å være sosial med kolleger. Var selv ute med mine mannlige kolleger for et par uker siden, men det var meg som leder og mine fire gutter som jeg har under meg på jobb. Alle de andre avdelingene gjorde det samme. Følte en form for forpliktelse til å gjøre dette, men vi dro ut og spiste på en vanlig ukedag.

Han har deltatt på alle samlinger og seminarer som har vært med jobben uten at jeg har sagt noe. Noen stikk har jeg følt, men ser likevel at dette er noe han må gjøre. Har i disse tilfellene ønsket ham god tur og ikke sagt noe om mine tanker. For jeg vet jo at det er mitt problem.

Når det gjelder private sosiale samlinger i min jobb, har jeg ikke dratt på noen av dem når det ikke har vært snakk om å ha med partner. Nettopp fordi jeg ikke ønsker å skape noen usikkerhet. Har også kuttet ut en del andre private happeninger som jeg var med på tidligere, da jeg alltid var eneste jenta i miljøet.

Så når jeg spør om jeg bør si at jeg får en klump i magen når han drar på festen, så er det litt for å være ærlig.

Jeg synes du skal ta opp igjen dine gamle sosiale sammenhenger selv om du var eneste jenta der, jeg. Da vet du selv at DU gjør jo ikke noe tøys og fanteri bare fordi du er eneste jenta blant guttene, så da kanskje du klarer helt og fullt å erkjenne at det er likeens for ham.

[PieLill]

Hvorfor fortelle?

Fordi... Ikke helt sikker, men fordi jeg ser at man i visse sammenhenger på en måte er "forpliktet" til å være sosial med kolleger. Var selv ute med mine mannlige kolleger for et par uker siden, men det var meg som leder og mine fire gutter som jeg har under meg på jobb. Alle de andre avdelingene gjorde det samme. Følte en form for forpliktelse til å gjøre dette, men vi dro ut og spiste på en vanlig ukedag.

Han har deltatt på alle samlinger og seminarer som har vært med jobben uten at jeg har sagt noe. Noen stikk har jeg følt, men ser likevel at dette er noe han må gjøre. Har i disse tilfellene ønsket ham god tur og ikke sagt noe om mine tanker. For jeg vet jo at det er mitt problem.

Når det gjelder private sosiale samlinger i min jobb, har jeg ikke dratt på noen av dem når det ikke har vært snakk om å ha med partner. Nettopp fordi jeg ikke ønsker å skape noen usikkerhet. Har også kuttet ut en del andre private happeninger som jeg var med på tidligere, da jeg alltid var eneste jenta i miljøet.

Så når jeg spør om jeg bør si at jeg får en klump i magen når han drar på festen, så er det litt for å være ærlig.

''Så når jeg spør om jeg bør si at jeg får en klump i magen når han drar på festen, så er det litt for å være ærlig.''

Vikarierende motiv? Du ønsker kanskje å få en god slump medfølelse og til og med gi ham litt skyldfølelse? Eller kanskje du håper han da skal droppe hele greia?

Du blir ikke mindre sjalu av å lesse han ned med din missære. Men han blir ganske sikkert frustrert og får mindre glede av å gå. Dere får det litt dårligere som par.

Om du vil hindre ham i å gå, får du heller si rett ut at du ikke stoler på ham og derfor vil at han ikke drar. Men dropp sippete og lidende utgaver av: "Bare gå du. Så får jeg sitte her å ha det så grusomt at jeg får vondt i magen."

mvh

[Persille1365381127]

Hmm.. jeg er ikke "unormalt" sjalu, men dette hadde jeg ikke synes noe om.. Hvis det er privat og ikke jobbsammenheng kan vel de ha med seg kjærester? Jeg hadde blitt sur hvia mannen hadde dratt på "jentefest" privat, og jeg ikke var invitert.. hadde det vært søstra hadde det kanskje stilt seg annerledes, men kan ikke skjønne hvorfor ikke du blir bedt?

vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega. Og nei, vi har ikke problemer i eksteskapet.. men folk har vel foskjellige grenser i forholdene sine.

''vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega.''

Det kommer HELT an på bransje.

For å si det sånn; den perioden vi hadde bare én gutt i barnehagen var det et helvetes mas med samboeren hans hver gang vi skulle gjøre noe jobbgreier som innebar sosial aktivitet. Jeg måtte til slutt pålegge ham å delta på en del ting for at han skulle få lov til å komme...

Og det er ganske kjipt når man har bare én mann og åtte damer - at den ene mannen ikke får lov til å komme. De var to en periode også, og det var ikke så mye bedre da - det var først når det var omtrent 50/50 på kjønn at det var greit for samboeren at han deltok.

Jeg kommer fra it-bransjen, i veldig mange år var deg meg og gutta - og jeg har aldri klina med noen av dem. Ikke da jeg var singel heller.

Om han i barnehagen, eller jeg, hadde villet ha et forhold til noen på jobben - så er det nok av anledninger til å finne ut av det på. Det er så teit å nekte folk å delta på jobbting bare fordi det ene kjønnet dominerer...

[filiokus81]

Vi har et veldig godt sosialt miljø på jobb, og samles ofte på fritiden både ute på byen og hjemme hos hverandre. Det har aldri falt meg inn at mannen min skulle ha problemer med dette.

Jeg har heller aldri tenkt over det når han har vært sammen med sine kollegaer på fritiden, og der vet jeg når jeg tenker meg om at de er flere kvinne enn menn.

Jeg syns du skal forsøke å stole på han, og vise han tillit. Så får du heller flambere han dersom han viser seg å ikke være tilliten verdig.

[Lillemus]

Jeg hadde vært glad på kjærestens vegne, min er alt for lite ute sammen med venner. ) Så de gangene han er ute med noen fra jobben (joda, de er i hovedsak menn) stiller jeg gladelig som sjåfør om han trenger det og så stor koser jeg meg med noe god mat i eget selskap hjemme mens han er ute.