Forskjell på hjemme fest og det å ut på byen...

[Gjest Føre var]

''Lurer på om jeg skal fortelle ham at jeg har vondt i magen, eller om jeg bare skal la det gå forbi i stillhet.''

Om du ikke har saklig grunn til din sjalusi, bør du absolutt la det seile forbi i stillhet. Å snakke om slikt er tredjegrads gledesdreperi i tillegg til den dårlige stemningen slik mistenksomhet medfører.

''Når det gjelder overskriften, så har det litt med å gjøre at jeg hadde følt det lettere om det hadde vært som ved julebordet de hadde. Da det ble holdt ute på selskapets regning.

Nå blir det privat fest hjemme hos hun ene.''

Det kan jeg forstå. Likevel koker det hele ned til om du har saklig grunn til å stole på din kjære eller ikke. Full kontroll får du uansett ikke.

Er han en generell flørt som har vært uttro mange ganger før, blir saken selvsagt en annen. Men i så fall er det mest relevante spørsmålet om forholdet er noe å satse på i det hele tatt.

mvh

Takk for råd. :-)

Skal ikke si noe. :-)

[Gjest Føre var]

Vi har et veldig godt sosialt miljø på jobb, og samles ofte på fritiden både ute på byen og hjemme hos hverandre. Det har aldri falt meg inn at mannen min skulle ha problemer med dette.

Jeg har heller aldri tenkt over det når han har vært sammen med sine kollegaer på fritiden, og der vet jeg når jeg tenker meg om at de er flere kvinne enn menn.

Jeg syns du skal forsøke å stole på han, og vise han tillit. Så får du heller flambere han dersom han viser seg å ikke være tilliten verdig.

Takk for råd. :-)

Settingen blir litt rar for meg, men vet jo at det er fordi jeg er sjalu. Jeg ville ikke dratt på en slik fest om det hadde vært motsatt, men det er jo fordi jeg handler ut fra mine følelser. Sannsynligvis ville han aldri brydd seg om jeg hadde gjort det. :-)

[Gjest Føre var]

Jeg hadde vært glad på kjærestens vegne, min er alt for lite ute sammen med venner. ) Så de gangene han er ute med noen fra jobben (joda, de er i hovedsak menn) stiller jeg gladelig som sjåfør om han trenger det og så stor koser jeg meg med noe god mat i eget selskap hjemme mens han er ute.

Vanligvis gjør jeg også det.

Han gjør mye på egenhånd. Om ikke mange fester, så blir det noen alene i løpet av året. I tillegg blir det en del seminarer med jobben. På fritiden har han sin hobby som han også har en del reiser med. Så han er ikke en som blir sittende inne helg etter helg, dag etter dag.

Siden jeg kjenner jeg at jeg er sjalu, men prøver å jobbe med det, så kjenner jeg jo noen stikk fra tid til annen, men holder det for meg selv.

Det er mest settingen nå som gjør at jeg ser spøkelser på høylys dag.

Som andre sier, jobber han jo med disse hver dag, selv om han bare har kontor i samme kontorlandskap som dem. De fleste av dem er eldre enn ham. Og det burde ikke være noen forskjell på at han skal på fest med jenter i stedet for kamerater.

Men så er det det at jeg har jobbet i kvinnedominert miljø tidligere og nå i mannsdominert mljø. Har sett og opplevd festene begge steder og dermed blir jeg mer nervøs nå. (Men vet det er mine spøkelser) :-)

Kjenner at det hadde vært lettere om han skulle dratt på byen med dem. Da blir det en naturlig slutt på kvelden i forbindelse med stengetid.

Men alt i alt.... jeg har ingen grunn til å tvile på ham. Må bare jobbe med meg selv. Få mer selvtillit og stråle. :-)

Som jeg sa til ei anna. Kjekt med denne siden. Da kan jeg sette ord på tankene, diskutere litt med andre og derfra se hvor urimelig mine tanker er. :-)

[Gjest Føre var]

''Så når jeg spør om jeg bør si at jeg får en klump i magen når han drar på festen, så er det litt for å være ærlig.''

Vikarierende motiv? Du ønsker kanskje å få en god slump medfølelse og til og med gi ham litt skyldfølelse? Eller kanskje du håper han da skal droppe hele greia?

