Likestillingens pris?

[laban]

Joda, mor gjorde husarbeid. Noe som hun gjør etter jobb i dag. Det positive var at ungene var ute og lekte, ikke satt foran tven og pcen som nå. når noen skadet seg, så var mor på pletten og ordnet opp og trøstet. i dag er det barnehage -ansatte som trøster barn. hvis en var lei seg, så var mor der slik at en kunne snakke om det. Jeg kunne nevnt mange positive ting, men virker som mange av dere kun ser negative ting med at en foreldre er hjemme? Hva skal vi med barn da? hvis vi ikke har noen misjon? Hvis barn kun er til for å gå i barnehage, skole osv. de får det ikke godt hvis de er hjemme med en forelder? Burde vi ikke da slutte med å få barn?

Det finnes en masse forskjellige løsninger som kan fungere utmerket, selv om de er annerledes enn både din og min. Det er ingen som sier at barn får det vondt hvis de har det annerledes enn dine eller mine. Det der får den enkelte familie finne ut av, alle har ikke de samme forutsetningene, verken økonomisk eller andre.

I 40 år nå har folk spurt hva kvinner "skal med barn" hvis de ikke er hjemme med dem på heltid. Barn eksisterer da ikke bare ca. kl. 8 - 1530 på virkedager? Jeg har aldri hatt følelsen av at barna har vokst opp uten kontakt med meg eller at jeg gjorde det uten kontakt med min egen mor (som jobbet).

De har alltid vært kortere tid i barnehagen eller på skole / SFO enn jeg har vært på jobb. Jeg føler på ingen måtet at hele livet mitt består av jobben. Dessuten tror jeg det ofte har vært morsommere og mer meningsfylt for dem å være i barnehagen (kanskje ikke på skolen, men den må alle gå på) enn for meg å være på jobb.

Men jeg har vært MYE sammen med dem når jeg ikke har vært på jobb. Jeg har aldri forsøkt å kombinere mer enn jobb, barn og en hobby som foregår på sen kveldstid én fast dag i uka.

Hvis man skal kombinere jobb, barn, et strøkent hjem, hyppige ovale helger eller middager med venner, trening X dager pr. uke, et aktivt kafé- og kulturliv, holde seg ajour med alle TV-serier og legge ut daglige blogg- eller Facebookdokumentasjoner om alt sammen, kan jeg forstå at det blir litt pes. Men det er ikke min stil eller prioritering.

[Gjest prust]

Penger har en tendens til å fordufte - uansett synes jeg. Vi kjøper heller ikke mye ufornuftig...

Jeg ser du har en syke/uføre-forsikring som vi slipper, og reiseforsikring har vi også via jobben (og forsåvidt også inkludert når vi betaler reisen med kredittkort)... Der var vel den største forskjellen sikkert (og så har dere garantert bedre biler enn oss, med dertil høyere forsikring..). Tror vi har ca 20-25.000 i året. Litt av et jafs den måneden det skal betales

Vi kan nok spare en del på å handle inn på Rema 1000 i stedet for ICA ( i alle fall hovedinnkjøpet pr uke). Kan også bake mer brød og drikke mindre juice.

Og så bruker jeg ca 500 kr pr mnd på mat i kantina på jobben. Dette KAN jeg jo kutte ut, men det er veldig fristende å kjøpe salat eller varmmat der, jeg gjør det 4-5 ganger pr uke.

Eller så ser jeg ikke det helt store innsparingspotensialet. Nå har det jo være veldig spesielt det siste halve året, i og med at jeg har spart til denne spesielle påsketuren jeg skal på, og de pengene ville jeg jo hatt "til overs" et vanlig år.

Vi sparer forresten 2000 kr pr måned til ferier og 2000 kr til "investeringer" - dvs ny oppvaskmaskin, ny tv, ekstra stor verkstedregning osv - det glemte jeg jo å si i stad.

Bilene våre er VW Passat, fra 2004 og 2006.

