Fornying av oppholdstillatelse

[Gjest Har du peiling?]

Min utenlandske kjæreste har fått innvilget seks måneders midlertidig oppholdstillatelse med sikte på at vi skal gifte oss i løpet av denne perioden.

Vi to er glade i hverandre, men samtidig er det slik fatt at vi pr idag ikke er helt sikre på at tidspunktet er riktig for ekteskap.

Vi kunne ha bruk for noe mer tid sammen for å finne ut av forholdet før vi eventuelt gifter oss.

Alternativene ser i første omgang ut til å være

1) ekteskap. Det framstår pr idag som en litt "forhastet" løsning.

2) at hun må ut av landet når den midlertidige oppholdstillatelsen utløper. Det ville føles helt galt.

Vi ønsker oss en "mellomløsning": Vi vil gjerne ha mulighet til å være sammen etter at den midlertidige oppholdstillatelsen har utløpt. Samtidig hadde det vært interessant å vite om det finnes alternativer til ekteskap for å få den nødvendige videre oppholdstillatelsen.

Er det noen som vet hvilke alternativer som eventuelt finnes?

Min kjære snakker bra norsk, og bor sammen med meg her i Norge. Det vil nok være mulig for henne å få fast jobb.

Tusen takk for bidrag!

[Gjest zipper]

Jeg tror nok hun må ut av landet hvis dere ikke inngår ekteskap, ja. Ikke trivelig å føle seg presset inn i ekteskapet litt før man er klar for det, men jeg vet av flere tilfeller hvor hjemsendelse har blitt resultatet. Og jeg vet at disse hadde lett etter alle utveier for forlengelse.

Du har sikkert reglene selv, men her lenke til UDI: http://www.udi.no/Sentrale-tema/Familieinnvandring/Forlovelsestillatelse-besok-for-a-gifte-seg-i-Norge/

[Gjest Har du peiling?]

Jeg tror nok hun må ut av landet hvis dere ikke inngår ekteskap, ja. Ikke trivelig å føle seg presset inn i ekteskapet litt før man er klar for det, men jeg vet av flere tilfeller hvor hjemsendelse har blitt resultatet. Og jeg vet at disse hadde lett etter alle utveier for forlengelse.

Du har sikkert reglene selv, men her lenke til UDI: http://www.udi.no/Sentrale-tema/Familieinnvandring/Forlovelsestillatelse-besok-for-a-gifte-seg-i-Norge/

Takk for svar Zipper. Ja, dette ser ut til å bli en nøtt.

Jeg vet at Bibelskole - av alle ting - er et alternativ som kan gi midlertidig oppholdstillatelse for den som allerede befinner seg i Norge. Kan vi søke om oppholdstillatelse på det grunnlag tro, så lenge hun har midlertidig oppholdstillatelse?

Hvis vi faktisk inngår et ekteskap, er det to måter å gjøre dette på.

Den ene er å lytte til de romantiske følelsene, fokusere på mulighetene, og klemme til med et klassisk, høytidelig bryllup med gjester og det hele.

Den andre måten å inngå ekteskap på er å gjøre det til en ren formalitet, i første omgang, for rett og slett å gi oss en sjanse til å være sammen. Med mulighet for feiring på et senere tidspunkt, for eksempel i hennes hjemland.

En slik variant av ektepakten ville være litt intrikat rent emosjonelt, det gjelder nok ikke minst for henne. Hvis vi likevel går videre på det, som et tankeeksperiment, reiser det seg flere spørsmål.

Hva er "minimumsløsningen" dersom det kun er papiret på ekteskap som er målet (det er jo det å være sammen som er målet, men du skjønner hva jeg mener)? Hvor komplisert er det egentlig å gifte seg?

Som du skjønner har jeg aldri vært gift (ikke hun heller), så her blir det eventuelt en god del å sette seg inn i.

[Gjest zipper]

Takk for svar Zipper. Ja, dette ser ut til å bli en nøtt.

Jeg vet at Bibelskole - av alle ting - er et alternativ som kan gi midlertidig oppholdstillatelse for den som allerede befinner seg i Norge. Kan vi søke om oppholdstillatelse på det grunnlag tro, så lenge hun har midlertidig oppholdstillatelse?

Hvis vi faktisk inngår et ekteskap, er det to måter å gjøre dette på.

Den ene er å lytte til de romantiske følelsene, fokusere på mulighetene, og klemme til med et klassisk, høytidelig bryllup med gjester og det hele.

Den andre måten å inngå ekteskap på er å gjøre det til en ren formalitet, i første omgang, for rett og slett å gi oss en sjanse til å være sammen. Med mulighet for feiring på et senere tidspunkt, for eksempel i hennes hjemland.

En slik variant av ektepakten ville være litt intrikat rent emosjonelt, det gjelder nok ikke minst for henne. Hvis vi likevel går videre på det, som et tankeeksperiment, reiser det seg flere spørsmål.