Du blir ikke mindre sjalu av å lesse han ned med din missære. Men han blir ganske sikkert frustrert og får mindre glede av å gå. Dere får det litt dårligere som par.

Om du vil hindre ham i å gå, får du heller si rett ut at du ikke stoler på ham og derfor vil at han ikke drar. Men dropp sippete og lidende utgaver av: "Bare gå du. Så får jeg sitte her å ha det så grusomt at jeg får vondt i magen."

mvh

Ser hva du sier.

Ikke det jeg ønsker.

På et vis kunne jeg ønske han ikke gikk, men av egen fri vilje. Ikke fordi jeg har mine spøkelser i hodet mitt. Derfor jeg spurte her inne. For da får jeg jo svar på at det er egne spøkelser.

Men med å være en som holder slike tanker inne for meg selv, kjenner jeg at jeg tidvis utsletter deler av meg selv. Jeg ordner og styrer og steller for at han skal få til det han skal være med på. Bytter timer på jobb. Utsetter egne planer. Blir hjemme med ungene. Tar dem med meg uten å si fra om at viss han skal være med på det eller det, så må jeg utsette egne planer. Hadde en diskusjon for lenge siden om det å gå ut de helgene jeg jober og han egentlig skal ha ansvaret for ungene. Jeg mente det gikk fint om vi gjorde det på et vis, men da kom det frem at det ikke var mulig. Da fikk han heller droppe hele festen, enn å ta det såpass rokig at han faktisk kunne ta seg av ungene dagen etter mens jeg var på jobb.

Blir litt det samme nå, men siden jeg kjenner mine egne spøkelser sterkere enn irritasjonen over at han "aldri" kan være hjemme med ungene når jeg jobber helg. For det er jo noe med den iboende faneskapen som sier at alt skal skje på samme tid. Altså, alle de siste seminarene og festene har havnet på helger hvor jeg jobber. Og i stedet for å glede meg over at han får komme seg ut og kose seg, blir jeg irritert over at han ikke kan holde seg hjemme med ungene, og sjalu.

Men som jeg sa til Lillemus. Jeg skal jobbe meg selv. Få selvtillit og stråle. :-)

Igjen takk for ord. Ser egoismen i mine tanker. :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Ser hva du sier.

Ikke det jeg ønsker.

På et vis kunne jeg ønske han ikke gikk, men av egen fri vilje. Ikke fordi jeg har mine spøkelser i hodet mitt. Derfor jeg spurte her inne. For da får jeg jo svar på at det er egne spøkelser.

Men med å være en som holder slike tanker inne for meg selv, kjenner jeg at jeg tidvis utsletter deler av meg selv. Jeg ordner og styrer og steller for at han skal få til det han skal være med på. Bytter timer på jobb. Utsetter egne planer. Blir hjemme med ungene. Tar dem med meg uten å si fra om at viss han skal være med på det eller det, så må jeg utsette egne planer. Hadde en diskusjon for lenge siden om det å gå ut de helgene jeg jober og han egentlig skal ha ansvaret for ungene. Jeg mente det gikk fint om vi gjorde det på et vis, men da kom det frem at det ikke var mulig. Da fikk han heller droppe hele festen, enn å ta det såpass rokig at han faktisk kunne ta seg av ungene dagen etter mens jeg var på jobb.

Blir litt det samme nå, men siden jeg kjenner mine egne spøkelser sterkere enn irritasjonen over at han "aldri" kan være hjemme med ungene når jeg jobber helg. For det er jo noe med den iboende faneskapen som sier at alt skal skje på samme tid. Altså, alle de siste seminarene og festene har havnet på helger hvor jeg jobber. Og i stedet for å glede meg over at han får komme seg ut og kose seg, blir jeg irritert over at han ikke kan holde seg hjemme med ungene, og sjalu.

Men som jeg sa til Lillemus. Jeg skal jobbe meg selv. Få selvtillit og stråle. :-)

Igjen takk for ord. Ser egoismen i mine tanker. :-)

''Og i stedet for å glede meg over at han får komme seg ut og kose seg, blir jeg irritert over at han ikke kan holde seg hjemme med ungene, og sjalu.''