[laban]

Vi kan nok spare en del på å handle inn på Rema 1000 i stedet for ICA ( i alle fall hovedinnkjøpet pr uke). Kan også bake mer brød og drikke mindre juice.

Og så bruker jeg ca 500 kr pr mnd på mat i kantina på jobben. Dette KAN jeg jo kutte ut, men det er veldig fristende å kjøpe salat eller varmmat der, jeg gjør det 4-5 ganger pr uke.

Eller så ser jeg ikke det helt store innsparingspotensialet. Nå har det jo være veldig spesielt det siste halve året, i og med at jeg har spart til denne spesielle påsketuren jeg skal på, og de pengene ville jeg jo hatt "til overs" et vanlig år.

Vi sparer forresten 2000 kr pr måned til ferier og 2000 kr til "investeringer" - dvs ny oppvaskmaskin, ny tv, ekstra stor verkstedregning osv - det glemte jeg jo å si i stad.

Bilene våre er VW Passat, fra 2004 og 2006.

Akkurat i mars har jeg alltid vært veldig glad for at vi har én bil. (La inn årsavgiften i nettbanken i går...)

Nå er det uansett ikke noe problem, men det har jo vært noen år da transporten krevde mye organisering.

Ikke tolk dette som at jeg mener dere burde klart dere uten to biler, jeg konstaterer bare at det er dyrt.

[Gjest Elextra]

Vi kan nok spare en del på å handle inn på Rema 1000 i stedet for ICA ( i alle fall hovedinnkjøpet pr uke). Kan også bake mer brød og drikke mindre juice.

Og så bruker jeg ca 500 kr pr mnd på mat i kantina på jobben. Dette KAN jeg jo kutte ut, men det er veldig fristende å kjøpe salat eller varmmat der, jeg gjør det 4-5 ganger pr uke.

Eller så ser jeg ikke det helt store innsparingspotensialet. Nå har det jo være veldig spesielt det siste halve året, i og med at jeg har spart til denne spesielle påsketuren jeg skal på, og de pengene ville jeg jo hatt "til overs" et vanlig år.

Vi sparer forresten 2000 kr pr måned til ferier og 2000 kr til "investeringer" - dvs ny oppvaskmaskin, ny tv, ekstra stor verkstedregning osv - det glemte jeg jo å si i stad.

Bilene våre er VW Passat, fra 2004 og 2006.

''Bilene våre er VW Passat, fra 2004 og 2006.''

Relativt sett har dere jo ganske kostbare biler. Har du regnet på hva de virkelig koster, inkl. avskrivning, forsikringer, årsavgifter, service etc. etc.? Er du sikker på at dere behøver to?

Nå har vi to biler selv, så mener ikke å moralisere, jeg tenkte bare i forhold til deres tilsynelatende ganske beskjedne forbruk.

[Gjest Kayia]

Nemlig! :-)

Smilende har jeg akkurat sagt hei til min flotte sønn som har satt over pastagryten mens mannen er ute og kjøper salmalaks - en helt vanlig samhandlende dag i heimen hehe.

Tror vi bare for å understreke skal ta en yatsy etter maten i dag ;-)

[Gjest sangsol]

Fakta er at de fleste foreldre vil ha 100 % stilling. Det nytter ikke at du sier at en kan bare gå ned på forbruket. De gjør jo ikke det! Og jo, det kan ha litt med likestilling å gjøre det også. Nå skal liksom alle være i jobb, en kan ikke "bare" være husmor, da blir en faktisk sett ned på. En taper jo pensjonspoeng! En har ikke det sosiale nettverket! En bidrar ikke til samfunnet! osv. Nei, takke meg til min barndom, der jeg hadde en kjærlig mor som alltid var der for meg. Som var uthvilt, og alltid hadde tid til meg og mine fire søsken. Mine barn er også heldige, da jeg har vært syk og hjemme i så mange år, og dermed alltid har vært tilgjengelig for dem. Så hvis noe er positivt med å være ufør, så er det akkurat det.