Hva er "minimumsløsningen" dersom det kun er papiret på ekteskap som er målet (det er jo det å være sammen som er målet, men du skjønner hva jeg mener)? Hvor komplisert er det egentlig å gifte seg?

Som du skjønner har jeg aldri vært gift (ikke hun heller), så her blir det eventuelt en god del å sette seg inn i.

Bibelskole hadde ikke vært en aktuell løsning for min del, men hvis det er aktuelt for dere og et reelt alternativ, så hvorfor ikke?

Men ifhd til ekteskap, så er dere i en situasjon hvor dere må sette romantikken litt til side og vurdere alternativene.

Et ekteskap er uansett ikke mer enn en juridisk avtale som sikrer partene visse rettigheter i forhold til hverandre og til samfunnet. Det enkleste er å kontakte tinghuset eller andre med vigselsmyndighet og bestille time, gjerne kirken om det er riktig for dere. Så trenger dere et vitne hver, og det er vanligvis venner, men det er mulig tinghuset kan bevitne det også. Vielsen kan gjøres akkurat så liten og diskret som dere ønsker, evt pompøs og omfattende. Det er dere som setter rammen.

Om du/hun ikke er klar for alt hva et ekteskap impliserer enda, så er det kanskje lurt å lage en avtale dere i mellom. Den er ikke juridisk forpliktende, men kan hjelpe til å avklare spørsmål som kan være problematiske, og er en fin ramme for å snakke igjennom ting. Feks: Når skal dere få barn, når skal dere vurdere om det er en varig løsning som dere feirer med en fest (eller lar være å feire mer), hva skjer hvis noen av dere ønsker å gå ut av ekteskapet (det skjer i nesten halvparten av tilfellene uansett)

Siden jeg er jevnlig i kontakt med innvandrere av alle slag, så vet jeg at det er en ikke uvanlig løsning å velge en byråkratisk ramme med ekteskapsinngåelse innen de 6 mnd forlovedevisum for oppholdstillatelsens del, og så heller en større fest når tiden er moden. Evt i hjemlandet til den som har flyttet hit. Men det er selvsagt ulemper også med rask ekteskapsinngåelse. Den store fordelen er at dere tross alt er klar over at det er ulemper til stede som dere må forholde dere til. Og ikke som vi som forhasta oss inn i ekteskapet med rosa briller og måtte ta virkeligheten på strak arm etter hvert. Men det har gått bra, det også

[Nord og ned]

Bibelskole hadde ikke vært en aktuell løsning for min del, men hvis det er aktuelt for dere og et reelt alternativ, så hvorfor ikke?

Men ifhd til ekteskap, så er dere i en situasjon hvor dere må sette romantikken litt til side og vurdere alternativene.

Et ekteskap er uansett ikke mer enn en juridisk avtale som sikrer partene visse rettigheter i forhold til hverandre og til samfunnet. Det enkleste er å kontakte tinghuset eller andre med vigselsmyndighet og bestille time, gjerne kirken om det er riktig for dere. Så trenger dere et vitne hver, og det er vanligvis venner, men det er mulig tinghuset kan bevitne det også. Vielsen kan gjøres akkurat så liten og diskret som dere ønsker, evt pompøs og omfattende. Det er dere som setter rammen.

Om du/hun ikke er klar for alt hva et ekteskap impliserer enda, så er det kanskje lurt å lage en avtale dere i mellom. Den er ikke juridisk forpliktende, men kan hjelpe til å avklare spørsmål som kan være problematiske, og er en fin ramme for å snakke igjennom ting. Feks: Når skal dere få barn, når skal dere vurdere om det er en varig løsning som dere feirer med en fest (eller lar være å feire mer), hva skjer hvis noen av dere ønsker å gå ut av ekteskapet (det skjer i nesten halvparten av tilfellene uansett)

Siden jeg er jevnlig i kontakt med innvandrere av alle slag, så vet jeg at det er en ikke uvanlig løsning å velge en byråkratisk ramme med ekteskapsinngåelse innen de 6 mnd forlovedevisum for oppholdstillatelsens del, og så heller en større fest når tiden er moden. Evt i hjemlandet til den som har flyttet hit. Men det er selvsagt ulemper også med rask ekteskapsinngåelse. Den store fordelen er at dere tross alt er klar over at det er ulemper til stede som dere må forholde dere til. Og ikke som vi som forhasta oss inn i ekteskapet med rosa briller og måtte ta virkeligheten på strak arm etter hvert. Men det har gått bra, det også

Hun har allerde fått en lang oppholdstillatelse med hensikt å gifte seg. Begynner du/dere å røre med forskjelliige andre grunner for forlenget opphold risikerer dere å bli mistrodd og komme til lukket dør neste gang dere søker om det samme. UDI er ingen lett etat å forhandle med.