Det er godt du ikke har en mann som pendler og er borte halve året.

[Gjest Føre var]

''vet med sikkerhet at det heller ikke hadde vært kult om jeg dro på fest med bare mannfolk hjemme hos en mannlig kollega.''

Det kommer HELT an på bransje.

For å si det sånn; den perioden vi hadde bare én gutt i barnehagen var det et helvetes mas med samboeren hans hver gang vi skulle gjøre noe jobbgreier som innebar sosial aktivitet. Jeg måtte til slutt pålegge ham å delta på en del ting for at han skulle få lov til å komme...

Og det er ganske kjipt når man har bare én mann og åtte damer - at den ene mannen ikke får lov til å komme. De var to en periode også, og det var ikke så mye bedre da - det var først når det var omtrent 50/50 på kjønn at det var greit for samboeren at han deltok.

Jeg kommer fra it-bransjen, i veldig mange år var deg meg og gutta - og jeg har aldri klina med noen av dem. Ikke da jeg var singel heller.

Om han i barnehagen, eller jeg, hadde villet ha et forhold til noen på jobben - så er det nok av anledninger til å finne ut av det på. Det er så teit å nekte folk å delta på jobbting bare fordi det ene kjønnet dominerer...

Ser du svarte til Spirello, men svarer litt ut fra min situasjon.

Han er på mange jobbtinger hvor han er alene eller i et fåtall i forhold til damer. Julebord, seminarer, messer, lunsjer, middager osv. Jeg kan kjenne stikk av sjalusi da også, men da sier jeg ikke noe, vet det er mine spøkelser og prøver å jobbe med meg selv. Han reiser også en del sammen med en eller to kolleger om ganga. Og da blir det jo ofte sammen med ei dame eller to. Går også fint.

Nå er det ikke snakk om direkte kolleger. Men damer han deler kontorlandskap med. Det er privat fest. Altså ikke noe han må på. Og ikke med de han jobber i samme firma med.

Jeg jobber med bare menn. Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme.

[Gjest Nickløsheletida]

Ser du svarte til Spirello, men svarer litt ut fra min situasjon.

Han er på mange jobbtinger hvor han er alene eller i et fåtall i forhold til damer. Julebord, seminarer, messer, lunsjer, middager osv. Jeg kan kjenne stikk av sjalusi da også, men da sier jeg ikke noe, vet det er mine spøkelser og prøver å jobbe med meg selv. Han reiser også en del sammen med en eller to kolleger om ganga. Og da blir det jo ofte sammen med ei dame eller to. Går også fint.

Nå er det ikke snakk om direkte kolleger. Men damer han deler kontorlandskap med. Det er privat fest. Altså ikke noe han må på. Og ikke med de han jobber i samme firma med.

Jeg jobber med bare menn. Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme.

''Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme''

Er du sikker på at han ønsker denne omtanken?

[Mirabell]

Ser du svarte til Spirello, men svarer litt ut fra min situasjon.

Han er på mange jobbtinger hvor han er alene eller i et fåtall i forhold til damer. Julebord, seminarer, messer, lunsjer, middager osv. Jeg kan kjenne stikk av sjalusi da også, men da sier jeg ikke noe, vet det er mine spøkelser og prøver å jobbe med meg selv. Han reiser også en del sammen med en eller to kolleger om ganga. Og da blir det jo ofte sammen med ei dame eller to. Går også fint.

Nå er det ikke snakk om direkte kolleger. Men damer han deler kontorlandskap med. Det er privat fest. Altså ikke noe han må på. Og ikke med de han jobber i samme firma med.

Jeg jobber med bare menn. Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme.

''Nå er det ikke snakk om direkte kolleger. Men damer han deler kontorlandskap med. Det er privat fest. Altså ikke noe han må på. Og ikke med de han jobber i samme firma med.

''

Jeg syns ikke dette er vesentlig, det som er viktig er at han har valgt å være sammen med deg, og DU må stole på ham. Og det kommer IKKE noe godt ut av å si til ham at du får vondt i magen av at han drar på fest.

[Gjest Føre var]

''Og i stedet for å glede meg over at han får komme seg ut og kose seg, blir jeg irritert over at han ikke kan holde seg hjemme med ungene, og sjalu.''