''Fakta er at de fleste foreldre vil ha 100 % stilling........ Nå skal liksom alle være i jobb, en kan ikke "bare" være husmor, da blir en faktisk sett ned på. En taper jo pensjonspoeng! En har ikke det sosiale nettverket! En bidrar ikke til samfunnet!''

Ja, nettopp. De yngre voksnes pensjonspoeng beregnes heller ikke av de 20 beste årene i jobb- men av ALLE årene.

Nettverk er også en sak. Flertallet er i jobb, og det å være hjemme blir fort veldig ensomt. Før var jo nabo-dama også hjemme....

Annen sak er forbruk. Ja, vi har økt forbruk. Hva skal reduseres? Hvordan blir det for barna våre i dette forbrukersamfunnet- når de ikke har ski til å delta på skolens skitur? Når vennegjengen skal stå slalom- men ditt barn ikke har slalomski? Når barnas venner møter over et nett-basert PC spill, men ikke har hverken PC eller tilgang til nett?

Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet.

[Angustia]

Vi fikk ikke banklån til å kjøpe hus uten at begge jobbet.

''Vi fikk ikke banklån til å kjøpe hus uten at begge jobbet.''

Det er heldigvis ikke representativt! En stor del av Norges befolkning bor aleine, er eneforsørgere, i forhold der begge jobber deltid, i forhold der den ene er uten inntekt osv, men får boliglån likevel. Fast inntekt, annen gjeld, kredittverdighet o.l. er avgjørende for en lånesøknad.

[Angustia]

''Fakta er at de fleste foreldre vil ha 100 % stilling........ Nå skal liksom alle være i jobb, en kan ikke "bare" være husmor, da blir en faktisk sett ned på. En taper jo pensjonspoeng! En har ikke det sosiale nettverket! En bidrar ikke til samfunnet!''

Ja, nettopp. De yngre voksnes pensjonspoeng beregnes heller ikke av de 20 beste årene i jobb- men av ALLE årene.

Nettverk er også en sak. Flertallet er i jobb, og det å være hjemme blir fort veldig ensomt. Før var jo nabo-dama også hjemme....

Annen sak er forbruk. Ja, vi har økt forbruk. Hva skal reduseres? Hvordan blir det for barna våre i dette forbrukersamfunnet- når de ikke har ski til å delta på skolens skitur? Når vennegjengen skal stå slalom- men ditt barn ikke har slalomski? Når barnas venner møter over et nett-basert PC spill, men ikke har hverken PC eller tilgang til nett?

Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet.

''Hvordan blir det for barna våre i dette forbrukersamfunnet- når de ikke har ski til å delta på skolens skitur? Når vennegjengen skal stå slalom- men ditt barn ikke har slalomski? Når barnas venner møter over et nett-basert PC spill, men ikke har hverken PC eller tilgang til nett?

Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet.''

Nå syns jeg du krisemaksimerer. Om en av foreldrene har full jobb bør det ikke gå på bekostning ski eller netttilgang for barna med mindre dere har skyhøye boutgifter. I så fall kan det tas av kontoen for sparte utgifter til barnehage / SFO og utgifter til transport til og fra jobb, for å være litt plump...

[Angustia]

''Den som betaler likestillingens pris, er barna. De vokser opp uten særlig kontakt med far og mor. De er i barnehagen fra de er ett år, fra halv sju om morgenen til fire om ettermiddagen. Når de blir eldre kommer de hjem til tomt hus. Foreldre kommer trøtte og gretne hjem fra jobb. Ikke rart at barn i dag har større problemer med å oppføre seg på skolen (dette sier lærere som har mange år i yrket). Foreldre har konstant dårlig samvittighet overfor barna, og overøser dem med ting og lommepenger. Det er nå min mening'' Jeg tror tv og internett er en langt større trussel for barn enn likestillingen