Skriv særeie, inngå ekteskap, gift dere hos byfogden med kun forlovere til stede, og inviter heller til stor feiring på et senere tidspunkt hvis ekteskapet holder.

Muligens ingen lett løsning emosjonelt som du sier, men så avgjort den sikreste.

[Gjest har du peiling?]

Hun har allerde fått en lang oppholdstillatelse med hensikt å gifte seg. Begynner du/dere å røre med forskjelliige andre grunner for forlenget opphold risikerer dere å bli mistrodd og komme til lukket dør neste gang dere søker om det samme. UDI er ingen lett etat å forhandle med.

Skriv særeie, inngå ekteskap, gift dere hos byfogden med kun forlovere til stede, og inviter heller til stor feiring på et senere tidspunkt hvis ekteskapet holder.

Muligens ingen lett løsning emosjonelt som du sier, men så avgjort den sikreste.

Tusen takk for svar og engasjement. Sitter i bilen og skriver dette på mobil, så dette blir et kort innlegg. Men:

Hvis vi skulle gå inn for minimumsløsningen med å gifte oss hos byfogd evt kirke bare for papirets skyld - er det lang ventetid på sånt? Er det en utgift av betydning? Andre ting som er greit å være obs på bortsett fra evt avtale oss imellom og evt særeie?

[Gjest en tilsvarende situasjon]

Tusen takk for svar og engasjement. Sitter i bilen og skriver dette på mobil, så dette blir et kort innlegg. Men:

Hvis vi skulle gå inn for minimumsløsningen med å gifte oss hos byfogd evt kirke bare for papirets skyld - er det lang ventetid på sånt? Er det en utgift av betydning? Andre ting som er greit å være obs på bortsett fra evt avtale oss imellom og evt særeie?

Jeg vil bare fortelle at jeg var i kirkebryllup hos noen venner, som hadde giftet seg formelt et halvt år i forveien. Det var pga helt andre ting (de ville starte en adopsjonsprosess, som krevde at de var gift fortest mulig, men de ønsket et sommerbryllup). Kirkebryllupet var derfor bare en velsignelse, men ellers med det vanlige rituale, og med full fest etterpå, og de fleste visste ikke engang at paret allerede var gift.

Så det går an, det var bare det jeg ville si.

[Gjest Nord og ned.]

Tusen takk for svar og engasjement. Sitter i bilen og skriver dette på mobil, så dette blir et kort innlegg. Men:

Hvis vi skulle gå inn for minimumsløsningen med å gifte oss hos byfogd evt kirke bare for papirets skyld - er det lang ventetid på sånt? Er det en utgift av betydning? Andre ting som er greit å være obs på bortsett fra evt avtale oss imellom og evt særeie?

''er det lang ventetid på sånt?''

Forutsatt at hun har de nødvendige papirene i orden dreier det seg om få uker. Utgiftene kjenner jeg ikke nøyaktig, men det er ingen store summer det blir snakk om.

[Gjest Har du peiling?]

Jeg vil bare fortelle at jeg var i kirkebryllup hos noen venner, som hadde giftet seg formelt et halvt år i forveien. Det var pga helt andre ting (de ville starte en adopsjonsprosess, som krevde at de var gift fortest mulig, men de ønsket et sommerbryllup). Kirkebryllupet var derfor bare en velsignelse, men ellers med det vanlige rituale, og med full fest etterpå, og de fleste visste ikke engang at paret allerede var gift.

Så det går an, det var bare det jeg ville si.

Zipper, kjekt å høre om andre som har vært i samme situasjon. Låter fornuftig å lage en avtale oss imellom hvis vi skulle gjøre alvor av ekteskapet.

Nord og ned, man bør nok ha respekt for UDI ja. Takk for info ang inngåelse av ekteskap.

En tilsvarende situsjon, takk for eksempel til inspirasjon.

Vi har litt å tygge på her. Håper at resultatet blir godt, uansett alternativ. Flott at noen gidder å bidra med innspill :-)

[Gjest Har du peiling?]

Bibelskole hadde ikke vært en aktuell løsning for min del, men hvis det er aktuelt for dere og et reelt alternativ, så hvorfor ikke?

Men ifhd til ekteskap, så er dere i en situasjon hvor dere må sette romantikken litt til side og vurdere alternativene.

Et ekteskap er uansett ikke mer enn en juridisk avtale som sikrer partene visse rettigheter i forhold til hverandre og til samfunnet. Det enkleste er å kontakte tinghuset eller andre med vigselsmyndighet og bestille time, gjerne kirken om det er riktig for dere. Så trenger dere et vitne hver, og det er vanligvis venner, men det er mulig tinghuset kan bevitne det også. Vielsen kan gjøres akkurat så liten og diskret som dere ønsker, evt pompøs og omfattende. Det er dere som setter rammen.