Det er godt du ikke har en mann som pendler og er borte halve året.

Vi har vært der også. Og kan komme dit igjen. :-)

Kan bli begge veier også faktisk.

Men akkurat nå jobber jeg 14 helger i løpet av et år. Og ja, da blir jeg litt irritert på at han må ut på ting disse helgene. ( og nei, jeg blir ikke direkte irritert på ham, men over tingenes tilstand) Men det har jo mye med at jeg selv sier nei til mye, fordi jeg setter han og ungene forann meg selv. Og siden ejg vet jeg er sjalu, gjør jeg kanskje enda mer enn det jeg skal, for at timeplanen skal gå opp, slik at han kan delta på det han skal delta på.

Og defor blir jeg irritert, fordi han velger også private fester som han ikke er forpliktet til å gå på når han egentlig burde være hjemme med ungene. (mitt syn)

Men jeg lærer i tråden og skal ikke si noe. Ønske ham en fin fest og jobbe ræva av meg på jobb den helga, slik at tankene blir på helt andre steder enn hos spøkelsene mine. :-)

[Gjest Føre var]

''Nå er det ikke snakk om direkte kolleger. Men damer han deler kontorlandskap med. Det er privat fest. Altså ikke noe han må på. Og ikke med de han jobber i samme firma med.

''

Jeg syns ikke dette er vesentlig, det som er viktig er at han har valgt å være sammen med deg, og DU må stole på ham. Og det kommer IKKE noe godt ut av å si til ham at du får vondt i magen av at han drar på fest.

Har skjønt dette nå i tråden.

Tusen takk for råd. :-)

[Gjest prust]

Ser du svarte til Spirello, men svarer litt ut fra min situasjon.

Han er på mange jobbtinger hvor han er alene eller i et fåtall i forhold til damer. Julebord, seminarer, messer, lunsjer, middager osv. Jeg kan kjenne stikk av sjalusi da også, men da sier jeg ikke noe, vet det er mine spøkelser og prøver å jobbe med meg selv. Han reiser også en del sammen med en eller to kolleger om ganga. Og da blir det jo ofte sammen med ei dame eller to. Går også fint.

Nå er det ikke snakk om direkte kolleger. Men damer han deler kontorlandskap med. Det er privat fest. Altså ikke noe han må på. Og ikke med de han jobber i samme firma med.

Jeg jobber med bare menn. Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme.

''Jeg jobber med bare menn. Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme.

''

Kanskje det hadde vært positivt både for deg, men også for dere som par og for familien som helhet at du også var med på slike ting med dine venner/kollegaer.

For at ikke du skal ha rollen som kun mamma og kone - men også rollen som selvstendig kvinne, kollega og venninne :-)

[Gjest Elextra]

Sjalusien kommer nok av usikkerhet. Både selvtillit og for lite prat sammen.

Ikke det at vi ikke prater sammen, og heller ikke om private og sensitive temaer. Men når det gjelder fortid og grenser så har vi ikke snakket så mye. Han mener at voksne folk skal kunne gjøre det de ønsker. Og har vi kommet inn på kamerater av ham som har vært utro, så har han ignenting negativt å si om dem. Men han har også i visse sammenhenger sagt at det er respektløst av folk å byde seg frem når de er i forhold.

Han påstår han er genert, men han blir alltid midtpunktet hos jentene rundt ham. Sikkert fordi han er så uskyldig at han ikke merker hva de legger opp til og de legger opp til det fordi han bare er snill og god hele tiden.

Egentlig er jeg ikke direkte redd for at han skal gjøre noe galt, men er mer usikker på de han skal på fest med. Før han kom hjem i dag, snakket svigermor om at hun hadde vært ute og spist med noen venninner i går og at hun hadde vært direkte flau over hvordan jentene på nabobordet oppførte seg... noe som viste seg å være han kolleger.

Og for mange år siden, gjorde jeg noe jeg aldri har gjort etterpå. Jeg lånte pc hans da min gikk i lås og jeg holdt på med hovedoppgaven. I forbindelse med at jeg skulle legge inn min mailkonto, fikk jeg problemer med dette. Tilfeldigvis kom jeg inn på hans og så en overskrift jeg ikke skulle sett. Ble nysgjerrig og gikk inn. Han snakket der med en tidligere kollega. Spurte om hun fremdeles var singel. Lurte på hvordan så søte jenter kunne være single og sa at han også var vel ledig.... da hadde vi vært sammen i ca 8 mnd, men bodde ikke sammen og var vel i en fase der vi fremdeles var litt usikre på om vi skulle satse eller ikke. Hadde litt med studie og bosted å gjøre.