Likestilling har ført til at svært mange barn i dag kjenner og samhandler med begge sine foreldre, og derfor ber om trøst, annerkjennelse og omsorg fra begge ved behov. I tillegg har velferdsøkningen medført redusert arbeidstid og lovfestet lang ferie for alle. Man skal ikke mange år tilbake før normalarbeidsdagen var mye lengre både for den som arbeidet ute og den som arbeidet hjemme, og alle arbeidet også på lørdager. I tillegg har den teknologiske utviklingen og holdningen til hva som er "rent nok" bidratt til å redusere den totale tiden en familien bruker på husarbeid, og det betyr at tiden voksne og barn bruker _sammen_ faktisk har økt. Dette kan du google og lese mer om i Tidsnyttingsundersøkelsene til SSB.

Jeg vet ikke hvor du har det fra at folk er sure når de kommer hjem i dag men var blide før? Selv tror jeg at fysisk krevende jobber både ute og hjemme samt lange arbeidsdager i tidligere tider kunne gjøre foreldre både fysisk og psykisk slitne i større grad i førindustriell og høyindustriell tid. I tillegg tror jeg at den hierarkiske forståelsen av alder og verdi førte til at barna var mer adskilt fra foreldrene. Det er ingen myte at når far kom hjem skulle barna være musestille og ikke synes, for far måtte få hvile. Hvor godt var det å være musestille som barn tror du? I dag tror jeg derimot A4-familiens gjøren og laden etter arbeidstid handler om å være sammen når man kan, det være seg ettermiddager, helger og ferier.

Godt oppsummert!

[Sør]

Joda, mor gjorde husarbeid. Noe som hun gjør etter jobb i dag. Det positive var at ungene var ute og lekte, ikke satt foran tven og pcen som nå. når noen skadet seg, så var mor på pletten og ordnet opp og trøstet. i dag er det barnehage -ansatte som trøster barn. hvis en var lei seg, så var mor der slik at en kunne snakke om det. Jeg kunne nevnt mange positive ting, men virker som mange av dere kun ser negative ting med at en foreldre er hjemme? Hva skal vi med barn da? hvis vi ikke har noen misjon? Hvis barn kun er til for å gå i barnehage, skole osv. de får det ikke godt hvis de er hjemme med en forelder? Burde vi ikke da slutte med å få barn?

Det du skriver handler fremdeles om ressursforbruk, og ikke om likestilling.

Med vennlig hilsen

[Gjest Elextra]

Smilende har jeg akkurat sagt hei til min flotte sønn som har satt over pastagryten mens mannen er ute og kjøper salmalaks - en helt vanlig samhandlende dag i heimen hehe.

Tror vi bare for å understreke skal ta en yatsy etter maten i dag ;-)

Her har mor laget hamburgere som far snart skal grille - så er grillsesongen innledet og tradisjonene sementert.

[Gjest Elextra]

''Men hva med oss som ikke har det minste lyst til å gå hjemme 24/7 og gjøre husarbeide og passe egne unger - skal vi like gjerne drite i å få unger da? ''

Ja, hva skal man med unger da.

''Ja, hva skal man med unger da.''

Hva mener du egentlig at man "skal med unger"?

[Angustia]

Hovedargumentene er ikke forbruk uansett hvordan man snur på det.

Det er at dersom skillsmisse så sitter den ene parten med ræva bar og den andre med ungene. Dessuten ender man med minstepensjon når den tida kommer.

Så om man sylter hver eneste krone man tjener på glass og lever av gryn og epleskrotter og har et forbruk som en middels møll i Somalia (hvis man ser bort fra piratmøll) Så er man like forbanna nødt til å jobbe 100% utenfor hjemmet.

''Så er man like forbanna nødt til å jobbe 100% utenfor hjemmet.''

Nei man er ikke nødt om man er to, det er en prioriteringssak. Velger man å være hjemmearbeidende (uten lønnsinntekt) i f.eks 10 år, kan man ikke regne med fulle pensjonspoeng, men har da sikkert fått belønning i form av andre "verdier" man har valgt.

