Hvordan tørre bli glad i noen igjen?

[Gjest alltid forlatt]

Jeg sliter litt med dette nå. Har flere ganger opplevd å miste noen jeg har vært veldig glad i (som de fleste andre). Både nære familiemedlemmer som døde brått og kjærester som gjorde det slutt. Fellesenevneren her er at jeg alle gangene har følt meg som en tilskuer - som ser på hvordan de forsvinner og at jeg blir stående der igjen alene med all smerten (litt dramatisk, men det er litt sånn jeg føler det. Har lyst å rope: Nei, ikke gå!! Ikke forsvinn fra meg, jeg trenger deg!).

Og nå har jeg møtt en mann som virkelig er glad i meg (tror jeg). Han er snill, oppmerksom og vi har det bra sammen. Men jeg sliter litt med å tørre å la følelsene komme til. merker jeg er redd for å miste hann også men sånn kan jeg jo ikke tenke. Man må være villig til å ta den usikkerheten som følger med hvis man skal ha et forhold til andre.

Så - er det noen her som har noen tips å komme med til hvordan jeg skal tørre å bli glad i han? er det bare å vente til jeg stoler på han (noe som for meg kommer til å ta lang tid) eller kan jeg jobbe med meg selv på noen måte?

[adhemar]

Kongnitiv terapi over tid kan kanskje hjelpe. Det er nok lite du kan gjøre for å fikse seperasjonsngst på egenhånd, når du sitter i det.

Men vurder det, prøv det, høres ut som det hemmer livskvaliteten din

[Gjest Hulderen]

Det er et mål at du generelt skal våge å bli glad i noen igjen. Men husk at det ikke er sikkert at denne mannen er den rette. Sier mageføllsen din at dette er feil, så er det knskje det.

Det er ikke nok at en mann er snill. Han må ha flere gode egenkaper enn som så.

[Gjest sangsol]

Man har ikke garanti for noe her i livet.

Og starten i forhold er ofte litt vel "spennende". dvs man vet ikke helt hvor man har hverandre osv.

Ønsker du forhold så go for it. Enten blir det forhold eller så blir det ikke. Om du ikke er villig til å prøve en gang, så blir det det ikke.