Dette har jeg aldri fortalt ham, prøver fortrenge mailene og har aldri gått inn på hans mail igjen.

Men jeg vet jo at det er jeg som er sjalu. Ønsker ikke plage han med det. Ønsker å bli kvitt sjalusien. Jobber med selvtilliten. Prøver å bli mer selvstendig. Prøver å bli mer opptatt, men merker at jeg fort ofrer meg, tier still om egne ønsker og legger meg litt vel flat..... Og inntar en rolle som ikke er bra. Verken for meg eller ham.

Men alt hjelper. Til og med å skrive masse her inne, som på mange måter bare er bla, bla for dere, men for meg er det en samtale om tanker og detaljer. Og på sett og vis ser jeg jo svaret selv. Ser hva jeg må gjøre. Både for meg selv, og muligens senere i forhold til kommunikajon med ham. :-)

''Men han har også i visse sammenhenger sagt at det er respektløst av folk å byde seg frem når de er i forhold.''

Noe sier meg at dette er noe han har sagt om kvinner og ikke om menn .

[Mirabell]

Ser hva du sier.

Ikke det jeg ønsker.

På et vis kunne jeg ønske han ikke gikk, men av egen fri vilje. Ikke fordi jeg har mine spøkelser i hodet mitt. Derfor jeg spurte her inne. For da får jeg jo svar på at det er egne spøkelser.

Men med å være en som holder slike tanker inne for meg selv, kjenner jeg at jeg tidvis utsletter deler av meg selv. Jeg ordner og styrer og steller for at han skal få til det han skal være med på. Bytter timer på jobb. Utsetter egne planer. Blir hjemme med ungene. Tar dem med meg uten å si fra om at viss han skal være med på det eller det, så må jeg utsette egne planer. Hadde en diskusjon for lenge siden om det å gå ut de helgene jeg jober og han egentlig skal ha ansvaret for ungene. Jeg mente det gikk fint om vi gjorde det på et vis, men da kom det frem at det ikke var mulig. Da fikk han heller droppe hele festen, enn å ta det såpass rokig at han faktisk kunne ta seg av ungene dagen etter mens jeg var på jobb.

Blir litt det samme nå, men siden jeg kjenner mine egne spøkelser sterkere enn irritasjonen over at han "aldri" kan være hjemme med ungene når jeg jobber helg. For det er jo noe med den iboende faneskapen som sier at alt skal skje på samme tid. Altså, alle de siste seminarene og festene har havnet på helger hvor jeg jobber. Og i stedet for å glede meg over at han får komme seg ut og kose seg, blir jeg irritert over at han ikke kan holde seg hjemme med ungene, og sjalu.

Men som jeg sa til Lillemus. Jeg skal jobbe meg selv. Få selvtillit og stråle. :-)

Igjen takk for ord. Ser egoismen i mine tanker. :-)

''Jeg ordner og styrer og steller for at han skal få til det han skal være med på. Bytter timer på jobb. Utsetter egne planer. ''

Dette er jo noe helt annet enn sjalusien over at han er på fest med overtall av damer!! Jeg hadde ikke til stadighet tilrettelagt for at gubben skulle gå på allverdens arrangementer, men det har da ingenting med sjalusi å gjøre!

[Mirabell]

''Men han har også i visse sammenhenger sagt at det er respektløst av folk å byde seg frem når de er i forhold.''

Noe sier meg at dette er noe han har sagt om kvinner og ikke om menn .

''Noe sier meg at dette er noe han har sagt om kvinner og ikke om menn .

''

Ja, egenlig ganske usmakelig og sjåvinistisk sagt...

[Gjest Føre var]

Jeg synes du skal ta opp igjen dine gamle sosiale sammenhenger selv om du var eneste jenta der, jeg. Da vet du selv at DU gjør jo ikke noe tøys og fanteri bare fordi du er eneste jenta blant guttene, så da kanskje du klarer helt og fullt å erkjenne at det er likeens for ham.