[Sør]

''Fakta er at de fleste foreldre vil ha 100 % stilling........ Nå skal liksom alle være i jobb, en kan ikke "bare" være husmor, da blir en faktisk sett ned på. En taper jo pensjonspoeng! En har ikke det sosiale nettverket! En bidrar ikke til samfunnet!''

Ja, nettopp. De yngre voksnes pensjonspoeng beregnes heller ikke av de 20 beste årene i jobb- men av ALLE årene.

Nettverk er også en sak. Flertallet er i jobb, og det å være hjemme blir fort veldig ensomt. Før var jo nabo-dama også hjemme....

Annen sak er forbruk. Ja, vi har økt forbruk. Hva skal reduseres? Hvordan blir det for barna våre i dette forbrukersamfunnet- når de ikke har ski til å delta på skolens skitur? Når vennegjengen skal stå slalom- men ditt barn ikke har slalomski? Når barnas venner møter over et nett-basert PC spill, men ikke har hverken PC eller tilgang til nett?

Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet.

Det du skriver der er jo en begrunnelse av hvorfor begge foreldre skal jobbe nettopp for ungenes skyld!

Det er altså ungene som tjener på det, i følge deg.

Med vennlig hilsen

[laban]

''Fakta er at de fleste foreldre vil ha 100 % stilling........ Nå skal liksom alle være i jobb, en kan ikke "bare" være husmor, da blir en faktisk sett ned på. En taper jo pensjonspoeng! En har ikke det sosiale nettverket! En bidrar ikke til samfunnet!''

Ja, nettopp. De yngre voksnes pensjonspoeng beregnes heller ikke av de 20 beste årene i jobb- men av ALLE årene.

Nettverk er også en sak. Flertallet er i jobb, og det å være hjemme blir fort veldig ensomt. Før var jo nabo-dama også hjemme....

Annen sak er forbruk. Ja, vi har økt forbruk. Hva skal reduseres? Hvordan blir det for barna våre i dette forbrukersamfunnet- når de ikke har ski til å delta på skolens skitur? Når vennegjengen skal stå slalom- men ditt barn ikke har slalomski? Når barnas venner møter over et nett-basert PC spill, men ikke har hverken PC eller tilgang til nett?

Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet.

Jeg er født (sent) på 1950-tallet. Vi hadde ikke "vinteraktivitetsdag" på skolen, der man kunne velge å ake i stedet (slik mine unger har kunnet), bare skidag. Alle hadde ski, det var ikke noe å diskutere. De kunne være gamle og velbrukte, men alle hadde ski.

Derimot hadde vi ikke nødvendigvis nye skistøvler, de kunne være arvet. Og ingen hadde egne antrekk som bare ble brukt til skiturer, undertøy spesielt beregnet på turbruk, spesielle hansker / luer eller skismøring som kostet noe tresifret.

Jeg tror "tilbehøret" koster langt mer enn skiene i våre dager. Og på den fronten er mange voksne helt hysteriske når det gjelder utstyr til seg selv. I min barndom gikk alle på ski, uten å kle seg ut eller ta tiden eller pulsen - og de færreste meldte seg inn i et idrettslag og kalte det trening.

[Sør]

Før jeg begynte å jobbe, så fikk ikke vi lån til å kjøpe hus. i 1991 begynte jeg i en deltidsstilling, og da fikk vi lov til å låne ca 300000 (!), så vi kjøpte et gammelt hus. i 1999 fikk jeg større stilling, ca 90 %, da kunne vi få såpass lån at vi kunne kjøpe hus i sivilisasjonen.

Ja...???

Hva har det med likestilling å gjøre?

Med vennlig hilsen

[Gjest Kayia]

''Fakta er at de fleste foreldre vil ha 100 % stilling........ Nå skal liksom alle være i jobb, en kan ikke "bare" være husmor, da blir en faktisk sett ned på. En taper jo pensjonspoeng! En har ikke det sosiale nettverket! En bidrar ikke til samfunnet!''