Om du/hun ikke er klar for alt hva et ekteskap impliserer enda, så er det kanskje lurt å lage en avtale dere i mellom. Den er ikke juridisk forpliktende, men kan hjelpe til å avklare spørsmål som kan være problematiske, og er en fin ramme for å snakke igjennom ting. Feks: Når skal dere få barn, når skal dere vurdere om det er en varig løsning som dere feirer med en fest (eller lar være å feire mer), hva skjer hvis noen av dere ønsker å gå ut av ekteskapet (det skjer i nesten halvparten av tilfellene uansett)

Siden jeg er jevnlig i kontakt med innvandrere av alle slag, så vet jeg at det er en ikke uvanlig løsning å velge en byråkratisk ramme med ekteskapsinngåelse innen de 6 mnd forlovedevisum for oppholdstillatelsens del, og så heller en større fest når tiden er moden. Evt i hjemlandet til den som har flyttet hit. Men det er selvsagt ulemper også med rask ekteskapsinngåelse. Den store fordelen er at dere tross alt er klar over at det er ulemper til stede som dere må forholde dere til. Og ikke som vi som forhasta oss inn i ekteskapet med rosa briller og måtte ta virkeligheten på strak arm etter hvert. Men det har gått bra, det også

Hei, Zipper og dere andre, hvis dere fortsatt kan lese denne tråden:

Min kjæreste og jeg vurderer å gifte oss for å kunne ha mulighet til å fortsette å være sammen.

Jeg er norsk statsborger, hun er filippinsk. En utfordring vi møter er at Filippinene er ett av to land i verden der eventuell skilsmisse er forbudt ved lov (det andre landet er Saudi-Arabia).

Spørsmålet mitt er: Vil det automatisk være slik at et ekteskap inngått i Norge er gyldig/juridisk bindende også på Filippinene?

Hvis det ikke er slik, slipper vi jo å ta hensyn til filippinske lover rundt dette.

Vi har det bra sammen, og håper jo at forholdet varer, men det er jo greit å vite hva vi gjør hvis vi velger å inngå et ekteskap.

Regner jo ikke med at dere kjenner fiippinske regler til punkt og prikke, men kom til å tenke på at det kanskje er generelle lover rundt dette, dvs hvorvidt et ekteskap inngått i Norge er gyldig også i utlandet.

[Gjest Nord og ned.]

Hei, Zipper og dere andre, hvis dere fortsatt kan lese denne tråden:

Min kjæreste og jeg vurderer å gifte oss for å kunne ha mulighet til å fortsette å være sammen.

Jeg er norsk statsborger, hun er filippinsk. En utfordring vi møter er at Filippinene er ett av to land i verden der eventuell skilsmisse er forbudt ved lov (det andre landet er Saudi-Arabia).

Spørsmålet mitt er: Vil det automatisk være slik at et ekteskap inngått i Norge er gyldig/juridisk bindende også på Filippinene?

Hvis det ikke er slik, slipper vi jo å ta hensyn til filippinske lover rundt dette.

Vi har det bra sammen, og håper jo at forholdet varer, men det er jo greit å vite hva vi gjør hvis vi velger å inngå et ekteskap.

Regner jo ikke med at dere kjenner fiippinske regler til punkt og prikke, men kom til å tenke på at det kanskje er generelle lover rundt dette, dvs hvorvidt et ekteskap inngått i Norge er gyldig også i utlandet.

Ekteskapet har nok garantert gyldighet også i Fillipinene(dersom myndighetene der får kjenneskap til det).

Finnes endel lett forvirrende informasjon om saken hvis du leser om Fillipinene i denne artikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Divorce_law_around_the_world hvor det virker som om det er spesielle regler når utlendinger er innvolvert.

Ellers er det jo veldig mange i samme situasjon i Norge etterhvert, så hvis du skriver et innlegg på asiaforum vil du sikert få et bedre svar: http://www.asiaforum.no/forum/110-filippinene/

[Gjest Har du peiling?]

Ekteskapet har nok garantert gyldighet også i Fillipinene(dersom myndighetene der får kjenneskap til det).

Finnes endel lett forvirrende informasjon om saken hvis du leser om Fillipinene i denne artikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Divorce_law_around_the_world hvor det virker som om det er spesielle regler når utlendinger er innvolvert.

Ellers er det jo veldig mange i samme situasjon i Norge etterhvert, så hvis du skriver et innlegg på asiaforum vil du sikert få et bedre svar: http://www.asiaforum.no/forum/110-filippinene/

Nord og ned, takk for Wikipedia oppsummering.

Som du sier gir ikke artikkelen noe entydig svar. Det er jo ofte slik når man søker informasjon, at man ender opp med stadig flere spørsmål i stedet :-)

Får prøve Asiaforum.