Jeg vet at jeg burde det.

Men det er jo noe med det å kjenne andre på seg selv. Så når det kommer til akkurat det med turer og slikt sammen med menn, burde jeg stole fullt og fast på ham.

For jeg har reist mye sammen med mannfolk. Delt mang en dobbelseng med dem uten at vi har dultet borti hverandre med ei tå ei gang. :-) Jeg vet det går helt fint å være god venn med det andre kjønn.

Men siden jeg har denne dumme sjalusien, som jeg ikke ønsker å ha, og prøver å bli kvitt, så holder jeg meg likevel borte fra visse settinger. For jeg tenker litt sånn at om jeg skal gjøre noe, må han få lov til å gjøre det samme.

Jeg har som sagt reist på mange turer med menn, delt dobbeltseng med dem. Null problem. Man skal jo bare sove. Men mann i huset lider av det som kalles sexsomnia. Og da blir plutselig usikkerheten stor på akkurat det området. Altså dele seng. For hva han gjør i søvne, har han ikke kontroll på. Er ikke få netter han har vekket meg, og jeg merker nå at han sover dypt, selv om sexen er mer røff enn i våken tilstand.

Derfor klarer jeg ikke gjøre alt som jeg har gjort før, siden jeg vet det går bra, men samtisig vet ikke om det ville gått bra på hans side..... ikke bevisst utro, men i søvne.... ;-)

[Gjest Føre var]

''Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme''

Er du sikker på at han ønsker denne omtanken?

Ikke sikkert nei, men slik er jeg.

Når jeg kjenner jeg blir usikker når han drar på slike ting, lar jeg selv være å gjøre slike ting.

[Gjest Føre var]

''Jeg jobber med bare menn. Har mine ting jeg må på, men har holdt meg unna de private festene, da det føles unaturlig å dra på dem. Nettopp fordi jeg tenker på ham hjemme.

''

Kanskje det hadde vært positivt både for deg, men også for dere som par og for familien som helhet at du også var med på slike ting med dine venner/kollegaer.

For at ikke du skal ha rollen som kun mamma og kone - men også rollen som selvstendig kvinne, kollega og venninne :-)

Får kanskje prøve.

Har to billetter til en konsert til sommeren. Har allerede gitt bort en tredje til min beste kamerat. Lurer veldig på om jeg skal dra på denne konserten, eller la vær. Vil jo gjerne dra på konserten med han kameraten min, for vi har delt utrolig mye i en lang periode, men både forholdet til mann her og andre ting har gjort at vi ikke har hatt mulgihet til å gjøre like mye sammen nå som vi gjorde tidligere.

[Gjest Føre var]

''Jeg ordner og styrer og steller for at han skal få til det han skal være med på. Bytter timer på jobb. Utsetter egne planer. ''

Dette er jo noe helt annet enn sjalusien over at han er på fest med overtall av damer!! Jeg hadde ikke til stadighet tilrettelagt for at gubben skulle gå på allverdens arrangementer, men det har da ingenting med sjalusi å gjøre!

Men det er jo fordi jeg er sjalu jeg gjør dette. For jeg ønsker ikke være sjalu. Og dermed overkompenserer jeg andre veien, slik at det ikke min sjalusi skal påvirke hva han kan gjøre eller ikke gjøre.

Altså enda en ting jeg må jobbe med. :-)

[Gjest Føre var]

''Men han har også i visse sammenhenger sagt at det er respektløst av folk å byde seg frem når de er i forhold.''

Noe sier meg at dette er noe han har sagt om kvinner og ikke om menn .

Hihi... den traff du rett på kornet. :-)

[Gjest prust]

Får kanskje prøve.

Har to billetter til en konsert til sommeren. Har allerede gitt bort en tredje til min beste kamerat. Lurer veldig på om jeg skal dra på denne konserten, eller la vær. Vil jo gjerne dra på konserten med han kameraten min, for vi har delt utrolig mye i en lang periode, men både forholdet til mann her og andre ting har gjort at vi ikke har hatt mulgihet til å gjøre like mye sammen nå som vi gjorde tidligere.

Dra på konserten!!!!

:-)