Ja, nettopp. De yngre voksnes pensjonspoeng beregnes heller ikke av de 20 beste årene i jobb- men av ALLE årene.

Nettverk er også en sak. Flertallet er i jobb, og det å være hjemme blir fort veldig ensomt. Før var jo nabo-dama også hjemme....

Annen sak er forbruk. Ja, vi har økt forbruk. Hva skal reduseres? Hvordan blir det for barna våre i dette forbrukersamfunnet- når de ikke har ski til å delta på skolens skitur? Når vennegjengen skal stå slalom- men ditt barn ikke har slalomski? Når barnas venner møter over et nett-basert PC spill, men ikke har hverken PC eller tilgang til nett?

Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet.

''Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet'' Dette tror jeg du deler med mange, og det er ikke så rart, for det vi ofte tenker som frie valg er ikke nødvendigvis bare frie. I løpet av de de siste hundre år har det vestlige samfunnet gjennomgått store gjennomgripende strukturendringer, der endringer i syn på kjønn og endringer i arbeidslivet er to store eksempler. Jeg skrev i et innlegg lenger oppe om generelle endringstrender i arbeidslivet, der konsekvensen grovt sett innebærer flere i arbeid men redusert arbeidstid på hver enkelt (flere fridager, kortere arbeidsdager).

Vi har også sett en gjennomgående endring i synet på mennesket som sådan, og dette har både ført både til økt toleranse men også til utjevning av ulikeheter mellom hvert enkelt individ. I praksis ser vi dette gjennom en annen tilnærming til til verden enn tidligere, og tradisjonelle hierarki har blitt utvisket. Innefor heimen ser vi dette i forholdet mellom barn og voksne som både har blitt tettere og mer jevnbyrdig, og dette har forplantet seg i synet på oppdragelse. I arbeidslivet ser vi det gjennom flate strukturer, men også i perspektivering. Pasientvennlig sykehus som visjon ville vært helt utenkelig for hundre år siden, for det fanstes ingen strukturer som ville kunne muliggjort en slik måte å tenke på. Dengang var sykehuset legens arbeidsplass, i dag er det pasientens helbredelsesstue.

Fanget eller ikke - vel kanskje ikke fanget, men heller ikke helt fri? Selv kunne vi økonomisk sett hatt en av oss hjemme, vi kunne levd godt på den enes inntekt, men hva skulle vi tatt oss til? Vi har begge skolert oss, samfunnet ønsker vår kompetanse, og jr nyter godt av to foreldre som begge kan støtte og hjelpe han. Siden jeg studerte før han begynte på skole hadde han moderat lange barnehagedager, og med fleksibel arbeidstid har vi begge kunnet rokke om på timeplanen dersom jr har hatt behov for det. Våre valg og samfunsstrukturen har faktisk gitt han mer og bedre tid sammen med oss slik jeg ser det.

[Gjest Elextra]

''Vi fikk ikke banklån til å kjøpe hus uten at begge jobbet.''

Det er heldigvis ikke representativt! En stor del av Norges befolkning bor aleine, er eneforsørgere, i forhold der begge jobber deltid, i forhold der den ene er uten inntekt osv, men får boliglån likevel. Fast inntekt, annen gjeld, kredittverdighet o.l. er avgjørende for en lånesøknad.

Her i Oslo får de færreste kjøpt hus selv med to jobber - med mindre man har en leilighet eller to å selge først, og i tillegg tar opp lån til pipa.

Når en ser hvor mye billigere det er med hus i andre landsdeler er det fort å tenke at der bør man klare seg fint med én inntekt, om man ønsker.

[Sør]

''Vi er fanget- føler jeg. Fanget til at begge må ut i arbeidslivet'' Dette tror jeg du deler med mange, og det er ikke så rart, for det vi ofte tenker som frie valg er ikke nødvendigvis bare frie. I løpet av de de siste hundre år har det vestlige samfunnet gjennomgått store gjennomgripende strukturendringer, der endringer i syn på kjønn og endringer i arbeidslivet er to store eksempler. Jeg skrev i et innlegg lenger oppe om generelle endringstrender i arbeidslivet, der konsekvensen grovt sett innebærer flere i arbeid men redusert arbeidstid på hver enkelt (flere fridager, kortere arbeidsdager).

Vi har også sett en gjennomgående endring i synet på mennesket som sådan, og dette har både ført både til økt toleranse men også til utjevning av ulikeheter mellom hvert enkelt individ. I praksis ser vi dette gjennom en annen tilnærming til til verden enn tidligere, og tradisjonelle hierarki har blitt utvisket. Innefor heimen ser vi dette i forholdet mellom barn og voksne som både har blitt tettere og mer jevnbyrdig, og dette har forplantet seg i synet på oppdragelse. I arbeidslivet ser vi det gjennom flate strukturer, men også i perspektivering. Pasientvennlig sykehus som visjon ville vært helt utenkelig for hundre år siden, for det fanstes ingen strukturer som ville kunne muliggjort en slik måte å tenke på. Dengang var sykehuset legens arbeidsplass, i dag er det pasientens helbredelsesstue.

Fanget eller ikke - vel kanskje ikke fanget, men heller ikke helt fri? Selv kunne vi økonomisk sett hatt en av oss hjemme, vi kunne levd godt på den enes inntekt, men hva skulle vi tatt oss til? Vi har begge skolert oss, samfunnet ønsker vår kompetanse, og jr nyter godt av to foreldre som begge kan støtte og hjelpe han. Siden jeg studerte før han begynte på skole hadde han moderat lange barnehagedager, og med fleksibel arbeidstid har vi begge kunnet rokke om på timeplanen dersom jr har hatt behov for det. Våre valg og samfunsstrukturen har faktisk gitt han mer og bedre tid sammen med oss slik jeg ser det.

Men det du beskriver er jo nettopp at du HAR et valg, som du trolig ikke ville hatt for 60 år siden.

Det er trolig lettere økonomisk å ha én arbeidende foreldre nå enn tidligere, bortsett fra det ene punktet av at man da blir "uvanlige" fordi man har mindre ressursforbruk enn de fleste andre.

Med vennlig hilsen

[Lillemus]

Jeg er født (sent) på 1950-tallet. Vi hadde ikke "vinteraktivitetsdag" på skolen, der man kunne velge å ake i stedet (slik mine unger har kunnet), bare skidag. Alle hadde ski, det var ikke noe å diskutere. De kunne være gamle og velbrukte, men alle hadde ski.

Derimot hadde vi ikke nødvendigvis nye skistøvler, de kunne være arvet. Og ingen hadde egne antrekk som bare ble brukt til skiturer, undertøy spesielt beregnet på turbruk, spesielle hansker / luer eller skismøring som kostet noe tresifret.

Jeg tror "tilbehøret" koster langt mer enn skiene i våre dager. Og på den fronten er mange voksne helt hysteriske når det gjelder utstyr til seg selv. I min barndom gikk alle på ski, uten å kle seg ut eller ta tiden eller pulsen - og de færreste meldte seg inn i et idrettslag og kalte det trening.

''Jeg er født (sent) på 1950-tallet. Vi hadde ikke "vinteraktivitetsdag" på skolen, der man kunne velge å ake i stedet (slik mine unger har kunnet), bare skidag. Alle hadde ski, det var ikke noe å diskutere. De kunne være gamle og velbrukte, men alle hadde ski.''

Jeg er født 10 år senere og vi hadde skidag, men ikke alle hadde nødvendigvis ski. Da hadde skolen et lager med ski, sko og staver i ymse størrelser som ble lånt ut. Jeg tror også de hadde noen skøytepar faktisk. Og jeg ble gledelig overrasket da vi nylig fikk skriv om skidag på ungdomsskolen med beskjed om at skolen hadde noen skipar til utlån for de som ikke hadde! For det er ikke alle som har råd til det i dag heller.